1. Regjeringens politikk overfor kommunene
I proposisjonen vises det til at Regjeringen har gitt kommunesektoren et nødvendig økonomisk løft fordi den står helt sentralt i løsningen av de store samfunnsoppgavene innenfor oppvekst, kunnskap og omsorg. Den betydelige styrkingen av kommuneøkonomien som har skjedd de par siste årene har bidratt til å snu en negativ trend for kommunesektoren.
Regjeringen har satset på at bedring av felleskapsløsningene skal skje gjennom satsing lokalt, og har sørget for at kommunene igjen har fått et handlingsrom. Nå må kommunene gripe mulighetene og utnytte dette handlingsrommet til beste for lokalsamfunnet sitt ved å forbedre tjenestene innen oppvekst, kunnskap og omsorgssektorene, samtidig som rollen som samfunnsutvikler ivaretas.
I proposisjonen påpekes det at hvordan kommunene løser oppgavene, har stor betydning for legitimiteten til demokratiet. En utviklingsorientert kommunesektor skal levere tjenester av høy kvalitet, tilpasset innbyggernes og lokalmiljøets behov på en etisk korrekt måte. Det er kommunene og fylkeskommunene selv som har ansvaret for en samfunnsansvarlig drift og for omstilling og fornying i sektoren. For å klare dette må kommunene ha handlingsrom, noe som er Regjeringens ansvar.
Den demografiske utviklingen vil på sikt kreve at mer av fellesskapets ressurser må brukes på helse- og omsorgstjenester, og stor knapphet på arbeidskraft kan fort bli en realitet. Samtidig øker forventningene blant innbyggerne til hva kommunene skal tilby. Utviklings- og omstillingsarbeidet i sektoren må derfor fortsette, og Regjeringen vil bidra i dette viktige arbeidet. Mål i fornyingsarbeidet må være bedret kvalitet og effektivitet, og større åpenhet og økt medvirkning fra innbyggerne.
Innen de sentrale velferdssektorene har Regjeringen satt seg følgende mål:
– Videre utvikling av eldreomsorgen og opprette 10 000 nye årsverk.
– Fortsatt satsing på opptrappingsplan psykisk helse.
– Barnehageløftet.
– Full barnehagedekning med høy kvalitet og lav pris.
– Flere lærerårsverk, gratis læremidler, frukt og grønt i skolen.
– NAV-reformen, inkludering i arbeidslivet og tiltak mot fattigdom.
Det er et mål for Regjeringen å styrke lokaldemokratiet. Desentralisering av makt og myndighet gjennom rammefinansiering og rammelovgivning er nødvendig for å kunne gi innbyggerne tjenester de er tilfredse med og for å skape en positiv utvikling i hvert enkelt lokalsamfunn.
I proposisjonens ulike kapitler er det beskrevet nærmere hvilke resultater som er oppnådd gjennom Regjeringens politikk overfor kommunene, og hvilke områder som Regjeringen prioriterer å satse på.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Tore Hagebakken, Saera Khan, Silvia K. Kosmo, Inger Løite og Arild Stokkan-Grande, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Åge Starheim og Ib Thomsen, fra Høyre, Kari Lise Holmberg og Bent Høie, fra Sosialistisk Venstreparti, Rolf Reikvam, fra Kristelig Folkeparti, Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, og fra Venstre, Vera Lysklætt, viser til Regjeringens framlegg Om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2008 (kommuneproposisjonen).
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil vise til at hoveddelen av offentlig tjenesteproduksjon utføres i kommunene og fylkeskommunene. Kommunene har det overordnede ansvar for sentrale velferdstjenester som skole, barnehage, pleie og omsorg og sosialhjelp. Samtidig er om lag én av fem av landets arbeidstakere sysselsatt i sektoren. Kommunesektoren forvalter dermed en betydelig del av de samlede ressursene i samfunnet. På kort sikt er etterspørselen etter de kommunale tjenestene stigende pga. av den demografiske utviklingen med betydelig økning i aldersgruppen 16-18 år og ikke minst blant de eldste eldre. Flertallet vil også peke på at innbyggernes bevissthet om sine rettigheter som mottakere av kommunale tjenester øker, og at kravene til kvaliteten er stigende. Også fra statlige myndigheter økes forventningene til ekstra innsats; nå sist sterke oppfordringer om å skifte ut oljefyranlegg samt krav til bedre rensetiltak for drikkevann flere år etter at statlig støtte til slike tiltak ble avviklet.
Det er derfor etter flertallets mening helt avgjørende at sektoren utnytter sine ressurser optimalt både når det gjelder arbeidskraft og økonomi, og at det skjer et kontinuerlig arbeid for fornyelse, omstilling og tilpasning av tjenestene til de lokale behov.
Flertallet erkjenner at det er avgjørende at det er samsvar mellom de midler som stilles til disposisjon og de oppgaver det er forventet at kommunesektoren skal utføre. Dette gjelder sektoren som helhet og den enkelte kommune og fylkeskommune.
Flertallet vil understreke at kommunene utgjør fundamentet i det lokale folkestyret, og representerer nærhet, tilhørighet og mulighet for innflytelse for befolkningen. For at et levende, lokalt folkestyre skal fungere godt, må kommunene også gis mulighet til å være samfunnsutviklere ved å bidra til næringsutvikling, utvikling av attraktive samfunn, gode vilkår for frivillig sektor, lokal dugnadsånd og lokal identitet. Også til dette arbeidet trengs økonomiske midler og kompetanse.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at kommunesektoren med denne regjeringen har fått et betydelig økonomisk løft, og at dette har gitt seg utslag i at det leveres flere tjenester enn før. Fra 2005 til 2007 har sektoren hatt en reell inntektsvekst på 14,5 mrd. 2007-kroner. For sektoren sett under ett ble 2006 et historisk godt år. De foreløpige regnskapstall viser et netto driftsresultat samlet for kommuner og fylkeskommuner på 5,5 pst. av inntektene i 2006. Omregnet i kroner er netto driftsresultat økt med om lag 6 mrd. kroner fra 2005. Av viktige tjenester som er økt i omfang i 2006, har dette flertallet særlig merket seg:
– 16 100 nye plasser ga plass til 11 500 flere barn i barnehage. Flere med deltidsplass fikk heltidsplass.
– Ressursinnsatsen økte med 3 900 årsverk i pleie- og omsorgssektoren.
– Flere unge er i videregående opplæring, og flere får førstevalget oppfylt. Gratis læremidler innføres gradvis fra høsten 2007.
– Antall årstimer til undervisning pr. elev i grunnskolen økte svakt. Fra høsten 2007 får elever på skoler med ungdomstrinn gratis frukt og grønt.
Dette flertallet vil peke på at kommunene har brukt de økte økonomiske ressursene på en måte som samsvarer godt med de nasjonale prioriteringer.
Dette flertallet vil understreke at selv om den finansielle situasjonen i kommunesektoren er betydelig forbedret, er det fortsatt behov for en langsiktig opptrappingsplan for kommuneøkonomien. Det er vesentlig at det er samsvar mellom oppgaver og ressurser for på sikt å opprettholde balansen i økonomien. Dette flertallet forutsetter at Regjeringen følger opp dette.
Dette flertallet vil påpeke at det økte økonomiske handlingsrommet forplikter hver kommune til å utnytte ressursene til å bedre kvaliteten på de basistjenester som befolkningen forventer å få innafor oppvekstsektoren og helse- og omsorgssektoren. Mange kommuner vil fortsatt oppleve de økonomiske rammene som trange. Regjeringen må bidra til god fordeling av den økonomiske veksten, og alle kommuner må medvirke til god utnytting av ressursene gjennom ansvarlig drift og kontinuerlig omstillingsarbeid.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at kommunenes økonomi har forbedret seg årlig fra og med 2004. Disse medlemmer konstaterer at regjeringspartiene konsekvent starter historiebeskrivelsen i 2006 og gir et feilaktig bilde av årsaken til forbedringen i kommunenes økonomi. Disse medlemmer vil vise til hva Regjeringens beregningsutvalg sier om den historiske utviklingen i kommunenes økonomi i sin siste rapport fra april 2007:
"For kommunesektoren som helhet lå netto driftsresultat på et relativt lavt nivå i perioden 2000-2003, om lag 1 prosent av inntektene. Netto driftsresultat var særlig lavt i 2002 og 2003, noe som hadde sammenheng med uventet lav skatteinngang og økte pensjonskostnader."
Utvalget sier videre:
"I 2004 og 2005 ble netto driftsresultat vesentlig økt, til 2,2 prosent av inntektene i 2004 og 3,6 prosent i 2005." "Økningen i netto driftsresultat fra 2005 til 2006 har sammenheng med høy skatteinngang."
Dette viser etter disse medlemmers syn at det som betyr mest for utviklingen i kommunenes økonomi er hvordan den økonomiske tilstanden er i landet generelt. Dette motbeviser det inntrykket dagens regjering ønsker å skape at årsaken til de tøffe tidene i kommune Norge i 2000-2003 skyldes regjeringen Bondevik II, mens bedringen i kommunenes økonomi i de siste årene skyldes den nåværende regjeringen. Dette har Regjeringen også sluttet seg til i sine offisielle dokumenter, blant annet i St.meld. nr. 12 (2006-2007) Revidert nasjonalbudsjett for 2007:
"Aktiviteten i kommunesektoren har økt betydelig gjennom flere tiår, både som følge av forbedringer av eksisterende tjenestetilbud og i form av nye tjenester og oppgaver."
Disse medlemmer er imidlertid bekymret for at Regjeringens manglende næringspolitikk vil føre til at utviklingen for kommune-Norge snur.
Disse medlemmer viser til at realveksten i kommunenes økonomi i 2007 har vært mer nøktern enn i årene 2004-2006. Regjeringens beregningsutvalg for kommuneøkonomi sier dette om utviklingen i 2007 i sin siste rapport:
"Regnet i forhold til det oppjusterte inntektsnivået for 2006 ligger det an til en reduksjon i frie inntekter fra 2006 til 2007."
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at kommuneproposisjonen for 2008 også legger opp til en nøktern utvikling i kommunenes økonomi. Høyre og Venstre vil derfor i arbeidet med sine alternative statsbudsjett for 2008 legge opp til en vekst i kommunenes frie inntekter på om lag det samme nivået som Regjeringen og gi kommunene en økonomisk handlefrihet i samsvar med det som det legges opp til i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener kommunene står overfor store utfordringer som ikke Regjeringen ser ut til å ta på alvor:
– Krav til omstilling og effektivisering
– Manglende tilgang på kompetente arbeidstakere og en kraftig konkurranse om arbeidskraften
– Økende rente
– Uhensiktmessig kommunestruktur
Komiteens medlem fra Venstre mener kommunene står overfor store utfordringer som ikke Regjeringen ser ut til å ta på alvor:
– Krav til omstilling og effektivisering
– Manglende tilgang på kompetente arbeidstakere og en kraftig konkurranse om arbeidskraften
– Økende rente
– Stadig økende sentralisering
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener at i forhold til disse utfordringene, er det ikke noe svar i denne kommuneproposisjonen, og disse medlemmer er overrasket over at det virker som Regjeringen ikke er i stand til å ta inn over seg kommunenes nye utfordringer.
Komiteens medlem fra Venstre vil på bakgrunn av dette fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2008 redegjøre for den stadig økende sentraliseringen som skjer under den rød-grønne regjeringens ledelse."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at kommunene er den viktigste leverandøren av grunnleggende velferdstjenester i samfunnet. Handlefrihet og forutsigbarhet er svært viktig dersom kommunene skal kunne levere best mulig til innbyggerne.
Disse medlemmer mener at staten derfor bør styre gjennom rammer, da styrkes handlefriheten og lokaldemokratiet. Det må også være et samsvar mellom de oppgavene og forventinger som blir pålagt kommunene og de midlene som blir overført fra stat til kommune. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen ennå ikke har fremmet den langsiktige og forpliktende opptrappingsplanen som ble varslet i Soria Moria. Regjeringens kommuneopplegg for 2008 representerer ingen opptrapping i forhold til 2007.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti etterlyser den forpliktende opptrappingsplanen som Regjeringen varslet i Soria Moria. Dette medlem vil vise til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett for 2008 i overføringer til kommunene vil legge seg på minst samme nivå som regjeringspartiene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke at disse medlemmer har et annet kommunalpolitisk utgangspunkt enn de andre partiene, og at kjernen i disse medlemmers kommunepolitikk er å øke enkeltmenneskets handlefrihet gjennom å begrense offentlige inngrep og restriksjoner. Det offentlige skal derfor ikke ta på seg oppgaver som enkeltpersoner, bedrifter eller private kan løse like godt eller bedre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil fremheve at kommunenes og lokaldemokratiets rolle er å sikre enkeltmennesket valgfrihet og mulighet til å i størst mulig grad påvirke beslutninger som angår dem selv. Samtidig ser disse medlemmer at det på grunn av blant annet stordriftsfordeler er hensiktsmessig at en del klart avgrensede offentlige oppgaver løses og finansieres av staten.
Disse medlemmer mener at lokal selvbestemmelse sikrer nærhet til beslutningene, medbestemmelse for innbyggerne og levende demokrati. Disse medlemmer vil vise til at disse partier ved behandlingen av regionsreformen i Innst. S. nr. 166 (2006-2007) til St.meld. nr. 12 (2006-2007) fremmet en rekke forslag om nye oppgaver til kommunene, samt forslag om overgang fra dagens trenivåmodell med stat, fylker og kommuner, til en mer effektiv forvaltningsmodell med de to nivåene stat og kommuner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil trekke frem forslaget om at politikk i forbindelse med spilleautomater og andre pengespill bør bestemmes lokalt, og poengtere at over 200 ordførere har skrevet under på et opprop om å få bestemme selv når det gjelder utplassering av spillautomater. Kommunene bestemmer allerede i dag over skjenkebevillinger, åpningstider og til en viss grad også over alkoholutsalg. Disse medlemmer tar lokaldemokratiet på alvor, mens regjeringspartiene stemte imot dette forslaget om økt lokaldemokrati og folkestyre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at mange av disse medlemmers merknader og forslag til regionsreformen i Innst. S. nr. 166 (2006-2007) normalt er del av innstillingen til den årlige kommuneproposisjonen, og disse medlemmer har derfor ved behandlingen av St.prp. nr. 67 (2006-2007) færre merknader og forslag enn vanlig.
Disse medlemmer mener at kommunene bør ha den nødvendige friheten til å legge til rette for vekst og velstandsøkning, og tar avstand fra de delene av Regjeringens politikk som går ut på å hindre utvikling og økonomisk vekst. Disse medlemmer viser til at økonomisk vekst i løpet av de siste 200 årene gjør at mennesker som lever i dag, har en høyere levestandard enn noen generasjoner før oss. I løpet av 1990-tallet ble 3 milliarder mennesker integrert inn i den globale verdensøkonomien, og andelen av verdens befolkning som lever for under 1 US-dollar om dagen er halvert siden 1981. Disse medlemmer påpeker at økonomisk vekst og velstandsøkning er en pågående prosess Norge også tar del i, og at denne prosessen øker enkeltmenneskets muligheter og handlefrihet. Disse medlemmer mener at dagens inntektssystem gjør at kommuner som legger til rette for næringsliv og nettoinnflytting bare får beholde en liten del av merinntektene de greier å generere, og disse medlemmer er bekymret for at dette ikke gir kommunene sterke nok incentiver til å føre en politikk lokalt som er til beste for kommunenes innbyggere og for landet sett under ett. Disse medlemmer har sett fordelene av konkurranse innen en rekke andre områder, og ser et stort potensial hvis kommunene på samme måte konkurrerer om å tiltrekke næringsliv og dyktige samfunnsborgere. Disse medlemmer ser at dagens system medfører en for stor omfordeling til enkelte kommuner på bekostning av andre.
Disse medlemmer vil uttrykke skepsis til Regjeringens manglende tiltak for effektivisering og modernisering i kommunesektoren. Disse medlemmer vil påpeke at en effektivisering på 1 pst. i kommunesektoren vil frigjøre om lag 2,4 mrd. kroner, som kan benyttes til enda bedre tjenester. Disse medlemmer vil fremheve at selv om kommunesektoren nå har et godt fundament, så står en overfor store utfordringer i fremtiden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at det fortsatt er langt frem til en eldreomsorg som skinner, og viser til sitt omfattende og helhetlige representantforslag i Dokument nr. 8:83 (2006-2007) med i alt 19 konkrete tiltak som bør gjennomføres. Disse medlemmer viser til at eldreomsorgen i Norge har vært under kontinuerlig debatt siden midten av 1980-tallet, og at kommunenes ansvar for omsorgsoppgavene blir ivaretatt svært forskjellig fra kommune til kommune. Vekslende regjeringer har lagt frem planer, handlingsplaner og forslag til endringer, men situasjonen i eldreomsorgen og kritikken mot det kommunale tilbudet har ikke stilnet eller endret seg vesentlig. Økte bevilgninger til kommunene, som blir gjenstand for kommunestyrers og kommuneadministrasjoners prioriteringer, fører ofte ikke til satsing på eldreomsorg. Disse medlemmer synes det er et stort paradoks at verdens pr. capita rikeste land, og med selvskryt om en velferdsstat som alle andre land visstnok ser opp til, fremdeles har en jevn nyhetsdekning i media om store problemer og elendighet i sitt eldreomsorgssystem. Disse medlemmer mener situasjonen er en helt naturlig konsekvens av et sosialistisk system som rasjonerer eldreomsorgstilbudet basert på rammebevilgninger, og da økonomiske rammer som er for små og som fritt kan brukes til andre formål til trengsel for omsorg til pleietrengende eldre. Når det ikke er automatikk i at det stilles midler til rådighet i takt med et voksende behov og en voksende eldrebefolkning må køer, ventelister og høyere terskler for hjelp bli resultatet.
Komiteen viser til at Kommunenes Sentralforbund i komiteens høring om kommuneproposisjonen har påpekt at folketallet i landet i flere år har vokst raskere enn SSBs prognoser. Samtidig har et flertall av kommunene nedgang i folketallet. Komiteen vil understreke betydningen av at de prognoser som legges til grunn for økonomiske beregninger av kommunenes utgiftsbehov, må være så nøyaktige som mulig. Ved gjennomgangen av inntektssystemet må det tilstrebes at utfordringene til kommuner med ulik befolkningsutvikling og -sammensetning blir fanget opp.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har merket seg Regjeringens omtale av det økende arbeidskraftbehovet i kommunal sektor i årene framover bl.a. knyttet til demografiske endringer. Ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) ble det i 2006 utført 10 000 nye årsverk i kommunesektoren. En prognose fra SSB viser at arbeidskraftbehovet i kommunesektoren vil øke med 240 000 årsverk fra 2003 til 2060 forutsatt bl.a. samme sykelighet som i dag. Når prognosen bygger på at økt levealder kombineres med bedre helse, øker arbeidskraftbehovet med "bare" 145 000 årsverk i den samme perioden. Flertallet mener dette understreker betydningen av at det satses kraftig på et forebyggende folkehelsearbeid der tiltak for sunnere kosthold og økt fysisk aktivitet i befolkningen er vist å ha stor positiv effekt.
Flertallet mener det strammere arbeidsmarkedet må føre til økt fokus på flere sider av arbeidsgiverpolitikken i kommunal sektor. Omfanget av deltidsansatte i kommunal sektor er fortsatt høgt. Flertallet ber om at det settes inn effektive tiltak for å redusere ufrivillig deltid. Også reduksjon av det høge sykefraværet som i 2006 utgjorde 30 000 årsverk, må være en prioritert oppgave. Det er grunn til å tro at det bak et slikt gjennomsnittstall finnes arbeidsplasser med alt for store helseplager og arbeidsmiljøproblemer, samtidig som det finnes gode eksempler på at fraværet er redusert med enkle tiltak. Flertallet har merket seg at Regjeringen i tillegg har pekt på behovet for en bedre seniorpolitikk og en aktiv lærlingepolitikk for å beholde og utvikle nødvendig kompetanse. Flertallet vil understreke at viktige forbedringer på disse områdene, forutsetter et nært samarbeid med de ansatte og deres organisasjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at høyere levealder og lavere fødselstall fører til at antall eldre øker i forhold til antall personer i yrkesaktiv alder. Det forventes at det er behov for dobbelt så mange arbeidstimer i den kommunale pleie- og omsorgstjenesten i 2060 som i 2000. Disse medlemmer vil påpeke at omstilling og fornyelse er helt nødvendige betingelser for å trygge velferden for nåværende og kommende generasjoner. Disse medlemmer mener at virkemidler, som konkurranse, fritt brukervalg og ulike former for offentlig og privat samarbeid, ikke bør utelukkes av ideologiske grunner. Disse medlemmer mener det er viktigere å fokusere på målet om å trygge velferden for alle innbyggere enn å ensidig være opptatt av å forhindre bruk av ulike virkemidler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Norge har en stor arbeidskraftsreserve, og at det gjennom enkle politiske grep er mulig å på sikt øke den yrkesaktive delen av befolkningen betraktelig. Et viktig element i den forbindelse er etter disse medlemmers mening at det må bli mer lønnsomt å jobbe, og vil påpeke at Fremskrittspartiets og Høyres skatte- og avgiftspolitikk vil bedre incentivene på området. Disse medlemmer mener dessuten at det er urettferdig at en del eldre blir presset ut av arbeidsmarked mot sin vilje, og viser til sine respektive fraksjoners merknader og forslag i Innst. S. nr. 200 (2006-2007) om at arbeidstakere over 67 år skal kunne få utbetalt full opptjent pensjon uavhengig av hvor mye de har i arbeidsinntekt. Disse medlemmer vi vise til den store arbeidskraftreserven i eldreomsorgen som ligger i lave brøkstillinger for mange ansatte, både i hjemmehjelpstjenesten og institusjonsomsorgen, som gjerne vil arbeide mer. Ved å øke stillingsbrøkene vil det bli tilgjengelig mer arbeidskraft som igjen vil bedre tilbudet og derved kvaliteten i eldreomsorgen.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at arbeidsmarkedet i Norge er meget stramt, og samtidig tilsier demografiutviklingen behov for økte ressurser i de kommunale tjenester i årene fremmover. NAVs siste arbeidsmarkedsrapport tilsier at det er 88 000 udekkede årsverk, samtidig som det er 47 000 registrerte ledige. En slik konkurranse om arbeidskraften er svært krevende for kommune-Norge og det er en situasjon som kommunene ikke er i stand til å løse alene. Regjeringen er ikke i nærheten av å komme med tiltak som svarer til denne akutte situasjonen. Tvert imot har regjeringspartiene konsekvent stemt ned mange forslag fra opposisjonspartiene som ville ha lettet på denne akutte situasjonen.
Disse medlemmer vil i denne sammenheng blant annet vise til sine respektive fraksjoners merknader i forbindelse med behandlingen av:
– St.meld. nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering.
– Dokument nr. 8:106 (2005-2006) Uføregrad og vurdering.
– St.meld. nr. 6 (2006-2007) Seniorpolitikken.
– Dokument nr. 8:32 (2006-2007) Arbeidsinnvandring.
Disse medlemmer mener Regjeringen mer offensivt må vurdere å sette i gang noen strakstiltak for å møte utfordringen med knapphet på arbeidskraft. Disse medlemmer er av den oppfatning at mange av forslagene som er fremmet av opposisjonen på Stortinget er tiltak som kan settes i gang i løpet av kort tid. Disse medlemmer mener det ikke er noen motsetning mellom en slik offensiv handlekraft og den mer helhetlige vurdering av tiltak i forhold til arbeidsinnvandring som Regjeringen har varslet til 2008.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har merket seg at det nedsatte politiker-utvalget (Sørheim-utvalget) for å vurdere endringer på grunnlag av Borge-utvalgets innstilling, skal levere sin innstilling i høst, og at Regjeringen tar sikte på å gjennomføre endringene fra 2009. Flertallet er kjent med at vurdering av kostnadsnøklene i inntektssystemet ikke er en del av utvalgets mandat. Flertallet forutsetter at en slik gjennomgang blir foretatt ut fra de erfaringer som man nå har med ulike kommuners utgiftsbehov og fordelingsvirkningene av de ulike kriteriene i dagens system.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at utvalgets mandat bør utvides til også å omfatte utgiftsdelen av inntektssystemet. Disse medlemmer er bekymret for en ensidig fokus på inntektsfordelingen vil gjøre det svært vanskelig å møte vekstkommunenes utfordringer.
Komiteens medlem fra Venstre vil fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å utvide mandatet til Sørheim-utvalget til også å omfatte utgiftsdelen av inntektssystemet, samt å vise nye kilder for inntekter til kommuner og de nye fylkene. Herunder naturressurs-/grunnrenteskatt."
"Stortinget ber Regjeringen om, i kommuneproposisjonen for 2009, å legge fram et forslag til nytt inntektssystem for kommunene hvor et friere skatteøre er en del av systemet."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet påpeker at dagens ordninger overfor kommunene på mange områder er ineffektive og uhensiktsmessige, og at de gir incentiver til suboptimale lokale løsninger. Disse medlemmer tror ikke dette skyldes en bevisst politikk fra de andre politiske partienes side, men at man altfor lenge har lappet på et utdatert system fremfor å erstatte det med noe nytt og bedre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre ønsker å gi kommunene økte incentiver til vekst, og liker dårlig at Regjeringen svekket kommunenes incentiver til vekst i statsbudsjettet for 2007 gjennom at kommunalt skattøre ble redusert fra 13,3 pst. til 12,25 pst., fylkeskommunalt skattøre redusert fra 2,9 til 2,7 pst., og fellesskatten økt med 1,25 pst. slik at skatt på alminnelig inntekt fortsatt var 28 pst. I tillegg ble kommunenes direkte andel av selskapsskatten redusert fra 4,25 til 3,5 pst. slik at næringsflinke kommuner ble tappet for 1,3 mrd. kroner. Effekten av Regjeringens politikk, der kommunene får stadig mer som overføringer og stadig mindre som direkte skatteinntekter, er at incentivene til vekst forverres. Når Regjeringen til høsten ønsker å fastsette skattøren slik at det reelle nivået på skatteinntektene holdes uendret i forhold til anslått nivå for 2007 i Revidert nasjonalbudsjett for 2007, kan det bety ytterligere svekkede incentiver til vekst for kommunesektoren.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at dagens inntektssystem er unødvendig komplisert, og viser til at bare noen ganske få vet hvordan inntektsutjevningen, innbyggertilskuddet, regionaltilskuddet, Nord-Norge-tilskuddet, momskompensasjonsordningen og fordelingen av selskapsskatten egentlig fungerer.
Disse medlemmer ser at kommunene pålegges oppgaver fra staten, uten at staten nødvendigvis følger opp med de nødvendige bevilgningene. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ønsker å overføre finansieringsansvaret for primæroppgavene skole, helse og omsorg til staten gjennom en differensiert stykkprisfinansiering. Dette har til hensikt å gi en jevnere standard på de grunnleggende velferdstjenestene landet over, uavhengig av kommunenes ulike politiske prioriteringer. Et slikt statlig finansiert stykkprissystem vil også skjerme tjenester mot tilfeldige svingninger i kommunenes økonomi, slik vi blant annet er vitne til ved fallende skatteinntekter. Disse medlemmer viser til at stykkprissystemet ikke fratar kommunene rollen som formelt og reelt ansvarlig for at det tilbys et godt og tilstrekkelig tjenestetilbud, og at den praktiske forskjellen for kommuneadministrasjonen i de kommuner som i dag har skilt ut sine tjenesteoppgaver som selvstendige enheter, vil være minimal utover økt forutsigbarhet.
Disse medlemmer viser til at Statistisk sentralbyrå (SSB) i analysen "Inntektselastisiteter for kommunale tjenester" (2006) dokumenterer at nasjonalt prioriterte velferdstjenester som utdanning, pleie og omsorg, sosialhjelp og barnevern prioriteres forholdsvis lavt når kommunene får ekstra frie inntekter. Disse medlemmer deler derfor ikke Regjeringens syn om at økte generelle overføringer automatisk vil føre til styrking av de sektorene man ønsker å styrke, men at mye av pengene isteden vil gå til større administrasjon og ikke-lovpålagte oppgaver. Disse medlemmer peker på at dette problemet ikke hadde eksistert i et system med stykkprisfinansiering, og disse medlemmer ønsker derfor i større grad enn Regjeringen å øremerke penger som overføres til kommunene inntil man har fått innført stykkprisfinansiering.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen avvikle dagens rammefinansieringssystem og erstatte dette med et nytt system for direkte statlig stykkprisfinansiering av grunnleggende velferdstjenester som helse, omsorg, grunnskole, videregående utdanning samt sosiale tjenester."
Disse medlemmer viser til at kommunene i dag bare har kontroll over kostnadssiden i sine budsjetter, og at dette bidrar til å redusere kommunepolitikerne til rene administratorer. I dagens finansieringsmodell er faktisk kommunene prisgitt Stortingets behandling av statsbudsjettet i forhold til hvilke inntekter som skal komme kommunen til gode i det kommende året. Dette opplever disse medlemmer som en dårlig og lite demokratisk ordning som i stor grad ødelegger for et levende lokaldemokrati. Disse medlemmer ønsker å gi kommunene mulighet til å justere egne inntekter, men ser at dette forutsetter radikale endringer i dagens system. Disse medlemmer peker på at dette ikke er mulig å gjennomføre innenfor dagens inntektssystem før stykkprisfinansiering av primære velferdstjenester er innført.
Komiteen viser til at investeringsrammen for opprusting av skolebygg ble økt med 2 mrd. kroner i 2007. Dette innebærer at hele den planlagte investeringsrammen på 15 mrd. kroner for perioden 2002-2009 er faset inn.
Komiteen mener låneordningen for skolebygg har bidratt positivt til at kommunene satser på fornying av skolebygg og forbedring av inneklima og arbeidsmiljø for elever og lærere. Kommuneøkonomien er styrket de siste årene, men det er fortsatt mange nedslitte anlegg som behøver oppgradering og tilpasning til nye behov. Komiteen vil derfor be Regjeringen vurdere ordninger som gir insentiv for fortsatt opprustning av skolebygg i kommunene.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har merket seg at det har vært uro rundt dagens finansieringsordning for norskopplæring til innvandrere. Flertallet mener det er svært viktig at det blir gitt godt tilpasset norskopplæring. Flertallet mener det derfor er viktig at dagens finansieringsordning blir gjennomgått, og at alle sider ved dagens ordning blir evaluert.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er opptatt av at kommuner som har asylmottak får kompensert for de merkostnader dette fører til. Flertallet mener at Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2008 bør komme tilbake til dette, slik at man får en reell kostnadsdekning av de merutgifter vertskommunene har.