19. Olje- og energidepartementet
- 19.1 Kap. 1800 Olje- og energidepartementet
- 19.2 Kap. 1810 Oljedirektoratet
- 19.3 Kap. 4810 Oljedirektoratet
- 19.4 Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat
- 19.5 Kap. 4820 Norges vassdrags- og energidirektorat
- 19.6 Kap. 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon
- 19.7 Kap. 1830 Forskning
- 19.8 Kap. 1833 CO2-håndtering
- 19.9 Kap. 1870 Petoro AS
- 19.10 Kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE)
- 19.11 Kap. 2490 NVE Anlegg
- 19.12 Kap. 4800 Olje- og energidepartementet
- 19.13 Kap. 4811 Statoil ASA
- 19.14 Kap. 5680 Innskuddskapital Statnett SF
- 19.15 Kap. 5685 Aksjer i Statoil ASA
- 19.16 Andre saker
- 19.17 Andre merknader og forslag framkomne under behandlinga i komiteen
I forbindelse med St.prp. nr. 22 (2006-2007) Om endringar av løyvingar på statsbudsjettet for 2006 m.m. under Olje- og energidepartementet ble det bestemt at salget av beredskapsbeholdningene av petroleumsprodukter skulle utsettes fra 2006 til 2007. Dette innebærer at utgiftene knyttet til lagerleie av beholdningene øker med anslagsvis 4 mill. kroner utover disponible midler. Videre har Olje- og energidepartementet flere store utredningsoppgaver under arbeid i 2007, blant annet evalueringen av energiloven. Deler av ovennevnte utgifter kan dekkes innenfor eksisterende bevilgning. Samlet sett er det et behov for å øke bevilgningen under posten med 7 mill. kroner.
På bakgrunn av ovenstående foreslås det å øke bevilgningen fra 30,1 mill. kroner til 37,1 mill. kroner i 2007. Deler av økningen foreslås inndekket gjennom en reduksjon av bevilgningen under kap. 1830 Forskning post 50 Norges forskningsråd.
Fullmakt til å pådra forpliktelser utover gitt bevilgning
Regjeringen har besluttet å sette i gang arbeid med en helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Det tas sikte på å legge fram forvaltningsplanen i en stortingsmelding våren 2009. Olje- og energidepartementet har ansvar for bidraget relatert til petroleumsvirksomhet i forvaltningsplanen, herunder utredning av miljømessige konsekvenser av petroleumsvirksomhet. Basert på erfaringene fra forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene rundt Lofoten, budsjetteres arbeidene med forvaltningsplan for Norskehavet til 8-9 mill. kroner under Olje- og energidepartementet. Budsjettanslaget omfatter utgifter til eksterne studier og ekstern bistand knyttet til koordinering og sammenfatning av studiene. Det foreslås at en i 2007 kan inngå kontrakter for totalbeløpet, mens utbetalingene i år anslås til om lag 5-6 mill. kroner. Olje- og energidepartementet har gitt Norges forskningsråd i oppdrag å administrere gjennomføringen av en utredning knyttet til bruk av thorium til energiproduksjon. Selve utredningen skal utføres av et utvalg nedsatt av Norges forskningsråd i samarbeid med Olje- og energidepartementet. Utvalget vil bestå av representanter fra ulike fagmiljøer i Norge og internasjonalt. Det tas sikte på at utredningen ferdigstilles innen utløpet av 2007. Arbeidet er foreløpig budsjettert til 2 mill. kroner, hvorav om lag 1 mill. kroner anslås utbetalt i 2007.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås det at fullmakten til å inngå forpliktelser utover gitt bevilgning i 2007 økes med 4,5 mill. kroner, fra 2,5 mill. kroner til 7 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak I og VI.2 under kapittel 21 Tilråding frå komiteen.
Havhesten barnehage i Oljedirektoratet er overdratt til Stavanger kommune med virkning fra 1. januar 2007. Driftsutgiftene foreslås som følge av dette redusert med 4,1 mill kroner, fra 171,2 mill. kroner til 167,1 mill. kroner i 2007. Inntektene under kap. 4810 post 8 nedjusteres med tilsvarende beløp.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår å redusere bevilgningen til leteboringsaktiviteter i nordområdene med 13 mill. kroner.
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1810 | Oljedirektoratet | ||
21 | Driftsutgifter, nedsettes med | 13 000 000 | |
fra kr 128 700 000 til kr 115 700 000" |
Havhesten barnehage i Oljedirektoratet er overdratt til Stavanger kommune med virkning fra 1. januar 2007. Inntektene knyttet til barnehagedriften foreslås derfor redusert med 4,1 mill. kroner til null, jf. kap. 1810 post 1.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Grunnet sterk økning i antall nye konsesjoner i 2006 og 2007 er det behov for økte ressurser til dam- og miljøtilsynet. Videre er det behov for å styrke Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) arbeid med å videreutvikle sikringstiltak, beredskap og krisehåndtering innen kraftforsyningen. Gjennom retningslinjer, veiledning, øvelser og tilsyn arbeider NVE for å styrke kraftforsyningens evne til å forebygge og håndtere ulike former for uønskede hendelser.
Det foreslås å øke bevilgningen for 2007 med 2,2 mill. kroner, fra 272,9 mill. kroner til 275,1 mill. kroner. Dam-, miljø- og beredskapstilsyn er gebyrfinansiert og en tilsvarende økning foreslås dermed på inntektssiden, jf. kap. 4820 post 1.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Det ble bevilget 52 mill. kroner til hastetiltak etter flomskadene på Vestlandet høsten 2005 og i Trøndelag i 2006, jf. St.prp. nr. 66 Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2006 og Innst. S. nr. 205 (2005-2006). Bevilgningen var basert på beste tilgjengelige kostnadsoverslag på forslagstidspunktet. Etter grundigere befaringer, detaljplanlegging av tiltak og anbudsinnhenting er kostnadsanslagene justert. Nødvendige tiltak etter storflommene budsjetteres nå til totalt 66,5 mill. kroner, 14,5 mill. kroner høyere enn tidligere estimert.
Økte kostnader skyldes flere forhold. Enkelte av tiltakene har vist seg å være mer omfattende og kompliserte enn først antatt, og enkelte steder er det avdekket behov for ytterligere tiltak. I tillegg medfører høy aktivitet i bygge- og anleggsbransjen økte kostnader.
Det er viktig å forebygge nye hendelser ved å gjennomføre oppryddingen og sikring etter de store flommene i 2005 og 2006 så raskt som mulig. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 14,5 mill. kroner, fra 79,0 mill. kroner til 93,5 mill. kroner. Forslag om økt bevilgning til sikringstiltak under denne posten medfører at anslaget for innbetaling av distriktsandeler kan oppjusteres med 2,9 mill. kroner, fra 19,0 mill. kroner til 21,9 mill. kroner, jf. kap. 4820 post 40.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Økte utgifter i forbindelse med dam-, miljø- og beredskapstilsynet under kap. 1820 post 1 øker grunnlaget for innkreving av gebyrer tilsvarende. På bakgrunn av dette foreslås det å øke bevilgningen med 2,2 mill. kroner, fra 30,9 mill. kroner til 33,1 mill. kroner, jf. kap. 1820 post 1.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Som følge av forslag om økt bevilgning til sikringstiltak under kap. 1820 post 22 oppjusteres anslaget for innbetaling av distriktsandeler med 2,9 mill. kroner, fra 19,0 mill. kroner til 21,9 mill. kroner. Det er imidlertid knyttet usikkerhet til når distriktsandelene blir innbetalt.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Det vises til St.prp. nr. 50 (2006-2007) Om samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon (2007-2013). I proposisjonen foreslås det at Norge deltar i rammeprogrammet Competitiveness and Innovation Programme (CIP), som løper over perioden 2007-2013. Kontingentutgiftene for 2007 knyttet til EU-programmer anslås å øke med om lag 7,5 mill. kroner i forhold til i 2006. Det legges opp til følgende inndekning av økningen i kontingentutgiftene for 2007:
– Olje- og energidepartementets nasjonale ekspert knyttet til EU-programmet foreslås dekket over Olje- og energidepartementets ordinære driftsbudsjett, kap. 1800 post 1, istedenfor under denne posten.
– Reduksjon i særskilte samfinansieringsmidlene til EU-programmet over denne posten som kanaliseres gjennom Enova. Det åpnes imidlertid for at Enova kan benytte midler fra Energifondet til tilsvarende formål.
– I 2006 ble det bevilget 5 mill. kroner for å styrke Enovas informasjonsvirksomhet rettet mot husholdninger og næringsliv, jf. St.prp. nr. 82 (2005-2006) Tiltak for å begrense elektrisitetsbruken i husholdninger. Midlene er så langt ikke kommittert. Det foreslås å redusere midlene over statsbudsjettet til informasjonskampanjen Enova planlegger å gjennomføre før fyringssesongen 2007/2008 med 3 mill. kroner.
Med bakgrunn i ovenstående inndekning foreslås det at økte kontingentutgifter dekkes innenfor gjeldende bevilgning.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er nødvendig å få bedre virkemidlene for å utløse ny produksjon fra nye fornybare energikilder. Det norske støttesystemet er dårligere enn hva andre europeiske land gir for å stimulere til kraft fra nye fornybare energikilder. Disse medlemmer konstaterer også at flere selskaper har satt sine planer om nye anlegg på vent etter at Stortinget vedtok sitt støttesystem knyttet til Energifondet. Disse medlemmer mener dette hindrer både ny produksjonskapasitet og framveksten av en ny næring og nye arbeidsplasser i Norge.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om et bedre støttesystem for produksjon av fornybar energi som kan utløse ny produksjon."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har også merket seg at fjernvarmeselskapene mener de ikke får utnyttet sitt potensial i bruk av varme fordi rammevilkårene ikke er tilstrekkelig gode.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gjennomgå situasjonen for fjernvarmeanleggene, og fremme forslag i statsbudsjettet for 2008 om å inkludere infrastruktur og konverteringsutstyr i bygg i tilskuddsordningen for fornybar energi."
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er viktig å legge til rette for økt bruk av fjernvarme. Dette vil øke fleksibiliteten i energiforsyningen og kunne øke bruken av varme fra fornybar energi. Dette medlem mener det er nødvendig å bedre tilskuddsordningen til fjernvarmeanlegg til også å omfatte rørledninger og konverteringsutstyr i bygg. På denne bakgrunn mener dette medlem det er nødvendig å utvide tilsagnsfullmakten under kap. 1825 post 50 med 25 mill. kroner fra 400 mill. kroner til 425 mill. kroner, og fremmer forslag om dette.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
"Stortinget samtykker i at tilsagnsrammen for kap. 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjonpost 50 Energifondet, utvides fra kr 400 000 000 til kr 425 000 000."
Komiteens medlem fra Venstre mener økt satsing på utvikling av fornybar energi er svært viktig for å kunne møte klimautfordringen. Danmark er blant annet et godt eksempel på dette. I Danmark har det offentlige i mange år gitt støtte til prosjekter og utbygging av vindkraft. Dette har bidratt til å redusere landets utslipp av klimagasser, og samtidig bidratt til verdiskaping og arbeidsplasser. Danmark er i dag en storeksportør av vindmølleteknologi. Norge sitter også på unike muligheter innen utvikling av nye fornybar energikilder. Dessverre har vi en rekke eksempler på at gode prosjekter flytter utenlands ettersom det ikke finnes et godt støtteopplegg for denne type utviklingsprosjekter i Norge. Dette medlem vil påpeke at dette er uheldig. Norge har et moralsk ansvar som en av verdens største eksportører av olje og gass til å bidra til utvikling av løsninger innen fornybar energi, slik som tidevannskraft, saltkraft havmøller, bioenergi og bølgekraft. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å bevilge 50 mill. kroner til en ordning med investeringsstøtte for pilotanlegg innen fornybar energi og 50 mill. kroner til økt forskning på fornybar energi over Forskningsrådets RENERGI-program.
Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å opprette en ny post på statsbudsjettet og bevilge 50 mill. kroner til denne posten.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1825 | Omlegging av energibruk og energiproduksjon | ||
70 | (NY) Investeringsstøtte til pilotanlegg for fornybar energi, kan overføres, bevilges med | 50 000 000" |
Det foreslås å redusere bevilgningen til Norges forskningsråd med 3,0 mill. kroner, fra 438,5 mill. kroner til 435,5 mill. kroner. Forslaget til reduksjon er knyttet til delvis inndekning av økte utgifter under kap. 1800 Olje- og energidepartementet post 21 Spesielle driftsutgifter, jf. omtale under kap. 1800 post 21.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til det foreslåtte kuttet på 3 mill. kroner til Norges Forskningsråd. Disse medlemmer viser videre til besvarelse på spørsmål 39 fra finanskomiteen datert 21. mai 2007, hvor det heter at "departementet på nåværende tidspunkt ikke har bestemt hvilket området kuttet på 3 mill. kroner skal taes under". Disse medlemmer kan ikke akseptere et slik kutt uten begrunnelse på et område disse medlemmer mener det er viktig å prioritere. Disse medlemmer øker dermed bevilgningen med 3 mill. kroner i forhold til Regjeringen, og går imot Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at trusselen om menneskeskapte klimaendringer er den største utfordring verden står overfor ved begynnelsen av det 21. århundre. Disse medlemmer mener at forskning og utvikling av fornybare energikilder og rensing av CO2-utslipp fra fossil energiproduksjon er noen av de viktigste bidragene Norge kan gjøre for å håndtere klimautfordringen. Dette er områder hvor energinasjonen Norge bør være ledende i utviklingen av ny teknologi. Skal vi bidra til å møte de store klimautfordringer verden står overfor, så har vi ikke råd til å ta et "hvileskjær" innen forskning og utvikling på dette området. Disse medlemmer foreslår derfor å styrke forskningen innen nye fornybare energikilder og miljøvennlig gassteknologi. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningene til foreskingsprogrammet RENERGI (Fremtidens rene energisystem) med 20 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår videre å øke bevilgningene til Climit (miljøvennlig gassteknologi) med 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Disse medlemmer går også imot Regjeringens foreslåtte kutt. Samlet foreslår disse medlemmer å bevilge 30 mill. kroner mer enn Regjeringen foreslår.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1830 | Forskning: | ||
50 | Norges forskningsråd, forhøyes med | 30 000 000 | |
fra kr 438 500 000 til kr 468 500 000" |
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er viktig å øke innsatsen innen forskning og utvikling på klimarelaterte spørsmål.
På denne bakgrunn vil dette medlem øke bevilgningene til CLIMIT med 15 mill. kroner, og fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1830 | Forskning | ||
50 | Norges forskningsråd, forhøyes med | 12 000 000 | |
fra kr 438 500 000 til kr 450 500 000" |
Komiteens medlem fra Venstre mener økt satsing på utvikling av fornybar energi er svært viktig for å kunne møte klimautfordringen. Danmark er blant annet et godt eksempel på dette. I Danmark har det offentlige i mange år gitt støtte til prosjekter og utbygging av vindkraft. Dette har bidratt til å redusere landets utslipp av klimagasser, og samtidig bidratt til verdiskaping og arbeidsplasser. Danmark er i dag en storeksportør av vindmølleteknologi. Norge sitter også på unike muligheter innen utvikling av nye fornybar energikilder. Dessverre har vi en rekke eksempler på at gode prosjekter flytter utenlands ettersom det ikke finnes et godt støtteopplegg for denne type utviklingsprosjekter i Norge. Dette medlem vil påpeke på at dette er uheldig. Norge har et moralsk ansvar som en av verdens største eksportører av olje- og gass til å bidra til utvikling av løsninger innen fornybar energi, slik som tidevannskraft, saltkraft havmøller, bioenergi og bølgekraft. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å bevilge 50 mill. kroner til en ordning med investeringstøtte for pilotanlegg innen fornybar energi og 40 mill. kroner til økt forskning på fornybar energi over Forskningsrådets RENERGI-program.
Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 50 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 47 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1830 | Forskning | ||
50 | Norges forskningsråd, forhøyes med | 47 000 000 | |
fra kr 438 500 000 til kr 485 500 000" |
I Soria Moria-erklæringen heter det at Regjeringen vil sørge for at arbeidet med å etablere et fullskalaanlegg for CO2-fjerning på Kårstø startes, og bidra økonomisk til dette. Målet i Soria Moria-erklæringen er at fjerning av CO2 skal skje innen 2009, slik at det blir mulig å bruke denne som trykkstøtte for felt i Nordsjøen. Som et ledd i dette arbeidet ble Gassco, Gassnova og Petoro i desember 2005 gitt i oppdrag å starte innledende forhandlinger mellom de kommersielle aktørene i en CO2-kjede. Analysene av potensielle CO2-kjeder viser at det pr. i dag ikke er betalingsvillighet for bruk av fanget CO2 fra Kårstø til økt oljeutvinning i Nordsjøen. Videre leverte Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i desember 2006 en rapport som beskriver tekniske, økonomiske og framdriftsmessige forhold ved et anlegg for fangst og lagring av CO2 på Kårstø. Regjeringen har videre stort fokus på samarbeidet om CO2-håndtering på Mongstad. I denne sammenheng ble St.prp. nr. 49 (2006-2007) Om samarbeid om håndtering av CO2 på Mongstad, lagt fram 2. mars 2007. Regjeringens mål er å videreutvikle norsk kompetanse og teknologi slik at Norge kan bli ledende innen håndtering av CO2.
Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse.
Bevilgningen kan under posten reduseres med 520 mill. kroner, fra 720 mill. kroner til 200 mill. kroner. Totalt budsjett i 2007 inkludert overførte midler fra 2006 utgjør om lag 256 mill. kroner. Totalbudsjettet omfatter også juridisk og annen bistand til Olje- og energidepartementet knyttet til ovennevnte arbeider.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak I og III.2 under kapittel 21 Tilråding frå komiteen.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, ber Regjeringa følgje utviklinga på dette feltet nøye. Dersom det oppstår behov for ytterlegare løyving til CO2-handtering inneverande år, føreset fleirtalet at Regjeringa kjem tilbake til Stortinget med saka på eigna måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader i innstilling til St.prp. nr. 49 (2006-2007) om Mongstad. Disse medlemmer viser videre til budsjettbehandling høsten 2006 da disse medlemmer allerede på det tidspunktet påpekte at Regjeringens budsjett og fremdriftsplan for CO2-renseprosjektet på Kårstø var urealistisk. Disse medlemmer vil videre peke på viktigheten av å se alle CO2- håndteringsprosjektene i sammenheng, i stedet for å løfte frem kun Kårstø.
Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen til forprosjektering på Kårstø med 70 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 590 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1833 | CO2-håndtering | ||
21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres, nedsettes med | 590 000 000 | |
fra kr 720 000 000 til kr 130 000 000" |
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre stiller seg uforstående til at Regjeringen har valgt å kutte i bevilgningene til CO2-håndtering som Regjeringens medlemmer, inkludert statsministeren, ved en rekke anledninger har skrytt av. Disse medlemmer mener dette ikke harmonerer med Regjeringens såkalte "månelanding" i miljøpolitikken. Disse medlemmer vil vise til Soria Moria-erklæringen hvor Regjeringen lovte at gasskraftverket på Kårstø skulle renses innen 2009. Disse medlemmer vil påpeke at løftet er brutt. Disse medlemmer vil videre vise til at Regjeringen har lovet å holde trykket oppe på CO2-håndtering.
Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i sitt forslag til statsbudsjettet for 2008 tilbakeføre kuttet på 520 mill. kroner til kap. 1833 CO2-håndtering, post 21."
Petoro AS skal ivareta forretningsmessige forhold knyttet til statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) i petroleumsvirksomhet på norsk kontinental-sokkel og virksomhet i tilknytning til dette. Petoro skal på vegne av staten ivareta SDØE-porteføljen i utvinningstillatelser, rørledninger og landanlegg der staten har direkte eierandeler på et forretningsmessig grunnlag.
Selskapet har som mål å være en best mulig partner i de utvinningstillatelser og interessentskap staten har andeler i, uten å inneha operatørskap. Petoro står ikke selv for salg av olje og gass som selskapet forvalter og er således ikke en aktør i olje- og gassmarkedene. Gjennom egen instruks er Statoil ASA gitt ansvaret for avsetning av statens petroleum.
Petoro har følgende hovedoppgaver:
1. Ivaretakelse av statens direkte deltagerandeler i de interessentskap der staten til enhver tid har slike.
2. Overvåking av Statoils avsetning av den petroleum som produseres fra statens direkte deltakerandeler, i samsvar med avsetningsinstruksen gitt til Statoil.
3. Økonomistyring, herunder føring av regnskap, for statens direkte deltagerandeler.
Ved etablering av Petoro ble det forutsatt at selskapet skal realisere formålet med virksomheten uten å bygge opp like omfattende kompetanse som tradisjonelle oljeselskaper. Dette gjelder uforandret. Når det gjelder antall ansatte ble følgende omtalt i St.prp. nr. 68 (2000-2001) i forbindelse med opprettelsen av selskapet:
"Gitt føresetnadene for arbeidsoppgåvene til forvaltarselskapet har departementet kome til at selskapet bør kunne løysa arbeidsoppgåvene med om lag 40-60 tilsette. Selskapet vil i all hovudsak trenga personell med høgare utdanning og brei bransjeerfaring."
I praksis ble det definert et tak på antall ansatte på 60 personer. I tillegg har Petoro som forutsatt benyttet ekstern kompetanse og kapasitet.
Det er ikke vanlig at statlige selskaper har et definert maksimalt antall egne ansatte. Normalt reguleres dette gjennom budsjettet for selskapet og interne prioriteringer innenfor den fastsatte budsjettrammen. Olje- og energidepartementet legger til grunn at tilsvarende bør gjelde for Petoro, og at selskapet for eksempel kan ha større fleksibilitet når det gjelder forholdet mellom å ansette personell eller kjøpe eksterne tjenester. Det defineres derfor ikke lenger et tak på 60 ansatte i Petoro, men antall ansatte må finansieres innenfor gjeldende budsjettramme for selskapet.
Komiteen tek omtalen til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti støtter Regjeringens vedtak om å oppheve taket på 60 ansatte. Disse medlemmer visere videre til merknader ved behandling av St. meld. nr. 60 (2006-2007) om Statoil-Hydro fusjon.
Det vises til proposisjonen for tabell 3.3 Endring av bevilgninger på statsbudsjettet for 2007 under kap. 2440 og kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten.
Anslagene for investeringer under kap. 2440 post 30 er økt med 1 900 mill. kroner, fra 18 300 mill. kroner til 20 200 mill. kroner. Under Gassled er det en økning på 1 200 mill. kroner som følge av ny kompressor på Kollsnes, oppgraderinger på Kårstø og ny rørledning fra Kollsnes til Energiverk Mongstad. Det er en økning på 800 mill. kroner på Ormen Lange som følge av endret fasing av kostnadene fra 2006 til 2007. På Draugen er det økt boreaktivitet i forhold til tidligere planer som antas å gi en økning på 500 mill. kroner. Det er også økninger på Snøhvit og Kristin på til sammen 800 mill. kroner. Økningen i investeringsanslaget for 2007 blir delvis motvirket av lavere investeringer på Troll Olje, Heidrun og Hild på til sammen om lag 1 500 mill. kroner.
Anslaget for overføring til Statens petroleumsforsikringsfond under kap. 2440 post 50 er redusert med 199 mill. kroner. Reduksjonen skyldes at anslaget for premie for 2007 er redusert fra 1 300 mill. kroner til 1 200 mill. kroner. Videre er anslaget for 2007 redusert med 99 mill. kroner som følge av justering for avvik mellom antatt og faktisk premie for 2006.
Anslaget under kap. 5440, underpost 24.1 Driftsinntekter er redusert med 14 600 mill. kroner i forhold til saldert budsjett, fra 173 200 mill. kroner til 158 600 mill. kroner. Endringen skyldes i hovedsak reduksjon i solgt volum, samt lavere olje- og gassprisforutsetninger. Oljeprisanslaget er nå på 370 kroner pr. fat sammenliknet med 390 kroner pr. fat i saldert budsjett.
Anslaget under kap. 5440, underpost 24.2 Driftsutgifter er økt med 3 000 mill. kroner i forhold til saldert budsjett, fra 28 200 mill. kroner til 31 200 mill. kroner. Utgifter knyttet til drift av anlegg forventes å øke med om lag 2 000 mill. kroner. Økningen skyldes blant annet forventninger om økte utgifter som følge av høy aktivitet i industrien og økte strømkostnader. I tillegg er anslaget for utgifter til reparasjon av en rørledning på Åsgard og estimatet for revisjonsstanser og modifikasjoner økt. Netto tariffutgifter er redusert med om lag 400 mill. kroner. Utgifter til kjøp av gass for videresalg er økt med om lag 1 300 mill. kroner på grunn av økt kjøp av gass i USA.
Kap. 5440, underpost 24.3 Lete- og feltutviklingskostnader er økt med 700 mill. kroner, fra 1 900 mill. kroner til 2 600 mill. kroner. Dette skyldes i hovedsak at det er forventet høyere leteaktivitet, samt høyere utgifter for leie av rigger.
Anslaget under kap. 5440, underpost 24.4 og post 30 Avskrivninger er økt med 1 400 mill. kroner, fra 13 700 mill. kroner til 15 100 mill. kroner. Årsakene til dette er økte investeringer, samt nedskriving av reservene på Åsgard.
Anslaget under kap. 5440, underpost 24.5 og post 80 Renter av statens kapital er redusert med 200 mill. kroner, fra 7 100 mill. kroner til 6 900 mill. kroner. Dette skyldes hovedsakelig oppdatering av anslag for statens faste kapital. Driften belastes med renter av statens faste kapital for å ta hensyn til kapitalkostnader. Dette gir et mer korrekt bilde av ressursbruken. Dette er en kalkulatorisk kostnad uten kontantstrømeffekt.
Ovennevnte endringer i underposter medfører at SDØEs anslåtte driftsresultat under kap. 5440 post 24 Driftsresultat er redusert med 19 500 mill. kroner, fra 122 300 mill. kroner til 102 800 mill. kroner.
Netto kontantstrøm fra SDØE er redusert fra 123 500 mill. kroner til 103 499 mill. kroner, en reduksjon på 20 001 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2007.
Komiteen tek omtalen til orientering og sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Det følger av bevilgningsreglementet at staten ikke kan pådras forpliktelser som skal dekkes etter utløpet av budsjettåret, med mindre Stortinget har gitt særlig samtykke til dette. Stortinget har gitt en fullmakt knyttet til utbyggingsrelaterte forpliktelser under SDØE, jf. St.prp. nr. 1 (2006-2007) for Olje- og energidepartementet romertallsvedtak VIII. Stortinget har samtykket i at Kongen i 2007 kan godkjenne at staten kan pådras forpliktelser utover gitte bevilgninger, hvor øvre grense for SDØE sin forholdsmessige andel for det enkelte prosjekt/fase utgjør 5 mrd. kroner knyttet til deltagelse i utbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel. Det framgår av omtalen av fullmakten i St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Olje- og energidepartementet at dette omfatter utbyggingsprosjekter hvor Kongen har fullmakt til å godkjenne plan for utbygging, anlegg og drift. Videre omfatter det utviklingsprosjekter under Gassled og preinteressentskapsfasen ved anlegg av nye rørledninger.
I henhold til Petroleumsloven § 4-2, femte ledd, kan vesentlige kontraktsmessige forpliktelser ikke inngås før plan for utbygging og drift (PUD) er godkjent, med mindre Olje- og energidepartementet gir sitt samtykke til dette. Kontraktsmessige forpliktelser som ikke er vesentlige kan rettighetshaverne inngå uten slikt samtykke. Når det gjelder tillatelse til anlegg og drift (PAD) etter petroleumsloven § 4-3 gjelder ikke tilsvarende forbud mot å inngå vesentlig kontraktsmessige forpliktelser på et tidlig tidspunkt i en preinteressentskapsfase. Kontraktsmessige forpliktelser for SDØE i en preinteressentskapsfase før tillatelse til anlegg og drift er gitt, dekkes av punkt 2 i eksisterende fullmakt.
I de situasjoner hvor Olje- og energidepartementet samtykker i at det inngås kontraktsmessige forpliktelser før PUD er godkjent, eller når slikt samtykke ikke er påkrevet, vil SDØE omfattes av disse forpliktelsene dersom SDØE er deltaker i prosjektet. Staten blir dermed økonomisk forpliktet over flere år gjennom disse avtalene. Med utgangspunkt i ovennevnte legges det til grunn at Kongen i henhold til eksisterende fullmakt kan godkjenne at staten pådras økonomiske forpliktelser i de tilfeller hvor det kan inngås kontraktsmessige forpliktelser før PUD er godkjent, uavhengig av om PUD skal godkjennes av Stortinget eller Kongen.
Komiteen tek til etterretning at Kongen kan godkjenne at staten tek på seg økonomiske plikter i dei tilfelle der det blir inngått kontraktsmessige plikter før plan for utbygging og drift (PUD) er godkjend, uavhengig av om PUD skal godkjennast av Stortinget eller Kongen.
Inntekter og utgifter under NVE Anleggs driftsresultat foreslås parallelt oppjustert med 11 mill. kroner. Endringen har sammenheng med økt aktivitet knyttet til gjennomføring av sikringstiltak etter flomskadene på Vestlandet og Trøndelag.
Ovennevnte endringer i underposter medfører ingen endringer i det anslåtte driftsresultatet for NVE Anlegg under kap. 2490 post 24 i forhold til gjeldende bevilgning for 2007.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Det vises til St.prp. nr. 22 (2006-2007) Om endringar av løyvingar på statsbudsjettet for 2006 m.m. under Olje- og energidepartementet hvor det ble lagt opp til å utsette salget av beredskapsbeholdningene av petroleumsprodukter fra 2006 til 2007. Det var opprinnelig budsjettert med at kun beholdningene i Namsen-anlegget skulle selges i 2007. På bakgrunn av oppdaterte anslag over salgsinntektene økes bevilgning med 700 mill. kroner, fra 350 mill. kroner til 1 050 mill. kroner i 2007. Det er knyttet usikkerhet til inntektsanslaget. Olje- og energidepartementet vil eventuelt i nysalderingen for 2007 foreta en justering av bevilgningen på bakgrunn av faktiske inntekter fra salget av beredskapsbeholdningene.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Gassco forestår driften av norsk gasstransport, men er ikke eier av infrastrukturen. Eierskapet til infrastrukturen ligger hos Gassled, som er etablert som et eget interessentskap. Mellom Gassled og Gassco er det inngått en operatøravtale som regulerer Gassco sine rettigheter og plikter.
I dag er det kommersielle aktører på sokkelen (i hovedsak Statoil) som forestår driften av terminalene på kontinentet. En overføring av driftsoppgavene ved mottaksterminalene på kontinentet til Gassco vil sikre nøytralitet vis-à-vis brukerne av transportsystemet i utførelsen av driften ved terminalene.
Ved slik overføring får Gassco et selvstendig ansvar for hendelser knyttet til tekniske driftsforhold. Gassco er ikke erstatningsansvarlig for tap som Gassled-eierne påføres som følge av operatørens virksomhet, med unntak for tap oppstått ved grov uaktsomhet eller forsett hos Gasscos ledende personell. Gassco har i dag en ansvarsforsikring på 1 mrd. kroner pr. skadetilfelle, men forsikringen dekker ikke forsettlige handlinger. Muligheten for Gassled til å søke dekning hos Gassco for skader og tap oppstått ved forsettlige handlinger er pr. i dag lav, idet Gasscos aksjekapital er lav. En ser derfor behov for en styrking av Gasscos finansielle stilling eller tilsvarende garantistillelse fra eier, i forbindelse med en overføring av oppgavene på terminalene.
På den bakgrunn fremmes det forslag om en statlig garanti der staten som eier av Gassco AS garanterer for skader og tap ved mottaksterminalene på kontinentet som har oppstått som følge av forsettlige handlinger hos ledende personell i Gassco innenfor en samlet ramme på inntil 1 mrd. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.
Garantipremien settes til 70 pst. av forsikringspremien på Gasscos ordinære ansvarsforsikring. Med dagens premie på 2,6 mill. kroner tilsvarer dette om lag 1,82 mill. kroner pr. år. Garantipremien for 2. halvår 2007 budsjetteres dermed til 0,91 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak I og V under kapittel 21 Tilråding frå komiteen.
På Statoils generalforsamling 10. mai 2006 ba Statoils styre om fullmakt til erverv av egne aksjer for sletting.
Under forutsetning av at generalforsamlingen ville gi en slik fullmakt, vedtok styret i mars 2006 en revidert utbyttepolitikk for selskapet, som angir mål for total kapitaldistribusjon over tid og som vektlegger at kapital kan distribueres til selskapets eiere både ved kontantutbytte og tilbakekjøp av egne aksjer.
Tilbakekjøp for sletting innebærer at Statoil kjøper egne aksjer i markedet i den hensikt å slette disse aksjene på et senere tidspunkt. Slettingen innebærer en nedsettelse av selskapskapitalen og må vedtas av ny generalforsamling. Dette er en metode for selskapet å tilbakeføre egenkapital til aksjonærene.
Staten ved Olje- og energidepartementet og Statoil inngikk 24. mars 2006 en avtale som regulerer forholdene rundt innløsning av statens aksjer dersom Statoil kjøper tilbake egne aksjer i markedet for sletting. I henhold til avtalen skal staten innløse et proporsjonalt antall aksjer som det Statoil har kjøpt tilbake i markedet slik at statens prosentvise eierandel i selskapet ikke endres. Utdelingssummen til staten beregnes ut i fra en volumveiet snittpris på de aksjer som er kjøpt i markedet.
Statoil gjennomførte flere tilbakekjøp av egne aksjer i markedet høsten 2006. De gjennomførte tilbakekjøpene medfører at staten skal innløse 14 291 848 aksjer. Når kapitalnedsettelsen trer i kraft, vil staten få utbetalt om lag 2 434 mill. kroner. Endelig beløp til staten vil blant annet avhenge av renter beregnet fra de tidspunktene som Statoil gjennomførte tilbakekjøp i markedet frem til tidspunktet for sletting av aksjene og korreksjon av utbyttet som mottas for de aksjene som skal innløses. Endelig beløp vil bli presentert i nysalderingen. Statens eierandel vil etter dette være uendret på 70,9 pst.
På bakgrunn av dette foreslås det bevilget 2 434 mill. kroner på kap. 4811 Statoil ASA post 96 (ny) Salg av aksjer.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Konsernets realiserte overskudd etter skatt for 2006 ble på 303 mill. kroner. For regnskapsåret 2006 er utbyttet fastsatt til 50 pst. av konsernets årsresultat etter skatt, jf. St.prp. nr. 1 (2006-2007) for Olje- og energidepartementet. På denne bakgrunn økes utbyttet fra Statnett SF for regnskapsåret 2006 med 106 mill. kroner, fra 45,5 mill. kroner til 151,5 mill. kroner. Endelig vedtak om utbytte fattes i Statnett SFs foretaksmøte i juni 2007.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Konsernets overskudd for 2006 ble 40 615 mill. kroner. Under forutsetning av at generalforsamlingen ville gi fullmakt til erverv av egne aksjer for sletting, vedtok Statoils styre i mars 2006 en revidert utbyttepolitikk for Statoil. Selskapets ambisjon er å utbetale et økende ordinært kontantutbytte målt i kroner pr. aksje. Selskapet har videre til hensikt å distribuere til sine aksjonærer, gjennom kontantutbytte og tilbakekjøp av egne aksjer, et beløp på i størrelsesorden 45-50 pst. av konsernets overskudd. I det enkelte år kan imidlertid summen av kontantutbytte og tilbakekjøp utgjøre en høyere eller lavere andel av overskuddet enn 45-50 pst., avhengig av selskapets vurdering av forventet kontantstrømutvikling, investeringsplaner, finansieringsbehov og hensiktsmessig finansiell fleksibilitet.
På denne bakgrunn har styret i Statoil ASA foreslått et ordinært utbytte på 4,00 kroner pr. aksje for regnskapsåret 2006, mot 3,60 kroner pr. aksje for regnskapsåret 2005. I tillegg har Statoil ASAs styre foreslått et ekstraordinært utbytte på 5,12 kroner pr. aksje, mot 4,60 kroner pr. aksje for regnskapsåret 2005. Totalt utbytte pr. aksje blir dermed 9,12 kroner. Anslag for utbytte og tilbakekjøp til sammen for 2006 utgjør 57 pst. av overskuddet.
Vedtak om utbytte blir fattet på selskapets generalforsamling 15. mai 2007. Den norske stat eier i dag 1 535 712 598 aksjer i Statoil ASA. Totalt utbytte fra statens aksjer i Statoil ASA blir dermed om lag 14 006 mill. kroner.
På denne bakgrunn oppjusteres utbytte fra Statoil ASA for regnskapsåret 2006 med 1 413 mill. kroner, fra 12 593 mill. kroner til 14 006 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse.
Komiteen tek omtalen til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at Regjeringen i St.prp. nr. 66 (2006-2007) sier at:
"Regjeringen erkjenner at det innenfor EØS-avtalen i dag er svært vanskelig å innføre særnorske ordninger som gir den kraftintensive industrien fordeler av betydning."
Disse medlemmer konstaterer at med dette er et av de meste sentrale valgløftene fra dagens rød-grønne regjeringspartier fra valgkampen høsten 2005 brutt.
Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiets leder, dagens statsminister Jens Stoltenberg, til Stavanger Aftenblad 9. august 2005 uttalte følgende:
"Ei ny sosialistisk regjering vil tilby industrien el-kraft til under marknadspris. Ei to-pris ordning på kraft med ein spesialpris til industrien og ein marknadspris til vanlege hushald er mogeleg å etablera i Norge med godkjenning frå dei europeiske kontrollorgana i EØS og ESA."
Til Ringerike Blad 27. august 2005 uttalte statsministeren:
"Vi vil lage et eget system for industrikraftkontrakter igjen, slik at Follum og andre bedrifter kan få langsiktige og gode kontrakter."
Arbeiderpartiets daværende nestleder, dagens parlamentariske leder Hill-Marta Solberg uttalte følgende til Avise Nordland 6. september 2005:
"Jeg er stolt av det vi tre fra Nordland Ap har fått til sammen disse årene. Vi har vært pådrivere for det nye industrikraftregimet som sikrer industrien billigere kraft."
Lignende uttalelser ble gitt av flere andre fremtredende politikere fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Løftet ble også etter valget nedfelt i Soria Moria-erklæringen, der det heter:
"Regjeringen vil utrede og etablere et eget industrikraftmarked".
Disse medlemmer konstaterer at nå er også dette punktet i Soria Moria-erklæringen brutt.
Disse medlemmer konstaterer at velgerne i norske industrisamfunn i valgkampen 2005 ble ført bak lyset av dagens regjeringspartier. De ble fortalt at det ville være mulig å innføre et system der industribedrifter kunne få tilbud om elektrisk kraft til under markedspris. Nå erkjenner Regjeringen i St.prp. nr. 69 (2006-2007) at dette ikke er mulig.
Disse medlemmer viser til at Regjeringens erkjennelse i St.prp. nr. 66 (2006-2007) ikke skyldes noen nye opplysninger. Daværende olje- og energiminister Torhild Widvey advarte i Stortinget 31. mai 2005 om at det ikke ville være mulig innenfor EØS-avtalen å tilby industrien kraft til under markedspris. Daværende statsråd Widvey uttalte der blant annet følgende:
"Det er ingen ny sak som behandles i Stortinget i dag. Langsiktige kraftvilkår for industrien har de siste seks årene vært utredet av tre regjeringer, og alle regjeringene, dvs. Bondevik I-regjeringen, som Senterpartiet var en del av, og også hadde statsråden i Olje- og energidepartementet, regjeringen Stoltenberg og ikke minst regjeringen Bondevik II, har kommet fram til den samme konklusjonen: Vi kan ikke tilby kraftintensiv industri nye kraftkontrakter til bedre priser og vilkår enn det som er mulig å oppnå i markedet. Her registrerer jeg også støtte fra flertallet i komiteen, og debatten i dag kan vel også vitne om at man kanskje innser det. I denne saken setter altså EØS-regelverket klare begrensninger på mulighetsrommet for Regjeringen."
Videre uttalte daværende statsråd Widvey:
"Regjeringen har i budsjettet for 2005 igjen vurdert nye kontrakter på myndighetsbestemte vilkår til industrien. I vurderingen har Regjeringen gått nøye gjennom EØS-regelverket, og det er særlig reglene om statsstøtte og tjenester av allmenn økonomisk betydning som er relevante. Gjennomgangen også denne gangen viser at det ikke er mulig å gi industrien nye kraftkontrakter med vilkår bedre enn markedsvilkår, ved å innta krav knyttet til energieffektivisering eller forsyningssikkerhet. Prisavslagene må i tilfelle tilsvare de reelle kostnadene for bedriftene."
Hun sa også:
"Diskusjonen den siste tiden har i stor grad dreid seg om å etablere et eget industrikraftmarked for industrien, selv om dette ikke bidrar til mer kraftproduksjon i Norge. Her vil jeg vise til min vurdering i revidert nasjonalbudsjett, hvor det bl.a. framgår at det er tvilsomt om det er mulig å etablere en ordning med et eget industrikraftmarked innenfor dagens EØS-regelverk. Som en ekstern kvalitetskontroll har jeg likevel bedt fire uavhengige eksperter om å få en ekstern vurdering av et eventuelt industrikraftmarked innen 10. juni. Gruppen skal bl.a. se på EØS-avtalen og praktisk gjennomførbarhet, herunder konsekvenser for det norske kraftmarkedet."
Til tross for disse klare advarslene fra den daværende regjeringen, valgte Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet i valgkampen 2005 å love kraftkrevende industri elektrisk kraft til under markedspris for å sikre seg stemmer i mange industrisamfunn. I dag, 2 år etter, konstaterer disse medlemmer at regjeringen Stoltenberg har kommet til samme erkjennelse som statsråd Widvey i regjeringen Bondevik II.
Disse medlemmer mener at slike åpenbare løftebrudd der velgerne blir forespeilet en ordning som det ikke er mulig å gjennomføre i praksis, svekker tilliten til politikere generelt, og til dagens regjeringspartier spesielt.
Disse medlemmer peker på at det rød-grønne løftebruddet om industrikraftkontrakter er spesielt alvorlig fordi det ble skapt en forventning i industrien om at myndighetene kunne fremskaffe et tilbud om elektrisk kraft til bedre vilkår enn de selv ville være i stand til å inngå på kommersielle vilkår i det gjeldende markedet. Dermed ble industribedrifter oppfordret til å vente på et tilbud fra myndighetene om særlig gunstige kraftkontrakter, fremfor å arbeide med å fremforhandle nye kraftkontrakter til best mulig pris innenfor det gjeldende kraftmarkedet.
Disse medlemmer viser blant annet til at i forbindelse med Elkems beslutning om fremtiden for Elkem Bjølvefossen ba olje- og energiminister Odd Roger Enoksen i mai 2006 Elkem om å vente med å ta en beslutning om eventuell nedleggelse i Ålvik og flytting av produksjonen til Island, i påvente av et nytt industrikraftregime som statsråden lovte å ha på plass før jul samme år. "Elkem bør ta seg tid til å vurdere de tiltakene vi jobber med, og jeg vil anmode dem om at de har en grundig prosess rundt dette", uttalte olje- og energiministeren til NTB 27. mai 2006. Disse medlemmer konstaterer at ledelsen i Elkem hadde liten tillit til statsrådens løfter, og likevel valgte å flytte produksjonen. Disse medlemmer viser til at det kan få alvorlige konsekvenser dersom en bedrift unnlater å ta kommersielle beslutninger i påvente av et løfte fra Regjeringen som ikke blir innfridd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er svært skuffet over en manglende avklaring rundt et industrikraftregime. Dette er et åpenbart løftebrudd etter at olje og energiminister Odd Roger Enoksen så sent som 14. april 2007 lovet at avklaring rundt et slikt system skulle legges frem i revidert budsjett.
Disse medlemmer mener det er svært uheldig at kraftintensiv industri ikke får avklart helt grunnleggende rammebetingelser, og er bekymret for effekten dette kan få.
Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse.
Komiteen tek omtalen til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til Innst. S. nr. 135 (2004-2005) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om innovasjonsverksemda for miljøvennlege gasskraftteknologiar mv., der et flertall i energi- og miljøkomiteen bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mente at staten må bidra til utbygging av infrastruktur for gasstransport og innenlands bruk av gass. Dette flertallet foreslo følgende:
"Stortinget ber Regjeringen gi Statnett, eventuelt annet statlig selskap, sammen med kommersielle aktører i oppdrag å gå inn i konkrete drøftinger med industrien i Grenland og Trøndelag med sikte på å realisere rørløsninger for transport av gass. En statlig støtte til rør inn Trondheimsfjorden begrenses til å støtte grenrør inn til for eksempel Trondheim, Orkdal og Verdal og eventuelt utvidelse av rørdiameter for hovedrøret for å gi plass til gass til disse mottakssteder. Resultatene av disse prosessene kan danne grunnlag for distribusjon av gass til andre steder langs kysten, for eksempel Mongstad."
Disse medlemmer ber Regjeringen melde tilbake til Stortinget om status i dette arbeidet i statsbudsjettet for 2008.
Disse medlemmer viser til at en forutsetning for et gassrør til Grenland er at det kommer på plass et separasjonsanlegg for gassen i Grenland. Finansieringen av et slikt separasjonsanlegg forutsetter en statlig garanti. Disse medlemmer mener at dette må komme på plass i forbindelse med budsjettet for 2008.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gi en statlig garanti for finansieringen av et separasjonsanlegg i tilknytning til et gassrør til Grenland i forbindelse med statsbudsjettet for 2008."