4.1 Kap. 206 Samisk utdanningsadministrasjon

4.1.1 Post 50 Tilskudd til Sametinget

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre foreslår å øke tilskuddet til oversettelse av læremidler fra norsk til samisk, og til utvikling av samiske læremidler, med tre mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Oversettelse av læremidler fra norsk til samisk og utvikling av nye læremidler på samisk er svært viktig for å sikre samiske barn god opplæring i og på samisk. Det er viktig at samiske barn får ivareta og utvikle sin språklige identitet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

4.2 Kap. 220 Utdanningsdirektoratet

4.2.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti foreslår å omdisponere midler innenfor utdanningsområdet, og foreslår derfor en reduksjon i driftsbevilgningen til Utdanningsdirektoratet på 500 000 kroner som en del av dette.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

4.3 Kap. 222 Statlige grunn- og videregående skoler og grunnskoleinternat

4.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Regjeringen foreslår å innføre gratis frukt og grønt for alle elever på skoler med ungdomstrinn, jf. omtale under kap. 571 post 60. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 100 000 kroner i 2007.

Merknader frå komiteen

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknad under pkt. 7.2.1.

Komiteens medlemmer fra Høyre er positive til at barn og ungdom konsumerer mer frukt og grønt, men mener det er en kommunal oppgave å tilrettelegge for dette, i samarbeid med foreldre og skole. Disse medlemmer ønsker i stedet fra sentralt hold å prioritere økt satsing på kunnskap og foreslår to ekstra uketimer i matematikk, hhv. en på grunnskoletrinnet og en på ungdomsskoletrinnet. Disse medlemmer går på denne bakgrunn imot Regjeringens forslag om å øke kap. 222 post 1 med 0,1 mill. kroner.

4.4 Kap. 224 Stipendiater verneverdige håndverksfag

4.4.1 Post 70 (NY) Verneverdige håndverksfag

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener det arbeidet Norsk handverksutvikling (NHU) på Maihaugen gjør med å holde små og verneverdige håndverkstradisjoner levende, er svært viktig. Den levende og handlingsbårne kunnskapen disse håndverkene representerer vil forsvinne med de eldre yrkesutøverne hvis ingen tar ansvaret for å videreføre den. I den forbindelse har NHU med statlige midler organisert en treårig stipendiatordning hvor håndverkere får en kvalifisering på et høyere faglig nivå enn det som fag- og svennebrev utgjør. Ordningen er i hovedsak basert på handlingsbåren kunnskap for å føre videre den omfattende kunnskapen hos tradisjonsbærere utenfor det formelle opplæringssystemet. Disse medlemmer synes det er beklagelig at denne ordningen ikke lenger har statlig støtte, og viser i den forbindelse til Høyres alternative budsjett som foreslår å bevilge 1,5 mill. kroner til NHU-stipendiater innen små og verneverdige håndverksfag. Disse medlemmer foreslår å bevilge 1,5 mill. kroner til kap. 224 post 70 (NY).

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

4.5 Kap. 225 Tiltak i grunnopplæringen

4.5.1 Post 68 Tilskudd til opplæring i kriminalomsorgen

Samandrag

Å gi innsatte utdanning er et av de mest effektive tiltak for å forebygge tilbakefall til kriminalitet. Regjeringen vil derfor starte opplæring ved Vik fengsel, Vestre Slidre fengsel og Ullersmo fengsel, avdeling Kroksrud, jf. omtale under kap. 430 post 45. Med et slikt tiltak vil det være etablert undervisningstilbud i alle landets fengsler der dette er hensiktsmessig. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 1 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er fornøyd med at det nå gis et undervisningsopplegg i alle fengsler hvor det er hensiktsmessig. Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2006-2007) hvor det presiseres at penger til utdanning i fengsler må prioriteres slik at det i størst mulig grad gis relevant sluttkompetanse hos den enkelte innsatte.

4.5.2 Post 69 Kompensasjon for investerings­kostnader ved grunnskolereformen

Samandrag

Kommunene kompenseres for renteutgifter for lån tatt opp i forbindelse med grunnskolereformen. I saldert budsjett for 2007 er det lagt til grunn at den delen av kommunenes lån som er knyttet til inventar og utstyr, vil være nedbetalt ved utgangen av 2007. Denne delen av lånet vil være nedbetalt 1. august 2007, og grunnlaget for statstilskudd til dette for resten av året faller dermed bort. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på posten med 19,6 mill. kroner i 2007.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

4.5.3 Post 70 Tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger med spesielle behov

Samandrag

I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 16 (2006-2007), henstilte Stortinget til Regjeringen om å endre regelverket slik at flere ungdommer med spesielle behov kommer inn under ordningen med tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger med spesielle behov, jf. Innst. S. nr. 164 (2006-2007). Det foreslås derfor å utvide målgruppen for tilskuddet til også å gjelde lærekandidater og kandidater som omfattes av forsøksordningen med praksisbrev. Dette er en ordning som fra høsten 2007 skal omfatte elever som søker et toårig løp, hvor hoveddelen av opplæringen foregår i en bedrift. Etter endt opplæring skal kandidatene ha en formell og gjenkjennelig kompetanse som arbeidslivet etterspør. Kompetansemålene skal være delmål på vei til fullt fagbrev. Omleggingen vil skje innenfor budsjettrammen på posten.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er positivt at Regjeringen fremmer forslag om å utvide målgruppen for tilskuddet. Det er imidlertid viktig at en slik utvidelse ikke går på bekostning av de grupper som alt er involvert i ordningen. På denne bakgrunn vil disse medlemmer foreslå å øke posten med 1 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 1 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 1 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er viktig at muligheten for elever med spesielle behov til å få lærlingplass, gjøres tilgjengelig for flere. Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

4.5.4 Post 76 (NY) Leksehjelp

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det gjennom behandlingen av St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring (Kunnskapsløftet) ble grundig dokumentert at norsk skole manglet evne til å utjevne sosiale forskjeller blant elevene, og snarere bidro til å forsterke forskjellene i stedet for å utjevne dem. Analysene fra St.meld. nr. 30 (2003-2004) ble gjentatt i St.meld. nr. 16 (2006-2007). En samlet komité understreket viktigheten av at skolen må lykkes i sitt oppdrag med å gi alle barn muligheten til å utvikle sine evner og talenter, uavhengig av foreldrenes bakgrunn. Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II var den første som foreslo å bevilge penger til et prosjekt for leksehjelp. Regjeringen Stoltenberg II har ikke fulgt opp denne satsingen, og disse medlemmer mener det er på høy tid at Regjeringen omsetter ord til handling. I den forbindelse viser disse medlemmer til Høyres alternative budsjett for 2007, hvor midlene til leksehjelp ble foreslått økt med 25 mill. kroner. I Revidert nasjonalbudsjett for 2007 foreslår disse medlemmer å øke bevilgningene til leksehjelp med 50 mill. kroner sammenlignet med Regjeringens forslag til revidert budsjett og vedtatt budsjett. Disse medlemmer peker på at en mer aktiv bruk av leksehjelp er et tiltak som gir store muligheter for å tilrettelegge opplæringen til den enkelte elevs behov, og er et viktig bidrag til en bedre skolegang for mange elever. Disse medlemmer viser til at det er avgjørende viktig med tilrettelagt undervisning i norsk skole. Det er en forutsetning for at målsettingene i Kunnskaps­løftet skal innfris, at alle får mulighet til å nå grunn­leggende kompetansemål.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

4.5.5 Post 77 (NY) Sommerskole

Komiteens medlemmer fra Høyre peker på den svært vellykkede sommerskolen Oslo kommune gjennomførte for elever sommeren 2006. Dette tiltaket er et ledd i arbeidet med å skreddersy opplæringstilbudet til elevens behov. Oslo kommune opplevde at mange barn og lærere var motiverte til å gi avkall på fritid til fordel for frivillig sommerskole innenfor et variert utvalg av fagområder. Disse medlemmer viser videre til forslaget i Høyres alternative budsjett for 2007 om å bevilge 15 mill. kroner til forsøk med sommerskole. Disse medlemmer foreslår i revidert budsjett å øke bevilgningen med 5 mill. kroner sammenlignet med Regjeringens forslag og vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

4.5.6 Post 78 (NY) Rådgivning

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener god rådgivning for elever er et viktig element i en god skole.

Disse medlemmer foreslår i revidert budsjett å bevilge 4 mill. kroner til et prøveprosjekt med forsterket rådgivningstjeneste hvor rådgivere som er ansatt i videregående opplæring utplasseres på ungdomstrinnet for å drive yrkes- og utdanningsrådgivning.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett for 2007, der det ble foreslått å bevilge 8 mill. kroner til bedret rådgivningstjeneste i grunnopplæringen.

4.5.7 Post 80 (NY)

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår i revidert budsjett å bevilge 5 mill. kroner til å støtte forsøk med fysisk fostring i skolen. Flere kommuner er i gang med slike forsøk. I Kristiansand ønsker man nå å utvide timetallet med to ekstra timer til fysisk fostring på ungdomstrinnet slik at elevene får én time fysisk fostring hver dag. Forsøkene som er gjennomført i kommunen tyder på at en slik utvidelse av timetallet har gitt mer læring, mer konsentrasjon, mer inspirerende skoledager og mindre mobbing.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

4.6 Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnskoleopplæringen

4.6.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

Samandrag

Regjeringen ønsker å styrke opplæringen med flere undervisningstimer i uken i grunnskolen, innføre en ordning med frukt og grønt, samt legge til rette for forsøksordninger med skolemat, jf. St.meld. nr. 16 (2006-2007).

Utvidet skoledag er et sentralt virkemiddel for å øke elevenes læringsutbytte og for å utjevne de forskjeller i læringsutbytte som har sammenheng med sosial bakgrunn.

Regjeringen foreslår at det gjennomføres et forsøk med utvidet skoledag skoleåret 2007-2008. Dette vil inkludere økt timetall i fellesfagene på 1.-4. trinn, leksehjelp, fysisk aktivitet og forsøk med skolemat. Det legges opp til å prøve ut ulike modeller for en utvidet skoledag.

Det legges videre opp til at midlene skal benyttes til lønnskostnader for pedagogisk personale, til administrative omkostninger, til skolemat og til følgeforskning og evaluering.

På bakgrunn av dette foreslås det å øke bevilgningen på posten med 23 mill. kroner til utgifter høsten 2007. Dette kommer i tillegg til midler som er avsatt til pågående forsøk med utvidet skoledag.

Styrking av Justissekretariatene

Justissekretariatene mottar søknader om billighetserstatninger på blant annet utdanningsområdet. Sekretariatene oversender disse til Utdanningsdirektoratet for behandling og mottar deretter innstillinger fra direktoratet for kvalitetssikring og videre forsendelse til Billighetserstatningsutvalget for endelig avgjørelse. For å redusere behandlingstiden for saker vedrørende utdanningsområdet, foreslås det å styrke bevilgningen til Justissekretariatene i 2007 med 1 mill. kroner gjennom en omprioritering innenfor budsjettrammen på posten.

Internasjonale utdanningsprogrammer

Det foreslås å overføre midler til drift av internasjonale utdanningsprogrammer til Senter for internasjonalisering av høyere utdanning, jf. omtale under kap. 281 post 51. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på posten med 1,8 mill. kroner mot en tilsvarende økning under kap. 281 post 51.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 21,2 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Kristeleg Folkeparti og Venstre,viser til framlegget om rådgivingsteneste i ungdomsskulen og understrekar behovet for å styrkje kvaliteten på rådgivinga i heile grunnopplæringa, blant anna som eit tiltak for å redusere fråfallet i vidaregåande opplæring. Fleirtalet viser til St.meld. nr. 16 (2006-2007) " og ingen sto igjen", der dette blir trekt fram som eit sentralt satsingsområde.

Fleirtalet peiker på at det er nødvendig å styrkje kapasiteten på den enkelte skulen, styrkje rådgivarane sin kompetanse og stimulere til ei betre samordning av yrkes- og utdanningsrådgivinga på kommunalt og fylkeskommunalt nivå. Vidare viser fleirtalet til den forsøksverksemda som i perioden 2005-2007 er gjennomført i tre fylkeskommunar, der det har vore eit samarbeid mellom fylkeskommunar, kommunar og arbeidsmarknadsetaten sentralt og regionalt. Forsøksverksemda har vore støtta med statlege ressursar.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre,foreslår at tilsvarande ressursar skal stillast til rådvelde for alle fylkeskommunar, for å gjere sitt til at det blir etablert senter på fylkesnivå, og at samordninga og kvaliteten på yrkes- og utdanningsrådgivinga blir betre. Fleirtaletforeslår derfor å overføre 4 mill. kroner frå kommuneramma kap. 571 post 60 til Kunnskapsdepartementet kap. 226 post 21.

Fleirtalet fremmar følgjande forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er nødvendig å sikre gjennomføring av et vesentlig kompetanseløft for lærerne i forbindelse med innføringen av Kunnskapsløftet. Disse medlemmer mener det er nødvendig å øke satsningen utover det Regjeringen har lagt opp til i budsjettet, og foreslår derfor å øremerke en tilleggsbevilgning til videreutdanning for lærere, med særlig vekt på opplæring i klasseledelse, med 25 mill. kroner. Midlene fordeles av utdanningsdirektoratet etter søknad.

Disse medlemmer mener det er nødvendig å gi lærere mulighet til å gjennomføre sommerkurs i skoleledelse på frivillig basis, slik at de kan være forberedt på å møte sine elever med bedre lederskap allerede til høsten. Disse medlemmer ber departementet administrere ordningen og iverksette nødvendige tiltak for at lærere som ønsker det, kan forbedre sin lederkompetanse og ved det bidra til å redusere det omfattende uroproblemet i norsk skole. Det foreslås en øremerket bevilging på 7 mill. kroner til dette formålet.

Disse medlemmer er fornøyd med at Regjeringen foreslår en startbevilgning for å innføre frukt og grønt i grunnskolen, men er skuffet over at det kun er ungdomsskoletrinnet og kombinerte 1-10 skoler som omfattes i første omgang.

Disse medlemmer viser for øvrig til merknader under kap. 571 post 60.

Disse medlemmer er fornøyd med at Regjeringen vil bidra i finansieringen av ulike forsøk med le­ngre skoledag, skolemat, leksehjelp mv. Imidlertid mener disse medlemmer at ambisjonsnivået er for lavt og etterlyser en sterkere satsning på slike forsøk i statsbudsjettet for 2008.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 32 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 53,2 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Regjeringen foreslår å bruke 23 mill. kroner til et prøveprosjekt med utvidet skoledag i skoleåret 2007/2008. Pengene skal inkludere økt timetall på 1.-4. trinn, leksehjelp, fysisk aktivitet, skolemat, lønnskostnader for pedagogisk personale, administrative kostnader, følgeforskning og evaluering. Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen nå er positiv til utvidet skoledag, fysisk aktivitet og leksehjelp. Regjeringen Bondevik II utvidet timetallet på barnetrinnet med 12 uketimer i perioden 2001-2005, etter at det hadde vært stillstand på hele 90-tallet. Det er derfor positivt at det nå synes å være flere partier som er opptatt av å utvide skoledagen for å bedre læringsutbyttet til elevene.

Disse medlemmer mener likevel at dette prøveprosjektet er svært lite omfattende sammenliknet med behovet. I svar fra Kunnskapsdepartementet til Høyre av 30. mai 2007, kan ikke departementet redegjøre for hvordan pengene blir fordelt mellom de ulike tiltakene. I brevet står det bl.a.:

"Det overlates til den enkelte kommune å utforme sine modeller og dermed også i hvor stor grad og på hvilken måte de ønsker å vektlegge hvert enkelt element. Ut fra Kunnskapsdepartementets foreløpige beregninger representerer økte lønnsutgifter til pedagogisk personale den største kostnaden. Da departementet ønsker å samle erfaringer og kunnskap knyttet til utvidet skoledag, er det foreløpig avsatt 3 mill. kroner til skolebasert og ekstern evaluering."

Disse medlemmer viser til sine øvrige merknader og forslag i Revidert nasjonalbudsjett, og ønsker å prioritere direkte tiltak når det gjelder utvidelse av skoledagen, leksehjelp og fysisk aktivitet, fremfor et prøveprosjekt som er svært beskjedent i omfang. Analysen om behovet for å utvide skoledagene, for fysisk aktivitet og for leksehjelp er velkjent. Disse medlemmer viser til sine forslag om en ekstra uketime på barnetrinnet og en på ungdomstrinnet, om prosjekt for fysisk fostring, og om et stort løft i bevilgningen til leksehjelp. Dette er konkrete tiltak som kommer elevene til gode, og som er langt viktigere enn beskjedne prøveprosjekt.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 23 mill. kroner mindre enn i Regjeringens forslag til kap. 226 post 21.

Disse medlemmer viser til disse medlemmers forslag under kap. 225 post 78.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen foreslår at det gjennomføres et forsøk med utvidet skoledag. Dette vil inkludere økt timetall på 1.-4. trinn, leksehjelp, fysisk aktivitet og forsøk med skolemat. Dette medlem støtter forsøk med leksehjelp, fysisk aktivitet og forsøk med skolemat, men ikke forsøk med utvidet skoledag. Dette medlem mener det er viktigere at ressursene brukes på å sikre at allerede eksisterende timer gir bedre læring og på å øke lærertettheten i skolen. Dette medlem foreslår å redusere bevilgningen med 4,5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre merker seg at Regjeringen ønsker å gjennomføre forsøk med utvidet skoledag skoleåret 2007-2008, og at det foreslås å øke bevilgningen på herværende post med 23 mill. kroner som en følge av dette. Dette medlem ser det ikke som åpenbart at en omfattende utvidelse av antall undervisningstimer er løsningen på utfordringene i skolen, men mener tvert imot at det først og fremst er viktig å sette inn ressurser på områder der det er et åpenbart behov for en styrking av skolen. Dette medlem viser i denne forbindelse til Innst. S. nr. 164 (2006-2007) hvor en utvidelse av skoledagen blir diskutert, og hvor Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre blant annet påpeker:

"Disse medlemmer mener at det i utgangspunktet er viktig å sette inn ressurser der det er størst behov for dette. Disse medlemmer vil påpeke at den kanskje viktigste faktor for å skape en kvalitativt god skole er læreren. Det bør derfor satses betydelig på lærernes kompetanseheving."

Dette medlem vil heller prioritere å satse på lærernes kompetanseheving og rekrutteringsplaner for å demme opp for den kommende lærermangelen i skolen, jf. dette medlems forslag under kap. 226 post 22, enn å bevilge midler til å utvide skoledagen i denne omgang. Etter dette medlems mening er dette feil prioritering, all den tid vi står overfor store utfordringer i skolesektoren knyttet til ovennevnte forhold.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningen med 23 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 1,8 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem viser videre til at behandlingskapasiteten ved Justissekretariatene må styrkes, og er glade for at Regjeringen foreslår en økning på 1 mill. kroner i forbindelse med revidert budsjett. Dette medlem viser imidlertid til at det er svært mange samer og kvener som har tapt skolegang under krigen og som venter på at deres saker blir behandlet. Dette medlem viser videre til at Venstre foreslo en styrking av posten med 4 mill. kroner i forbindelse med vårt alternative budsjett for 2007.

4.6.2 Post 22 (NY) Spesielle tiltak lærere

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre vil påpeke at Norge står overfor store utfordringer knyttet til en fremtidig lærermangel i skolen. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til Dokument nr. 8:68 (2006-2007) fra Venstre om å utarbeide forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner for å sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og videregående skole.

Disse medlemmer viser til ovennevnte representantforslag som henviser til at halvparten av lærerne i videregående skole er over 50 år, mens det i grunnskolen er 37 prosent i samme aldersgruppe. Samtidig vises det til at gjennomsnittsalderen for ansatte i den videregående skolen er 49 år. I løpet av en tiårsperiode vil man derfor trolig måtte erstatte et ikke ubetydelig antall lærere i den videregående skolen. Tilsvarende gjelder også for grunnskolen. Parallelt med dette øker antallet elever.

I ovennevnte representantforslag påpekes det at minimum fire elementer må vektlegges i utarbeidelsen av en nasjonal rekrutteringsplan for lærere. For det første må planen inneholde strategier for å gjøre læreryrket mer attraktivt og dermed få flere til å velge å bli lærere. For det andre må det utvikles strategier for å rekruttere lærere fra andre relevante yrker, for eksempel gjennom å etablere særskilte pedagogiske kvalifiseringsstipend. For det tredje må man styrke og sikre systematisk kompetanseheving hos lærere. For det fjerde må man igangsette målrettede seniortiltak for å beholde verdifull kompetanse lengst mulig i skolen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er av avgjørende betydning at vi har kompetente og motiverte lærere i grunn- og videregående skole. Lærerne er bærebjelken i skolen. I vårt moderne samfunn er det et stadig økende behov for kontinuerlig å oppdatere seg i forhold til sitt eget fagfelt, og lærere som yrkesgruppe er intet unntak. Disse medlemmer vil derfor påpeke at det er nødvendig for lærere i grunn- og videregående skole å ha mulighet til systematisk å både fornye og komplettere sin fag- og yrkeskompetanse.

Disse medlemmer mener - i likhet med en samlet kirke-, utdannings- og forskningskomité, jf. Innst. S. nr. 15 (2006-2007) - at det er behov for en systematisk ordning som varetar disse hensynene på en bedre måte enn hva som er tilfellet i dag, og vil i denne sammenheng vise til Dokument nr. 8:81 (2005-2006) om å innføre et kompetanseår for lærere i grunn- og videregående skole. Dette medlem har merket seg at man i Sverige nylig har lansert "Lærerløftet" der kompetanseheving av lærerne gjennom videreutdanning er det bærende element.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser videre til Venstres merknader i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2006-2007) og vil ytterligere understreke betydningen av dyktige og kompetente lærere.

Komiteens medlem fra Venstre viser i denne sammenhengen til Venstres forslag om å innføre et kompetanseår for lærere slik dette er beskrevet i Dokument nr. 8:81 (2005-2006) og Innst. S. nr. 15 (2006-2007).

Dette medlem mener at utfordringene knyttet til fremtidig lærermangel er for store til å ignorere, og foreslår på denne bakgrunn å bevilge 50 mill. kroner til utarbeidelse og oppstart av forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner for å sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og videregående skole.

Venstre mener at ordningen med et kompetanseår bør innledes med en begrenset prøveordning i utvalgte kommuner i samarbeid med partene i arbeidslivet, finansiert som et spleiselag mellom stat og kommune, og evaluert av en tverrfaglig forskergruppe innen utgangen av prøveordningens periode slik at man dermed kan ha kvalifiserte resultater å vise til i det videre arbeidet med ordningen. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å bevilge 25 mill. kroner til igangsettelse av en slik prøveordning.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å opprette en ny post på statsbudsjettet og bevilge 75 mill. kroner til denne posten.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

4.7 Kap. 228 Tilskudd til frittstående skoler

4.7.1 Post 70 Tilskudd til frittstående skoler, overslagsbevilgning

Samandrag

Regjeringen foreslår å innføre gratis frukt og grønt for alle elever på skoler med ungdomstrinn, jf. omtale under kap. 571 post 60. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 3,9 mill. kroner i 2007.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Høyre er positive til at barn og ungdom konsumerer mer frukt og grønt, men mener det er en kommunal oppgave å tilrettelegge for dette, i samarbeid med foreldre og skole. Høyre ønsker i stedet fra sentralt hold å prioritere økt satsing på kunnskap, og foreslår 2 ekstra uketimer i matematikk, hhv. en på grunnskoletrinnet og en på ungdomsskoletrinnet. Disse medlemmer går på denne bakgrunn imot Regjeringens forslag om å øke kap. 228 post 70 med 3,9 mill. kroner.

4.7.2 Post 72 (NY) Tilskudd til kapitalkostnader

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre peker på at det er godt dokumentert at frittstående skoler både er viktige som selvstendige skoler, og som et verdifullt supplement til den offentlige skolen. Disse medlemmer viser til de to forskningsrapportene som nylig har blitt lagt frem, henholdsvis fra NIFU STEP og Senter for økonomisk forskning (SØF). Begge rapportene viser at friskoler ikke har segregerende effekt, og at de er gode til å tilpasse undervisningen til elevene. I tillegg kan friskolene vise til bedre læringsutbytte, selv om elevenes bakgrunn der er like forskjellig som i den offentlige skolen. Disse medlemmer mener et viktig element er foreldreretten. Disse medlemmer sikrer foreldrene mulighet til selv å velge opplæring for sine barn i tråd med egne verdier, ønsker og behov. Det er viktig at friskolene kan fortsette å være et tilbud til alle elever, uansett økonomisk bakgrunn. I den sammenheng er det viktig at friskolene får tilskudd til sine kapitalkostnader.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen Bondevik II innførte kapitaltilskudd i budsjettet for 2005. Dette tilskuddet ble i sin helhet fjernet av regjeringen Stoltenberg II i budsjettet for 2006. Disse medlemmer viser videre til sitt alternative budsjett for 2007 der det ble foreslått å bevilge 30 mill. kroner i kapitaltilskudd.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår i revidert budsjett for 2007 å bevilge 15 mill. kroner over post 72 Tilskudd til kapitalkostnader.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

4.8 Kap. 230 Kompetansesentre for spesial­undervisning

4.8.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 923 000 kroner, jf. omtale under post 21.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

4.8.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Samandrag

Utgiftene over denne posten skal finansieres med tilsvarende inntekter under kap. 3230 post 1. Det er i saldert budsjett for 2007 en differanse mellom utgifter og inntekter på 923 000 kroner. Differansen skyldes hovedsakelig at det ved overføring fra kap. 230 post 1 til kap. 222 post 1 i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2006 ikke ble gjort en parallell justering av inntektssiden, jf. St.prp. nr. 66 (2005-2006). For å bringe utgifts- og inntektssiden i balanse foreslås det å øke bevilgningen på kap. 230 post 21 med 923 000 kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 230 post 1.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

4.9 Kap. 231 Barnehager

4.9.1 Utbetaling av kommunalt tilskudd

Samandrag

Et flertall i familie- og kulturkomiteen hadde i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2006-2007) følgende merknad om kommunenes tildeling av kommunalt tilskudd til barnehagene:

"Flertallet ber Regjeringen bidra til at kommunene utbetaler skjønnsmidlene slik at det ikke skaper urimelige driftsproblemer for de private barnehagene."

Kunnskapsministeren sendte i februar 2007 et brev til alle landets ordførere. Der ble kommunene opp­fordret til å fatte vedtak om kommunalt tilskudd til p­rivate barnehager så tidlig som mulig, og til å for­skuttere kommunalt tilskudd basert på fjorårets utbetalinger før vedtak om tilskudd i inneværende år kan fattes. I tillegg har fylkesmennene i embetsoppdraget for 2007 fått i oppdrag å ha et særlig fokus på informasjon og veiledning i forbindelse med forskrift om likeverdig behandling av barnehager når det gjelder offentlig tilskudd.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

4.9.2 Post 21 Særskilte driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 51

Samandrag

Foreløpige KOSTRA-tall for 2006 viser at andelen av de ansatte i barnehagene som arbeider som styrer eller pedagogisk leder uten godkjent førskolelærerutdanning har økt fra 10,9 pst. i 2005 til 13,2 pst. i 2006. I enkelte regioner er rekrutteringsproblemene spesielt store. Dette gjelder særlig i Oslo og Akershus hvor andelen som arbeider som styrer eller pedagogisk leder uten godkjent førskolelærerutdanning, er om lag 22 pst. Prognoser for nyutdannede førskolelærere og nye barn i barnehage tilsier at behovet for førskolelærere vil fortsette å stige de nærmeste årene. Det er derfor nødvendig med strakstiltak for at mangelen på førskolelærere ikke skal forårsake problemer for utbyggere med hensyn til å få godkjent nye barnehager i tråd med pedagognormen. Kunnskapsdepartementet tar sikte på å legge fram en tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere før sommeren 2007.

På bakgrunn av dette foreslås det å øke bevilgningen på posten med 4 mill. kroner i 2007 til tiltak for å bedre rekrutteringen av kvalifisert pedagogisk personale til barnehagesektoren. Disse midlene kommer i tillegg til midler som ble satt av til plan for rekruttering av førskolelærere i forbindelse med fremleggelse av kompetansestrategien.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til den store mangelen på kvalifisert pedagogisk personale i barnehagene. Disse medlemmer mener det er viktig å øke rekrutteringen av pedagogisk personale. Dette er viktig for å sikre kvaliteten i barnehagene. Disse medlemmer mener at Regjeringens forslag er utilstrekkelig og foreslår derfor å øke bevilgningen med 5 mill. kroner mer enn Regjeringen foreslår, 9 mill. kroner mer enn vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkepartihar merket seg at Regjeringen har lagt fram en plan for kompetanseutvikling i barnehagesektoren. Dette medlem vil understreke betydningen av et systematisk arbeid og en langsiktig strategi for å innføre ny rammeplan, øke kompetansen til de ansatte og styrke barnehageforskning. Dette medlem vil påpeke betydningen av økte midler til dette formålet i en krevende utbyggingsfase. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen til kompetanseheving i barnehagesektoren med 3 mill. kroner.

Dette medlem vil understreke betydningen av barnehage som arena for språkopplæring. Dette er særlig viktig for barn med minoritetsbakgrunn. Det er viktig at barn får mulighet til å gå i barnehage før skolestart selv om foreldrene er hjemme med yngre søsken.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge fram en sak som gir barn over 3 år gratis kjernetid i barnehage hvis foreldrene mottar kontantstøtte."

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

4.9.3 Post 51 Forskning, kan nyttes under post 21

Komiteens medlemmer fra Høyre har i St.meld. nr. 16 (2006-2007) fremmet forslag om at Regjeringen igangsetter et forskningsprosjekt hvor man følger en representativ barnegruppe over lang tid. Det er behov for mer omfattende forskning på effekter av barnehagen som omsorgs- og læringsarena. Disse medlemmer vil bevilge 5 mill. kroner til dette formål og foreslår derfor å øke bevilgningen på post 51 med 5 mill. kroner mer enn Regjeringen har foreslått.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

4.9.4 Post 60 Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning

Samandrag

I saldert budsjett for 2007 er det budsjettmessig lagt til rette for å dekke driftstilskudd for 13 500 nye heltidsplasser opprettet i 2006 for å gi plass til om lag 10 500 flere barn i barnehage i 2006. Foreløpige KOSTRA-tall publisert 15. mars 2007 viser at det ble bygget om lag 16 100 heltidsplasser og at om lag 11 500 flere barn fikk plass i barnehage i 2006. På bakgrunn av at utbyggingen i 2006 ble høyere enn forventet, foreslås det å øke bevilgningen på posten med 194,5 mill. kroner.

Måltallet i saldert budsjett 2007 er 13 500 heltidsplasser i permanente barnehagelokaler, noe som ville gi rom for om lag 11 100 flere barn i barnehage i 2007. På bakgrunn av foreløpige KOSTRA-tall ovenfor foreslår Kunnskapsdepartementet å oppjustere anslagene for utbygging i 2007 i permanente lokaler tilsvarende det i 2006. Anslaget oppjusteres derfor til 16 100 heltidsplasser og 11 500 nye barn i barnehage. I det nye anslaget legges det til grunn at flere barn vil få tilbud om lengre oppholdstid i barnehagen. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 33 mill. kroner som følge av dette.

Det foreslås i tillegg at bevilgningen blir redusert med 1,5 mill. kroner som følge av endret anslag for alderssammensetningen for barn som får fast plass i midlertidige lokaler.

Samlet foreslås det å legge til rette for etablering av 22 700 nye heltidsplasser i 2007, noe som forventes å gi plass til 16 200 nye barn i barnehage. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på posten med til sammen 226 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil videreføre en økning av maksprisen i barnehagene til 2 630 kroner pr. måned, i samsvar med Høyres forslag til alternativt budsjett for 2007. Dette tilsvarer en reduksjon på 120 kroner pr. måned i forhold til maksprisen i 2005.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i forbindelse av behandlingen av statsbudsjettet for inneværende år la frem sitt alternative budsjett, hvor det ble foreslått å øke maksimalprisen i barnehager til 2 500 kr pr. måned, jf. Budsjett-innst. S. nr. 2 (2006-2007). Søskenmoderasjon mv. ble foreslått videreført etter dagens regler. Dette medlem står fast ved dette, og foreslår derfor å øke maksimalprisen i barnehager til 2 500 kr pr. måned med virkning fra 1. august 2007. En slik økning i egenbetalingen i forhold til barnehageplasser vil føre til at statens inntekter øker med 184 mill. kroner, og benyttes blant annet til å foreta et nødvendig løft for forskning og høyere utdanning, innføre nasjonale rekrutteringsplaner for lærere og sørge for lærernes kompetanseheving, samt til å prioritere studentbarnehager.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningen med 184 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 42 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

4.9.5 Post 61 Investeringstilskudd, overslagsbevilgning

Samandrag

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 10 mill. kroner som følge av at anslaget for nye barn i permanente barnehagelokaler økes fra 11 100 til 11 500, jf. omtale under post 60.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

4.9.6 Post 63 Tilskudd til å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder

Tilskudd til å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Dokument nr. 8:103 (2005-2006) om innføring av kartlegging av språkferdigheter på helsestasjonens fireårskontroll. I den sammenheng er det viktig at de barn som har behov for at det iverksettes tiltak, får et adekvat tilbud. Ofte går barn i barnehage, og barnehagen kan være et egnet sted å jobbe med språkstimulerende tiltak.

Komiteens medlemmer fra Høyre finner at det er behov for å styrke kompetansen hos barnehageansatte på dette felt og bevilger 15 mill. kroner til dette formål. Bevilgningene til post 63 økes derfor med 15 mill. kroner mer enn Regjeringen har foreslått.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

4.9.7 Post 64 Tilskudd til midlertidige barnehagelokaler

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til en høy utbyggingstakt i barnehagesektoren med stor andel av plasser i midlertidige lokaler. Disse medlemmer viser til at det er svært viktig at de midlertidige barnehagelokalene er av høy kvalitet og øker bevilgningen med 25 mill. kroner for å sikre dette, utover Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

4.9.8 Post 65 Skjønnsmidler til barnehager

Samandrag

I saldert budsjett 2007 ble det bevilgningsmessig lagt til grunn 13 500 nye heltidsplasser i 2006. På bakgrunn av foreløpige KOSTRA-tall om faktisk utbygging i 2006, foreslår Kunnskapsdepartementet at dette anslaget oppjusteres til 16 100 nye heltidsplasser, jf. omtale under post 60. Tilsvarende ble også gjennomført i 2006, jf. Innst. S. nr. 205 (2005-2006) og St.prp. nr. 66 (2005-2006). Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 122,5 mill. kroner som følge av dette.

Kunnskapsdepartementet foreslår også å legge til grunn at det skal etableres 16 100 nye heltidsplasser i permanente lokaler i 2007, jf. omtale under post 60. På bakgrunn av dette foreslås det å øke bevilgningen på posten med 11 mill. kroner.

Til sammen foreslås det å øke bevilgningen på posten med 133,5 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at det er et mål i barnehagepolitikken å sikre full likebehandling mellom offentlige og private barnehager. Et tryggere økonomisk fundament for de private barnehagene er et viktig bidrag til å sikre full barnehagedekning.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår som et første skritt for å oppnå reell likebehandling å øke bevilgningen med 70 mill. kroner. Midlene foreslås av tekniske grunner bevilget under skjønnsmidler. Post 65 foreslås derfor økt med 70 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag og med 203,5 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

4.10 Kap. 252 EUs handlingsprogram for livslang læring

4.10.1 Post 70 Tilskudd

Samandrag

På grunn av økt kontingentkrav og endring i valutakurs foreslås det å øke bevilgningen på posten med 2,8 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

4.11 Kap. 253 Folkehøyskoler

4.11.1 Post 70 Tilskudd til folkehøyskoler

Samandrag

Kvås folkehøyskole ble nedlagt ved årsskiftet 2006-2007. Skolen har derfor ikke krav på statstilskudd i 2007. Statstilskuddet i 2006 var på 4 mill. kroner. Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på posten med 4 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Kristeleg Folkeparti, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen foreslår å kutte overføringene til folkehøyskolene med 4 mill. kroner i sammenheng med nedleggelsen av Kvås folkehøyskole. Dette medlem viser til at KUP (Kirkens Ungdomsprosjekt) i Kristiansand har ønsker om å starte opp en ny folkehøgskole med navn Dvergsnestangen Folkehøgskole. Skolen vil blant annet ha et nytt konsept hvor de vil utfordre "ressurssterk" ungdom til å ta ansvar for en positiv samfunnsutvikling og heve for­eldrekompetansen hos utsatte unge mødre. Dette medlem ser svært positivt på initiativet og mener midlene som innspares gjennom nedleggelse av Kvås folkehøyskole bør gå til dette prosjektet. Dette medlem går derfor imot Regjeringens forslag.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Kunnskapsdepartementet vurdere hvordan Dvergsnestangen Folkehøyskole kan bli realisert i lys av nedleggelsen av Kvås folkehøyskole."

4.12 Kap. 254 Tilskudd til voksenopplæring

4.12.1 Post 70 Tilskudd til studieforbund

Samandrag

Et flertall i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen har bedt Kunnskapsdepartementet om å gjøre en vurdering av Studiesenteret.no og andre lignende strukturer i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2007, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2006-2007). Departementet vil komme tilbake til saken i St.prp. nr. 1 (2007-2008).

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres kraftige satsing på utdannings- og kunnskapsområdet. Mot denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å redusere kap. 245 post 70 med 50 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser til sine merknader under kap. 226 post 22, hvor dette medlem blant annet foreslår bevilgninger til å utarbeide nasjonale rekrutteringsplaner for lærere i grunn- og videregående skole, jf. Dokument nr. 8:81 (2005-2006). Ett av elementene i en slik rekrutteringsplan er at det utvikles strategier for å rekruttere kvalifiserte personer fra andre relevante yrker og legge forholdene til rette for at de som rekrutteres kan få relevant praktisk-pedagogisk utdanning (PPU).

Dette medlem er kjent med at det er generelt er flere søkere enn plasser ved PPU ved institusjonene som tilbyr slik utdanning i Norge. Dette medlem vil understreke at det er viktig at institusjonene sikres tilstrekkelig finansiering slik at man kan opprettholde og utvide kapasiteten ved disse, jf. behovet for et høyt antall kvalifiserte lærere i tiden som kommer slik dette er beskrevet i nevnte representantforslag.

Dette medlem mener i denne forbindelse at man også må legge til rette for å bygge videre på eksisterende tilbud i forbindelse med desentraliserte utdanninger i de forskjellige regionene, for på denne måten sikre rekruttering av kvalifiserte lærere. Mange høyskoler har i dag slike tilbud, og dette medlem er også kjent med at enkelte studieforbund deltar i ulike varianter av samarbeid knyttet til PPU. Blant annet har Folkeuniversitetet i hhv. Buskerud/Vestfold og Vesterålen regionale samarbeidsavtaler knyttet til PPU. Dette innebærer at studentene gjennomfører selve kursopplegget ved PPU, men at eksamen/kursoppgaver avlegges ved institusjonen den enkelte FU-avdeling har avtale med.

Dette medlem mener det er viktig å legge til rette for at denne typen studietilbud kan være attraktivt og tilgjengelig for potensielle lærer-kandidater i distriktene som har behov for praktisk-pedagogisk kvalifisering, all den tid slike tilbud er med på å øke den samlede PPU-kapasiteten i landet. Dette medlem forutsetter at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en vurdering av denne typen studietilbud, herunder hvordan dagens finansieringsordning ivaretar et slikt hensyn, i tilknytning til evalueringen av studieforbundenes rolle.

4.13 Kap. 257 Program for basiskompetanse i arbeidslivet

4.13.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Samandrag

Det er overført 2,5 mill. kroner fra 2006 til 2007 knyttet til det avviklede Kompetanseutviklingsprogrammet, jf. St.meld. nr. 3 (2006-2007). Kunnskapsdepartementet vil benytte disse midlene til generelle tiltak for å fremme læring i arbeidslivet.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at det er et stort behov for å legge til rette for at mennesker i voksen alder kan tilegne seg grunnleggende lese- og skriveferdigheter. Den siste ALL-undersøkelsen viser at det er over 400 000 voksne i Norge som ikke har, eller som har mangelfulle, lese- og skriveferdigheter. De sliter med å greie seg i arbeidslivet, og er særlig sårbare for omstillinger. Svært mange er også utenfor arbeidslivet.

Disse medlemmer viser til merknaden i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2006-2007) fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, der det står:

"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at i Innst. S. nr. 99 (2005-2006) innstilte en enstemmig komité på at:

"Komiteen ber departementet komme tilbake til Stortinget med en egen sak med forslag til tiltak om hvordan man kan sikre voksnes rett til grunnskoleopplæring."

Disse medlemmer konstaterer at departementet så langt ikke har lagt fram en slik sak. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge fram en egen sak for Stortinget med forslag til tiltak for hvordan voksnes rett til grunnskoleopplæring kan sikres.""

Disse medlemmer mener det er kritikkverdig at Regjeringen fortsatt ikke har lagt fram en slik sak for Stortinget, til tross for at en enstemmig komité har bedt om det.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser videre til sine merknader fra Budsjett-innst. S. nr. 12 (2006-2007):

"Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å bevilge ytterligere 15 mill. kroner til "Program for basiskompetanse i arbeidslivet."

Departementet redegjør selv for at behovet for programmet er stort. Det var også bakgrunnen for at regjeringen Bondevik II i St.prp. nr. 1 (2005-2006) innførte programmet "Ny Sjanse!". Programmet var ment å bidra til styrking av voksnes grunnleggende ferdigheter. Programmet ble i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) omdøpt til "Program for basiskompetanse i arbeidslivet". Departementet oppgir videre at det er kommet inn søknader for til sammen 85,5 mill. kroner, mens det ble utdelt 14,5 mill. kroner til i alt 64 bedrifter. Dette understreker ytterligere behovet for å styrke denne posten.

Disse medlemmer viser videre til at Høyre har fremmet forslag om en ordning med spesifiserte rettigheter til grunnskoleopplæring for voksne, inkludert et "kompetansekort" (jf. Dokument nr. 8:10 (2005-2006)). Disse medlemmer vil understreke at det er viktig å finne fram til ordninger som kan møte de voksne som har størst behov for voksenopplæring på en måte som ikke virker stigmatiserende."

Disse medlemmer vil peke på at behovet for midler til satsing på grunnleggende ferdigheter hos voksne, er stort og delvis udekket. Resultatrapporten for 2005-2006 viste at det kom inn 167 søknader for til sammen 85,5 mill. kroner. For samme periode ble det tildelt 14,5 mill. kroner til 64 bedrifter.

Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn at kap. 257 post 21 økes med 20 mill. kroner mer enn Regjeringen foreslår.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

Disse medlemmer viser til planen i Arendal kommune om etablering av Sørlandet kunnskapshavn, et senter for etter- og videreutdanning. Disse medlemmer mener at prosjektet vil gi et verdifullt bidrag til både næringsliv og offentlig sektor i regionen. Disse medlemmer vil derfor innen rammen på 20 mill. kroner øremerke 1,5 mill. kroner til dette prosjektet.

4.14 Kap. 270 Studium i utlandet og sosiale formål for elever og studenter

4.14.1 Post 74 Tilskudd til velferdsarbeid

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Høyre finner det svært overraskende at Regjeringen kuttet 10 mill. kroner i bevilgningene til studentbarnehagene i statsbudsjettet for 2007. Studentbarnehager er ikke som andre barnehager, ved at tilbudet der er tilpasset studerende foreldres behov for fleksibilitet. Disse medlemmer mener derfor at det fortsatt vil være et stort behov for studentbarnehager. Disse medlemmer ser det som betenkelig at foreldrebetalingen for studenter med barn i barnehager drevet av studentsamskipnader øker, samtidig som foreldrebetalingen i barnehager generelt reduseres. Forslaget om reduksjon av bevilgningen til studentbarnehager rammer et stort antall studenter og kan føre til at flere samskipnader må redusere eller kutte barnehagetilbudet helt. Flere samskipnader er i en presset økonomisk situasjon. Det kan derfor tenkes tilfeller der andre viktige tilbud finansiert av samskipnadene - for eksempel studenthelsetjeneste og studentaviser - må kuttes for å opprettholde eksisterende barnehagetilbud. Disse medlemmer mener den generelle barnehagesatsingen ikke er løsningen for alle studenter. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett for 2007, der det ble foreslått å øke tilskuddet til studentbarnehager med 10 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår i revidert budsjett for 2007 å bevilge 15 mill. kroner til studentbarnehager mer enn Regjeringen foreslår, noe som tilsvarer 30 mill. kroner målt på årsbasis.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil understreke betydningen av studentbarnehager. Studentbarnehager er ikke som andre barnehager ved at tilbudet der er tilpasset studerende foreldres behov for fleksibilitet gjennom blant annet åpningstid som er tilpasset studentenes situasjon. Dette gjør at den generelle barnehagesatsingen ikke er løsningen for alle studenter. Dette medlem mener derfor at det fortsatt vil være et stort behov for studentbarnehager. Dette medlem ser det som betenkelig at foreldrebetalingen for studenter med barn i barnehager drevet av studentsamskipnader øker, samtidig som foreldrebetalingen i barnehager generelt reduseres. Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres merknader i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2006-2007) og vil ytterligere understreke betydningen av studentbarnehager. Studentbarnehager har vært og er et viktig virkemiddel for å gi alle lik rett til høyere utdanning fordi ordningen gir studenter med barn muligheten til å være heltidsstudenter. Studentbarnehager er ikke som andre barnehager ved at tilbudet der er tilpasset studerende foreldres behov for fleksibilitet. Dette medlem vil understreke at Regjeringens generelle barnehagesatsing ikke nødvendigvis tilfredsstiller studentenes behov for et særskilt barnehagetilbud. Videre mener dette medlem at det er en forunderlig diskrepans fra Regjeringens side å satse betydelige midler på barnehager, men ikke bevilge et relativt beskjedent beløp for å sikre studentbarnehagene.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 15 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 15 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

4.14.2 Post 75 Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres

Samandrag

Urealiserte tilsagn

Husbanken har gått igjennom antall tilsagn gitt i perioden 1996-2005. Det er om lag 400 urealiserte tilsagn fra perioden, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2006-2007). Husbanken har vært i dialog med de respektive studentsamskipnadene, og det viser seg at det ikke er knyttet konkrete prosjekter til om lag 50 av disse tilsagnene. Dette utgjør om lag 11,9 mill. kroner. Kunnskapsdepartementet vil i samarbeid med de respektive studentsamskipnadene foreta en omfordeling mellom studentsamskipnadene til allerede påbegynte prosjekter.

Schultzgate 7

Kunnskapsdepartementet viser til tidligere orienteringer om vurdering av alternativer til salg av Schultzgate 7, jf. blant annet St.prp. nr. 1 (2006-2007) og St.prp. nr. 1 (2005-2006). Departementet arbeider videre med dette og tar sikte på å komme tilbake til Stortinget med saken i St.prp. nr. 1 (2007-2008).

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil påpeke at det er viktig å holde en tett dialog med beboerne i Schultzgate 7 i den videre prosessen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at departementet vil komme tilbake til saken vedrørende Schultzgate 7 i forbindelse med budsjettet for neste år. Disse medlemmer stiller seg noe undrende til at det tar så lang tid å få en avklaring.

4.15 Kap. 271 Universiteter

4.15.1 Post 50 Basisfinansiering statlige universiteter

Samandrag

Fra og med 1. januar 2007 ble det innført NOx-avgift som blant annet omfatter forskningsfartøyene FF Jan Mayen (Universitetet i Tromsø) og FF Gunnerus (Norges teknisk-naturvitenskapelig universitet). Det er i 2007 allerede gitt kompensasjon for NOx-avgift til forskningsfartøyer under Fiskeri- og kystdepartementet. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen på kap. 271 post 50 med 1,35 mill. kroner til kompensasjon av NOx-avgift for forskningsfartøyer i 2007.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet sier seg fornøyd med at det nå foreslås kompensasjon av NOx-avgift for forskningsfartøyer og viser til at det er i tråd med det disse medlemmer påpekte under budsjettbehandlingen for inneværende år. Disse medlemmer viser for øvrig til at disse medlemmer foreslår å avvikle NOx-avgiften fra 1. juli, jf. pkt. 2.7.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre merker seg at Regjeringen i St.prp. nr. 69 (2006-2007) ikke foreslår noen økninger når det gjelder basisfinansieringen til universiteter og høyskoler. Med andre ord videreføres det samlede kuttet på 274,4 mill. kroner fra inneværende budsjett. Disse medlemmer viser til disse medlemmers merknader i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2006-2007) hvor det blant annet ble påpekt at denne reduksjonen medfører at institusjonene kan få vanskeligheter med å følge opp kvalitetsreformen, at forskningsinnsatsen svekkes og at både studenter og ansatte gis et dårligere tilbud. Det faktum at Regjeringen ikke benytter anledningen revidert nasjonalbudsjett gir til å rette opp kuttet i basisbevilgningene og heller ikke foreslår midler til forskerrekruttering vil etter disse medlemmers mening slå svært negativt ut for norsk UH- og forskningssektor.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2006-2007), der det står:

"Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å reversere Regjeringens kutt i basisbevilgningen til universiteter med 180,2 mill. kroner. Kombinasjonen av Regjeringens store kutt i basisbevilgningen og manglende bevilgning til nye stipendiatstillinger, vil etter disse medlemmers mening slå svært negativt ut. Universitets- og høyskolesektoren har vært og er inne i en stor og krevende omstillingsfase i forbindelse med implementeringen av Kvalitetsreformen. I og med Regjeringens kutt er ikke reformen lenger fullfinansiert, og reformens hovedmål blir dermed vanskeligere å realisere. Kuttet vil ramme både studiekvalitet, forskning og motivasjonen hos de vitenskapelig ansatte."

Disse medlemmer peker på at Regjeringen heller ikke i revidert budsjett for 2007 velger å prioritere høyere utdanning og forskning. Hvileskjæret til Regjeringen på forskning og utdanning fortsetter med andre ord i et budsjett hvor Regjeringen har valgt å øke bevilgningene til andre områder med flere milliarder kroner, samlet sett. Disse medlemmer foreslår derimot å prioritere forskning og utvikling og foreslår derfor å øke bevilgningen til basisfinansiering av universiteter med 93 mill. kroner mer enn Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2006-2007):

"Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen foreslår et kutt på 274 mill. kroner til universitet og høyskoler (post 50). Dette medlem mener Norge skal være en ledende kunnskapsnasjon. Dette medlem mener det ikke er tid for et hvileskjær, men at vi må satse både på skole, høyere utdanning og forskning. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der basisbevilgningene til universitet foreslås økt med 180,2 mill. kroner over post 50 for å rette opp Regjeringens kutt."

Komiteens medlem fra Venstre foreslår å bevilge 137 mill. kroner fordelt forholdsmessig over kap. 271 post 50, kap. 272 post 50 og kap. 275 post 50.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 90 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 91,35 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

4.15.2 Post 52 Forskningsfinansiering statlige universiteter

Samandrag

Den resultatbaserte omfordelingen av forskningsmidler (RBO) i 2007 er beregnet på bakgrunn av rapportert aktivitet i 2005. Den ordinære rapporteringen av vitenskapelig publisering fra de medisinske fakultetene ved universitetene i Oslo, Tromsø, Bergen og Norges teknisk-naturvitenskapelig universitet for 2005 skjedde ikke i henhold til retningslinjene. En gjennomgang har vist at antall rapporterte publiseringspoeng som inngår i finansieringssystemet for universiteter og høyskoler var for høyt for disse virksomhetene. Den resultatbaserte omfordelingen av forskningsmidler er derfor beregnet på nytt og omfordelt mellom universiteter og høyskoler. På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 3,1 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser meget alvorlig på at retningslinjene for vitenskaplig publisering fra de medisinske fakultetene ikke er fulgt ved noen av våre fremste universitet, slik at disse universitetene har blitt tildelt forskningsmidler de ikke har hatt rett til. Disse medlemmer er fornøyd med at det nå er foretatt en omfordeling som følge av nye beregninger. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at det føres god kontroll og kvalitetssikring av den resultatbaserte aktiviteten.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2006-2007):

"Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det i Høyres alternative budsjett foreslås å bevilge 51 mill. kroner til 170 nye stipendiater ved universitetene. Disse medlemmer viser til at Regjeringen selv beskriver behovet for å utdanne flere forskere. Likevel trekker Regjeringen den oppsiktsvekkende konklusjonen at det på tross av dette behovet ikke skal bevilges penger til noen nye stipendiatstillinger i 2007. En slik manglende bevilgning er et brudd på opptrappingsplanen som ble vedtatt i St.meld. nr. 20 (2004-2005) Vilje til forskning. Dersom planen hadde blitt fulgt, skulle det vært bevilget midler til 350 nye stipendiater neste år."

Disse medlemmer finner det underlig at Regjeringen heller ikke i Revidert nasjonalbudsjett for 2007 har funnet rom for å rette opp for sin manglende satsing på stipendiater. Etterslepet i forhold til den vedtatte opptrappingsplanen er nå på 650 stipendiater. Regjeringen har varslet at det kommer en stortingsmelding om forskerrekruttering våren 2008, men velger inntil da å ikke gjøre noe med rekrutteringsbehovet i sektoren.

Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge penger til 100 stipendiatstillinger, hvorav 14,7 mill. kroner til 49 stipendiater ved universitetene bevilges på kap. 271 post 52.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2006-2007):

"Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett (S I (2006-07)) der det foreslås å bevilge 31 mill. kroner til opprettelse av 100 nye stipendiatstillinger."

4.16 Kap. 272 Vitenskapelige høyskoler

4.16.1 Lokalisering av Norges veterinærhøgskole

Samandrag

I St.prp. nr. 65 (2004-2005) ble det redegjort for vurdering og status i saken om framtidig organisering av Norges veterinærhøgskole. Regjeringen tok sikte på å komme tilbake til saken i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2007, jf. St.prp. nr. 1 (2006-2007). Kunnskapsdepartementet har i dialog med institusjonene utarbeidet et grunnlagsmateriale som er gjennomgått og vurdert av to eksterne konsulentfirmaer, jf. rammeavtalen som Finansdepartementet har inngått for kvalitetssikring av konseptvalg (KS1) for store statlige investeringsprosjekter. Sakens omfang innebærer at den først vil bli nærmere omtalt og avklart i St.prp. nr. 1 (2007-2008).

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at Regjeringen vil komme tilbake til saken i forbindelse med St.prp. nr. 1 (2007-2008). Disse medlemmer forventer at fremtidig lokalisering i den forbindelse får sin avklaring.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2006-2007):

"Dette medlem viser til at Norges veterinærhøgskole (NVH) allerede i 1994 startet planlegging av nytt klinikkbygg og at Statsbygg ferdiggjorde et utkast til byggeplaner, men at planene ikke ble videreført.

Dette medlem mener det er flere grunnleggende faglige argumenter for at det haster med et nytt klinikkbygg for produksjonsdyr og generell opprustning og oppdatering av NVH, alternativt gjennomføre en samlokalisering av NVH og Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås. Dette medlem viser til at deler av bygningsmassen er foreldet, nedslitt og ikke tilpasset dagens krav til undervisnings- og forskningslokaler. Dette medlem viser videre til at det ved en av produksjonsdyrklinikkene ikke er garderobe verken for studenter eller ansatte. Dette medlem har merket seg at ingen av klinikkene har isolat for tilfeller av alvorlige smittsomme sykdommer. Det mangler også andre viktige fasiliteter for å forebygge spredning av smitte. Bare ved den ene klinikken finnes smittesluse, og denne er også sterkt modifisert.

Dette medlem mener på denne bakgrunn det haster med å bygge et nytt, moderne og funksjonelt klinikkbygg for produksjonsdyr. Dette medlem mener dette vil være avgjørende for å sikre utdanning og forskning på høyt nivå innen veterinærmedisinen i Norge, spesielt innen området matproduserende dyr og mattrygghet. Dette medlem viser til Innst.S.nr.31 (2006-2007) der en samlet komité er enige med forslagsstillerne fra Kristelig Folkeparti i at bygningsmassen ved Norges veterinærhøgskole har et stort behov for modernisering og at det er viktig å få en snarlig avklaring av planene om utbygging og lokalisering. Dette medlem har merket seg at statsråden tar sikte på at saken legges fram for Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett for 2007."

Disse medlemmer vil igjen understreke at det nå haster med å bygge et nytt, moderne og funksjonelt klinikkbygg for produksjonsdyr. Disse medlemmer mener dette vil være avgjørende for å sikre utdanning og forskning på høyt nivå innen veterinærmedisinen i Norge, spesielt innen området matproduserende dyr og mattrygghet.

4.16.2 Post 50 Basisfinansiering statlige vitenskapelige høyskoler

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre merker seg at Regjeringen i St.prp. nr. 69 (2006-2007) ikke foreslår noen økninger når det gjelder basisfinansieringen til universiteter og høyskoler. Med andre ord videreføres det samlede kuttet på 274,4 mill. kroner fra inneværende budsjett. Disse medlemmer viser til disse medlemmers merknader i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2006-2007) hvor det blant annet ble påpekt at denne reduksjonen medfører at institusjonene kan få vanskeligheter med å følge opp kvalitetsreformen, at forskningsinnsatsen svekkes og at både studenter og ansatte gis et dårligere tilbud. Det faktum at Regjeringen ikke benytter anledningen revidert nasjonalbudsjett gir til å rette opp kuttet i basis­bevilgningene og heller ikke foreslår midler til forskerrekruttering, vil etter disse medlemmers mening slå svært negativt ut for norsk UH- og forsknings­sektor.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til de generelle bemerkningene om finansieringen av høyere utdanningsinstitusjoner under kap. 271. Disse medlemmer foreslår å bevilge 3 mill. kroner utover Regjeringens forslag til basisfinansiering ved private vitenskapelige høyskoler.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2006-2007):

"Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen foreslår et kutt på 274 mill. kroner til universitet og høyskoler. Dette medlem mener Norge skal være en ledende kunnskapsnasjon. Dette medlem mener det ikke er tid for et hvileskjær, men at vi må satse både på skole, høyere utdanning og forskning.

Dette medlem viser videre til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der basisbevilgningene til statlige vitenskapelige høyskoler over post 50 foreslås økt med 6,7 mill. kroner for å rette opp Regjeringens kutt."

Komiteens medlem fra Venstre foreslår å bevilge 137 mill. kroner fordelt forholdsmessig over kap. 271 post 50, kap. 272 post 50 og kap. 275 post 50.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 4,3 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 4,3 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

4.16.3 Post 52 Forskningsfinansiering statlige vitenskapelige høyskoler

Samandrag

Det vises til omtale av den resultatbaserte omfordelingen av forskningsmidler under kap. 271 post 52. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 0,6 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til de generelle bemerkningene under kap. 271 om å øke antallet stipendiater til 100.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 1,5 mill. kroner til 5 stipendiater ved statlige vitenskapelige høyskoler, som medfører en økning på kap. 272 post 52 med 1,5 mill. kroner mer enn Regjeringen har foreslått.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

4.16.4 Post 70 Basisfinansiering ved private vitenskapelige høyskoler

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til de generelle bemerkningene om finansieringen av høyere utdanningsinstitusjoner under kap. 271. Disse medlemmer foreslår å bevilge 1 mill. kroner utover Regjeringens forslag til basisfinansiering ved private vitenskapelige høyskoler.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2006-2007):

"Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der basisbevilgningene til private vitenskapelige høyskoler foreslås økt med 1,3 mill. kroner over post 70 for å rette opp Regjeringens kutt."

4.16.5 Post 72 Forskningsfinansiering private vitenskapelige høyskoler

Samandrag

Det vises til omtale av den resultatbaserte omfordelingen av forskningsmidler under kap. 271 post 52. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 0,2 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

4.17 Kap. 275 Høyskoler

4.17.1 Post 50 Basisbevilgning statlige høyskoler

Samandrag

Norges Informasjonsteknologiske Høgskole (NITH) er fra 1. januar 2007 omdannet til aksjeselskap. NITH vil som følge av lave studenttall legge ned virksomheten i Stavanger og Bergen fra andre halvår 2007, og konsentrere virksomheten i Oslo. På grunn av ny eierstruktur og selskapets vedtak om nedleggelse av studiestedene i Bergen og Stavanger er forutsetningene for tildeling av statstilskudd endret. Selskapet er derfor pålagt skjerpet rapporteringsplikt i 2007. Kunnskapsdepartementet vil komme nærmere tilbake til dette i St.prp. nr. 1 (2007-2008).

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at NITH på grunn av organisatoriske endringer er pålagt skjerpet rapporteringsplikt i 2007.

Disse medlemmer viser til at det ennå ikke er kommet en avklaring knyttet til utbyggingen av Høyskolen i Bergen. Disse medlemmer mener det er nødvendig å få en slik avklaring i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2008.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at Regjeringen i St.prp. nr. 69 (2006-2007) ikke foreslår noen økninger når det gjelder basisfinansieringen til universiteter og høyskoler. Med andre ord videreføres det samlede kuttet på 274,4 mill. kroner fra inneværende budsjett. Disse medlemmer viser til disse medlemmers merknader i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2006-2007) hvor det blant annet ble påpekt at denne reduksjonen medfører at institusjonene kan få vanskeligheter med å følge opp kvalitetsreformen, at forsk­ningsinnsatsen svekkes og at både studenter og ansatte gis et dårligere tilbud. Det faktum at Regjeringen ikke benytter anledningen revidert nasjonalbudsjett gir til å rette opp kuttet i basisbevilgningene og heller ikke foreslår midler til forskerrekruttering, vil etter disse medlemmers mening slå svært negativt ut for norsk UH- og forskningssektor.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at situasjonen for Høgskolen i Hedmark begynner å bli kritisk når det gjelder bruk av Midtbyen skole. Høgskolen i Hedmark har behov for større lokaler, og har Arbeidstilsynets dispensasjon for midlertidig bruk av Midtbyen skole til 2011. Bygget er i en så dårlig forfatning at det reises tvil om dispensasjonen vil bli forlenget og holder ikke dagens kvalitet til undervisningsformål. Det haster derfor med å totalrenovere hele bygningen og å samordne dette med et nybygg. Midtbyen skole ble overtatt av Statsbygg fra Hamar kommune i 2001 til høgskoleformål. Det er i denne perioden ikke bevilget midler til totalrenovering av denne bygningen, og disse medlemmer ber om at departementet kommer tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2008 med omtale av hvordan Høgskolen i Hedmark skal sikres tilgang til Midtbyen skole.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til de generelle bemerkningene om finansieringen av høyere utdanningsinstitusjoner under kap. 271.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 41 mill. kroner til basisfinansiering ved statlige høyskoler.

Disse medlemmer viser til at Høgskolen i Buskerud har søkt departementet om ekstra tilskudd til husleie med 4,95 mill. kroner for inneværende budsjettår. Høgskolen i Buskerud må leie 9 000 m2 på Papirbredden for å romme alle studentene. Høyskolens husleie subsidieres i dag av Drammen kommune, og uten dette tilskuddet fra kommunen ville høyskolens tilbud bli redusert. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett for 2007 foreslo å gi Høgskolen i Buskerud et ekstraordinært husleietilskudd på 3 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 3 mill. kroner til husleietilskudd til Høgskolen i Buskerud i revidert budsjett for 2007.

Disse medlemmer foreslår samlet sett å øke bevilgningen på kap. 275 post 50 med 44 mill. kroner mer enn Regjeringen foreslår.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2006-2007):

"Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der basisbevilgningene til statlige høyskoler foreslås økt med 81,5 mill. kroner (post 50) for å rette opp Regjeringens kutt."

Komiteens medlem fra Venstre foreslår å bevilge 137 mill. kroner i fordelt forholdsmessig over kap. 271 post 50, kap. 272 post 50 og kap. 275 post 50.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 42,7 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 42,7 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

4.17.2 Post 52 Forskningsfinansiering statlige høyskoler

Samandrag

Det vises til omtale av den resultatbaserte omfordelingen av forskningsmidler under kap. 271 post 52. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 2 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til de generelle bemerkningene om stipendiater under kap. 271. Av økningen på 100 stipendiatstillinger foreslår disse medlemmer å bevilge 3,9 mill. kroner mer enn Regjeringen foreslår på kap. 275 post 52, til 13 stipendiater ved statlige høyskoler.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

4.17.3 Post 70 Basisfinansiering private høyskoler

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre reagerer på at kuttet flere private høyskoler fikk i budsjettet for 2006 ennå ikke er rettet opp for alle skolene. Særlig rammer dette Mediehøgskolen Gimlekollen fordi kuttet fjerner økningen som kom i Revidert nasjonalbudsjett for 2005 som følge av faktiske studenttall institusjonen hadde. Disse medlemmer ber Kunnskapsdepartementet komme tilbake til problemstillingen i forbindelse med statsbudsjettet for 2008.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med forslag til statsbudsjettet for 2008 å foreta en ny vurdering av utgangsposisjonen for de fire høyskolene som fra 2005 ble overført fra friskolekapitlet til høyskolekapitlet, hvor en tar hensyn til vekst i produksjon og andre endringer i forhold til utgangspunktet i 2004."

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til de generelle bemerkningene om finansieringen av høyere utdanningsinstitusjoner under kap. 271. Disse medlemmer foreslår å bevilge 2 mill. kroner til basisfinansiering ved private høyskoler enn Regjeringen foreslår.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti foreslår å øke bevilgningen med 1 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Dette medlem viser videre til at Høgskolen i Staffeldtsgate (HIS), Ansgar Teologiske Høgskole, Fjellhaug Misjonshøgskole og Baptistenes Teologiske Seminar (SALT) ble overført til høgskolebudsjettet som nye høgskoler i 2005 med basis i studenttall høsten 2004.

Dette medlem har merket seg at disse skolene har fått mindre i statsstøtte enn skolen ville fått som bibelskole. Dette medlem mener skolene ikke skal straffes for at de velger en tyngre faglig profil på sine studie­steder. Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 1,5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

4.17.4 Post 72 Forskningsfinansiering private høyskoler

Samandrag

Det vises til omtale av den resultatbaserte omfordelingen av forskningsmidler under kap. 271 post 52. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 0,4 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til de generelle bemerkningene om økningen med 100 stipendiater under kap. 271. Disse medlemmer foreslår å bevilge 1,2 mill. kroner til kap. 275 post 72 enn Regjeringen foreslår, til 4 stipendiater ved private høyskoler.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

4.18 Kap. 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler

4.18.1 Post 1 Driftsutgifter

4.18.1.1 Rosenborgsaken

Samandrag

Regjeringen har besluttet å gjennomføre en full granskning av hvordan det offentlige har vurdert saken med krefttilfellene med utgangspunkt i de tidligere Rosenborg-laboratoriene ved NTNU. I desember 2006 ble det derfor oppnevnt et uavhengig granskingsutvalg. Granskningsutvalget skal avgi sin rapport innen 1. august 2007.

Det ble også oppnevnt en rådgivende medisinsk ekspertgruppe som skal gi Kunnskapsdepartementet kvalifiserte medisinske råd i det videre arbeidet med saken. Ekspertgruppen har blant annet vurdert hvorvidt det skal foretas masseundersøkelse av de som har benyttet seg av Rosenborg-laboratoriene. Gruppen konkluderte med at det vil være medisinsk betenkelig å utsette en så stor gruppe for røntgenstråling i diagnostisk hensikt uten at dette er klart medisinsk begrunnet. Statens arbeidsmiljøinstitutt har gjennomført en undersøkelse om kreftforekomst ved Rosenborg-laboratoriene, og ekspertgruppen bistår NTNU og Kunnskapsdepartementet i oppfølgingen av denne. Det ligger også i ekspertgruppens mandat at de skal bistå departementet i å få oversikt over i hvilken utstrekning det kan ha vært svikt i det fysiske arbeidsmiljøet ved andre statlige universiteter og høyskoler. I den forbindelse har Kunnskapsdepartementet innhentet historiske oversikter fra alle statlige universiteter og høyskoler som har hatt laboratorievirksomhet. Ekspertgruppens arbeid må påregnes å vare ut 2007.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er fornøyd med at det nå gjennomføres full granskning i forhold til krefttilfellene ved NTNU sine laboratorier på Rosenborg. Disse medlemmer er fornøyd med at departementet også fremskaffer en oversikt over om det kan ha vært svikt i det fysiske arbeidsmiljøet ved andre statlige universiteter og høyskoler.

4.18.1.2 Trafikkflygerutdanning ved Norwegian Aviation College AS

Samandrag

EFTAs overvåkingsorgan ESA har vedtatt å sette i gang en formell undersøkelse for å avgjøre om utbetalte og foreslåtte tilskudd til trafikkflygerutdanning ved Norwegian Aviation College AS (NAC) for 2005, 2006 og 2007 strider med statsstøtteregelverket i EØS-avtalen. Kunnskapsdepartementet har i samarbeid med Fornyings- og administrasjonsdepartementet og Regjeringsadvokaten lagt fram Norges syn på saken overfor ESA. ESAs beslutning i saken kan tidligst forventes høsten 2007. På grunn av undersøkelsen har Kunnskapsdepartementet ikke utbetalt tilskuddet for 2006, jf. St.prp. nr. 21 (2006-2007), og vil heller ikke utbetale det foreslåtte tilskuddet for 2007 før saken er avgjort. Departementet vil komme tilbake til saken når det foreligger en beslutning fra ESA, og tidligst i St.prp. nr. 1 (2007-2008).

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er kjent med at ESA har vedtatt å sette i gang formell undersøkelse i forhold til utbetalte og foreslåtte tilskudd til trafikkflygerutdanning ved Norwegian Aviation College AS (NAC).

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i Innst. S. nr. 205 (2005-2006) hvor det fremgår følgende:

"Etter disse medlemmers oppfatning vil det være viktig å vedta en finansieringsordning som ikke diskriminerer tilbydere av slik utdanning. På den bakgrunn vil disse medlemmer fremme forslag om at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med forslag om en stykkprisfinansiering av trafikkflygerutdanningen. Disse medlemmer er enig med Regjeringen i at utdanning som skal være berettiget til offentlig støtte, skal være akkreditert på fagskolenivå eller høyere."

Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen ikke har fremmet forslag om en ny og objektiv finansieringsordning.

Disse medlemmer vil også vise til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005-2006) hvor en enstemmig komité uttalte:

"Komiteen er kjent med planene til Høgskolen i Agder, som omfatter også øvrig luftfartsutdanning. Departementet bes vurdere også dette og se på aktuelle samarbeidsløsninger mellom de ulike utdanningsmiljøene som Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Agder for å oppnå en komplett og best mulig nasjonal luftfartsutdanning."

Disse medlemmer konstaterer at Stortinget har ønsket en nasjonal luftfartsutdanning, og et samarbeid mellom utdanningsmiljøene, noe Regjeringen ikke har fulgt opp gjennom å kun peke på en enkelt tilbyder i forhold til statlig støtte, noe som igjen har ført til at ESA nå har reist sak.

Disse medlemmer er kjent med at kommunene Froland, Evje og Hornnes har gått sammen og etablert Luftfartshøyskolen Sør, som trolig kan starte utdanning av trafikkflygere fra høsten 2007. Disse medlemmer er kjent med at NAC har måttet innstille sitt utdanningstilbud som følge av uavklart finansiering. Disse medlemmer vil derfor foreslå at det snarest etableres en offentlig finansiering av trafikkflygerutdanning, som ikke virker diskriminerende og at de 4,5 mill. kronene som er bevilget for inneværende år stilles til disposisjon for godkjente tilbydere av trafikkflygerutdanning.

Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å etablere en tilskuddsordning til dekning av driftskostnadene for utdanning av et begrenset antall trafikkflygere ved utdanningsinstitusjoner som har et slikt studietilbud akkreditert av NOKUT. 4,5 mill. kroner som er bevilget til NAC i 2007, omdisponeres slik at disse midlene kan brukes til et slikt formål."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en orientering vedrørende situasjonen for trafikkflygerutdanningen ved UiTø, herunder eventuelt samarbeid i denne forbindelse mellom UiTø og andre utdanningsmiljøer i Norge.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener det arbeidet som drives ved NAROM (Norsk senter for romrelatert opplæring) på Andøya, bl.a. for å initiere og igangsette flere rekrutterings- og opplæringstiltak innenfor matematikk, naturfag og teknologi, er betydningsfullt. Ikke minst er den romrelaterte nettressursen sarepta.org en spennende og nyttig læringsressurs i grunnskolen for viten om verdensrommet.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å styrke bevilgningen til NAROM med til sammen 1,75 mill. kroner utover Regjeringens forslag, hvorav 0,5 mill. kroner er en økning av basisbevilgningen til NAROM og 1,25 mill. kroner er en videreføring av nettressursen sarepta.org.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

4.18.2 Post 51 Senter for internasjonalisering av høyere utdanning

Samandrag

Fra 1. januar 2007 overtok Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU) ansvaret for drift av utdanningsprogrammene "Gjør det!" og "Leonardo". Det ble i den forbindelse overført midler for drift og kontingenter for disse programmene fra kap. 225 post 72 til kap. 281 post 51, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2006-2007) og St.prp. nr. 1 (2006-2007). Drift av Gjør det!-programmet ble tidligere belastet kap. 226 post 21, men disse midlene er ikke overført til kap. 281 post 51. SIU har derfor for lite midler til drift av programmene. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på kap. 281 post 51 med 1,8 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon under kap. 226 post 21.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

4.19 Kap. 285 Norges forskningsråd

4.19.1 Post 52 Forskningsformål

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke alvoret knyttet til klimautfordringene vi står overfor, og har merket seg anbefalingene fra FNs klimapanel vedrørende forsterket innsats i forbindelse med klimaforskning og forskning på fornybare energiformer. Disse medlemmer vil påpeke at norske forskningsentra er en anerkjent leverandør av forskning innenfor klimaområdet. Denne forskningen danner grunnlaget for økt kunnskap og forståelse om menneskeskapte klimaendringer og virkningene av disse. Som en av verdens største eksportører av olje- og gass har Norge et særlig moralsk ansvar for å bidra sterkere i dette arbeidet. Derfor må vi etter disse medlemmers mening også satse tyngre på å utvikle løsninger og teknologier for å kartlegge og bekjempe klimaendringer, samt bidra til forskning på alternative fornybare energiformer.

Disse medlemmer vil videre understreke betydningen av en sterk og velfungerende forskningssektor i Norge. Disse medlemmer viser til at Regjeringen i St.prp. nr. 69 (2006-2007) ikke foreslår noen flere forskerrekrutteringsstillinger slik hele forskningssektoren og en samlet opposisjon har etterlyst, jf. bl.a. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2006-2007). Disse medlemmer har merket seg at kunnskapsministeren nylig har varslet en egen stortingsmelding om forskerrekruttering og -utdanning, men at denne først kommer i 2008. Dette medlem mener at Regjeringen - gitt de demografiske trekkene i forskningsektoren, jf. NIFU STEPs rapport Forskerrekutteringsbehov i Norge (Rapport 12/2007) - ikke kan la være å følge opp rekrutteringsplanen slik denne er beskrevet i St. meld. nr. 20 (2004-2005) i påvente av en ny stortingsmelding. Disse medlemmer mener videre at dette viser at den nåværende regjering verken har evne eller vilje til å ta forskning på alvor.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader under kap. 271 om å øke antallet stipendiatstillinger med 100. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen til kap. 285 pst. 52 med 8,7 mill. kroner utover Regjeringens forslag, til 29 frie stipendiater gjennom Norges forskningsråd.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre foreslår å bevilge 50 mill. kroner til klimaforskning gjennom Norges forskningsråds klimarelaterte programmer. Bevilgningen skal fordeles forholdsmessig mellom CLIMIT og RENERGI, og må sees i sammenheng med Venstres øvrige forslag knyttet til satsing på energi- og klimaforskning, jf. kap. 1301 post 70, kap. 1410 post 70, kap. 1825 (ny post) og 1830 post 50. Til sammen foreslår dette medlem å bevilge 164 mill. kroner til energi- og klimaforskning.

Dette medlem viser til at det i Venstres alternative budsjett, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2006-2007), ble foreslått bevilget 150 mill. kroner til forskerrekruttering. Dette ville dekket behovet tilsvarende ca. 350 nye stipendiatstillinger og ca. 100 nye postdoktorstillinger. I tråd med dette foreslår dette medlem å bevilge 75 mill. kroner, hvorav 2/3 av den foreslåtte bevilgningen skal dekke kostnadene knyttet til halvårseffekten av ca. 350 nye stipendiatstillinger, mens 1/3 skal dekke kostnaden knyttet til halvårseffekten av ca. 100 nye postdoktorstillinger.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 125 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 125 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

4.20 Kap. 286 Fondet for forskning og nyskaping

4.20.1 Post 95 Fondskapital

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at Norge er avhengig av forskning og utvikling, blant annet for å kunne kurere sykdommer og for å styrke verdiskapingen og utvikle nye næringer som kan sikre velferden vår i framtiden. Da må forskningsinnsatsen, også den offentlige, økes betydelig. Et hvileskjær for forskningen, slik den nåværende Regjeringen har lagt opp til, blir fort et feilskjær.

Disse medlemmer opplever at Regjeringen ikke ønsker å prioritere forskning og innovasjon. Dette er en defensiv og lite framtidsrettet politikk, som gjør at det blir vanskelig å oppfylle de ambisiøse målene som Forskningsmeldingen gir anvisning på. Når Regjeringen ikke viser vilje til å satse på forskning og nyskaping, kan konsekvensen bli en lavere evne til å finansiere fremtidig velferd, noe som vil gå ut over kommende generasjoner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til disse medlemmers forslag om økning av Fondet for forskning og nyskaping på 25 mrd. kroner utover Regjeringens forslag i Budsjett-innst. S. nr. 6 (2006-2007).

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til dette medlems forslag om økning av Fondet for forskning og nyskaping på 15 mrd. kroner i Budsjett-innst. S. nr. 6 (2006-2007).

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil komme tilbake til spørsmålet om en videre vurdering av forskningsfondet i statsbudsjettet for 2008.

Komiteens medlem fra Venstre vil understreke at Venstre ønsker at beholdningen i Fondet for forskning og nyskaping skal være på 150 mrd. kroner innen 2010. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å øke fondsbeholdningen med 15 mrd. kroner som et ledd i en opptrapping av fondet.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 15 mrd. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 15 mrd. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

4.21 Kap. 288 Internasjonale samarbeidstiltak

4.21.1 Post 72 Internasjonale grunnforsknings­organisasjoner

Samandrag

På bakgrunn av valutakursutviklingen og endringer i kontingentberegningene, særlig til CERN, ligger det an til et merbehov på posten. Regjeringen foreslår på bakgrunn av dette å øke bevilgningen med 12,7 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

4.21.2 Post 73 EUs rammeprogram for forskning

Samandrag

På bakgrunn av oppdaterte kontingentkrav og endret valutakurs ligger det an til et merbehov på posten. Merbehovet er knyttet både til EUs 5., 6. og 7. rammeprogram for forskning. Regjeringen foreslår på bakgrunn av dette å øke bevilgningen med 13,7 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

4.21.3 Post 75 UNESCO

Samandrag

På bakgrunn av økte kontingentkrav og endret valutakurs ligger det an til et merbehov på posten på 2,2 mill. kroner. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 2,2 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

4.22 Kap. 3288 Internasjonale samarbeidstiltak

Post 4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

Samandrag

Refusjon av ODA-godkjente utgifter over denne posten utgjør 25 pst. av medlemskontingenten til UNESCO. Denne kontingenten øker med 2,2 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2007, jf. omtale under kap. 288 post 75. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 550 000 kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

4.23 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

4.23.1 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Samandrag

I St.prp. nr. 1 (2006-2007) ble det varslet at det hadde oppstått forsinkelser i arbeidet med fornyelse av IKT-systemet i Statens lånekasse for utdanning. Lånekassen vil igangsette forberedende aktiviteter for videreføring av IKT-fornyelsen i 2007. Det er utarbeidet en revidert kostnadsramme for moderniseringsprosjektet, og kvalitetssikring av kostnadsoverslag og styringsunderlag (KS2) vil bli gjennomført. Kunnskapsdepartementet tar sikte på å legge frem en revidert kostnadsramme for prosjektet i St.prp. nr. 1 (2007-2008).

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke viktigheten av at en får fortgang med fornyelsen av IKT-systemet i Statens lånekasse for utdanning.

Disse medlemmer hadde forventet at Regjeringen hadde fått revidert kostnadsrammen for prosjektet i St.prp. nr. 69 (2006-2007).

4.23.2 Post 50 Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning

Samandrag

Antallet støttemottakere i høyere utdanning og annen videregående utdanning er lavere enn anslaget som lå til grunn for saldert budsjett 2007. Det foreslås som følge av dette å redusere bevilgningen på posten med 319,7 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

4.23.3 Post 70 Utdanningsstipend, overslagsbevilgning

Samandrag

Antallet mottakere av utdanningsstipend, særlig mottakere av forsørgerstipend, er lavere enn anslaget som lå til grunn for saldert budsjett 2007. Det foreslås som følge av dette det å redusere bevilgningen på posten med 115,2 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

4.23.4 Post 71 Andre stipend, overslagsbevilgning

Samandrag

Antallet støttemottakere er lavere enn forutsatt og gjennomsnittlig utbetaling er lavere enn anslaget som lå til grunn for saldert budsjett 2007. Som følge av dette foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 30,6 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti merker seg at Regjeringen ikke har funnet økonomisk rom for å gjeninnføre støtte til første års utdanning på bachelornivå i land i Asia, Latin-Amerika og Afrika i tråd med merknaden fra en samlet komité, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005-2006). Disse medlemmer viser til den enstemmige merknaden i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005-2006), der komiteen problematiserer praksisen som gjør at det ikke gis støtte gjennom Lånekassen til det første året av utdanning på bachelornivå i enkelte land i Asia, Sør-Amerika og Afrika. Begrunnelsen for praksisen er at førsteårsutdanning i disse landene ikke er på nivå med første år av høyere utdanning i Norge. Denne praksisen gjør det vanskelig for norske studenter å ta utdanning i blant annet Kina, Japan og Russland. Disse medlemmer ser det som viktig å stimulere til at studenter kan velge studier i ikke-vestlige land, og det bør være en målsetting at flere norske studenter får anledning til å ta utdanning i asiatiske land for å lære seg fag, språk og kultur.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil derfor foreslå å forbedre studiefinansieringen, for å få flere norske ungdommer til å dra til Asia. Pr. i dag får studenter ikke stipend for første års utdanning i en bachelorgrad i mange av de asiatiske landene. De øvrige års studier i bachelor og mastergrad har ordinær støtte. Disse medlemmer foreslår derfor at det settes av 0,4 mill. kroner til finansiering av førsteåret av bachelorstudier i enkelte land i Asia, Sør-Amerika og Afrika.

En parallell problemstilling finnes i forhold til studie­støtte til førsteåret av utdanning i USA. Disse medlemmer viser til at norske studenter siden 1985 har måttet ta studier i USA uten studiestøtte til det såkalte "freshman-året". Dette medfører at antallet norske studenter i USA har vært sterkt synkende i alle årene etter 1985, og at muligheten til å utdanne seg i USA bare er reell for de studentene som har sterk økonomisk bakgrunn.

Disse medlemmer mener at det avgjørende kriterium for støtte - både for gradsstudier og delgradsstudier - må være at studiene er godkjent av NOKUT. Disse medlemmer ber departementet vurdere om den praksisen som føres, kan endres. En endring vil også gjøre det enklere for studentene, som da bare trenger å forholde seg til om hele eller deler av graden er godkjent av NOKUT eller ikke. Disse medlemmer vil bidra til å sikre reelt lik mulighet til utdanning i utlandet, og viser til sine alternative budsjetter der det foreslås å bevilge midler til støtte til første års utdanning av bachelorstudier i ikke-vestlige land, samt til støtte til "freshman-året" i USA.

Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å bevilge 3,2 mill. kroner mer enn Regjeringen over kap. 2410 post 71, fordelt med 0,4 mill. kroner til støtte til førsteåret av bachelorstudier i ikke-vestlige land, og 2,8 mill. kroner til støtte til "freshman-året" i USA.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

4.23.5 Post 72 Rentestøtte, overslagsbevilgning

Samandrag

På grunn av økte rentesatser foreslås det å øke bevilgningen på posten med 43,9 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

4.23.6 Post 73 Avskrivninger, overslagsbevilgning

Samandrag

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 6,2 mill. kroner, hovedsakelig på bakgrunn av lavere anslag for ettergivelse av lån enn det som er lagt til grunn i saldert budsjett 2007.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

4.23.7 Post 74 Tap på utlån

Samandrag

Antallet saker som til nå er blitt overført til Statens innkrevingssentral er lavere enn anslaget som ble lagt til grunn i saldert budsjett 2007. Som følge av dette foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 57,8 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

4.23.8 Post 75 Særskilte tilretteleggingstiltak for utdanning i utlandet

Komiteens medlem fra Venstre viser til merknadene fra Venstre i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2006-2007) vedrørende støtte til første års utdanning av bachelorstudier i ikke-vestlige land, samt til støtte til "freshman-året" i USA. Dette medlem vil understreke at det er viktig å stimulere til at studenter kan velge studier i ikke-vestlige land i Asia, Sør-Amerika og Afrika. Videre vil dette medlem påpeke at norske studenter siden 1985 har måttet ta studier i USA uten studiestøtte til det såkalte "freshman-året". Dette medfører at antallet norske studenter i USA har vært sterkt synkende i alle årene etter 1985, og at muligheten til å utdanne seg i USA bare er reell for de av studentene som har en solid personlig økonomi. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å bevilge 5,3 mill kroner til støtte til første års utdanning av bachelorstudier i ikke-vestlige land, samt til støtte til "freshman-året" i USA.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 5,3 mill kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 5,3 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

4.23.9 Post 90 Lån til Statens lånekasse for utdanning, overslagsbevilgning

Samandrag

På grunn av lavere antall utlån enn hva som lå til grunn for saldert budsjett 2007, foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 281 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

4.24 Kap. 5310 Statens lånekasse for utdanning

4.24.1 Post 72 Gebyr

Samandrag

Antallet tilbakebetalere av studielån er høyere enn det som ble lagt til grunn i saldert budsjett 2007. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 2 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

4.24.2 Post 90 Avdrag og renter

Samandrag

Endrede anslag for innbetalte renter og avdrag, som følge av økte rentesatser, økt beholdning av rentebærende lån og ekstraordinære innbetalinger, gir økte merinntekter. Det foreslås som følge av dette å øke bevilgningen på posten med 267,6 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietser at antall mottakere av utdanningsstipend, støttemottakere, samt en reduksjon av antall utlån har frigjort midler i en høyde av 776,6 mill. kroner. Disse medlemmer viser til omtale under kap. 5310. post 93.

4.24.3 Post 91 Tap og avskrivninger

Samandrag

På posten føres kapitaldelen av kap. 2410 post 73 og post 74. Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 20,8 mill. kroner på grunn av endringer i kapitalbehov på disse postene.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

4.24.4 Post 93 Omgjøring av studielån til stipend

Samandrag

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 437,4 mill. kroner som følge av lavere andel konverteringer enn forutsatt og lavere anslag for støttemottakere med konverteringslån.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets representantforslag Dokument nr. 8:75 (2006-2007) om å øke stipendandelen for studenter som tar flere studiepoeng enn normert.

Disse medlemmer er av den oppfatning at et studiefinansieringssystem som belønner studenter som klarer å gjennomføre studiene på normert tid var riktig vei å gå, men vel så viktig er det at den nye ordningen sender ut signaler til studentene om at det skal lønne seg å gjøre det bra, og at hardt arbeid og beståtte eksamener skal belønnes økonomisk. Disse medlemmer peker på at de ubrukte beløp på denne posten kunne vært benyttet i tråd med det nevnte forslaget.

4.25 Kap. 5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning

4.25.1 Post 80 Renter

Samandrag

Som følge av endringer i rentesatsene foreslås det å øke bevilgningen på posten med 280 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

4.26 Andre saker

4.26.1 Bevilgning til forskning i statsbudsjettet for 2007

Samandrag

Det vises til proposisjonen for omtale av saken.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

4.26.2 Etablering av NOFIMA AS

Samandrag

I samråd med Fiskeri- og kystdepartementet vil Kunnskapsdepartementet treffe de nødvendige tiltak slik at aksjeposten som Norut Gruppen AS eier i Fiskeriforskning AS kan selges til NOFIMA AS. Det vises til nærmere omtale av saken under proposisjonens pkt. 3.10 Fiskeri- og kystdepartementet.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering og viser til merknader under pkt. 12.6.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Norconserv AS i Stavanger er en del av NOFIMA etableringen. Norconserv AS er på vei inn i samarbeidsarenaen Måltidets Hus på Universitetsområdet i Stavanger. Det er allerede etablert et nært samarbeid mellom Norconserv og sentrale forskningsmiljøer på ved Universitetet i Stavanger (UiS). Dette medlem mener derfor at det vil være naturlig at også Universitetet i Stavanger inkluderes som faglig og organisatorisk samarbeidspartner med NOFIMA.

4.26.3 Opplæring i institusjoner

Samandrag

Det vises til proposisjonen for omtale av saken.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at det i proposisjonen foreslås en midlertidig omfordeling i forbindelse med finansiering av institusjonsopplæring, og at det tas sikte på at en varig finansieringsløsning skal være på plass senest til statsbudsjettet for 2009. I denne sammenheng vil disse medlemmer understreke at mange rusavhengige og tidligere rusavhengige har mangelfull grunnskole eller videregående skole, jf. blant annet Innst. O. nr. 51 (2005-2006), der kirke, utdannings- og forskningskomiteen hadde følgende merknad:

"Komiteen vil videre vise til et element som ikke tas eksplisitt opp i den gjeldende proposisjonen. Flere rusavhengige i institusjoner omtalt i proposisjonen har formelt sett gjennomført grunnskoleopplæringen, jf. opplæringslova § 2-1, men besitter likevel ikke de nødvendige kvalifikasjonene som skal til for å komme seg videre. Tilsvarende gjelder for rusavhengige som formelt sett har gjennomført videregående opplæring, jf. opplæringslova § 3-3. Komiteen vil be departementet fremme initiativ for å sikre disse en rett til undervisning på henholdsvis grunnskolenivå og videregående nivå, uavhengig av om de formelt sett har fått oppfylt sin rett til opplæring etter opplæringslova. Samtidig ber komiteen departementet vurdere hvordan en på best mulig måte kan sikre rusavhengige en rett til videregående opplæring under og etter fullført behandling i institusjoner omtalt i proposisjonen, selv om disse brukerne ikke har brukt sin rett til å søke om utsetting før fylte 24 år, jf. opplæringslova § 3-1."

Disse medlemmer viser videre til merknader fra en samlet opposisjon i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 16 (2006-2007), jf. Innst. S. nr.164 (2006-2007), hvor det understrekes at det er viktig at alle rusavhengige og tidligere rusavhengige som er motiverte, får en mulighet til å få utdannelse. Disse medlemmer merker seg at det så langt ikke er kommet noen avklaring fra Regjeringens side for denne gruppen. Disse medlemmer vil be Regjeringen snarest mulig komme tilbake til Stortinget med en nødvendig avklaring som sikrer at alle rusavhengige og tidligere rusavhengige i institusjon får en mulighet til å få utdannelse.

4.27 Andre merknader og forslag framkomne under behandlinga i komiteen

4.27.1 Skattefrihet forskningsinstitutter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstrepeker på at i tillegg til Regjeringens kutt i bevilgninger til forskning og utdanning på 2007-budsjettet, noe som ikke ble rettet opp i RNB, så er man i Skatteetaten nå i ferd med å gå til angrep på forskningsinstituttenes skattefrihet.

Disse medlemmerviser til at SINTEF er blitt idømt skatteplikt i Trondheim Tingrett og at flere forsk­ningsinstitutt er blitt bedt om å legge frem selvangivelse. Disse medlemmermener at generell skatteplikt for slike institusjoner vil ha omfattende negative virkninger for norsk forskning. Det vil omfatte arbeidskrevende prosesser og betydelige arbeidsbyrder på instituttene, og kan slik komme til å redusere framdriften i landets forskningspolitiske ambisjoner.

Disse medlemmervilunderstreke at strukturendringene i norske forskningsinstitusjoner er et resultat av en politisk ønsket utvikling. Ikke minst viste Stortingets behandling av forskningsmeldingen et tverrpolitisk ønske om å styrke særlig de teknisk-industrielle instituttene og miljøinstituttene.

Disse medlemmerviser til forslag i Innst. O. nr. 80 (2006-2007).

4.27.2 Skoleskipet Gann

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til maritim sektors behov for rekruttering til relevant videregående opplæring. Disse medlemmer viser til at Skoleskipet Gann med sin videregående sjøaspirantskole har drevet maritim utdanning for ungdom siden 1949. Skolen har i dag et tilbud innen mekaniske fag, sjøfartsfag og skipsteknisk drift. Disse medlemmer viser til at skolen har gått til anskaffelse av et nytt skip som er tilpasset de nye kravene Sjøfartsdirektoratet. Skipet er blant annet basert på flerbruk med Kystverket, Forsvaret og skipsfartsnæringen selv. Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2006-2007):

"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er kjent med at Nærings- og handelsdepartementet har mottatt en søknad om statlig medvirkning til et nytt skoleskip. Flertallet avventer Regjeringens vurdering."

Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen fortsatt ikke har kommet med sin vurdering. Disse medlemmer har merket seg at skolen har vært i kontakt med statlige myndigheter angående tilskudd til kjøp av skipet, utvidelse av antall elevplasser samt økt driftstilskudd. Disse medlemmer vil understreke behovet for at staten på denne måten bidrar til å sikre dette viktige opplæringstilbudet for maritim sektor for fremtiden.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i samarbeid med Skoleskipet Gann, berørte myndigheter og næringen å finne fram til en framtidig finansieringsløsning som kan sikre drift og utvikling for den videregående sjøaspirantskolen og legge dette fram i forslaget til statsbudsjett for 2008."

4.27.3 Byggeprosjekter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til merknaden fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2006-2007), der det står:

"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at Regjeringen ikke foreslår å bevilge penger til noen nye bygg i sektoren for 2007. Dette bidrar til at køen av bygg på venteliste ikke avtar, samtidig som nye prosjekter kommer til. Både vedlikeholdsetterslepet og behovet for nybygg i universitets- og høyskolesektoren er betydelig.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en gjennomgang av tiltak for å håndtere det bygningsmessige vedlikeholdsetterslepet og behovet for nybygg i universitets- og høyskolesektoren.""

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser videre til at Høyre og Venstre i sine alternative budsjetter for 2007 foreslo å bevilge 5 mill. kroner i startbevilgning til nytt odontologibygg ved Universitetet i Bergen. Bygget er det høyest prioriterte på listen over byggeklare prosjekter i universitets- og høyskolesektoren. Disse medlemmer vil peke på at det er et stort behov for nybygg i universitets- og høyskolesektoren. Disse medlemmer vil derfor be Regjeringen i budsjettet for 2008 vurdere å gi ordinær startbevilgning til de to byggene som følger etter odontologibygget ved Universitetet i Bergen. De to prosjektene er bygg for sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Oslo i Pilestredet Park, og samlokalisering av Høgskolen i Bergen. Disse medlemmer viser til at departementet har godkjent forprosjektet for samlokalisering av Høgskolen i Bergen (KS 2), og vil understreke at det er viktig med en jevn fremdrift i prosjektet. Disse medlemmer er kjent med at Statsbygg i 2007 disponerer midler til detaljprosjektet.

Disse medlemmer peker på at alle de tre nevnte byggeprosjektene har fått godkjent sine kostnadsrammer, og det er gjennomført ekstern kvalitetssikring av alle tre prosjektene.