Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

6. Justisdepartementet

Med virkning fra 1. oktober 2006 ble lønnen til Høyesteretts medlemmer regulert, jf. Innst. S. nr. 101 (2006-2007). Lønnsøkningen ble fastsatt for sent til at virkningen i 2006 kunne kompenseres og til at helårsvirkningen kunne innarbeides i budsjettforslaget for 2007. Lønnsjusteringen for dommerne i Høyesterett fastsettes av Stortinget.

Virkningen av lønnsoppgjøret for dommerne i Høyesterett for perioden 1. oktober 2006 til 31. desember 2007 utgjør 1,075 mill. kroner. Det foreslås derfor å øke bevilgningen under kap. 61 post 1 med 1,075 mill. kroner.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Lønnsjusteringer for dommerne i tingrettene og lagmannsrettene fastsettes bl.a. på grunnlag av lønnen til høyesterettsdommerne, som fastsettes av Stortinget. Lønnsøkningen for høyesterettsdommerne ble fastsatt for sent til at virkningen i 2006 kunne kompenseres og til at helårsvirkningen kunne innarbeides i budsjettforslaget for 2007, jf. omtale under kap. 61 post 1. Virkningen av lønnsoppgjøret for dommerne i tingrettene og lagmannsrettene i perioden 1. oktober 2006 til 31. desember 2007 utgjør 21,859 mill. kroner. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen under kap. 410 post 1 med 21,859 mill. kroner.

Finnmarksloven fra 2005 legger til grunn at det skal opprettes en kommisjon for å kartlegge bestående rettigheter og en særdomstol for å pådømme tvister i den anledning. For 2007 er det bevilget 9,5 mill. kroner på kap. 410 post 1 og 0,5 mill. kroner på kap. 411 post 1 til etablering og drift av kommisjonen og etablering av utmarksdomstolen, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2006-2007) for Justisdepartementet.

Det har av praktiske årsaker tatt lenger tid å etablere kommisjonen enn det som ble lagt til grunn. Bevilgningsbehovet for inneværende år kan derfor nedjusteres med 4,5 mill. kroner. På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 410 post 1 med 4,5 mill. kroner i 2007. Nedjusteringen medfører ingen endringer i bevilgningsbehovet for 2008 som er anslått til 17,6 mill. kroner. Nedjusteringen er avklart med Sametinget og Domstoladministrasjonen.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 17,359 mill. kroner.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at det er bekymringsfullt at saksrestansene ved Borgarting Lagmannsrett er særlig store og at saksbehandlingstiden ved denne domstolen er meget lang.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen snarest, og senest i forslag til statsbudsjett for 2008, fremlegge en plan for og foreslå nødvendige tiltak for å avvikle saksrestansene i Borgarting Lagmannsrett."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil styrke domstolene med 6 mill. kroner for å få ned restansene ved tingretten og lagmannsretten.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 6 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 23,4 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

410

Tingrettene og lagmannsrettene

1

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 412 post 1, forhøyes med

23 359 000

fra kr 1 305 369 000 til kr 1 328 728 000"

Posten dekker utgifter som etter rettsgebyrloven er inkludert i rettsgebyret, jf. kap. 3410, for eksempel kunngjøringsutgifter, nødvendige utgifter ved tvangsforretninger, registrering m.m. under offentlig bobehandling, forkynnelse som er nødvendig etter loven og utgifter til rettsvitner. Utgiftene på posten er regelstyrt.

På bakgrunn av regnskapstall for 2006 og forventet utvikling foreslås det å øke bevilgningen under kap. 410 post 21 med 5 mill. kroner.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

I forbindelse med at ansvaret for tinglysingen skal overføres fra domstolene til Statens kartverk (SK), skal det overføres stillinger fra domstolene til SK over en periode på flere år.

Det er i dag ulik praksis i domstolene og SK med hensyn til betalingen av arbeidsgivers og arbeidstakers andel av pensjonsinnskudd til Statens Pensjonskasse. Innskuddene for domstolene budsjetteres sentralt på statsbudsjettets kap. 1542 Statens Pensjonskasse, mens innskuddene til Statens Pensjonskasse for de ansatte i SK dekkes innenfor SKs budsjettramme.

Som følge av dette foreslås det å øke bevilgningen under kap. 412 post 1 med 2,65 mill. kroner. Forslaget medfører en tilsvarende reduksjon i nettotilskuddet til Statens Pensjonskasse på kap. 1542 post 1. Beløpet gjelder for stillinger overført i 2006 og stillinger som er planlagt overført i 2007.

Stortinget vedtok 12. juni 2002 at tinglysingen i fast eiendom skal overføres til SKs hovedkontor i Ringerike kommune, jf. St.meld. nr. 13 (2001-2002) Fremtidig organisering av tinglysing i fast eiendom og Innst. S. nr. 221 (2001- 2002). Overføringen av oppgaver og stillinger fra domstolene til SK blir sluttført i løpet av 2007. Som følge av blant annet økt sakstilfang av tinglysinger over lengre tid foreslås bevilgningen under kap. 412 post 1 økt med 16 mill. kroner for å unngå restanseoppbygging ved SK.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 18,65 mill. kroner.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Posten dekker godtgjørelse og tapt arbeidsfortjeneste til meddommere, lagrettemedlemmer, vitner og rettsvitner og reiseutgifter til disse. Posten dekker også utgifter til vitner som møter eller på annen måte avgir forklaring for Kommisjonen for begjæring om gjenopptakelse av straffesaker, samt nødvendige blodprøver og DNA-tester i kommisjonens arbeid. Utgiftene på posten er regelstyrt.

På bakgrunn av regnskapstall for 2006 og forventet utvikling foreslås det å øke bevilgningen under kap. 414 post 1 med 5 mill. kroner.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Posten dekker utgifter til godtgjørelse til forliksrådets medlemmer og kompetansehevende tiltak i form av kurs. Utgiftene på posten er regelstyrt.

På bakgrunn av regnskapstall for 2006 og forventet utvikling foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 414 post 21 med 15 mill. kroner.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Omdisponering - opptak Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS)

Det foreslås å omdisponere 3 mill. kroner fra kap. 430 post 1 til kap. 432 post 1 i forbindelse at opptaket av en klasse ved KRUS er blitt fremskyndet, jf. omtale under kap. 432 post 1.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil be Regjeringen vurdere nytt fengsel på Haugalandet, og om eksisterende bygg kan omgjøres og tilpasses forvaringsplasser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil ha en generell styrkning av kriminalomsorgen på 14 mill. kroner for å øke kapasitet og kvalitet i soningen.

Disse medlemmer mener Regjeringen ytterligere må søke å finne løsninger som raskt kan gi flere lukkede plasser. Et prosjekt som raskt kan gi økt soningskapasitet, er utbygging av fengselet i Skien. Her foreligger det konkrete kostnadsberegnede planer for flere soningsplasser innen fengselets eksisterende område. Det vil her være snakk om ca. 70 plasser som er prisberegnet til 170 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at etterslepet på vedlikehold av fengsel er stort, og at det er viktig å komme i gang med vedlikeholdsarbeidet. Disse medlemmer foreslår å bevilge 6 mill. kroner til dette formålet.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 20 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 17 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

430

Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

1

Driftsutgifter, forhøyes med

17 000 000

fra kr 2 085 258 000 til kr 2 102 258 000"

Å gi innsatte utdanning er et av de mest effektive tiltak for å forebygge tilbakefall til ny kriminalitet. Formell kompetanse er en viktig vei inn i arbeidslivet. Innsatte har lav utdanning, spesielt de som er under 25 år. En kartlegging viser at flere av de innsatte ikke har fullført grunnskolen og at svært mange av de unge innsatte ikke har fullført videregående skole. Svært få har utdanning utover videregående skole. Regjeringen ønsker derfor å tilby et opplæringstilbud i alle fengsler der dette er hensiktsmessig.

Kriminalomsorgen plikter å stille lokaler (klasserom og kontorer for lærerne) i fengslene til disposisjon. Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 430 post 45 med 2 mill. kroner i 2007 for å tilrettelegge for lokaler til opplæringstilbud ved Vik fengsel, Vestre Slidre fengsel og Ullersmo fengsel (avdeling Kroksrud). Dette er en engangsutgift. Med et slikt tiltak vil det være etablert undervisningstilbud i alle landets fengsler hvor dette er hensiktsmessig. Tiltaket er anslått å medføre utgifter under Kunnskapsdepartementets budsjett på 1 mill. kroner i 2007, jf. omtale under kap. 225 post 68.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at det er bra at det satses mer på utdanning under soning i fengsel og viser til at alle innsatte har krav på individuelt tilpassede planer mht. innhold i soningen. Disse medlemmer er bekymret for at denne delen av kriminalomsorgen kan bli skadelidende ved at friske midler fortrinnsvis settes inn på tiltak for å få soningskøen ned og at det er for lite fokus på å gi soningen et innhold som reelt kan forebygge gjentakelse for dem det gjelder. Disse medlemmer peker på at den beste måten å få soningskøen ned på lang sikt er ved å hindre gjengangerproblematikken ved å gi soningen et bedre innhold.

Disse medlemmer viser i denne sammenhengen for øvrig til merknader til forslaget fremsatt under behandlingen av Ot.prp. nr. 31 (2006-2007) tiltak for å avvikle soningskøen og bedre innholdet i soningen mv. hvor disse medlemmer ber om at det blir evaluert hvorvidt ordningen med individuelle planer fungerer som forutsatt og at eventuelle nødvendig tiltak blir lagt frem for Stortinget.

Posten dekker refusjoner til kommunale omsorgstiltak for prøveløslatte fra forvaring, psykisk utviklingshemmede med sikringsdom og varetektssurrogat.

Prognoser tilsier at utbetalingene i 2007 vil bli lavere enn det som tidligere er lagt til grunn. På bakgrunn av regnskapstall de senere årene og forventet utvikling foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 430 post 60 med 15 mill. kroner i 2007.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyrestiller seg undrende til at det er grunnlag for en reduksjon på posten for tilbakeføring for forvaringsdømte all den tid det i dag etterspørres et forbedret tilbud på dette området tilknyttet Ila forvaringsanstalt. Disse medlemmer viser til at det de siste årene har vært rettet et kritisk søkelys på det faktum at innsatte som dømmes til forvaring ikke får en ønsket progresjon i soningen som forutsatt fordi blant annet åpne anstalter ikke har villet ta dem imot i sluttfasen av soningen. Det synes som om konsekvensen i flere tilfeller har blitt at retten har sett seg nødt til å prøveløslate forvaringsdømte med bakgrunn i at fortsatt soning i forvaring vil være et uforholdsmessig inngrep til tross for at kriminalomsorgen har frarådet løslatelse med begrunnelse om stor fare for gjentagelse. Disse medlemmer er derfor bekymret for at det kan nå synes som det er i ferd med å avtegne seg et mønster der forvaringsdømte "hopper" over den delen av soningen som normalt skulle vært gjennomført i åpen anstalt. Disse medlemmer ser videre at dette kan medføre at personer som har begått svært alvorlige handlinger løslates tidligere enn forventet, og før det normal soningsprogresjon skulle tilsi.

Disse medlemmer viser videre til at dette setter Kriminalomsorg i frihet på en betydelig prøve fordi fagmiljøene der må ta imot innsatte på et tidligere stadium i soningen, og dermed får sin rolle vesentlig endret i forhold til rehabiliteringen av forvaringsdømte. Disse medlemmer viser til at dette setter andre krav til både bemanning og kompetanse hos de ansatte i friomsorgen.

Disse medlemmer viser for øvrig i denne sammenheng til sine merknader under behandlingen av Ot.prp. nr. 31 (2006-2007) tiltak for å avvikle soningskøen og bedre innholdet i soningen mv.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til spørsmål nr. 1137 fra representanten Aspaker til justisministeren vedrørende manglende progresjon i soningen for forvaringsdømte.

Disse medlemmer viser for øvrig til spørsmål nr. 108 fra finanskomiteen og stiller seg undrende til departementets svar om at innsparte midler under post 60 ikke kan foreslås omdisponert for å styrke programarbeidet for forvaringsdømte ved Ila fengsel.

Som et ledd i arbeidet med å sikre fagutdannet personell i kriminalomsorgen ved oppstart av Halden fengsel, ble det ved behandlingen av statsbudsjettet for 2007 vedtatt å opprette to ekstra klasser (50 aspiranter) ved KRUS fra høsten 2007.

På bakgrunn av et akutt behov for fagutdannede fengselsbetjenter ved Kongsvinger fengsel ble opptaket av en av klassene fremskyndet til 1. mai 2007. Det blir i den forbindelse gjennomført et desentralisert opptak ved Kongsvinger fengsel i regi av KRUS. Aspirantene er tatt opp på samme vilkår og vil få en likeverdig utdanning som regulære aspirantkull ved KRUS i Oslo.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen under kap. 432 post 1 med 3 mill. kroner mot tilsvarende innsparing på kap. 430 post 1, jf. omtale under kap. 430 post 1.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Evalueringen av politireformen viser at politiet har blitt bedre til å bekjempe organisert kriminalitet. Samtidig er det ønskelig med et større fokus på hverdagskriminaliteten. Regjeringen foreslår derfor å styrke driftsbudsjettet til politidistriktene for å øke politiets tilgjengelighet for publikum. I tillegg skal det legges vekt på økt innsats mot vold mot kvinner og barn. All bruk av vold er i strid med norsk lov og et angrep på grunnleggende menneskerettigheter. Gjennom handlingsplanene om vold i nære relasjoner, mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og menneskehandel har Regjeringen iverksatt en rekke tiltak for å hjelpe og beskytte ofrene, samt straffeforfølge og tilby behandling til voldsutøvere. Videre vil det organisatoriske rammeverket rundt arbeidet for å bekjempe vold i nære relasjoner videreutvikles. Erfaringer fra politidistrikter som har lykkes med å sette fokus på vold i nære relasjoner må blant annet spres til hele landet.

For å styrke politiets driftsbudsjett, bl.a. til økt bekjempelse av vold, foreslås det å øke bevilgningen under kap. 440 post 1 med 25 mill. kroner i 2007.

Regjeringen har iverksatt en rekke tiltak som et ledd i gjennomføringen av handlingsplanen mot menneskehandel. I forbindelse med dette og i anledning av debatten om kriminalisering av kjøp av seksuelle tjenester er det behov for å kartlegge prostitusjonsmarkedet. Aktuelle forskningsmiljøer og PRO-senteret vil være naturlige samarbeidspartnere i et slikt arbeid. Det arbeides også med å få til et nært samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet og eventuelle andre aktuelle aktører.

Det er behov for å styrke driftsbudsjettet til Politiets sikkerhetstjeneste for å ivareta økt behov for livvakttjeneste, etterforskning mv. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på kap. 440 post 1 med 6 mill. kroner.

Regjeringen mener at skadevirkningene av den økonomiske kriminaliteten er betydelig. Den bidrar til å svekke velferdsstaten, medfører en skjev fordeling av utgifter til skatt og avgift, hindrer økonomisk vekst og svekker fri og rettferdig konkurranse i markedene. ØKOKRIM har i lengre tid arbeidet med en stor og omfattende straffesak om skattesvik. Saken gjelder en rekke forhold, og flere milliarder kroner kan være unndratt fra beskatning. Formålet med etterforskningen blir å avklare skattyters straffansvar, straffansvaret for rådgiverne, samt å sikre skattekravet - direkte gjennom straffesaken og/eller indirekte ved gjenopptagelse av ligningssaken. ØKOKRIM samarbeider med ligningsmyndighetene. Dette anses nødvendig for å finne hensiktsmessige løsninger.

Det er behov for særskilte tilleggsbevilgninger for å kunne etterforske saken videre på en tilfredsstillende måte. Det er vanskelig å beregne hvilke kostnader etterforskningen vil medføre og når kostnadene vil komme.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen på kap. 440 post 1 med 10 mill. kroner i 2007.

Regjeringen vil intensivere innsatsen mot overgrep mot barn bl.a. gjennom å forebygge internettrelaterte overgrep. Stortinget har vedtatt Regjeringens forslag om en såkalt "grooming"-bestemmelse. Videre vil Regjeringen styrke arbeidet med å identifisere overgrepsbilder av barn på internett. Justisdepartementet oppnevnte 1. juli 2006 en arbeidsgruppe som skulle se nærmere på forebygging av internettrelaterte overgrep mot barn. Gruppen la frem sin rapport i februar 2007 og fremmet en rekke forslag for å hindre at barn og ungdom kan bli utsatt for internettrelaterte overgrep. Et av forslagene innebærer at politiet starter systematisk patruljering på nettet, gjennom å etablere en virtuell politistasjon på Kripos. Det må i den forbindelse investeres i IKT-utstyr og systemer som er kompatible med politiets øvrige systemer. Videre må det bygges opp kompetanse og settes av personellressurser.

Regjeringen ønsker å legge til rette for at internettbrukere får mulighet til å rapportere direkte til politiet ved hjelp av en lett identifiserbar knapp på nettsiden. I dag er det noe tilfeldig hvor rapporteringshenvendelser havner, og chatteaktørene har behov for et bedre mottaksapparat hos myndighetene. Det er grunn til å tro at chatteaktørene vil ta i bruk en slik løsning på sine sider dersom det blir tilrettelagt for dette.

For å starte arbeidet foreslås det å øke bevilgningen under kap. 440 post 1 med 6 mill. kroner i 2007.

Ordningen med bruk av sivile vektere ved politiets utlendingsinternat på Trandum er i Ot.prp. nr. 28 (2006-2007) Om lov om endring i utlendingsloven (utlendingsinternat) foreslått avviklet. Det legges opp til at disse skal erstattes med egne transportledsagere som har politimyndighet på et begrenset område. Personene som skal utføre oppgavene vil være offentlig ansatte. Oppgavene anses å være permanente. Det foreslås derfor å overføre 10 mill. kroner fra kap. 440 post 21 til kap. 440 post 1, jf. omtale under kap. 440 post 21. Helårsvirkningen er anslått til 17 mill. kroner.

Det er opprettet en stilling som spesialutsending (politiråd) tilknyttet FN-delegasjonen i New York. Det foreslås i den forbindelse å overføre 2,2 mill. kroner fra kap. 440 post 1 til Utenriksdepartementets kap. 100 post 1. Helårsvirkningen i 2008 er anslått til 2,6 mill. kroner.

På bakgrunn av regnskapstall for 2006 forventes det økte utgifter og inntekter for politiet i forbindelse med utstedelse av pass i 2007. Det foreslås derfor å øke bevilgningen under kap. 440 post 1 med 6,2 mill. kroner, jf. omtale under kap. 3440 post 1 og kap. 441 post 1.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 61,0 mill. kroner.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstreviser til at det i den senere tid har fremkommet flere eksempler på at det ikke har vært tilstrekkelig kapasitet hos ØKOKRIM og Oslopolitiet til å ta tak i alle de saker som kommer inn. Disse medlemmer viser til at dette er spesielt uheldig i saker med kjente gjerningsmenn. Får denne situasjonen vedvare over tid vil det i sin ytterste konsekvens undergrave befolkningens generelle respekt mot å begå økonomisk relatert kriminalitet. Det bør heller gis signaler om at dette er et område politiet tar på alvor.

Disse medlemmer viser til at samfunnets velferdsordninger er ment å være en støtte for mennesker i en utsatt posisjon og at en utnytting av denne får uheldige konsekvenser for tilbudet til dem som trenger det mest. Disse medlemmer ser det derfor som vært betenkelig at det foreligger flere eksempler på at politiet ikke har hatt ressurser nok til blant annet å prioritere etterforskning og forfølgelse av trygdesvindel Det er uheldig at dette skjer selv når faktum har ligget til rette for etterforskning. Disse medlemmer viser videre til at effektiv innsats på dette området over tid også vil tilføre staten midler i form av mindre skattesvik, trygdesvindel mv. som gir mulighet til å frigjøre ressurser til å bekjempe kriminalitet på et bredt felt.

Disse medlemmer viser også til at det er flere bransjer som benyttes til hvitvasking av penger fra straffbare handlinger. Aktive grep for å motarbeide dette er helt essensielt for å minske lønnsomheten av å begå kriminelle handlinger. Disse medlemmer viser også til den tilleggsbelastningen dette medfører for dem som driver sin virksomhet lovlig, både av konkurransemessige og omdømmemessige hensyn. Samtidig har denne type kriminalitet en betydelig samfunnsundergravende side som motarbeider de viktige strukturer samfunnet har for samhandling innenfor næringsvirksomhet.

Disse medlemmer ser positivt på at kravet om politiutdannede piloter ikke videreføres når dette kan utføres langt rimeligere, og med like god kvalitet, av sivilt utdannende piloter. Disse medlemmer viser til at det er både tidkrevende og ressurskrevende å utdanne og drive helikoptertjenesten med politiutdannede piloter alene. Disse medlemmer viser videre til at det allerede i dag fungerer en tilfredsstillende ordning med bruk av sivile piloter.

Disse medlemmer har videre registrert at helikoptertjenesten er et effektivt virkemiddel i bekjempelsen av kriminalitet og ved effektive søk etter savnede personer. Disse medlemmer ønsker videre å påpeke at dette kan gjøres enda mer effektivt med en mer sentral lokalisering og dette også var forutsatt ved etableringen av tjenesten. Disse medlemmer forutsetter derfor at noen av de midler som blir innspart ved en mer effektiv drift av tjenesten om nødvendig kan tas i bruk for å legge til rette for en videre effektiv bruk av tjenesten.

Disse medlemmer viser for øvrig til at dette er et godt eksempel på hvordan kombinasjonen av bruk av sivil arbeidskraft og offentlige tjenestemenn kan fungere tilfredsstillende innenfor justissektoren samtidig som det medfører betydelig besparelser for driften av tjenesten. Disse medlemmer mener at dette er en erfaring som kan videreføres på andre deler av justissektoren, for eksempel ved bruk av sivilt ansatte til rene kjøreoppdrag ved fangtransporter mv.

Disse medlemmer vil vise til at det er et stort behov for evaluering og forskning for å kunne legge til rette for en mer kunnskapsbasert justispolitikk. Mer innsikt i hva som faktisk virker i det forebyggende feltet vil kunne gi en mer målrettet og effektiv ressursbruk. Innenfor kriminalomsorgen er det tilsvarende behov for en evaluering av hvordan ordningen med individuelle planer faktisk fungerer for å kunne iverksette tiltak for at slike planer skal kunne bli et effektivt verktøy i rehabiliteringen av den enkelte innsatte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at vi i dag har justissektor preget av for lite synlig politi, for lav etterforsk­nings- og oppklaringsandel, for lang reaksjonstid og for mange ubesatte politistillinger. Resultatet av dette er at vi får et offentlig rom med tiltakende uttrygghet som følge av organisert gjengkriminalitet, blind vold, voldtekter, åpenlys ulovlig aktivitet som f.eks. narkotikaomsetning og synlig forfall som tagging og tilgrisning. Folk opplever en tiltakende utrygghet i hverdagen når politiet ikke strekker til som det bør.

Disse medlemmer vil påpeke at det står om lag 300 stillinger ubesatt i norsk politi. Mer enn halvparten av disse ubesatte stillingene relaterer seg til Oslo og disse medlemmerviser i denne sammenheng til at i Oslo har politiet et særlig krevende kriminalitetsbilde å forhode seg til. I distriktene vil innføringen av nye arbeidstidsbestemmelser samtidig forverre situasjonen ved at de tvinges til vaktsamarbeid over store geografiske områder. Dette betyr at utrykningstiden vil kunne øke dramatisk og at kriminelle kan oppleve å få flere timers forsprang på politiet. I Finnmark er bysamfunn som Hammerfest og Kirkenes nå uten døgnbemannet politistasjon. En slik utvikling går i stikk motsatt retning av å bygge et tryggere samfunn og et mer synlig og tilstedeværende politi.

Disse medlemmerkonstaterer at Regjeringens styrking av politiets driftsbudsjetter er utilstrekkelig i forhold til å kunne dekke politiets reelle behov. Dette gjelder både for å besette ledige stillinger landet over og for å kunne opprettholde et nærpoliti med politiposter i for eksempel ulike bydeler i Oslo.

Disse medlemmer mener det er viktig at politiet kan iverksette tiltak for å følge opp vekterbransjen slik at den useriøse delen av bransjen kan lukes ut. Effektiv politikontroll av vekteres vandel vil være et viktig tiltak for å sikre tilliten til bransjen og de verdier som ivaretas av vekterselskaper. Disse medlemmer foreslår derfor avsatt 3 mill. kroner for å bygge opp denne tjenesten overfor vekterselskapene som bransjen selv har etterlyst.

Disse medlemmer legger til grunn at det ikke er holdbart at politiressurser brukes til å frakte psykisk syke mennesker for å plassere dem i varetekt. Disse medlemmer viser til at man i Helse Bergen har brukt en ambulerende psykiatribil med stort hell med det resultat at færre psykisk syke feilaktig blir plassert på glattcelle, noe som har frigitt både politiressurser og varetektsplasser. Disse medlemmer har merket seg at dette er en stor utfordring også for politiet på Østlandet og foreslår derfor at det avsettes 2 mill. kroner til tilsvarende prosjekt i regi av helseregion Sørøst.

Disse medlemmer mener at politiet må synes på Internett som surfere, ved patruljering og via egen nettpolitistasjon. Politiets innsats alene for å bekjempe overgrep mot barn gjennom internett er imidlertid ikke nok. Det tverrfaglige samarbeidet i regi av prosjekt "SAFT" må sikres og komme over i en mer permanent organisering og at den forebyggende innsatsen på dette feltet kan trappes opp. Disse medlemmervil på denne bakgrunn avsette 5 mill. kroner til å styrke arbeidet for å forebygge og bekjempe overgrep mot barn i relasjon til elektroniske media.

Disse medlemmer ser ingen grunn til å avvikle en god og fungerende ordning med bruk av sivile vektere for å innføre en offentlig ordning som er betraktelig mer kostbar. Ordningen sikrer effektiv ressursutnyttelse og avlaster en knapp politistyrke for oppgaver det ikke bør kreves politiutdannet personell for å utføre.

Disse medlemmer er videre positive til at Regjeringen fortsetter det viktige arbeid for å sikre de spesielt utsatte gruppene og viser til at regjeringen Bondevik II i 2004 fremla den treårige handlingsplanen om "vold i nære relasjoner" og i 2002 etablerte ordningen med familievoldskoordinatorer i alle 27 politidistrikt. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen Bondevik II også i 2003 vedtok lovhjemmelen som la grunnlaget for besøksforbud som innebærer at voldsutøveren kan nektes opphold i eget hjem. I tillegg ble gitt støtte til et treårig pilotprosjekt med støttesenter for fornærmede i Trondheim (2004-2006).

Disse medlemmer mener det må være en målsetting å etablere regionale Barnas Hus og er kritisk til at Regjeringen har brukt så lang tid på etableringen av det første tiltaket som skal starte opp i Bergen høsten 2007. Barn som utsettes for overgrep er en særlig utsatt gruppe og det er samfunnets plikt å tilrettelegge et offentlig hjelpeapparat så langt som mulig på barnas premisser. Etableringen av Barnas Hus vil gjøre møtet med det offentlige enklere ved at alle som skal møte og hjelpe barnet blir samlokalisert.

Disse medlemmer viser til vi har fått et nytt offentlig rom på Internett hvor både ungdom og tunge kriminelle føler seg usett av "voksenverden" som ellers ville reagert med grensesetting. Dette kommer i tillegg til at de skaper sine egne områder hvor det ikke er like naturlig at vanlige voksne beveger seg. Synlighet på Internett fordrer aktive skriftlige handlinger. Det er ikke like lett å bare "synes" ved sin blotte eksistens som i det fysiske rom. Disse medlemmer mener derfor at det er behov for både trygge voksne og synlig politi markert til stede også der. Disse medlemmer viser i tillegg til den viktige rollen som de frivillige organisasjonene spiller i denne sammenheng og at også dette anerkjennes med støtte til dette viktige arbeidet. Disse medlemmer er videre svært opptatt av at voksne generelt og foreldre spesielt får tilstrekkelig kunnskap til å beskytte sine barn i en utsatt posisjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener Regjeringen i liten grad har tatt innover seg behovet for styrkning av politiet. Man ser at flere politidistrikt har mange vakante stillinger og har behov for en styrkning for å besette ubesatte stillinger. Fremskrittspartiet vil derfor generelt styrke politiet med 70 mill. kroner. I tillegg mener disse medlemmer at det er nødvendig å ha større fokus på hverdagskriminalitet. Dette er viktig for å hindre unge mennesker i å se kriminalitet som en lønnsom karrierevei, og fordi det rammer folk flest og bedrifter i stor grad. Disse medlemmer vil derfor styrke kampen mot hverdagskriminalitet med ytterligere 20 mill. kroner. For å holde fokuset oppe på organisert kriminalitet, vil disse medlemmer styrke politiet med 10 mill. kroner til dette formålet.

Disse medlemmer mener det er viktig å bidra til å bekjempe internasjonal grenseoverskridende kriminalitet. Noe av det mest effektive vi kan bidra med, er å stoppe kriminaliteten før den kommer til Norge. Disse medlemmer vil derfor styrke politiets sambandsmenn i utlandet med 6 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til de store mangler man har med dagens voldsalarmer. Disse medlemmer vil derfor umiddelbart bytte ut disse med mer moderne alarmer som virker bedre og baserer seg på flere teknologier når det gjelder søking. Disse medlemmer vil sette av 5 mill. kroner til dette.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen umiddelbart igangsette arbeidet med å skifte ut dagens voldsalarmer med mer moderne alarmer som virker bedre og baserer seg på flere teknologier når det gjelder søk og posisjonering."

Som en oppfølging av de utfordringer man har sett i vekterbransjen, vil disse medlemmer videre styrke politiets kontroll med vekterbransjen med 1 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 122 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 183 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

440

Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten:

1

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes med

183 000 000

fra kr 7 051 083 000 til kr 7 234 083 000"

Komiteens medlemmer fra Høyreviser for øvrig til spørsmål nr. 903 (2006-2007) fra representanten Aspaker til justisministeren hvor det blant annet vises til at allmennpreventive hensyn tilsier at politiet på eget initiativ bør gå inn i saker om trygdesvindel uavhengig av anmeldelse fra NAV. Disse medlemmer viser til at justisministeren begrunnet det økte tilfanget av saker med at NAV har opprettet en egen enhet som arbeider med trygdesvindelsaker. Disse medlemmer forutsetter at ekstrabevilgningene vil til ØKOKRIM også vil innebære at de nå kan ta hånd om dette økte tilfanget.

Disse medlemmer foreslår å styrke politiet med 100 mill. kroner sammenlignet med Regjeringens forslag. Av dette skal 45 mill. kroner gå til en styrking av Oslopolitiet og 55 mill. kroner til øvrige politidistrikter. Disse medlemmer vil dessuten styrke politibudsjettet med ytterligere 25 mill. kroner til ulike prioriterte tiltak.

På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å øke bevilgningen til kap. 440 post 1 med 80 mill. kroner mer enn Regjeringen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

440

Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten

1

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes med

141 000 000

fra kr 7 051 083 000 til kr 7 192 083 000"

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti har merket seg at Regjeringen foreslår økte bevilgninger til politiet, men mener de foreslåtte beløp ikke er tilstrekkelig for å imøtekomme behovet for økte politiressurser. Dette medlem vil fremheve at kampen mot den alvorlige og organiserte kriminaliteten krever store politiressurser. Samtidig forventer myndigheter og publikum at politiet følger opp mindre alvorlig hverdagskriminalitet, er synlige i bybildet og sikrer trygghet. Innsatsen mot gjengmiljøet viser at resultater oppnås der innsatsen settes inn. På denne bakgrunn ønsker dette medlem å bevilge 15 mill. kroner utover Regjeringens forslag til politiet i alle distrikter utenfor Oslo. Dette medlem legger til grunn at man ved fordeling av midlene til de ulike politidistrikt er særlig oppmerksom på utfordringene ved grense­overgangene.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

440

Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten

1

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes med

76 000 000

fra kr 7 051 083 000 til kr 7 127 083 000"

Komiteens medlem fra Venstre viser til at norsk politi spiller en aktiv rolle i lokalmiljøet. Dette medlem mener det er viktig med et større fokus på hverdagskriminaliteten og å synliggjøre politiet ytterligere for borgerne. For å bekjempe vold og vinningskriminalitet viser dette medlem til viktigheten av et aktivt politi i lokalmiljøet som er lett å få kontakt med. Kontakt mellom politi og borgere er også nødvendig for det forebyggende arbeidet.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 71 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

440

Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten

1

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes med

71 000 000

fra kr 7 051 083 000 til kr 7 122 083 000"

Det foreslås å omdisponere 10 mill. kroner fra kap. 440 post 21 til kap. 440 post 1 som følge av at ordningen med bruk av sivile vektere ved politiets utlendingsinternat på Trandum avvikles, jf. omtale under kap. 440 post 1.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Det foreslås å omdisponere 1 mill. kroner fra kap. 440 post 22 til kap. 460 post 1, jf. omtale under kap. 460 post 1. Videre foreslås det å omdisponere 1 mill. kroner fra kap. 440 post 22 til kap. 445 post 1, jf. omtale under kap. 445 post 1.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 440 post 22 med 2 mill. kroner.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Fleirtalet viser til at det er omdisponert 2 mill. kroner frå kap. 440 post 22 Søk etter omkomne på havet, i innsjøar og vassdrag til to andre kapittel på Justisdepartementets budsjett. Fleirtalet legg til grunn at denne omdisponeringa ikkje skal redusere tilbodet om leiting etter omkomne på havet, i innsjøar og vassdrag, og at Regjeringa til kvar tid sikrar tilfreds­stillande beredskap på dette området.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til Regjeringens forslag om å redusere budsjettet for 2007 til leting etter etterlatte på havet med 2 mill. kroner. Norges tradisjoner som fiskeri- og sjøfartsnasjon er store og stolte. Arbeid og ferdsel på havet er dessverre forbundet med betydelig risiko, og det har opp gjennom historien vært mange ulykker som har rammet familier og småsamfunn langs kysten med stor tyngde, senest tragedien med MS Bourbon Dolphin som kantret utenfor Shetland og rammet Herøysamfunnet hardt. Disse medlemmer vil derfor ikke støtte Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen til dette formålet med 2 mill. kroner.

Disse medlemmergår imot Regjeringens forslag.

Posten dekker inntekter fra behandlingsgebyr for pass, våpentillatelser og lotteritillatelser.

På bakgrunn av regnskapstall for 2006 og forventet utvikling foreslås det å øke bevilgningen under kap. 3440 post 1 med 15 mill. kroner, jf. omtale under kap. 440 post 1 og kap. 441 post 1.

Regjeringens retningslinjer for gebyr- og avgiftsfinansiering av statlige myndighetshandlinger innebærer at gebyrer i utgangspunktet ikke skal være høyere enn statens produksjonskostnader for den aktuelle tjenesten. Som et ledd i tilpasningen til retningslinjene foreslås det å redusere passgebyret for barn under 16 år til kostnadsdekkende pris. Dette innebærer en reduksjon med 150 kroner - fra 420 kroner til 270 kroner. Gyldighetstiden for pass til barn under fem år er i dag to år, for barn mellom fem og ti år er gyldighetstiden tre år og for barn mellom 10 og 16 år er gyldighetstiden fem år. Det forventes utstedt om lag 244 000 barnepass i 2007.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 3440 post 1 med 18,3 mill. kroner i 2007. Helårsvirkningen i 2008 anslås til om lag 36,6 mill. kroner. Forslag om endring i passloven vil bli fremmet for Stortinget. Det er lagt til grunn ikrafttredelse av endringen innen 29. juni 2007.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen med 3,3 mill. kroner.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteen viser til at tidspunktet for iverksetjing av passgebyret for barn er framskunda til 15. juni 2007. Komiteen føreset at dette ikkje har vesentlege budsjettkonsekvensar.

Posten omfatter engangsgebyr til dekning av utgifter ved behandling av søknader og gebyr ved feilalarmer der politi- og lensmannsetaten rykker ut. Posten dekker også gebyrer for Oslo politidistrikt.

På bakgrunn av regnskapstall for 2006 og forventet utvikling foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 3440 post 4 med 0,5 mill. kroner.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Posten dekker gebyr ifm. statsborgerskap, familieinnvandring og arbeids-, bosettings- og utdanningstillatelser.

Det er sendt på høring forslag om endring i utlendingsforskriften som gir et fritak fra gebyrplikten på 1 100 kroner i forbindelse med søknad om deltidsarbeidstillatelse for utenlandske studenter. En omlegging av ordningen innebærer at studenten søker om deltidsarbeidstillatelse som en del av søknaden om studietillatelsen. Dette betyr at det betales ett gebyr. Det tas sikte på å gjennomføre endringen fra 1. juni 2007.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 3440 post 6 med 1 mill. kroner. Helårsvirkningen i 2008 anslås til 2 mill. kroner.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Posten skal dekke gebyrinntekter ifm. den sivile rettspleie på grunnplanet - dvs. gebyr for tvangsforretninger og forliksrådsbehandling. Det er vanskelig å foreta en presis budsjettering av inntektene på denne posten.

Ansvaret for den sivile rettspleie på grunnplanet ble overført til politi- og lensmannsetaten med virkning fra 1. januar 2006. I kartleggingen av de økonomiske og administrative konsekvensene av endringen ble beregninger i Ot.prp. nr. 43 (2003-2004) lagt til grunn. Erfaringene fra 2006 har vist at sakstilfanget har blitt vesentlig lavere og sammensetningen av sakene annerledes enn forventet. Bevilgningen på kap. 3440 post 7 ble som en følge av dette i 2006 nedjustert med 250 mill. kroner. Årsaken til utviklingen ble redegjort nærmere for i St.prp. nr. 12 (2006-2007), jf. også Innst. S. nr. 102 (2006-2007).

I statsbudsjettet for 2007 er gebyret for begjæring av utleggsforretninger redusert fra 2,1 rettsgebyr til 1,85 rettsgebyr (nedgang på 215 kroner), og tilleggsgebyret for avholdt utleggsforretning på 2,6 rettsgebyr (2 236 kroner) er tatt bort. Som følge av dette er inntektene på kap. 3440 post 7 redusert med 221,6 mill. kroner i 2007.

Det lave inntektsnivået på posten i 2006 ble ikke tatt hensyn til i budsjettforslaget for 2007. Dette skyldes stor usikkerhet knyttet til hvordan inntektene ville u­tvikle seg i 2006 og 2007 da budsjettforslaget ble utformet.

På bakgrunn av oppdaterte regnskapstall, forventet effekt av reduksjonen i gebyrnivået på utleggsforetninger fra 1. januar 2007 og forventet fremtidig utvikling, foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 3440 post 7 med 165 mill. kroner i 2007.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres forslag til alternativt budsjett for 2007 hvor det var en målrettet fattigdomspakke på 240 mill. kroner. Deler av denne satsingen ble finansiert ved en lavere reduksjon i tvangsforretningsgebyret enn foreslått av Regjeringen. Også i årets reviderte budsjett mener Høyre at det er nødvendig å øke den målrettede fattigdomssatsingen. Deler av denne satsingen finansieres ved å øke tvangsforretningsgebyret med 50 mill. kroner. Det innebærer at gebyret fortsatt vil være lavere enn i 2006 og Høyre øker den målrettede fattigdomssatsingen med et betydelig høyere beløp. Disse medlemmer ber Regjeringen om å foreta nødvendige endringer slik at gebyrinntektene kan økes som foreslått.

På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å øke kap. 3440 post 7 med 50 mill. kroner mer enn Regjeringen foreslår.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

3440

Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten:

7

Gebyr - sivile gjøremål, nedsettes med

115 000 000

fra kr 640 021 000 til kr 525 021 000"

Oslo politidistrikt har i tillegg til de tradisjonelle politioppgavene ansvar for en del landsomfattende oppgaver innen bl.a. etterretning, narkotika- og antiterrorbekjempelse. Distriktet har også hovedstadsoppgaver som ivaretakelse av kongefamiliens sikkerhet og sikring av ambassader, samt sikkerhet under statsbesøk og større arrangementer som legges til hovedstaden.

Det er viktig at politiet i Oslo kan styrke bemanningen og således være mer tilgjengelig for publikum. Den senere utviklingen innen gjengmiljøene synliggjør store utfordringer for politiet. Målrettet satsing har imidlertid vist at en kan oppnå gode resultater. Et eksempel er Gjengprosjektet i hovedstadsområdet som ble iverksatt høsten 2006. Prosjektet ledes av Oslo politidistrikt, med deltakelse fra Asker og Bærum, Romerike og Follo politidistrikter, samt Kripos og ØKOKRIM. Målet er samordning av en felles innsats i bekjempelsen av gjengkriminalitet i og rundt Oslo. Totalt har 127 personer jobbet med prosjektet på heltid (pr. januar 2007). En rekke personer er pågrepet. Det er utstedt forelegg og foretatt anmeldelser og beslag av våpen og narkotika. Det er viktig at dette arbeidet videreføres bl.a. med etterforskning og iretteføring. Regjeringen vil styrke politiets arbeid for å nedkjempe menneskehandel. For å intensivere kampen mot menneskehandel har Oslo politidistrikt opprettet en egen gruppe som har fått et særskilt ansvar for prostitusjonsmiljøene. Dette er et svært ressurskrevende arbeid. Innsatsen mot vold, særlig mot vold i nære relasjoner og voldtekt, må også prioriteres.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen på kap. 441 post 1 med 30 mill. kroner.

På bakgrunn av regnskapstall for 2006 forventes det økte utgifter og inntekter for politiet i forbindelse med utstedelse av pass i 2007. Det foreslås derfor å øke bevilgningen under kap. 441 post 1 med 1,6 mill. kroner, jf. omtale under kap. 3440 post 1 og kap. 440 post 1.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 31,6 mill. kroner.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa. Fleirtalet viser vidare til forslaget om auka løyving til Oslo politidistrikt og auke i løyvinga i Innst. S. nr. 196 (2006-2007). Fleirtalet legg til grunn at dette skal vere tilstrekkeleg til å redusere køane ved Politiets utlendingsenhet si avdeling i Storgata i Oslo.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil styrke Oslo-politiet generelt med 30 mill. kroner for å besette flere politistillinger og kriminalitetsbekjempelse.

Disse medlemmer vil gjenopprette de politiposter som nå er lagt ned i Oslo. Dette har en kostnad på 18 mill. kroner. Disse medlemmer mener dette vil styrke tryggheten og trygghetsfølelsen til Oslo-borgerne som i dag har et for dårlig polititilbud.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 48 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 79,6 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

441

Oslo politidistrikt:

1

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1, forhøyes med

79 600 000

fra kr 1 457 106 000 til kr 1 536 706 000"

Komiteens medlemmer fra Høyre er positive til at Regjeringen nå bevilger mer penger til Oslo politidistrikt med de mange nasjonale og landsomfattende oppgaver de har. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til skriftlig spørsmål nr. 683 (2006-2007) fra representanten André Oktay Dahl om en evaluering av distriktet på dette grunnlag. Disse medlemmer viser videre til at Oslo politidistrikt i tillegg står overfor store utfordringer knyttet til ubesatte stillinger både av budsjettmessige og andre årsaker. Disse medlemmer er i denne sammenheng særlig bekymret for at vi allerede i dag kan se symptomer av dette med mindre synlig politi, henleggelse av saker med kjent kjerningsmann mv. Disse medlemmer viser videre til at de overføringer som nå er kommet til Oslo Politidistrikt ikke er tilstrekkelige til å bøte på dette i tilstrekkelig grad, og at politidistrikt også fremover vil måtte drive med ubesatte stillinger.

Disse medlemmer vil styrke politiet med 100 mill. kroner sammenlignet med Regjeringens forslag. Av dette skal 45 mill. kroner gå til en styrking av Oslopolitiet og 55 mill. kroner til øvrige politidistrikter.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

441

Oslo politidistrikt

1

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1, forhøyes med

76 600 000

fra kr 1 457 106 000 til kr 1 533 706 000"

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

441

Oslo politidistrikt

1

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1, forhøyes med

41 600 000

fra kr 1 457 106 000 til kr 1 498 706 000"

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til merknad under kap. 440 om behovet for økte driftsmidler til politiet. Regjeringens forslag om å styrke Oslo politidistrikt med 30 mill. kroner er ikke nok til å fylle dagens ledige politistillinger i hovedstaden. Dette medlem foreslår å øke bevilgningen til Oslo-politiet ytterligere med 10 millioner kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Oslo er overrepresentert på kriminalitetsstatistikken og at politiet i Oslo har særlige utfordringer med å sikre borgernes trygghet. Dette medlem viser til at kampen mot den alvorlige og organiserte kriminaliteten krever store ressurser. Utfordringene er spesielt store i bekjempelse av vold, ungdomskriminalitet, hverdagskriminalitet, rasisme og organiserte former for kriminalitet som f.eks. menneskehandel. Dette medlem har særlig merket seg at unge kvinner i Oslo føler nå et økt behov for trygghet og for mer synlig politi. Det er derfor behov for å styrke Oslopolitiets rolle i forhold til kriminalitets- og voldsbekjempelse og bidra til økt trygghet gjennom å være mer synlige i by-bildet.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 41,6 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Saksmengden og arbeidspresset ved Riksadvokatembetet og hos statsadvokatene er stort. Økt arbeidsmengde gjør det nødvendig med opprettelse av én ny stilling ved Riksadvokatembetet. Videre har Nord-områdesatsingen de senere årene ført til økt press på Troms og Finnmark statsadvokatembeter. Kystvakten oppbringer flere fartøy, og iretteføringen av denne type saker blir stadig mer krevende med kompliserte rettslige spørsmål og tunge interesser involvert. Dette gjør det nødvendig med opprettelse av ett nytt statsadvokatembete i Troms og Finnmark.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen under kap. 445 post 1 med 1 mill. kroner i 2007, jf. omtale under kap. 440 post 22. Helårsvirkningen i 2008 er anslått til 1,9 mill. kroner.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil styrke den høyere påtalemyndighet for å ta unna saksmengde og øke kvaliteten ytterligere.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 2 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 3 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

445

Den høyere påtale­myndighet

1

Driftsutgifter, forhøyes med

3 000 000

fra kr 105 794 000 til kr 108 794 000"

Fra 1. januar 2007 overtok Justisdepartementet lokaler som Departementenes servicesenter tidligere var leietaker av. Statsbygg eier disse lokalene som nå disponeres av Krisestøtteenheten.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen under kap. 452 post 1 med 0,9 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon under kap. 1522 Departementenes servicesenter post 22 Fellesutgifter i regjeringskvartalet, jf. omtale under kap. 1522 post 22.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

For å kunne redusere saksbehandlingstiden i Spesialenheten for politisaker er det behov for organisatoriske endringer og opprettelse av flere stillinger. Forslag om sammenslåing av regioner og tilførsel av faglige ressurser, samt flytting av myndigheten til å treffe beslutning om iverksetting av etterforskning tilbake til sjefen for Spesialenheten, har vært på høring. Høringsinstansene har i all hovedsak sluttet seg til de foreslåtte endringer.

Det foreslås på bakgrunn av ovennevnte å øke bevilgningen under kap. 460 post 1 med 1 mill. kroner, jf. omtale under kap. 440 post 22. Helårsvirkningen i 2008 er estimert til om lag 3 mill. kroner.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Undersøkelseskommisjonen etter Bourbon Dolphin-forliset 12. april 2007 ble oppnevnt 27. april 2007. Kommisjonen skal foreta de undersøkelser den finner nødvendig for å kartlegge hendelsesforløp og årsaksfaktorer, og utrede forhold av betydning for å forebygge at en slik ulykke kan skje i fremtiden. Dette omfatter bl.a. koordineringen mellom skipet og riggen, operasjon av skipet og forhold knyttet til skipets konstruksjon og sertifisering. Kommisjonen skal også gi en vurdering av forsøket på bergingsoperasjon der skipet sank. Kommisjonen skal videre vurdere faktiske omstendigheter som kan tenkes å begrunne straffeansvar for enkeltpersoner eller foretak eller annet ansvar i forbindelse med ulykken. Kommisjonen har fått frist til 1. februar 2008 for å avgi sin rapport.

I lys av tidligere erfaringer anslår Justisdepartementet at utgiftene til kommisjonen kan bli om lag 9 mill. kroner. Utgiftene består bl.a. av godtgjørelse til kommisjonsmedlemmene, lønn til sekretær, driftsutgifter og utgifter til kommisjonens undersøkelser, herunder tekniske undersøkelser av vraket, innhenting av sakkyndige uttalelser, vitneavhør, reiseutgifter mv.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det bevilget 9 mill. kroner under kap. 461 post 1.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Bevilgningen på posten dekker salær og reise- og kostgodtgjørelse til forsvarere, bistandsadvokater, tolker og sakkyndige som er oppnevnt av retten i den enkelte sak eller av Kommisjonen for begjæring om gjenopptakelse av straffesaker. Den dekker også tapt arbeidsfortjeneste til ikke-salærberettigede tolker og sakkyndige i straffesaker. Bevilgningen dekker dessuten salær og reise- og oppholdsutgifter til aktor i militære straffesaker og enkelte utgifter i sivile saker og utgifter i Justisdepartementet til oversettelse i rettsanmodnings- og utleveringssaker. Utgiftene på posten er regelstyrt.

På bakgrunn av regnskapstall for 2006 og forventet utvikling foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 466 post 1 med 15 mill. kroner.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil styrke kapasiteten ved obduksjon og rettsmedisinske tjenester, herunder bruk av DNA med 25 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 25 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 10 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

466

Særskilte straffesaks­utgifter m.m.

1

Driftsutgifter, forhøyes med

10 000 000

fra kr 626 591 000 til kr 636 591 000"

Bevilgningen på posten skal gå til dekning av utgifter til advokat i saker hvor det er innvilget hel eller delvis fri sakførsel. Utgiftene på posten er regelstyrt.

På bakgrunn av regnskapstall for 2006 og forventet utvikling foreslås det å øke bevilgningen under kap. 470 post 70 med 9 mill. kroner.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Bevilgningen på posten skal gå til å dekke utgifter til advokat og rettshjelper i saker hvor det er innvilget fritt rettsråd. Utgiftene på posten er regelstyrt.

På bakgrunn av regnskapstall for 2006 og forventet utvikling foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 470 post 71 med 14 mill. kroner.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser i denne sammenheng til spørsmål nr. 1085 (2005-2006) fra representanten Aspaker vedrørende erstatningsberegningen etter voldsofferstatningsloven hvor justisministeren viser til at det arbeides med en gjennomgang av loven hvor dette også vil bli vurdert. Disse medlemmer ser frem til resultatet av denne gjennomgangen og viser til at det synes urimelig at størrelsen på ofrenes erstatning varierer med hvor mange andre som har blitt offer for samme handling.

Bevilgningen på posten skal gå til erstatningsbeløp i saker etter voldsoffererstatningsloven, herunder saksomkostninger i forbindelse med søknaden og klagebehandlingen. Utgiftene på posten er regelstyrt.

På bakgrunn av regnskapstall for 2006 og forventet utvikling foreslås det å øke bevilgningen under kap. 471 post 70 med 15 mill. kroner i 2007.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår en styrkning av konfliktråd med 1 mill. kroner da man ønsker at flere saker med veldig unge førstegangskriminelle kan løses på lavest mulig nivå.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 1 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 15 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

471

Statens erstatningsansvar

70

Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning, forhøyes med

15 000 000

fra kr 121 225 000 til kr 136 225 000"

Bevilgningen på posten dekker statens regelstyrte utgifter i forbindelse med behandlingen av saker om tvangsoppløsning av aksjeselskaper og saker om konkurs i henhold til konkursloven § 73.

På bakgrunn av regnskapstall for 2006 og forventet utvikling foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 475 post 1 med 9 mill. kroner i 2007.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Det er behov for nytt reservekraftanlegg i Longyearbyen. Dagens anlegg har ikke tilstrekkelig kapasitet til å dekke byens behov. I tillegg er anlegget plassert nært opptil hovedkraftanlegget (kullkraftverk), slik at hendelser ved hovedkraftanlegget vil kunne sette reservekraftanlegget ut av spill.

Regjeringen Bondevik II fremmet i statsbudsjettet for 2006 forslag om at et nytt reservekraftanlegg i Longyearbyen skulle brukerfinansieres og at Justisdepartementet sammen med Longyearbyen lokalstyre (LL) skulle utarbeide ulike modeller for brukerfinansiering. I statsbudsjettet for 2007 er det gjentatt at reservekraftløsningen skal brukerfinansieres. Parallelt med dette ble LL bedt om å starte arbeidet med å sikre innbyggerne i Longyearbyen reservekraft, inkludert en vurdering av en miljøvennlig energitilførsel på Svalbard.

SINTEF har etter en gjennomgang av reservekraftsituasjonen i Longyearbyen anbefalt primært etablering av et robust sentralt plassert dieselkraftanlegg. Denne løsningen ble vurdert som den sikreste og mest økonomiske på litt sikt. Med bakgrunn i denne rapporten har Justisdepartementet i nært samarbeid med LL jobbet videre med å finne en løsning for å sikre Longyearbyen reservekraft.

Regjeringen ønsker nå å ta et aktivt grep vedrørende de utfordringer som er knyttet til reservekraftsituasjonen i Longyearbyen. Det foreslås derfor en bevilgning på 20 mill. kroner for å bidra til finansieringen av en robust, fremtidsrettet og miljøvennlig reservekraftløsning på Svalbard. Bevilgningen vil sikre etablering av et sentralt plassert dieselkraftanlegg som skal kunne konverteres til et biodieselanlegg når biodiesel gjøres kommersielt tilgjengelig. Det legges også til grunn at et sentralt plassert anlegg vil kunne være første ledd i et eventuelt nytt hovedkraftanlegg. Det resterende investeringsbehovet forutsettes dekket av LL i form av brukerfinansiering gjennom et forholdsmessig påslag i strømprisene.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at Regjeringen foreslår å bevilge 20 mill. kroner til et reservekraftverk i Longyearbyen som skal kunne drives på biodiesel. Disse medlemmer støtter dette forslaget, men vil samtidig peke på kullreservene i området, og at forholdene kan ligge til rette for et fremtidig kullkraftverk med CO2-håndtering basert på kull fra gruvene på Svalbard.

Justisdepartementet fremmet i 2001 en melding til Stortinget om helikopter i politiet, der politiets behov for helikopterstøtte og krav til en slik tjeneste ble vurdert, jf. St.meld. nr. 51 (2000-2001). Justisdepartementet anbefalte i den forbindelse en driftsløsning basert på mest mulig leie av ressurser og samarbeid med andre offentlige brukere. Innst. S. nr. 155 (2001-2002) la til grunn en egen politihelikoptertjeneste med mest mulig egne ressurser på sikt, krav om døgnbemannet tjeneste og politiutdannede piloter.

Politiets helikoptertjeneste er nå evaluert, og evalueringen peker på flere områder hvor en mer kostnadseffektiv drift kan oppnås. Evalueringen viser at kravene om døgnbemannet tjeneste og politiutdannede piloter medfører en betydelig kostnadsbinding, samtidig som det reduserer politiets mulighet til effektiv ressursstyring og prioritering med sikte på en best mulig polititjeneste samlet sett. Under forutsetning av at det etableres tilfredsstillende opplæring for sivile piloter foreslås det at kravet om politiutdannede piloter ikke videreføres. Politidirektoratet vil fastsette beredskapskrav for helikoptertjenesten, tekniske krav og organisering av tjenesten i forhold til politioperative behov.

Komiteen tek omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til sin omtale av politiets helikoptertjeneste i sin merknad under pkt. 6.7.

Justisdepartementet har på bakgrunn av Stortinges vedtak, jf. St.prp. nr. 30 (2006-2007) og Innst. S. nr. 104 (2006-2007), inngått avtale om utbygging av første trinn i nytt digitalt radiosamband for nødetatene. I samsvar med Stortingets forutsetninger er Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) opprettet med virkning fra 1. april 2007. Direktoratet skal, foruten å ivareta styring og kontroll av utbyggingen, eie og forvalte det nye nettet på vegne av staten. Direktoratet vil ha det overordnede ansvaret for utbygging, tilrettelegging og koordinering ift. de etatsvise innføringsprosjektene i brann-, helse- og politietaten. Når nettet tas i bruk vil DNK ha det løpende ansvaret for overvåking av nettets kvalitet, herunder radiodekning og kapasitet i nettet, vurdering av behovet for videreutvikling, justering og tilpasning av tjenestetilbudet og avtaleverket med brukere, myndigheter og kommersielle aktører. DNK skal være brukerorientert og ha ansvar for å forvalte betalingsordningen for bruk av nettet.

Komiteen tek omtalen til orientering.

Regjeringen arbeider for å få til en best mulig redningstjeneste, og har ut fra en helhetlig vurdering besluttet å avstå fra å benytte Forsvarets opsjon på kjøp av NH90 som fremtidens redningshelikopter. Justisdepartementet vil på bakgrunn av dette i samarbeid med blant annet Forsvaret iverksette en ny anskaffelsesprosess for kjøp av nye redningshelikoptre gjennom en åpen anbudsrunde i markedet. Anskaffelsesprosessen vil følge de krav som stilles til eksternt kvalitetssikring av store statlige investeringer på over 500 mill. kroner. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med saken på egnet måte.

Komiteen tek omtalen til orientering.

Under stortingsbehandlingen av statsbudsjettet for 2007 ble det fra et mindretall i justiskomiteen (Fremskrittspartiet og Høyre) fremmet forslag om at Regjeringen skulle komme tilbake til Stortinget med en vurdering av hvor det er hensiktsmessig å lokalisere de øvrige regionale Barnas hus, jf. Budsjett-innst. S. nr. 4 (2006-2007). Regjeringen går inn for at det skal etableres et Barnas hus i Bergen for Helse Vest med midler dekket over Justisdepartementets budsjett. Politidirektoratet har fått i oppdrag å gjennomføre etableringen. Videre vil Regjeringen etablere et Barnas hus i Hamar (Helse Øst) i løpet av 2007.

Komiteen tek omtalen til orientering.

Det er etter komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstres mening positivt at Regjeringen varsler at det skal etableres to nye Barnas Hus; ett i Bergen og ett på Hamar. Det er svært viktig å styrke tilbudet til barn som har vært utsatt for overgrep, og disse medlemmer forutsetter at de to nye enhetene etableres så raskt som mulig. Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at det er behov for å etablere Barnas Hus i alle helseregioner.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen snarest, og senest i forslag til statsbudsjett for 2008, fremlegge en plan for oppretting av minst ett Barnas Hus i hver helseregion."

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre foreslår å bevilge 3 mill. kroner under kap. 440 for å sikre at tilbudet kan bygges ut i alle regionene.

Stortinget har vedtatt en kostnadsramme for etablering av Halden fengsel på 1,063 mrd. 2006-kroner, jf. St.prp. nr. 1 (2005-2006) og Budsjett-innst. S. nr. 5 (2005-2006). Byggemarkedet i Norge er for tiden meget stramt. Dette har i økende grad gitt seg utslag i færre anbud på prosjekter som har vært lagt ut i markedet til konkurranse, og i at oppdragene har høyere priser enn normalt. Statsbygg har i mai mottatt anbud på flere store entrepriser for Halden fengsel, som gir indikasjoner på høyere kostnader enn forventet for prosjektet. Regjeringen vil om nødvendig komme tilbake til saken på egnet måte.

Komiteen tek omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil videre sette av 14 mill. kroner ekstra til bygging av fengselet i Halden for å forsere dette arbeidet. Disse medlemmer vil også sette av 1 mill. kroner til oppstart av bygging av fengslet i Indre-Salten. Disse medlemmer viser til bevilgningsforslag under kap. 1580 post 30 og 33.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener Regjeringens tilnærming når det gjelder avvikling av soningskøen, ved å slippe stadig flere fanger tidligere ut, er feilslått og strid med folks rettsfølelse. Disse medlemmer mener kriminelle heller bør sone mer av den idømte straffen før man slipper ut. Disse medlemmer mener derfor man umiddelbart bør avikle ordningen med fremskutt prøveløslatelse, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen å umiddelbart avvikle ordningen med fremskutt prøveløslatelse."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at politiet har stort behov for fornying av materiell og utstyr. Dette gjelder ikke minst bilparken. Mange av politiets kjøretøy er så nedslitte at de ikke lenger kan brukes som utrykningskjøretøy. Flere kjøretøy er også på kanten av det man kan tillate på bakgrunn av helse, miljø og sikkerhet for de ansatte. Det er derfor viktig at politiet nå og i de kommende år, kan igangsette utskifting av bilparken.

For komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er det uforståelig at politiet må betale fulle avgifter for sine tjenestebiler. Både brannvesen og ambulansetjenesten har avgiftsfritak for sine kjøretøy, man har sågar kompensasjonsordning for bårebiler. Disse medlemmer mener det er på høy tid at politiet også får avgiftsfritak for sine tjenestekjøretøy, og fremmer derfor følgende forslag:

Stortinget ber Regjeringen innføre en ordning med avgiftsfritak for politiets tjenestekjøretøy med virkning fra 1. januar 2008.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer det økende problemet med personer som begår kriminalitet, men som er for syke til å sone og for friske til å holdes i institusjon. Disse medlemmer mener det ikke er holdbart at samfunnet står sjakk matt i forhold til slike personer. De som blir utsatt for kriminalitet, mister raskt troen på rettstaten når man ser slike personer begår kriminelle handlinger uten at man får reaksjoner. Disse medlemmer forventer man raskt finner en løsning på dette problemet.

Disse medlemmer vil ikke lenger godta at enkelte mennesker får fripass til å begå kriminalitet som rammer folk flest.

Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag.

"Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige lovendringsforslag, slik at man får hensiktsmessige sanksjonsmidler mot personer som begår kriminelle handlinger, men som er for friske til å sitte i lukkete institusjoner og for syke til å settes i fengsel."

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er kritikkverdig at det ved flere fengsler ikke finnes besøksrom som er innredet slik at innsatte kan gjennomføre et godt samvær med barn. Det er viktig at besøksrommene utformes med tanke på at samvær med barn ofte gjennomføres best dersom forholdene er tilrettelagt for lek og andre felles aktiviteter.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2008 fremlegge en plan og foreslå nødvendige tiltak for å etablere hensiktsmessige besøksrom i fengslene som er tilrettelagt for samvær med barn."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at fengselsprosjektet i Indre Salten/Fauske ikke er omtalt i proposisjonen. Det er således ikke snakk om noen avklaring for prosjektet.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

"Stortinget ber på nytt Regjeringen komme tilbake til Stortinget, senest i statsbudsjettet for 2008, med en konkret og forpliktende fremdriftsplan for fengsel i Indre Salten/Fauske."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til bevilgningsforslag under kap. 1580 post 30.

Forrige kapittelNeste kapittel