6. Ressurskrevende tjenester
Regjeringen legger opp til en betydelig styrking av toppfinansieringsordningen for særlig ressurskrevende tjenester fra 2008. Staten vil i 2008 dekke 85 prosent av kommunenes utgifter til særlig ressurskrevende tjenester utover innslagspunktet. Innslagspunktet, som i 2007 er på 770 000 kroner, prisjusteres i 2008. Staten dekker i dag 70 prosent av kommunenes utgifter utover innslagspunktet. Regjeringens forslag innebærer derfor en betydelig reduksjon av kommunenes egenandel.
Samtidig blir dagens toppfinansieringsmodell foreslått endret slik at den enkelte kommune får kompensert en fast andel av egne utgifter utover innslagspunktet. I dagens ordning er det lagt til grunn lik egenandel per innbygger.
Endringen av modell betyr også at inntektene er kjent for kommunene det året utgiftene påløper, og kommunene kan derfor inntektsføre inntektene det samme året som utgiftene oppstår. På den måten er det enklere å planlegge og fastsette størrelsene på tilskuddene i årsbudsjettene. Modellendringen fører derfor til bedre forutsigbarhet for kommunene. I tillegg til at modellen er mer forutsigbar, er den også enklere å forstå.
Økt kompensasjonsgrad vil innebære at kommunene samlet får økte bevilgninger med 425 mill. kroner. Styrkingen gjør at svært mange kommuner vil få betydelig økte tilskudd, mens et mindre antall kommuner vil tape på omleggingen. Fylkesmannen vil ved tildelingen av skjønnsmidler måtte vurdere de kommunene som taper på endringene.
Det legges fra 2008 opp til at tilskuddet blir flyttet fra Helse- og omsorgsdepartementets budsjett til Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. Kommunal- og regionaldepartementet vil da overta ansvaret for administreringen av toppfinansieringen for særlig ressurskrevende tjenester.
Komiteen støtter at Kommunal- og regionaldepartementet overtar budsjettansvaret og ansvaret for å administrere toppfinansieringen for ressurskrevende tjenester.
Komiteen støtter at det heretter ikke skal gjøres trekk i det bosettingsstimulerende særtilskuddet som gis for enkelte flyktninger med store funksjonshemninger og adferdsavvik i de tilfelle den statlige toppfinansieringen mottas for samme bruker. Komiteen forventer at denne endringen fører til lettere bosetting for disse flyktningene.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener det er en viktig reform når det nå innføres en redusert og mer forutsigbar egenandel for kommuner som yter særlig ressurskrevende tjenester. Flertallet mener det her er funnet fram til en ny modell som avveier interessene til kommuner med ulike behov på en god måte. Flertallet har merket seg at omleggingen medfører at et mindre antall kommuner får såpass store tap at det må vurderes å gi kompensasjon over skjønnspotten. Flertallet støtter dette.
Flertallet viser til at utgiftene som er grunnlag for utmåling av tilskuddet er knyttet til enkeltpersoner under 67 år. At personer som har særlig ressurskrevende tjenester faller helt ut av ordningen etter at de har fylt 67 år, kan etter flertallets mening ha uønskede konsekvenser. Flertallet ber derfor departementet vurdere endringer i regelverket for toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester som tar hensyn til dette.
For 2008 viser flertallet til at skjønnsrammen kan brukes for å kompensere kommuner som kommer særlig dårlig ut som følge av at tilskuddet ikke gis personer etter at de er blitt 67 år.
Flertallet har videre merket seg at de samlede kostnadene med toppfinansieringen på statens hånd har øket sterkt, og at dette kan ha sammenheng med at dagens ordning har svake insentiver for kostnadskontroll i kommunene. Med den nye ordning øker statens bidrag med 425 mill. kroner til 2 125 mill. kroner i 2008. Kommunenes egenandel for utgifter ut over innslagspunktet som i dag er 770 000 kroner for hver bruker, blir 15 pst. Flertallet forventer at Regjeringen har en nøye oppfølging av kostnadsutviklingen etter omleggingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener Regjeringens politikk overfor brukere av ressurskrevende tjenester har klare svakheter. For det første innebærer den en lav dekning av kommunens reelle utgifter til brukere med stort behov for hjelp, samtidig som det nærmest vil stimulere kommuner til å ta i bruk sykehjemsplasser for behandling av brukere med spesielle behov. Dette fordi en sykehjemsplass de aller fleste steder i landet koster mindre enn 770 000 kroner (ifølge St.prp. nr. 66 (2002-2003) ca. 575 000 kroner). Disse medlemmer viser til at det for den enkelte kommune kan dreie seg om årlige bevilgninger på 2-3 mill. kroner pr. bruker, noe som kan gi store utslag i kommunenes økonomiske balanse.
Disse medlemmer mener den ideelle modellen er at staten sikrer 100 pst. finansiering av behovet til brukere med særskilte behov, ved at ressursene følger brukeren. Med Fremskrittspartiets modell ville debatten om ulike finansieringsmodeller vært overflødig, da den til fulle ville ivaretatt brukernes reelle behov. Disse medlemmer peker på at i en slik modell kan det utvikles et fleksibelt system som ivaretar behovet som brukeren, og eventuelt foresatte, måtte ha.
Inntil stykkprisfinansiering er innført, vil disse medlemmer forholde seg til dagens system, og ønsker å senke innslagspunktet i finansieringsordningen for brukere med særlige behov til 400 000 kroner pr. bruker, og endre ordningen slik at den enkelte kommunes utgifter utover innslagspunktet legges til grunn for den statlige kompensasjonen, gjennom senket innslagspunkt og økt dekningsgrad. Dette gjøres trinnvis over en periode på flere år.
Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i samarbeid med Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet i Innst. S. nr. 245 (2004-2005) fremmet forslag om at finansieringsordningen for særlig ressurskrevende brukere skulle endres slik at den enkelte kommunes utgifter utover innslagspunktet legges til grunn for den statlige kompensasjonen. Disse medlemmer vil videre vise til at Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet i Innst. S. nr. 245 (2004-2005) fremmet forslag om at den kommunale egenandelen i toppfinansieringsordningen for særlig tunge brukere skulle senkes til 650 000 kroner. Disse medlemmer er skuffet over at regjeringspartiene ikke følger opp noe av det de lovet da de selv var i opposisjon.