3. Utenriksdepartementet
- 3.1 Kap. 100 Utenriksdepartementet
- 3.2 Kap. 3100 Utenriksdepartementet
- 3.3 Kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner
- 3.4 Kap. 140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen
- 3.5 Kap. 141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad)
- 3.6 Kap. 150 Bistand til Afrika
- 3.7 Kap. 153 Bistand til Latin-Amerika
- 3.8 Kap. 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter
- 3.9 Kap. 164 Fred, forsoning og demokrati
- 3.10 Kap. 165 Forskning, kompetanseheving og evaluering
- 3.11 Kap. 166 Tilskudd til ymse tiltak
- 3.12 Kap. 167 Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA)
- 3.13 Kap. 170 FN-organisasjoner mv.
- 3.14 Kap. 171 Multilaterale finansinstitusjoner
- 3.15 Kap. 172 Gjeldslette og gjeldsrelaterte tiltak
- 3.16 Oppfølging av anmodningsvedtak
- 3.17 Andre merknader og forslag framkomne under behandlinga i komiteen
Inntektene over kap. 3100 Utenriksdepartementet post 1 Gebyrer omfatter i hovedsak gebyrer for konsulære tjenester og bistand til enkeltpersoner ved utenriksstasjonene. Regnskapet for 2006 viser en merinntekt i forhold til saldert budsjett 2007. Det er ventet en økning i antall behandlede visumsøknader som vil generere ytterligere merinntekter. Merinntektene som følge av økning i antall behandlede søknader anslås til 5 mill. kroner.
Det er vedtatt at visumgebyret i Schengen-området skal økes fra 35 euro til 60 euro pr. søknad fra 1. januar 2007. Dette vil gi merinntekter på anslagsvis 14 mill. kroner. Begrunnelsen for gebyrøkningen er at gjeldende sats ikke lenger er dekkende for Schengen-landenes kostnader til saksbehandling av visumsøknader og de kommende ekstrautgifter knyttet til innføring av biometriske kjennetegn. Merinntekter som følge av økt gebyrsats for visumbehandling vil dekke økte driftsutgifter til visumbehandling og styrking av det utlendingsfaglige feltet ved utenriksstasjonene, herunder innføring av biometri i visa, styrking av teknologi, personell og opplæring på området, i samarbeid med øvrige fagetater. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen under kap. 100 post 1 med 10 mill. kroner som en følge av økningen i visumgebyret i Schengen-området.
Det foreslås med dette at bevilgningen under kap. 3100 post 1 økes med 19 mill. kroner, jf. omtale nedenfor, og at bevilgningen under kap. 100 post 1 økes med 15 mill. kroner.
I forbindelse med opprettelse av en stilling som spesialutsending (politiråd) tilknyttet FN-delegasjonen i New York, foreslås det å rammeoverføre 2,2 mill. kroner fra Justisdepartementet til Utenriksdepartementet for 2007.
I forbindelse med opprettelse av en stilling som spesialråd (forvaltningsråd) ved EU-delegasjonen i Brussel, foreslås det å rammeoverføre 2 mill. kroner fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet til Utenriksdepartementet for 2007.
Til sammen foreslås det en økning på 19,2 mill. kroner under kap. 100 post 1.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
I forbindelse med behov for utredning og behandling av spørsmål i tilknytning til norske næringsinteresser, herunder laksesaken, er det behov for innhenting av ulike former for juridisk bistand innenfor utenlandsk og internasjonal rett. Til dette formål foreslås det bevilget 22 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Det foreslås å øke bevilgningen med 19 mill. kroner jf. omtale under kap. 100 post 1 ovenfor.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Budsjettet for det regulære bidraget til FN ble først vedtatt i desember 2006. Budsjettet er høyere enn tidligere anslått samtidig med at Norges andel har økt fra 0,679 pst. til 0,782 pst. Norges andel av kostnadene ved oppussing og fornyelse av bygningsmassen i FNs hovedkvarter i New York, "Capital Master Plan", vedtatt høsten 2006, er beregnet til 16,7 mill. kroner. Totalt er merbehovet knyttet til det regulære bidraget til FN på om lag 30 mill. kroner.
Bevilgningen på posten foreslås økt med 30 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
I forbindelse med Bulgaria og Romanias søknader om å bli part i EØS-avtalen, og fremforhandlede Agreed Minutes datert 29. mars 2007 om dette, er det avtalt at den eksisterende Finansieringsordningen i det utvidede EØS skal utvides til også å omfatte Bulgaria og Romania. Det er et mål å få til en midlertidig anvendelse av avtalen så raskt som mulig. Det vil fremmes en stortingsproposisjon om samtykke til avtalen på grunnlag av parafert tekst. Parafering vil finne sted så snart EU-kommisjonen har sluttført sine interne prosesser. Stortingsproposisjonen forventes å bli fremmet ultimo mai 2007.
Dette vil medføre at Norge, Island og Liechtenstein skal bidra med ytterligere om lag 72 mill. euro, om lag 586 mill. kroner, i perioden 1. januar 2007 til 30. april 2009, i tillegg til de 600 mill. euro, om lag 4,89 mrd. kroner, som ble avtalt i EØS-utvidelsesavtalen av 14. oktober 2003 gjennom en utvidelse av finansieringsordningen som ble etablert ved EØS-utvidelsen i 2004. For Norge innebærer det årlige forpliktelser på om lag 29 mill. euro, om lag 236,4 mill. kroner, i ovennevnte periode. Det foreslås på denne bakgrunn at utbetalinger til Romania og Bulgaria skjer over den til enhver tid eksisterende bevilgning under kap. 116 post 72. Det forventes ikke utbetalinger til Romania og Bulgaria i 2007, men det er mulig det vil bli vedtatt støtte til enkelte prosjekter, avhengig av hvor raskt man får implementert ordningen i de to nye landene.
Det er foretatt en gjennomgang av bevilgningsbehovet knyttet til de to finansieringsordningene i det utvidede EØS, der man for post 72 også har tatt hensyn til utvidelsen av EØS-avtalen. Det er behov for å nedjustere bevilgningen på begge postene noe. Til sammen for de to postene har man til nå vedtatt å støtte 204 prosjekter, med en total stønadsramme på om lag 2,3 mrd. kroner. Det ligger videre til behandling i Financial Mechanism Office (FMO) 176 søknader, der det søkes om rundt 1,5 mrd. kroner. Basert på erfaringer fra EU-programmer, der det er forsinkelser i innsendelsen av betalingskrav, er det tatt høyde for forsinkelser i de nedjusterte tallene.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås bevilgningen under kap. 116 post 72 redusert med 225 mill. kroner til 400 mill. kroner og bevilgningen under kap. 116 post 73 redusert med 215 mill. kroner til 410 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
I forbindelse med Bulgaria og Romanias søknader om å bli part i EØS-avtalen, og fremforhandlede Agreed Minutes datert 29. mars 2007 om dette, foreslås at det opprettes en ny post 74 Bilaterale samarbeidsprogrammer med Bulgaria og Romania for utgiftene knyttet til to samarbeidsprogrammer som det legges opp til.
Det er et mål å få til en midlertidig anvendelse av avtalen så raskt som mulig. Det vil fremmes en stortingsproposisjon om samtykke til avtalen på grunnlag av parafert tekst. Parafering vil finne sted så snart Kommisjonen har sluttført sine interne prosesser. Stortingsproposisjonen forventes å bli fremmet ultimo mai 2007.
I henhold til de ovennevnte Agreed Minutes skal Norge bidra med totalt 68 mill. euro, om lag 554 mill. kroner, i perioden 1. januar 2007 til 30. april 2009 til etablering av bilaterale samarbeidsprogrammer med Bulgaria og Romania. Programmene har som formål å bidra til sosial og økonomisk utvikling i de to landene gjennom bilateralt partnerskap og samarbeid med Norge. Programmene skal bidra til utvikling innenfor følgende hovedområder:
– Energieffektivisering og fornybar energi
– Reduksjon av utslipp av klimagasser og andre utslipp i vann og luft
– Økt kvalitetssikring av produkter, produksjonsprosesser og ren produksjon
I tillegg er det åpnet for støtte til prosjekter innen justissektoren i Bulgaria og innen helsesektoren i Romania.
Det forventes at det allerede i 2007 vil påløpe kostnader i størrelsesorden 6 mill. kroner. Dette er spesielt knyttet til administrasjon av ordningene, i form av tilrettelegging og etablering av regelverk, samt forhandling av rammeavtaler med Bulgaria og Romania. Det kan også være aktuelt å foreta utbetalinger av støtte til teknisk assistanse for gjennomføringen i mottakerlandene.
Det er lagt opp til at hele avtalebeløpet på 68 mill. euro under de to samarbeidsprogrammene skal gjøres tilgjengelig for Bulgaria og Romania allerede i 2007, men det forventes ikke at det vil bli behov for å inngå forpliktende tilsagn for mer enn rundt 6 mill. euro i løpet av 2007. Det estimeres derfor et behov for tilsagnsfullmakt på 50 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 6 mill. kroner under kap. 116 ny post 74 Bilaterale samarbeidsprogrammer med Bulgaria og Romania, og at posten gis stikkordet kan overføres. Det foreslås videre at Utenriksdepartementet gis tilsagnsfullmakt på 50 mill. kroner knyttet til samme post, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak I og IV.1 under kapittel 21 Tilråding frå komiteen.
I kjølvannet av de internasjonale initiativ som Norge har tatt i forhold til Afghanistan, har utviklingssamarbeidet og den humanitære bistanden økt betraktelig. Det er derfor ønskelig å styrke vår tilstedeværelse i Afghanistan, herunder Kabul. Det er også behov for en budsjettmessig styrking for å ivareta de politiske og forvaltningsmessige sidene av fortsatt humanitær støtte og deltakelse i samordningen av de internasjonale posisjonene i forhold til prosessen i Somalia. Videre er det ønskelig å styrke vår tilstedeværelse andre steder, blant annet gjennom opprettelse av et ambassadekontor i Dili, Øst-Timor. Den foreslåtte styrkingen er kostnadsberegnet til 16 mill. kroner i 2007.
Utenriksdepartementets elektroniske saksbehandlerverktøy PTA brukes til planlegging og oppfølging av bistandsforvaltningen og inngår i økonomisystemet. Videreutvikling av applikasjonen er kostnadsberegnet til 3 mill. kroner i 2007.
Bevilgningen på posten foreslås økt med 4 mill. kroner til finansiering av Utenrikstjenestens kurssenter, jf. omtale under kap. 141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (NORAD) post 1 Driftsutgifter.
Til sammen foreslås bevilgningen under kap. 140 post 1 økt med 23 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Finansiering av driften til Utenrikstjenestens kurssenter (UKS), som opprinnelig var planlagt delfinansiert over kap. 141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad), vil i sin helhet bli finansiert over kap. 140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen post 1 Driftsutgifter, jf. omtale under kap. 140 post 1.
Bevilgningen under posten foreslås redusert med 4 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Det vil ta lengre tid å starte opp enkelte tiltak enn planlagt.
Bevilgningen under posten foreslås redusert med 15,4 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Som et ledd i den nye satsingen på Latin-Amerika, ble det i St.prp. nr. 1 (2006-2007) for Utenriksdepartementet åpnet for at bevilgningen på posten skal kunne brukes til samarbeid med land i Sør-Amerika, spesielt Brasil og Bolivia. Det vil imidlertid ta lengre tid å starte opp enkelte tiltak enn tidligere planlagt.
Bevilgningen under posten foreslås redusert med 5 mill. kroner.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at Regjeringen har satset uforholdsmessig mye på bistand til Latin-Amerika motivert av den "venstrevinden" som blåser over kontinentet. Disse medlemmer mener at norsk bistand ikke bør styres etter rent politiske kriterier, og at det å bygge opp bistand i Latin-Amerika vil bidra til en enda større geografisk spredning på den norske bistanden. Sistnevnte er i strid med en erklært målsetting om økt konsentrasjon av bistanden. Disse medlemmer vil heller satse på bistand som demokratiforebyggende tiltak i for eksempel Hviterussland, og foreslår derfor en omprioritering fra Latin-Amerika til Hviterussland i denne innstillingen.
Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 15 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
153 | Bistand til Latin- Amerika | ||
78 | Regionbevilgning for Latin-Amerika, kan overføres, nedsettes med | 15 000 000 | |
fra kr 246 500 000 til kr 231 500 000" |
Det er et mindrebehov på posten som primært er knyttet til oljevernberedskap i Midtøsten.
Bevilgningen under posten foreslås redusert med 3 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Norge har en sentral rolle i fredsprosessen på Sri Lanka. Partene signerte en våpenhvileavtale i 2002, men avtalen har i det siste blitt brutt av begge parter.
Bevilgningen under posten foreslås redusert med 3 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at situasjonen for den hviterussiske opposisjon er blitt ytterligere forverret etter presidentvalget 19. mars i 2006. Flere opposisjonsledere og aktivister er blitt fengslet etter lukkede rettssaker, som har avsagt straffer hjemlet i den kriminelle straffelov. Videre foregår det en systematisk diskriminering av opposisjonelle i forbindelse med tildeling av studieplasser, studiefinansiering - og jobber. Det slås ned på all kritikk av regimet. Disse medlemmer viser videre til at den svenske regjeringen har nylig besluttet å doble bistanden til Hviterussland og knytte denne til demokratiseringstiltak gjennom bl.a. å styrke det sivile samfunn, menneske-rettigheter, demokrati og ytringsfrihet og utvikling av markedsøkonomi: De fire grunnpilarene i det liberale samfunnet. Disse medlemmer mener at Norge bør følge Sveriges eksempel og øke bistanden til Hviterussland.
Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 10 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
164 | Fred, forsoning og demokrati: | ||
73 | Andre ODA-godkjente OSSE-land, kan overføres, forhøyes med | 10 000 000 | |
fra kr 293 750 000 til kr 303 750 000" |
For å følge opp politisk prioriterte saker og strategier, og med stadig økende behov for sikring av kvalitet og effektivitet i utviklingssamarbeidet, er det behov for ytterligere midler til konsulenttjenester.
Bevilgningen under posten foreslås økt med 16 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Bevilgningen under posten foreslås økt med 0,6 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
The Global Energy Efficiency and Renewable Energy Fund (GEEREF) er et innovativt markedsdrevet fond som skal gjøre det mulig for givere og private investorer å finansiere små og mellomstore fornybare energiprosjekter og energieffektiviseringsprosjekter i ODA-godkjente utviklingsland. Initiativet ble lansert av EU-kommisjonen under partsmøtet for Klimakonvensjonen i Nairobi i november 2006. GEEREF blir sett på som et viktig bidrag til å oppfylle forpliktelsene fra toppmøtet i Johannesburg i 2002, der Johannesburgkoalisjonen for fremme av fornybar energi (JREC) ble etablert. Norge deltar i denne koalisjonen.
EU-kommisjonen har inngått avtale med fondsforvalteren Tridos Investment Management etter internasjonal anbudskonkurranse. Foruten EU-kommisjonen, som bidrar med 80 mill. euro, har Tyskland og Italia meldt inn bidrag på hhv. 24 mill. euro og 8 mill. euro. Flere land, samt internasjonale investeringsinstitusjoner ventes å annonsere sine bidrag i løpet av våren.
Formålet med fondet er i samsvar med målsettingene i handlingsplanen for miljørettet utviklingssamarbeid og den økte satsingen på fornybar energi i utviklingssamarbeidet.
Fondet vil være operativt i år. Fra norsk side er det aktuelt å bidra med til sammen om lag 80 mill. kroner over fire år. Det forutsettes at Norge går inn i styringsgruppen for fondet.
Det foreslås at Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2007 kan gi tilsagn om tilskudd til GEEREF med inntil 80 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.
Det foreslås videre at midlene til GEEREF i 2007 dekkes innenfor gjeldende bevilgning på kap. 166 post 71 Internasjonale prosesser og konvensjoner mv.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak IV.2 under kapittel 21 Tilråding frå komiteen.
Enkelte utgifter til flyktninger i Norge kan dekkes over bistandsbudsjettet, kap. 167 post 21. Regjeringen vedtok i august 2006 å øke kvoten for overføringsflyktninger til 1 200 personer i 2007. Dette er kostnadsberegnet til 12,723 mill. kroner. I tillegg har anslaget for utgifter til flyktninger i Norge over budsjettet til Arbeids- og inkluderingsdepartementet samlet økt med 2,95 mill. kroner siden budsjettet for 2007 ble vedtatt. Endringene skyldes i hovedsak justerte beregninger til norskopplæring i mottak for asylsøkere i 2007.
Bevilgningen under posten foreslås økt med til sammen 15,7 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Det er et mindrebehov under posten som hovedsakelig skyldes overførte midler fra 2006.
Bevilgningen under posten foreslås redusert med 12 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Posten omfatter ODA-andelen av kontingenter til FN-organisasjoner og andre multilaterale organisasjoner. Som konsekvens av at det pliktige bidraget til FN i 2007 ble større enn anslått, jf. omtale under kap. 116 post 70 ovenfor, er det et merbehov på 4,1 mill. kroner.
Bevilgningen under posten foreslås økt med 4,1 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Det er for inneværende budsjettår bevilget 140 mill. kroner til den nye internasjonale innkjøpsordningen for medisiner, UNITAID, over kap. 170 post 80 Bidrag til globale fond.
Noe av hovedpoenget med innovative finansieringsmekanismer er å legge til rette for større forutsigbarhet enn det som følger av ordinære årlige bevilgninger. I UNITAID-sammenheng er forutsigbare giverlandsbidrag nødvendige for å oppnå selve hovedhensikten med initiativet; å redusere prisen på medisiner gjennom store fellesfinansierte innkjøp. Det er derfor viktig at Norge snarest mulig tilkjennegir en langsiktig finansieringsmålsetting overfor UNITAID.
På denne bakgrunn tar Regjeringen sikte på å opprettholde et bevilgningsnivå til UNITAID innenfor bistandsbudsjettet på 150 mill. kroner årlig over en 10-årsperiode (2008-2017). Regjeringen vil komme tilbake til dette i de ordinære budsjettprosessene.
Utenriksdepartementet ønsker å bidra med 350 mill. kroner til et AMC pilotprosjekt for utvikling av en pneumokokk-vaksine. Pneumokokkbakterien forårsaker lungebetennelse og hjernehinnebetennelse og er i global sammenheng den viktigste enkeltårsaken til barnedødelighet. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom fem giverland (Italia, Storbritannia, Canada, Russland og Norge), Gates Foundation, Verdensbanken, den Globale Vaksinealliansen (GAVI) og WHO. For å sikre mekanismens troverdighet overfor den farmasøytiske industrien, og for å kunne redusere prisen på den ferdigutviklede vaksinen, må giverlandsforpliktelsene være flerårige og legalt bindende. Norges bidrag ble annonsert under et giverlandsmøte i Roma 7. februar 2007, med forbehold om Stortingets samtykke.
Siden dette dreier seg om en flerårig bevilgning, kreves Stortingets særskilte samtykke. Avtaleverket rundt AMC-pilotprosjektet skal etter planen undertegnes mot slutten av året, med planlagte utbetalinger f.o.m. 2008. Det forutsettes at bidraget til AMC kan rapporteres som offisiell utviklingsbistand (ODA) og vil dekkes innenfor det til enhver tid gjeldende bistandsbudsjett. Det bes om Stortingets samtykke til at Utenriksdepartementet i 2007 kan gi tilsagn om støtte til utvikling av en pneumokokk-vaksine innenfor initiativet AMC med inntil 350 mill. kroner over 10 år, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen tek omtalen av Noregs langsiktige bidrag til UNITAID til orientering. Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa om bidrag til AMC, jf. forslag til vedtak IV.3 under kapittel 21 Tilråding frå komiteen.
Hoveddelen av budsjettposten benyttes til det norske bidraget til den rådgivende gruppen for internasjonal landbruksforskning, CGIAR. CGIAR er inne i en omstillingsprosess der det fortsatt er et stort potensial for ytterligere koordinering mellom instituttene som er med i CGIAR. På denne bakgrunn foreslås en reduksjon i den totale støtten til CGIAR for 2007.
Bevilgningen under posten foreslås redusert med 2 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Det norske bidraget til International Development Association (IDA) er lavere enn opprinnelig budsjettert.
Bevilgningen under posten foreslås redusert med 3,9 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Norges andel av det pliktige bidraget til Nordiske utviklingsfondet (NDF) har økt og er høyere enn opprinnelig budsjettert.
Bevilgningen under posten foreslås økt med 5,6 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Det er et mindrebehov under posten som hovedsakelig skyldes overførte midler fra 2006.
Bevilgningen under posten foreslås redusert med 4 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
"Stortinget ber Regjeringen sette i gang et utvekslings og samarbeidsprogram mellom muslimske land og Norge for frie organisasjoner (NGO-er), barne- og ungdomsorganisasjoner og politiske partier, etter modell av det arbeidet som - for eksempel - ble gjort i de østeuropeiske landene etter murens fall, og på Balkan etter krigen."
Det vises til proposisjonen for redegjørelse for oppfølgingen av anmodningsvedtaket.
Komiteen tek omtalen til orientering.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser videre til at Norge gir fri markedsadgang til de 50 minst utviklede landene (MUL), men hele 4/5 av verdens fattige bor utenfor disse landene. En rekke afrikanske land oppnår ikke fri markedsadgang til Norge fordi de ikke tilfredsstiller de rigide MUL-kravene. Hvis tollpreferanser virkelig skal monne i kampen mot fattigdom, må også andre fattige land inkluderes i ordningen. Disse medlemmer viser til sine merknader under kap. 5511 post 70 i denne innstilling hvor det bl.a. foreslås å fjerne all toll for samtlige lavinntektsland definert gjennom Verdensbankens såkalte "DAC-liste", noe som har som konsekvens at det innvilges full tollfrihet og kvotefri markedsadgang for varer fra Elfenbenskysten, Ghana, Kenya, Kamerun, Republikken Kongo, Zimbabwe, Nicaragua, Moldova, Kirgisistan, Tadsjikistan, Usbekistan, Mongolia, Nord-Korea, Papua-Ny-Guinea, India, Pakistan, Vietnam og Nigeria.
Komiteens medlem fra Venstre mener at en av de største hindringene for næringsutvikling i store deler av den fattige verden, ikke minst i Afrika, er mangelen på risikovillig kapital. Dette medlem mener det er på sin plass med et krafttak for et økt økonomisk samkvem med de fattige land i Afrika og mener derfor at Statens pensjonsfond - Utland bør gå i forkant ved å investere mer i afrikansk næringsvirksomhet. Videre bør et beløp som tilsvarer 1 pst. av Statens pensjonsfond - Utland avsettes til et eget fond for investering og lån, bl.a. mikrokreditt, til bedrifter og næringstiltak i fattige land.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen snarest og senest i forbindelse med fremlegging av statsbudsjettet for 2008 endre retningslinjene for Statens pensjonsfond - Utland, slik at kapitalen også kan plasseres i flere afrikanske land når dette kan gi like god eller bedre samlet avkastning av fondet. Stortinget ber videre Regjeringen avsette et beløp som tilsvarer 1 pst. av Statens pensjonsfond - utland til et eget fond for investering og lån, bl.a. mikrokreditt, til bedrifter og næringstiltak i fattige land."