7. Kommunal- og regionaldepartementet
- 7.1 Kap. 551 Regional utvikling og nyskaping
- 7.2 Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner
- 7.3 Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner
- 7.4 Kap. 580 Bostøtte
- 7.5 Kap. 581 Bolig - og bomiljøtiltak
- 7.6 Kap. 582 Rentekompensasjon for skoleanlegg og kirkebygg
- 7.7 Kap. 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser
- 7.8 Kap. 2412 Den norske stats husbank
- 7.9 Kap. 5312 Den norske stats husbank
- 7.10 Kap. 5615 Renter fra Den norske stats husbank
- 7.11 Kap. 2427 Kommunalbanken AS
- 7.12 Kap. 5616 Aksjeutbytte i Kommunalbanken AS
- 7.13 Andre saker
- 7.14 Andre merknader og forslag framkomne under behandlinga i komiteen
Vanylven og Meråker kommuner har begge store omstillingsutfordringer som følge av nedleggelse av store hjørnesteinsbedrifter de siste årene.
Regjeringen foreslår derfor at staten skal gå inn med en ekstraordinær innsats til omstillingsarbeidet i Vanylven og Meråker, på 25 mill. kroner til hver kommune. Fylkeskommunen har det strategiske ansvar for næringsutvikling og omstilling i fylket. Regjeringen legger til grunn at fylkeskommunene forvalter midlene i nært samarbeid med Innovasjon Norge og de berørte kommunene.
På bakgrunn av dette foreslås det en tilleggsbevilgning på kap. 551 post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling på til sammen 50 mill. kroner i 2007.
Komiteen tek omtalen til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at bredbånd spiller en helt sentral rolle for å øke verdiskapningen i næringslivet. Dette gjelder ikke minst i Distrikts-Norge der avstandene er store. Disse medlemmer er derfor positive til at de 155 mill. kronene fra differansen mellom anslått kostnadsøkning og reell kostnadsøkning fra endringer i beregningsgrunnlaget for differensiert arbeidsgiveravgift, foreslås benyttet til å bidra til full bredbåndsdekning i Norge. Disse medlemmer forutsetter at pengene faktisk vil bli brukt til dette formålet og ikke overføres til andre formål.
Regjeringen har som mål at barn og unge skal ha gode kostholdsvaner som gir grunnlag for et godt læringsutbytte i skolen. Det foreslås derfor å innføre gratis frukt og grønt for alle elever på skoler med ungdomstrinn, det vil si både rene ungdomsskoler med 8.-10. trinn og kombinerte skoler med 1.-10. trinn, fra skolestart 2007.
Det foreslås å bevilge til sammen 87 mill. kroner til gratis frukt og grønt i 2007, hvorav 83 mill. kroner over innbyggertilskuddet til kommunene, 3,9 mill. kroner til frittstående skoler over kap. 228 post 70 og 100 000 kroner til statlige skoler over kap. 222 post 1, jf. omtale under 228 post 70 og 222 post 1. Den delen av statstilskuddet til dagens abonnementsordning under Helse- og omsorgsdepartementet som knyttes til disse elevene, inngår i finansieringsgrunnlaget for den nye, universelle ordningen, jf. omtale under kap. 719 post 74.
Det foreslås å gi skoleeier ansvar for å gjennomføre ordningen. Midlene skal dekke skoleeiers utgifter til innkjøp og administrasjon. Det legges opp til at skoleeier kan organisere og implementere denne ordningen i samsvar med lokale behov. Midlene fordeles gjennom inntektssystemet til kommunene og de øremerkede tilskuddene til private skoler og statlige skoler.
Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 571 post 60 Innbyggertilskudd med 83 mill. kroner.
Sosialpedagogisk rådgivning og utdannings- og yrkesrådgivning (karriereveiledning) bidrar til at elevene foretar mer bevisste valg og har en viktig funksjon i utdanningssystemet, jf. St.meld. nr. 16 (2006-2007). Det er for mange elever som ikke gjennomfører videregående opplæring. Regjeringen ønsker å bidra til å bedre denne situasjonen. Det foreslås derfor å styrke ressursene til rådgivning i ungdomsskolen med 15 mill. kroner i 2007.
Bestemmelsen om rådgivning er regulert i avtaleverket mellom KS og organisasjonene. I forbindelse med forslaget om økte ressurser til rådgivning vil Kunnskapsdepartementet ta kontakt med partene for å diskutere en justering i avtalen eller andre former for regulering av ressursene til rådgivning.
På bakgrunn av ovennevnte foreslår Regjeringen en tilleggsbevilgning på kap. 571 post 60 på til sammen 98 mill. kroner i 2007. Det vises til omtale under Kunnskapsdepartementet.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til merknad under kap. 226 post 21 om rådgivingsteneste i grunnopplæringa. Fleirtalet foreslår derfor å setje ned løyvinga med 4,0 mill. kroner samanlikna med forslaget frå Regjeringa, mot tilsvarande auke i løyvinga under kap. 226 post 21.
Fleirtalet foreslår vidare at ei styrking av rådgiving i vidaregåande opplæring spesielt retta mot ungdomstrinnet skal erstatte styrkinga i rådgivingstenesta på ungdomstrinnet på 11,0 mill. kroner slik det er foreslått i Revidert nasjonalbudsjett 2007.
Fleirtalet foreslår derfor å omdisponere 11 mill. kroner frå kap. 571 post 60 til kap. 572 post 60.
Fleirtalet fremmar følgjande forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
571 | Rammetilskudd til kommuner | ||
60 | Innbyggertilskudd, forhøyes med | 83 000 000 | |
fra kr 34 382 548 000 til kr 34 465 548 000" |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er uheldig at midler til viktige reformer legges inn i rammetilskuddet til kommunene, fordi man ikke har noen garanti for at pengene faktisk blir brukt på det formålet midlene er tiltenkt. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet mener statlige reformer som påfører kommunene kostnader, skal være fullfinansiert fra statens side. Dette gjøres best ved hjelp av stykkpris eller øremerkede midler, slik at kommunene er sikret fullfinansiering på lang sikt, samtidig som Stortinget er sikret at kommunene følger opp vedtatt politikk. Etter disse medlemmers oppfatning ivaretar ikke Regjeringen disse hensynene når midler til frukt og grønt i skolen, samt ressurser til rådgivningstjenesten i skolen, innlemmes i rammetilskuddet.
Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ønsker å innføre et enkelt skolemåltid i grunnskolen i forbindelse med at lengden på skoledagen øker. Disse medlemmer ser derfor på Regjeringens forslag om å innføre en ordning med frukt og grønt i skolen som et skritt i riktig retning. Disse medlemmer synes det er verdt å merke seg at de fleste elevene i grunnskolen ikke vil nyte godt av den ordningen Regjeringen nå innfører. Ordningen er fra Regjeringens side begrenset til elever i ungdomsskolen og elever som går på kombinerte 1-10 skoler.
Disse medlemmer er glade for at Regjeringen foreslår noe mer midler til bedret rådgivningstjeneste og viser til representantforslag fra Fremskrittspartiet Dokument nr. 8:44 (2006-2007), jf. Innst. S. nr. 195 (2006-2007). Innsatsen fra Regjeringen i revidert må anses for å være starten på en opptrappingsplan for en bedre rådgivningstjeneste, og disse medlemmer forutsetter at dette følges opp i budsjettet for 2008.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil peke på viktigheten av at elevene tilegner seg gode kunnskaper og ferdigheter i sentrale fag som matematikk, norsk og engelsk. I en globalisert verden blir gode kunnskaper stadig mer sentralt, både for den enkeltes velferd og for samfunnets velstand. Disse medlemmer vil peke på at regjeringen Bondevik II i forbindelse med innføringen av Kunnskapsløftet i forrige periode, utvidet skoledagen med til sammen 12 timer på barnetrinnet, med hovedvekt på sentrale fag som norsk og matematikk. Disse medlemmer vil også peke på Høyres alternative statsbudsjett for 2007, som foreslo å bevilge penger til en time mer matematikk på barnetrinnet. Disse medlemmer har lagt merke til at regjeringspartiene under behandlingen av St.meld. nr. 16 (2006-2007) tydelig ga uttrykk for at de ønsket en gradvis utvidelse av skoledagen, med blant annet flere timer i matematikk. Disse medlemmer føler behov for å uttrykke en viss undring i forhold til hvorfor regjeringspartiene på den bakgrunn velger å stemme ned fremlagte forslag om flere timer i matematikk.
Disse medlemmer viser i den forbindelse til forslaget i Høyres alternative budsjett om å bevilge til sammen 105 mill. kroner til å utvide timetallet med en time matematikk på barnetrinnet og på ungdomstrinnet. Høyre er positive til at elever får økt konsum av frukt og grønt, men mener at dette er en oppgave på kommunalt nivå i samarbeid med foreldre og skole, og går derfor imot regjeringens forslag om grønt og frukt ordning. Høyre velger i Revidert nasjonalbudsjett 2007 å prioritere kunnskap i de sentrale bevilgningene og foreslår en ekstra time i mattematikk på både barne- og ungdomstrinnet. Netto øker disse medlemmer bevilgningen til kap. 571 post 60 med 22 mill. kroner sammenlignet med Regjeringens forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
571 | Rammetilskudd til kommuner | ||
60 | Innbyggertilskudd, forhøyes med | 120 000 000 | |
fra kr 34 382 548 000 til kr 34 502 548 000" |
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre er positive til at det innføres gratis frukt og grønt for elever i skolen, og mener at dette er et viktig tiltak for at barn og unge skal utvikle gode kostholdsvaner, som igjen gir et godt grunnlag for læring. Disse medlemmer er imidlertid kritiske til at Regjeringen foreslår frukt og grønt utelukkende for elever på ungdomstrinnet, og ikke innfører en heldekkende ordning med skolemåltid for alle elever i skolen slik det har blitt forespeilet i Soria Moria-erklæringen. Dessuten blir det forskjellsbehandling mellom skoler som har 1.-10. klassetrinn samlet og skoler som bare er for 1.-7. klassetrinn.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en frukt- og grøntordning som gjelder for alle skolebarn i klassetrinnene 1-10 i forbindelse med statsbudsjettet for 2008. En slik ordning kan gjerne sees i sammenheng med en provenynøytral omlegging av mva-systemet i en retning der frukt og grønt slipper mva på bekostning av økt mva på enkelte sterkt sukkerholdige varer, som for eksempel brus."
Komiteens medlem fra Venstre går imot Regjeringens gradvis innfasing av ordningen slik den er foreslått nå, men kommer tilbake med et helhetlig opplegg i forbindelse med statsbudsjettet for 2008 hvor det også vil inngå en momsreform som fjerner moms på frukt og grønt og som øker momsen på sterkt sukkerholdige varer som for eksempel brus.
Dette medlem mener imidlertid at 25 mill. kroner av Regjeringens bevilgningsforslag kan beholdes til ulike forsøk med frukt og grønt for å få til en målrettet ordning som skal gjelde for alle skolebarn.
Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningen med 62 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 36 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
571 | Rammetilskudd til kommuner | ||
60 | Innbyggertilskudd, forhøyes med | 36 000 000 | |
fra kr 34 382 548 000 til kr 34 418 548 000" |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at det fortsatt er langt frem til det er en eldreomsorg som skinner og viser til sitt omfattende og helhetlige forslag i Dokument nr. 8:83 (2006-2007) med i alt 19 konkrete tiltak som bør gjennomføres for å få en skinnende eldreomsorg som er varm, verdig og valgfri. Disse medlemmer finner imidlertid et akutt behov for å bedre kvaliteten og omfanget på eldreomsorgstjenestene i landet og viser i den sammenheng til de enorme overskudd i statsøkonomien som er nevnt i revidert nasjonalbudsjett med en overføring til Statens pensjonsfond - Utland på i alt 338 mrd. kroner i bare 2007 og at dette fondet vil påregnes å bestå av 2 237 mrd. kroner ved utgangen av 2007. Disse medlemmer vil derfor foreslå at eldreomsorgen i annet halvår styrkes med 1 mrd. kroner eller 2 mrd. kroner på årsbasis. Fremskrittspartiet vil følge opp en slik styrking i sitt budsjettalternativ i 2008.
For å sikre at disse midler går til en forbedret eldreomsorg innenfor det nåværende håpløse system med kommunefinansiering og kommunestyring av eldreomsorgen vil disse medlemmer foreslå at midlene øremerkes til å øke bemanningen innen pleie og omsorgssektoren. Det bør skje ved at det særlig knyttes krav om å bedre legedekningen i sykehjemmene da denne de fleste steder er for lav. I denne forbindelse vil disse medlemmer henvis til rammeavtalen mellom Kommunenes Sentralforbund (KS) og Den Norske Lægeforening om allmennlegepraksis i fastlegeordningen for kommunene i perioden 1. juli 2006 til 30. juni 2008 kapittel 12 om "Kommunalt offentlig legearbeid, m.v." som sikrer kommunene nødvendig tilgang på legetjenester. Midlene forutsettes fordelt etter innbyggerkriteriene for antall innbyggere over 80 år i overføringssystemet. Det må samtidig etableres et rapporteringssystem for kommunene, slik at fylkesmennene kan påse at midlene blir benyttet til en bedring av eldreomsorgen i tillegg til de av kommunene allerede bevilgede midler til dette formål i 2007. Det forutsettes at fylkesmennene slår hardt ned på de kommuner som forsøker å bruke midlene til andre formål eller forsøker å redusere de bevilgninger som allerede er vedtatt til andre formål.
Disse medlemmer vil vise til den store arbeidskraftreserven i eldreomsorgen som ligger i lave stillingsbrøker for mange ansatte både i hjemmehjelpstjenesten og institusjonsomsorgen som gjerne vil og kan arbeide mer. Ved å øke stillingsbrøkene vil det bli tilgjengelig mer arbeidskraft som igjen vil bedre tilbudet og derved kvaliteten i eldreomsorgen. Disse medlemmer vil også vise til at det de fleste steder kan være ønskelig med en viss økning i tilbudet av hjemmehjelp og hjemmesykepleie og andre tiltak som kan styrkes og som vil bedre kvaliteten og omfanget av tjenester.
Disse medlemmer foreslår å bevilge 1 mrd. kroner, tilsvarende en økning på 1 mrd. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
571 | Rammetilskudd til kommuner | ||
65 | (NY) Styrking av eldreomsorgen, bevilges med | 1 000 000 000" |
Regjeringen foreslår en tilleggsbevilgning på 1,5 mill. kroner til statlig medfinansiering til Senjafergene på kap. 572 post 60 Innbyggertilskudd. Midlene skal betales ut via fylkeskommunene Nordland og Troms. Det vises til nærmere omtale under Samferdselsdepartementet.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre, viser til merknad under kap. 571 post 60, og fremmar følgjande forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
572 | Rammetilskudd til fylkeskommuner | ||
60 | Innbyggertilskudd, forhøyes med | 12 500 000 | |
fra kr 12 829 455 000 til kr 12 841 955 000" |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener riksveisamband er en statlig oppgave, og er skuffet over at Regjeringen ikke vil betale det nødvendige driftstilskuddet til Senjafergene. Disse medlemmer mener derfor at det er urimelig at fylkeskommunene i Troms og Nordland skal belastes med halvparten av driftskostnadene til Senjafergene, siden det her er snakk om et riksveisamband av vital lokal og regional betydning. Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser videre til forslag under kap. 1320 post 72 om økning på 33 mill. kroner til kjøp av riksveg-fergetenester.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative reviderte budsjett for 2007 har et økonomisk opplegg som er strammere og bedre tilpasset den opphetede økonomien enn Regjeringens opplegg. Sammen med forslag som stimulerer til en større arbeidsstyrke, større verdiskaping og som gjør det noe mer lønnsomt å spare, vil det dempe presset mot renten, og derved kronen, noe. Kommune-Norge vil dra nytte av en lav rente, grunnet sin netto gjeldposisjon. F.eks. vil 1 pst. lavere rente på sikt redusere de årlige rentekostnadene til kommunesektoren med grovt regnet 800 mill. kroner. Grunnet behovet for omdisponering og å stramme inn finanspolitikkens stimulerende effekt, så foreslår disse medlemmer å redusere bevilgningen på kap. 572 post 60 med 125 mill. kroner sammenlignet med Regjeringens forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
572 | Rammetilskudd til fylkeskommuner: | ||
60 | Innbyggertilskudd, nedsettes med | 123 500 000 | |
fra kr 12 829 455 000 til kr 12 705 955 000" |
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Regjeringen foreslo å bruke 20 mill. kroner i budsjettet for 2007 til kommuner som etablerer prøveordninger med barnevakt, hushjelp, kurs osv. for å lette rekrutteringen av kvinnelige lokalpolitikere. Disse medlemmer mener at det er en oppgave som de enkelte kommunestyrer kan diskutere og prioritere selv. Disse medlemmer mener at det viktigste virkemiddelet for å rekruttere kvinner til lokalpolitikken, utover gode ordninger innført av den enkelte kommune, er det å gjøre arbeidet meningsfullt og spennende. Dyktige unge kvinner vil engasjere seg i lokalpolitikken hvis lokalpolitikernes makt øker. Disse medlemmer mener at Regjeringens planer om å etablere nye regioner kan innbære en utarming av kommunenes makt. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å redusere posten med 15 mill. kroner sammenlignet med Regjeringens forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
572 | Rammetilskudd til fylkeskommuner | ||
64 | Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64, nedsettes med | 15 000 000 | |
fra kr 864 884 000 til kr 849 884 000" |
I 2004 ble det vedtatt å innføre en meldeplikt i bostøtteordningen. Plikten innebar at alle husstander som mottok bostøtte skulle melde fra om økninger i inntekt på over 10 000 kroner pr. år. Bostøtten skulle avkortes i forhold til inntektsøkningen. Meldeplikten fungerte ikke etter intensjonene, og ble derfor avviklet fra 1. januar 2007, jf. Budsjett-innst. S. nr. 5 (2006-2007). Stortinget fattet også vedtak om at manglende etterlevelse av meldeplikten knyttet til inntektsøkninger på mer enn 10 000 kroner pr. år ikke skulle innkreves, jf. romertallsvedtak under Andre fullmakter. I St.prp. nr. 1 (2006-2007) varslet Regjeringen at den ville komme tilbake med konkret oppfølging av sakene der meldeplikten ble overholdt. For å sikre likebehandling foreslår Regjeringen at de husstander som har overholdt meldeplikten får tilbakebetalt det de har blitt trukket i bostøtte. Denne kompensasjonen er beregnet til 35 mill. kroner.
På bakgrunn av dette foreslås det at bevilgningen på kap. 580 post 70 Bostøtte økes med 35 mill. kroner, fra 2 286,5 mill. kroner til 2 321,5 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
I Statsbudsjettet 2007 ble det vedtatt å innføre et nytt tilskudd til bolig-, by- og stedsutvikling. Det er i hovedsak fysiske investeringer som skal gjennomføres innenfor stedsutvikling. Nødvendig planlegging, anbudsinnhenting og gjennomføring av tiltakene med videre, medfører at mange av tiltakene vanskelig lar seg gjennomføre innenfor et budsjettår. Spesielt gjelder dette større utviklings- og utbyggingstiltak.
På denne bakgrunn foreslås det at kap. 581 post 74 Tilskudd til bolig-, by- og stedsutvikling tilføyes stikkordet "kan overføres".
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak X.1 under kapittel 21 Tilråding frå komiteen.
På bakgrunn av nye renteforutsetninger, foreslås det at bevilgningen på kap. 582 post 60 Rentekompensasjon - skolebygg økes med 42 mill. kroner, fra 541 mill. kroner til 583 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Regjeringen foreslår å utvide investeringsrammen med 300 mill. kroner. Som følge av dette foreslås det en tilleggsbevilgning på 3,2 mill. kroner til dekning av renteutgifter i 2007. Det vises til nærmere omtale under Kirke- og kulturdepartementet. Videre foreslås det at bevilgningen økes med 3 mill. kroner som følge av endrede renteforutsetninger.
På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen på kap. 582 post 61 Rentekompensasjon - kirkebygg økes med til sammen 6,2 mill. kroner, fra 39 mill. kroner til 45,2 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
På bakgrunn av endrede renteforutsetninger, foreslås det at bevilgningen på kap. 586 post 63 Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag økes med 54,2 mill. kroner, fra 1 474,2 mill. kroner til 1 528,4 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Posten omfatter lån til utleieformål som er gitt med rente- og avdragsfrihet i perioden 1987-1994, og eldre særvilkårslån som har en rentesats på ett prosentpoeng under gjeldende rente. På denne utgiftsposten legges det til inntekter i form av forsinkelsesrenter. På bakgrunn av endrede anslag for disse foreslås det at bevilgningen økes med 1 mill. kroner, fra 19 mill. kroner til 20 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Av Husbankens låneramme i 2006 ble om lag 1 mrd. kroner ikke benyttet. Det vil dermed komme færre låneutbetalinger i 2007 enn lagt til grunn i statsbudsjettet for 2007. På bakgrunn av dette forelås det at bevilgningen på kap. 2412 post 90 Lån til Husbanken reduseres med 206 mill. kroner, fra 11 294 mill. kroner til 11 088 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
På bakgrunn av redusert lånemasse i Husbanken, foreslås det at kap. 5312 post 1 Gebyrer m.m. reduseres med 11,2 mill. kroner, fra 30,2 mill. kroner til 19 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Posten omfatter mottatte avdrag, tap og rentestøtte i henhold til prinsippet om bruttobudsjettering. Som følge av økte anslag for ordinære avdrag foreslås det bevilgningen på kap. 5312 post 90 Avdrag økes med 507 mill. kroner, fra 8 803 mill. kroner til 9 310 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Posten omfatter renter fra Husbankens lånekunder og rentestøtte. Det foreslås at bevilgningen på posten reduseres med 32 mill. kroner i 2007, fra 4 105 mill. kroner til 4 073 mill. kroner. Dette skyldes endringer i antall lån på fastrentevilkår, og at det ble mindre utbetalt i lån i 2006 enn det som ble lagt til grunn i budsjetteringen. Videre har avdragene økt som følge av endret andel fastrentekunder.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Styret i Kommunalbanken AS har anmodet eierne om en styrking av bankens egenkapital med 100 mill. kroner pr. år i årene 2007, 2008 og 2009.
Kommunalbanken skal bidra til konkurranse i markedet for utlån til kommunesektoren, og på den måten bidra til lavest mulige finansieringskostnader i kommunal sektor. Samtidig skal banken gi avkastning til eierne av innskutt kapital. Banken eies av staten med 80 pst. og KLP Forsikring med 20 pst. Kommunalbanken har hatt sterk vekst i utlån til kommunesektoren de senere årene. Årsaken er dels økt etterspørsel etter lån, dels at banken har økt sin markedsandel. Den sterke utlånsveksten har ført til en reduksjon i bankens kjernekapitaldekning. pr. 31.12.06 hadde banken en kjernekapitaldekning på 6,01 pst. Styret i Kommunalbanken har lagt til grunn at kjernekapitaldekningen bør ligge på ca. 6 pst. Dette er i tråd med Kredittilsynets anbefalinger.
Det er grunn til å forvente fortsatt vekst i kommunesektorens låneetterspørsel. Dersom Kommunalbanken skal kunne tilby lån framover, er banken avhengig av styrking av egenkapitalen. Uten styrking av egenkapitalen vil banken måtte redusere utlånsveksten. Dette vil kunne svekke konkurransen i utlånsmarkedet for kommunesektoren på kort sikt.
På denne bakgrunn foreslår Regjeringen at staten bidrar til en styrking av bankens egenkapital med 80 mill. kroner. Det foreslås en bevilgning på kap. 2427 post 90 på 58,8 mill. kroner. Samtidig foreslås det at staten avstår fra utbytte fra Kommunalbanken i 2007. Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2007 vedtok Stortinget et utbytte for staten på 21,2 mill. kroner. Det vises til forslag under kap. 5616 post 85 Aksjeutbytte.
Plassering av statens midler i Kommunalbanken anses å være en sikker investering. Kommunalbanken har gitt god avkastning til eierne. Banken har aldri hatt tap på utlån. KLP Forsikring har signalisert at selskapet er positiv til å gå inn med ny egenkapital. Det er en forutsetning for forslaget om kapitaløkning at KLP Forsikring bidrar i tråd med sin eierandel. Samlet vil egenkapitalen da bli styrket med 100 mill. kroner i 2007.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker økt konkurranse når det gjelder lån til kommunal sektor, og foretrekker andre virkemidler enn å subsidiere én enkeltaktør gjennom å tilføre kapital som gjør det mulig å underby konkurrentene. Disse medlemmer går derfor imot Regjeringens forslag om å bevilge 58,8 mill. kroner til styrket egenkapital i Kommunalbanken under kap. 2427 post 90, og vil også gå imot at aksjeutbyttet fra Kommunalbanken reduseres fra 21,2 mill. kroner til null under kap. 5616 post 90.
Det foreslås at posten reduseres med 21,2 mill. kroner til 0 i 2007. Det vises til omtale under kap. 2427 post 90 Aksjekapital.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går imot Regjeringens forslag om å redusere posten til null kroner i 2007, og viser til disse medlemmers merknader til kap. 2427 post 90.
Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.
Det vises til proposisjonen for omtale av saken.
Komiteen tek omtalen til orientering.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at Regjeringen foreslår å ta 155 mill. kroner fra ordningen for kompensasjon for omlegging av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift (DA) og fordeler disse midlene på alle fylker etter kriteriene for tilskudd til fylkeskommuner for Regional utvikling. Tilskuddet øremerkes til utbygging av bredbåndsnett i hele landet. Disse medlemmer vil i denne omgang slutte seg til forslaget, men vil komme tilbake til problemstillingen i forbindelse med Statsbudsjettet for 2008.
Disse medlemmer mener prinsipielt at disse pengene skulle ha vært fordelt til næringslivet i de berørte regionene etter den modellen som regjeringen Bondevik II innførte. Disse medlemmer mener at næringslivet selv da kunne vurdert om det riktige virkemiddelet for utvikling i regionen er utbygging av bredbånd eller andre virkemidler. Endringen som Regjeringen har gjort i måtene midlene på kap. 551 post 61 fordeles på gjennom at fylkeskommunene har fått det overordnede ansvaret har ført til mer byråkrati. Disse medlemmer viser til at i Troms har fylkesrådet vedtatt at fem prosent av midlene til administrasjon årlig. Det betyr at 60 mill. kroner vil i løpet av en syv års periode bli brukt til administrasjon. Disse medlemmer merker seg at næringslivet representert ved Næringsforeningen i Troms-regionen er kritisk til denne økte byråkratiseringen.