14.1 Kap. 1301 Forskning og utvikling mv.

14.1.1 Post 50 Samferdselsforskning

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at Norge har særlige forutsetninger til å kunne bidra til teknologiutvikling og tilrettelegging for alternative drivstoff og kjøretøyteknologi. Flere norske selskaper og forskningsinstitutter er verdensledende innen hydrogenproduksjon, fylleanlegg for hydrogen, forsk­ning på biodrivstoff o.l. Verden blir stadig mer avhengig av energi og ensidig avhengig av olje. Dette medfører en stor belastning på miljøet og bidrar til vesentlig usikkerhet i enkelte regioner i verden. Det er derfor viktig å støtte opp om initiativ og aktører som ønsker å bidra til å utvikle og ta i bruk alternativer til olje.

Disse medlemmer vil for eksempel vise til Hynor-samarbeidet og Norsk Hydrogenforum hvor en rekke bedrifter og forskningsinstitutter samarbeider om forskning og demonstrasjon av hydrogenteknologi. Disse medlemmer mener et demonstrasjonsprosjekt som "Hydrogenveien" mellom Oslo og Stavanger gir mulighet for utvikling av ny kunnskap og praktisk erfaring som kan være svært nyttig i arbeidet med å utvikle mer miljøvennlige transportløsninger.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti mener klimatrusselen må tas på alvor og at transport utgjør en av de største utfordringene for bærekraftig utvikling i verden i dag. Miljøbelastningene fra transportsektoren bidrar til store samfunnskostnader, og sektorens energiforbruk er stort og økende. Dette medlem mener denne utviklingen må snus, og det haster. Transportsystemet må være bærekraftig. Mindre biltrafikk gir mindre miljøskadelige utslipp og bedre luftkvalitet, og færre bilister reduserer faren for trafikkulykker. Kollektivtransporten må prioriteres, og vi må satse på jernbanen for å gjøre toget konkurransedyktig. I tillegg må sammenhengen mellom bilkjøring og forurensing brytes: Det må legges til rette for utstrakt bruk av klima­nøytrale drivstoff.

Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningene til forskning og forsøk med alternative drivstoff og miljøvennlig teknologi i samferdselssektoren. Dette medlem mener det er viktig å bidra til å stimulere ny og miljøvennlig teknologi i samferdselssektoren, og peker på at Norge har et spesielt ansvar for å ta i bruk ny teknologi. Det er etter dette medlems mening viktig at satsingen på utslippsfrie og klimanøytrale drivstoff fortsetter. Dette medlem foreslår derfor at bevilgningen under kap. 1301 post 50 økes med 5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, og at økningen går til videre forskning og forsøk med alternative drivstoff og miljøvennlig transport.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre vil vise til Hydrogenrådets handlingsplan for perioden 2007 - 2010 som anbefaler at det etableres en stabil finansiering til demonstrasjonsprosjekter innen hydrogen på et nivå på 40 mill. kroner for 2008, 55 mill. kroner for 2009 og deretter 70 mill. fra 2010-2015 for at aktører i Norge skal være tidlige brukere av hydrogenteknologi. I statsbudsjettet for 2007 bevilget Regjeringen 23 mill. kroner til formålet. Dette medlem er derfor bekymret for Regjeringens satsing på forskning og utvikling på miljøvennlig transport. Regjeringen Bondevik II styrket bevilgningene til forsøk og demonstrasjon med biodrivstoff, hydrogendrevne kjøretøy og fylleanlegg for hydrogendrivstoff betydelig i sin regjeringsperiode. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å øke bevilgningene til forskning og utprøving av hydrogen og brenselcelleteknologi med 10 mill. kroner. Dette medlem vil vise til Hynor-prosjektets planer om å bygge et hydrogenanlegg på Fornebu. Dette medlem mener dette er et godt prosjekt som bør prioriteres.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 10 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

14.1.2 Post 71 Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser for funksjonshemmede

Samandrag

Bevilgningen under kap. 1301 Forskning og utvikling mv. post 71 Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser for funksjonshemmede omfattet i 2005 både tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser for funksjonshemmede og tilskudd til investeringer i infrastruktur for å bedre tilgjengeligheten til kollektive transportmidler. Midler til sistnevnte ble fra 2006 overført til BRA-programmet (Bedre infrastruktur, Rullende materiell, Aktiv logistikkforbedring) på kap. 1330 Særskilte transporttiltak post 60 Særskilt tilskudd til kollektivtransport. I 2005 ble 21 mill. kroner av ubenyttede midler til arbeids- og utdanningsreiser brukt av Statens vegvesen, Jernbaneverket og Avinor til mindre investerings- og utbedringstiltak på eksisterende infrastruktur. Muligheten til å bruke midler til infrastrukturtiltak på tilsvarende måte eksisterer ikke lenger, ettersom de to formålene ikke blir budsjettert over samme post og det ikke er adgang til å benytte deler av bevilgningen under kap. 1330 post 60. Det foreslås derfor at kap. 1301 post 71 får tilføyd stikkordet "kan nyttes under kap. 1330 post 60", jf. forslag til romertallsvedtak.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak X.5 under kapittel 21 Tilråding frå komiteen.

14.2 Kap. 1311 Tilskudd til regionale flyplasser

14.2.1 Post 71 Tilskudd til ikke-statlige flyplasser

Samandrag

Stord lufthavn er i en vanskelig økonomisk situasjon etter sterk trafikknedgang, som indirekte følge av fly­ulykken høsten 2006, samtidig som krav fra Luftfartstilsynet må etterkommes for at flyplassen ikke skal bli stengt. Det er på bakgrunn av dette tatt initiativ til et økonomisk spleiselag der også lokale aktører bidrar.

Stord Lufthavn er en privat lufthavn. I utgangspunktet er det eierne av de private lufthavnene som har ansvaret for å finansiere drift og nødvendige investeringer. Staten støtter de private lufthavnene som har rutedrift gjennom såkalte AFIS-tilskudd, som dekker kostnader knyttet til flysikring. På bakgrunn av den spesielle situasjonen som har oppstått, ønsker likevel Regjeringen å bidra til å sikre videre drift på Stord Lufthavn. Det foreslås derfor en engangsbevilgning på 7 mill. kroner til bygging av ny brannstasjon, som lufthavnen må ha på plass innen 1. september for å oppfylle pålagte sikkerhetskrav. Bevilgningen foreslås derfor økt med 7 mill. kroner fra 17,2 mill. kroner til 24,2 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

14.3 Kap. 1320 Statens vegvesen

14.3.1 Post 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m.

Samandrag

Det foreslås en tilleggsbevilgning på 55 mill. kroner knyttet til raset i Hanekleivtunnelen m.m., jf. omtale under post 30 Riksveginvesteringer.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at utover høyst påkrevet reparasjon etter hendelsen i Hanekleivtunnelen og tilskudd til enkelte gang- og sykkelveiprosjekter satser Regjeringen overhodet ingen ekstra midler til riksveiinvesteringer. Disse medlemmer bemerker det totale fraværet av satsning på riksveinettet som dette innebærer; midlene til følgene av tunnelraset må regnes som dekning av en ekstraordinær hendelse, uten økning av veinettets verdi som transportåre. Når dette tar hele Regjeringens handlingsrom på veisektoren er det akutt behov for å styrke riksveiinvesteringene ytterligere. Disse medlemmer merker seg spesielt mangelen på midler til tiltak som kan forhindre møteulykker, en ulykkestype som koster over 100 personer livet hvert år. Disse medlemmer viser til den betydelige ledige kapasitet som er dokumentert i anleggssektoren nasjonalt og i det nære utland, og til de muligheter som finnes for å sette asfaltarbeid, annet vedlikehold og nyanlegg ut på internasjonale anbud med minimale etterspørselsvirkninger innenlands. Disse medlemmer påpeker de meget store problemer dagens situasjon ved trafikkstasjonene gir privatpersoner og næringslivet i form av lange ventetider, og viser til at også rutiner og bestemmelser for kontrollvirksomheten må gjennomgås med sikte på effektivisering og reduksjon av unødig dobbeltkontroll. Disse medlemmer forutsetter at nye og tilstrekkelige avhjelpende tiltak umiddelbart settes inn for å bedre publikumsservicen ved trafikkstasjonene, og foreslår å sette av midler til strakstiltak med 5 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at inngangen til 2007 ytterligere har avdekket og bekreftet de dramatiske konsekvenser fraværet av tilstrekkelig vedlikehold på veinettet gir. Det må kunne settes høyere mål for Regjeringens begrep "historisk satsing på veinettet" enn at veiene forfaller langsommere enn før. Disse medlemmer peker på at vedlikeholdet må trappes opp umiddelbart, og foreslår å sette inn 80 mill. kroner ekstra for forsering av asfalt- og dekkeutbedring ut året.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 85 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 140 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at hovedvegsystemet på rv 23 i ytre Lier har svært stor trafikk som medfører trafikksikkerhetsproblemer, miljøproblemer og dårlig fremkommelighet. I påvente av en avklaring av trase for rv 23 mellom Dagslet i Røyken og Lier, er det nødvendig med ytterligere trafikksikkerhetstiltak av hensyn til skolebarn og lokalbefolkningen for øvrig. Disse medlemmer foreslår at det bevilges 10 mill. kroner til trafikksikkerhetstiltak på strekningen Lahell-Spikkestadbakkene på rv 23. Disse medlemmer vil peke på at områdene for utbygging fra Dagslet mot Lier har vært båndlagt i mange år. Staten må legge til rette for innløsing av de 11 båndlagte boligene i området snarest.

E18 gjennom Bamble i Telemark er sterkt ulykkesbelastet. I påvente av ny E18 må trafikksikkerhetstiltak gjennomføres, disse medlemmer foreslår at det bevilges 10 mill. kroner for å bedre trafikksikkerheten for skolebarn og lokalbefolkningen for øvrig.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 100 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til behovet for økte midler til rassikringsarbeid og foreslår å overføre midler fra kap. 1320 post 23 til kap. 1320 post 31.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

14.3.2 Post 30 Riksveginvesteringer

Samandrag

Det foreslås en tilleggsbevilgning på 305,2 mill. kroner, fordelt med 290,2 mill. kroner til dekning av kostnader i forbindelse med raset i Hanekleivtunnelen på E18 i Vestfold og 15 mill. kroner til gang- og sykkelveger.

Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre påpeker at forholdene knyttet til innløsning og båndlegging langs planlagte veitraseer er et generelt problem. Av hensyn til samfunnets behov for planlegging og gjennomføring av samferdselsløsninger vil enkelte til tider måtte avstå eiendom, men å la eierne leve i det uvisse i mange år mht. innløsningstidspunkt er å legge en urimelig tung byrde på enkeltpersoner for oppgaver som er statens ansvar og i samfunnets interesse.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2008 legge frem en sak om praktiseringen av båndlegging og innløsning av eiendom knyttet til planlagte veiprosjekter. Saken skal spesielt avklare rettigheter for eiendomsbesittere og hvilke tidsfrister og prosedyrer som må innføres for å unngå at enkeltmennesker må bære urimelige byrder på statens vegne når prosjekter trekker ut i tid."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen ikke øker bevilgningene til midtdelere på utsatte deler av hovedveinettet utover de helt utilstrekkelige 9 km som ble bevilget midler til i opprinnelig budsjett for 2007. Ulykkesutviklingen - ikke minst langs E6 gjennom Gudbrandsdalen - har vist at behovet er akutt, mens gjennomførte midtdelere for eksempel langs E39 i Rogaland dokumenterer direkte livreddende effekt. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningene til livreddende midtdelere med 125 mill. kroner for 2007.

Disse medlemmer har merket seg at E18 i Bamble har dokumenterte og akutte behov for trafikk­sikringstiltak som ikke er fulgt opp fra Regjeringen. Disse medlemmer mener det er helt nødvendig å bevilge disse midlene nå med 30 mill. kroner.

Disse medlemmer har merket seg rv 35s betydning som en "ringvei" med potensial til å styre trafikk unna det tettest trafikkerte Oslo-området. Manglende vilje til å satse på tilstrekkelig veiutbygging i Osloregionen fra Regjeringens side gjør det avgjørende å ruste opp rv 35 for å ivareta sikkerhet og fremkommelighet for trafikk som avlaster hovedstadens veinett. Disse medlemmer ønsker arbeid igangsatt snarest mulig og foreslår 100 mill. kroner til dette.

Disse medlemmer har merket seg at rv 70 Freifjordtunnelen, som disse medlemmer allerede ved revidering av nasjonalbudsjettet for ett år siden påpekte hadde akutt behov for midler til fullføring av opprustning, ennå ikke er utført. Disse medlemmer kan ikke se det verken hensiktsmessig eller nødvendig at bompengeselskap og lokale myndigheter skal måtte forskuttere utbedring av en akutt situasjon på en av statens stamveier og foreslår 15 mill. kroner til umiddelbar oppstart av prosjektet og forutsetter statlig fullfinansiering, ev. statlig forskuttering av anleggs og rentekostnader over statsbudsjettet for 2008.

Disse medlemmer viser til at det over E6 i Trondheim, Sluppen Bru, passerer 20 000 biler hver eneste dag. Både morgen og ettermiddag står bilister og stanger i kø. Veibiten er ikke på noe offentlig budsjett før 2015, og det er tvilsomt om og når den kan bli finansiert også etter det. Når Nordre avlastningsvei er ferdig, vil Sluppen bru fortsatt være proppen i veisystemet som gjør at man ikke får full effekt av den investeringen. Sluppen bru er en betydelig flaskehals med følger for trafikkavviklingen i hele byen, og dette prosjektet bør startes umiddelbart siden ledig kapasitet i anleggssektoren faktisk finnes. Det foreslås 25 mill. kroner for 2007 for å sikre oppstart, og fremdrift forutsettes sikret i kommende statsbudsjetter.

Disse medlemmer viser til de positive effekter og det gunstige kostnadsbildet den gjennomførte breddeutvidelsen av rv 3 i Østerdalen har fremvist. Disse medlemmer ser rv 3 som et vesentlig element i å avlaste den sterkt ulykkesbelastede E6 gjennom Gudbrandsdalen - forutsatt at rv 3 tilbyr en slik funksjon med tilstrekkelig grad av sikkerhet. Disse medlemmer har registrert at det settes inn strakstiltak mot ulykker på rv 3 ved å senke fartsgrensene i påvente av fortsatt breddeutvidelse. Dette er en måte å takle ufordringene et dårlig veinett gir som disse medlemmer karakteriserer som passivt. Disse medlemmer ønsker å sikre en kontinuerlig videreføring av arbeidet med breddeutvidelse av rv 3, og foreslår 30 mill. kroner bevilget til dette.

Disse medlemmer er kjent med at arbeidet med opprustning av rv 23 gjennom Røyken og Lier kommuner har manglet fremdrift i planleggingen. Disse medlemmer ser frem til at staten når konsekvensutredning foreligger i juni kommer til hurtig enighet med lokale myndigheter om resterende uavklarte traséforhold.

Disse medlemmer uttrykker sterk bekymring for den situasjonen utbyggingssaken for rv 23 har satt beboere langs planlagt trasé gjennom Røyken kommune i. Disse medlemmer finner det urimelig å sette beboere ute av stand til å disponere egen eiendom, i uvisshet mht. vedlikehold og i praksis umuliggjort å få eiendommer solgt, pga. en båndlegging av eiendommene på ubestemt tid. Idet disse medlemmer forventer avklaringer om trasévalg og snarlig oppstart av prosjektet foreslås 25 mill. kroner avsatt til umiddelbar innløsning og avhjelping av den urimelige situasjonen prosjektprosessen gjennom mange år har satt beboerne i.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen 350 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 655,2 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett for 2007 og merknader til dette i Budsjett-innst. S. I (2006-2007) og Budsjett-innst. S. nr. 13 (2006-2007). Disse medlemmer viser til at Høyre styrket investeringene i veger og rassikring med 611 mill. kroner i sitt alternative budsjett for 2007. Høyre oppfylte dermed fylkenes handlingsprogrammer til Nasjonal transportplan. Disse medlemmer viser for øvrig til at Høyre prioriterte mer til investeringer i fiskerihavner og belønningsordningen for kollektivtrafikken.

Disse medlemmer viser til at etterslepet for vedlikehold av riksveger i Norge er enormt. Høyre har foreslått å etablere et veifond på 20 mrd. kroner, hvor avkastningen skal brukes til vegvedlikehold.

Disse medlemmer konstaterer at raset i Hankleivtunnelen har medført at den eneste veisatsingen i dette reviderte budsjett, er utbedring av skadene på E18 gjennom Vestfold. Disse medlemmer vil derfor foreslå å styrke vegvedlikeholdet.

Disse medlemmer er bekymret over signaler fra Vegvesenet om at oppstart av utbyggingen av rv 7 Ramsrudhellingene ved Hønefoss kan bli utsatt til 2009. Disse medlemmer vil derfor understreke at oppstart må skje i 2008 som forutsatt, og at innløsning av eiendommer kommer i gang så snart som mulig.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 20 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

14.3.3 Post 31 Rassikring, kan overføres, kan nyttes under post 30 og post 60

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at områder med rasproblemer finnes i de fleste fylker og at det gjenstår mye før det norske vegnettet er rassikret. Disse medlemmer vil peke på den sterke utrygghetsfølelsen og reduserte livskvaliteten som fare for ras skaper. Utryggheten som mennesker i rasutsatte strøk må leve med, utgjør en stor belastning. Økt tempo i rassikringsarbeidet er viktig for at folk skal føle seg trygge og for å beholde arbeidsplasser i distriktene. Disse medlemmer viser til at det den siste tiden har gått en rekke ras på norske veger og at rasene går oftere og er blitt mer uforutsigbare. Disse medlemmer understreker at det derfor er nødvendig med både raskere tempo i sikringen og ny kartlegging.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til at i 2001 ble Nasjonal rassikringsgruppe opprettet, hvor hver av de 7 mest rasutsatte fylkene oppnevnte en representant. Målet var å få satt rassikringsproblematikken på den politiske dagsorden og arbeide for å få økt bevilgningene til rassikringstiltak.

Disse medlemmer viser også til rassikringskonferansen som ble avholdt den 30.01.2007 og hvor leder for rassikringsgruppen uttalte "ikke godt nok, jeg er ikke fornøyd med svaret" til statens bevilgninger. Disse medlemmer har merket seg at håpet fra rassikringsgruppen var at budsjettposten på 560 mill. kroner i statsbudsjett for 2007 økes i revidert. Det trengs én mrd. pr. år iflg. Nasjonal rassikringsgruppe. Med de små økningene i bevilgningene til rassikring som regjeringspartiene omtaler som "satsing", så er disse himmelvidt unna behovet for rassikring, som er anslått til ca. 20 mrd. kroner. Disse medlemmer vil videre peke på at det i gjennomsnitt er ca. 2 000 rashendelser pr. år, og at det i dag er anslått hele 1 756 rasfarlige strekninger som omfatter hele 765 km veg. Disse medlemmer vil derfor peke på at behovet for utbedringer er akutt. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 50 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 50 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti foreslår derfor at bevilgningen under post 31 på kap. 1320 økes med 50 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 50 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Statens vegvesen kartla omfanget av rasutsatte strekninger på hele riksvegnettet i forbindelse med handlingsprogrammet for perioden 2002-2011. Kartleggingen viste at det er rundt 540 rasutsatte strekninger på riksvegnettet med total lengde på rundt 3 500 km. Det utgjør 15 pst. av riksvegnettet. Kostnadene med å rassikre alle riks- og fylkesveger er grovt anslått til mellom 15 og 17 mrd. kroner. Den nasjonale skred­sikringsgruppen har beregnet at det vil ta 30-40 år å rassikre alle riks- og fylkesveger med dagens bevilgningsnivå.

Dette medlem mener en må rette søkelyset på tryggheten til dem som bor og ferdes i distriktene som er utsatt for ras, og at en må ta på alvor at disse vegene gir forverring av tryggheten og livskvaliteten til mange mennesker. Dette medlem vil understreke viktigheten av åpne og trygge veger over hele landet. Dette medlem vil trekke fram behovet for forsterket rassikring av rv 15 mellom Grasdaltunnelen og Oppljostunnelen på Strynefjellet. Samarbeid mellom lokale myndigheter, Statens vegvesen og transportnæringen har resultert i flere gode alternativ for å gjøre vegen sikrere. Dette medlem vil peke på at strossing av tunnelene bør ses i sammenheng med rassikringen. Dette medlem vil peke på at det haster med å komme i gang med dette arbeidet slik at rassikringen kan bli gjennomført tidligere enn planlagt.

Dette medlem vil vise til at E39 er Vestlandets stamveg. Lotetunnelen i Sogn og Fjordane er en vesentlig flaskehals for varetransport for næringslivet og representerer stor fare med hensyn på ras. Det foreligger planer om rassikring i kombinasjon med tunnelutvidelse. Dette medlem mener det er viktig å få igangsatt arbeidet med Lotetunnelen. Dette medlem viser i den forbindelse til Venstres alternative budsjett for 2007 hvor Venstre foreslo å bevilge 50 mill. kroner til å igangsette arbeidet med rassikring av rv 15 og Lotetunnelen.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 25 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 25 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

14.3.4 Post 32 (Ny) Trafikksikkerhetstiltak

Komiteens medlem fra Venstre mener altfor mange mennesker unødig skades og omkommer i trafikken fordi midtdelere ikke er bygget på mange av de mest ulykkesbelastede strekningene. Dette medlem vil peke på at midtdelere er ett rimelig og effektivt tiltak for å begrense antallet møteulykker.

Dette medlem vil derfor foreslå å igangsette arbeidet med midtdelere på strekningene i prioritert rekkefølge:

• – E16 Skaret tunnel-Nes tunnel (1,6 km) og Rørvikbakkene (2,9 km).

• – E6 Rudshøgda-Skarpsnotunnelen i Hedmark (4,7 km).

• – E18 Sør for Gulli (1,6 km), Natvalkrysset (1,2 km) og Langangen-Telemarksporten (4,3 km).

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2007 hvor Venstre foreslo en bevilgning på 50 mill. kroner til trafikksikkerhetstiltak for å igangsette dette arbeidet i 2007.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å opprette en ny post på statsbudsjettet og bevilge 25 mill. kroner til denne posten.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

14.3.5 Post 72 Kjøp av riksvegferjetjenester

Samandrag

Forhandlingene mellom Statens vegvesen og ferjeselskapene om tilskuddsavtaler for 2007 er i all hovedsak avsluttet. Kostnadene for riksvegferjedriften har økt mer enn forutsatt i saldert budsjett 2007. Dette er i hovedsak som følge av økte hyrekostnader, reparasjons- og vedlikeholdskostnader, samt lavere trafikkinntekter som følge av høyere rabattandel. På denne bakgrunn foreslås bevilgningen økt med 20 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen ikke foreslår å dekke inn det nødvendige driftstilskuddet til Senjafergene, og finner det helt urimelig at staten ikke skal ta ansvaret for sine riksveisamband. Disse medlemmer peker på at Regjeringen ønsker å belaste fylkeskommunene i Troms og Nordland med halvparten av foreslått tilskudd til driften, mens Regjeringen selv går inn med halvparten. Disse medlemmer viser til Senjafergenes store betydning for lokalsamfunnene og kan ikke se noen rimelige grunner til at kostnaden til riksveisamband skal veltes over på regionale myndigheter.

Disse medlemmer viser til representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Harald T. Nesvik, Kenneth Svendsen og Arne Sortevik om å igangsette prøveprosjekt med gratis riksveiferger på én strekning i hvert av fylkene Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal samt Nordland (Dokument nr. 8:54 (2006-2007)). Disse medlemmer viser til at det i Dokument nr. 8:54 foreslås at det avsettes midler til oppstart av prøveprosjektet i revidert nasjonalbudsjett og foreslår 20 mill. kroner til dette.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 33 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 53 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

14.4 Kap. 1322 Svinesundsforbindelsen AS

14.4.1 Post 92 (Ny) Opptrekksrenter

Samandrag

Den nye Svinesundsforbindelsen ble åpnet for trafikk i juni 2005. Det var i 2006 utbetalinger til etterarbeid på anlegget, og det vil det også bli i 2007. Utbetalingen i 2007 vil skje ved at selskapet trekker på overførte lånemidler fra 2006. Det skal i tråd med låneavtalen mellom Samferdselsdepartementet og selskapet regnes opptrekksrenter på det beløpet selskapet trekker på lånebevilgningen. Opptrekksrenter skal kapitaliseres og legges til lånestolen. Bevilgning til kapitaliserte renter det enkelte år vil følgelig være et anslag, basert på anslått rente og trekk på lånerammen.

I saldert budsjett for 2007 er det ikke budsjettert med opptrekksrenter for Svinesundsforbindelsen. Det foreslås derfor en bevilgning på 680 000 kroner i 2007 på kap. 1322, ny post 92 Opptrekksrenter. Forslaget innebærer at bevilgningen på kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer post 84 Av driftskreditt til statsbedrifter under Finansdepartementet økes med tilsvarende beløp.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

14.5 Kap. 1330 Særskilte transporttiltak

14.5.1 Post 60 Særskilte tilskudd til transporttiltak

Samandrag

I saldert budsjett 2007 er det avsatt 157,2 mill. kroner, herav 107,2 mill. kroner til belønningsordningen og 50 mill. kroner til tilgjengelighetsprogrammet BRA (Bedre infrastruktur, Rullende materiell, Aktiv logistikkforbedring). Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 55 mill. kroner, fordelt med 47 mill. kroner til belønningsordningen og 8 mill. kroner til tiltak for kollektivtransporten i distriktene. Det vises til proposisjonen.

Statens vegvesen fordeler midler fra BRA-programmet til bykommuner og/eller fylkeskommuner etter søknad. Halvparten av tilskuddet betales ut ved prosjektstart og halvparten betales ut når prosjektet er ferdig. Dette innebærer at den siste utbetalingen ikke kan finne sted før året etter prosjektstart. Post 60 foreslås derfor tilføyd stikkordet "kan overføres".

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak I og X.5 i kapittel 21 Tilråding frå komiteen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at trafikkutviklingen på Nord-Jæren gjør at det haster med å få på plass gode kollektivtrafikkløsninger for området. Som svar på denne utfordringen planlegger Rogaland fylkeskommune og kommunene på Nord-Jæren bygging av en bybane/kombibane på Nord-Jæren, som er forutsatt å benytte både det kommende dobbeltsporet på Jærbanen og egne banesløyfer, og har som intensjon å få første byggetrinn av bybanen inn i Nasjonal Transportplan ved kommende revisjon.

Disse medlemmer er opptatt av at det blir satt maksimal fremdrift i arbeidet med bybanen på Nord-Jæren. Det er derfor viktig at det i forbindelse med byggingen av dobbeltsport på Jærbanen legges teknisk til rette for at bybanen kan kobles på jernbanen uten le­ngre driftsstans eller uregelmessigheter i togtrafikken på dobbeltsporet enn høyst nødvendig når bybanen skal bygges. Disse medlemmer mener at staten ved Regjeringen og Jernbaneverket har et hovedansvar for å gjøre dette mulig, og vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at det i forbindelse med utbyggingen av dobbeltsporet på Nord-Jæren blir lagt teknisk til rette for utbygging av bybane."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til Budsjett-innst. S. nr. 13 (2003-2004) hvor regjeringen Bondevik II innførte belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene. Belønningsordningen skal stimulere til bedre helse, miljø og framkommelighet i storbyområdene, ved å dempe veksten i transportbehovet og øke antall kollektivreiser på bekostning av reiser med personbil. Midlene skal komme i tillegg til fylkeskommunenes og Oslo kommunes bruk av frie midler til kollektivformål. En forutsetning for tildeling av midler fra belønningsordningen er at det iverksettes tiltak, eller nylig har blitt iverksatt tiltak, som virker begrensende på personbiltrafikken eller som styrker kollektivtransportens konkurranseevne.

Disse medlemmer mener det er et stort potensial for å effektivisere kollektivtransporten til og fra Buskerud, gjennom Oslo og Akershus. Disse medlemmer vil peke på at bedre samordning gjennom samarbeid mellom transportaktørene i fylkene kunne effektivisert kollektivtransport. Disse medlemmer vil oppfordre Regjeringen til å ta initiativ til et slikt samarbeid.

Disse medlemmer vil vise til at Oslo, Bergen, Trondheim, Kristiansand og Stavanger i 2004 ble tildelt 75 mill. kroner fra belønningsordningen. Trafikktall fra disse fem byområdene viste i hovedsak en positiv utvikling i 2004. Ifølge byområdene selv var årsaken til dette bl.a. den økte satsingen som følge av belønningsmidler. På denne bakgrunn økte regjeringen Bondevik II belønningsordningen med over 50 pst. i 2005, til 115 mill. kroner. I statsbudsjettet for 2006 foreslo regjeringen Bondevik II å øke tilskuddene med ytterligere 30 pst., til 150 mill. kroner. I 2006 ble også Tromsø invitert til å søke midler fra belønningsordningen. Disse medlemmer synes det derfor er positivt at Regjeringen har bidratt til oppretting av Regjeringens kutt i belønningsordningen i forbindelse med statsbudsjettet for 2007.

Disse medlemmer vil peke på at det i Regjeringens Soria Moria-erklæring er vedtatt en målsetting om å øke tilgjengelige midler over belønningsordningen for kollektivtransport til de byer og byområder som benytter den i dag, og å utvide ordningen til å gjelde flere byer som innfører tiltak for å øke kollektivandelene og begrense biltrafikken. Dette må forstås som en økning utover 2006-nivå.

Disse medlemmer vil vise til en nylig publisert rapport fra Transportøkonomisk institutt "Optimale tilskudd til kollektivtrafikk i byområder" som viser en samfunnsøkonomisk gevinst på over 700 mill. kroner årlig ved tilskudd på 150 mill. kroner årlig til kollektivtransporten i Oslo, Bergen, Trondheim, Kristiansand, Stavanger og Tromsø. Det er potensial for samfunns­økonomisk gevinst opp til 940 mill. kroner ved tilskudd utover dette nivået. Disse medlemmer legger derfor til grunn at det finnes en betydelig sam-funnsøkonomisk og miljømessig gevinst ved å invitere andre byområder i ordningen. Dette forutsetter at bevilgningsnivået heves.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre vil videre peke på hvordan Oslo som by og fylke har hatt fordeler av å administrere kollektivmidlene samlet. Disse medlemmer har også merket seg at forsøksordningen med at kollektivmidlene disponeres av storbyene skal avvikles. I Bergen og Trondheim avvikles ordningen ved årsskiftet. Disse medlemmer mener ordningen har vært en suksess. Ordningen gir bedre ressursutnyttelse og et bedre kollektivtilbud til brukerne og gir dermed gevinster for miljøet. Disse medlemmer ønsker å gjøre forsøksordningen til en permanent ordning, hvor storbykommunene selv disponerer kollektivmidlene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme sak om å gjøre forsøksordningen med å overføre kollektivmidlene direkte til storbyene, til en permanent ordning."

Komiteens medlem fra Venstre foreslår derfor å styrke belønningsordningen for kollektivtransporten med 50 mill. kroner og at byområdene Fredrikstad/Sarpsborg, Drammen, Grenland og Tønsberg inviteres til å søke midler fra belønningsordningen.

Dette medlem vil også vise til Venstres alternative statsbudsjett for 2007 hvor Venstre foreslo en økning på 75 mill. kroner til belønningsordningen.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 50 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 105 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

14.6 Kap. 1350 Jernbaneverket

14.6.1 Post 30 Investeringer i linjen

Samandrag

Det foreslås en tilleggsbevilgning på 15 mill. kroner til jernbaneinvesteringer. Av bevilgningsøkningen foreslås 5 mill. kroner brukt til tiltak på Bergen godsterminal for å øke sporkapasiteten og til forlengelse av eksisterende skiftespor på Heimdal stasjon i Trondheim. Sistnevnte gjør at det kan kjøres lengre godstog, som vil innebære mindre skifting på stasjonen. Dette er tiltak som kan bidra til økt godstrafikk med jernbanen. Resterende 10 mill. kroner foreslås brukt til bygging av ny sporsløyfe på Drammen stasjon, for å legge til rette for at flytoget kan kjøre til Drammen. Arbeidet er kostnadsberegnet til 20 mill. kroner og skal etter planen ferdigstilles i 2008.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til viktigheten av å sikre gjennomføring av Gevingåsen jernbanetunnel koordinert med utvidelse av sikkerhetssonene ved Trondheim lufthavn Værnes.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen koordinere og legge frem en samordnet løsning for utvidelsen av sikkerhetssonene ved Trondheim lufthavn Værnes, Jernbaneverkets gjennomføring av Gevingåstunnelen og planene om jernbaneterminal i Malvik slik at disse kan gjennomføres fra 2008, om nødvendig med statlig forskuttering."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at investeringer i linjen bør foretas med vekt på strekninger hvor jernbanetilbudet representerer et samfunnsøkonomisk lønnsomt alternativ til andre transportmidler. Disse medlemmer prioriterer derfor persontransport i tett befolkede områder og godstransport over lange strekninger.

Disse medlemmer viser til at kapasiteten for fremføring av gods på bane er for liten målt mot transportbrukernes behov, og at dette forholdet er ytterligere forverret i løpet av 2007. Disse medlemmer påpeker at dette utgjør et vesentlig hinder for å få mer gods over fra vei til bane, og at forholdet både øker behovet for veitransport, og forhindrer effektiv logistikk for næringslivet. Jernbaneverket har dokumenterte behov for flere lengre krysningsspor dersom godskapasiteten skal økes. Disse medlemmer ser det derfor som avgjørende at det bevilges midler til slike spor på hver av strekningene fra Oslo mot Stavanger, Bergen og Trondheim i 2007, med 120 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 120 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 135 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at det de siste årene har vært en formidabel vekst i godstransport på jernbane. Dessverre har ikke jernbanenettet kapasitet til å frakte så mye gods som det etterspørres av transportørene, blant annet på grunn av for få krysningsspor og manglende terminalkapasitet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre nylig har fremmet et representantforslag om en egen handlingsplan for utbygging av krysningsspor og andre kapasitetsforbedrende tiltak. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 50 mill. kroner til nye krysningsspor for å bedre kapasiteten for miljøvennlig godstransport på tog på kap. 1350.30.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 50 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre vil vise til at det både av hensyn til miljøet og av hensyn til trafikksikkerheten er viktig å flytte mer godstransport over på jernbane og sjø. Dette medlem vil vise til Venstres alternative statsbudsjett for 2007 hvor Venstre foreslo å omprioritere midler over Jernbaneverkets område til blant annet nye krysningsspor.

14.7 Kap. 4350 Jernbaneverket

14.7.1 Post 1 Kjørevegsavgift

Samandrag

I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2006 ble kjørevegsavgiften for ordinær vognlast til og med 22,5 tonn aksellast avviklet, jf. blant annet omtale i St.prp. nr. 1 (2006-2007) for Samferdselsdepartementet, s. 101-102. Det er i dag ikke tillatt å kjøre med høyere aksellast enn 22,5 tonn, bortsett fra for malmtransporten på Ofotbanen og på enkelte begrensede deler av det norske jernbanenettet. Jernbaneverket er nå i ferd med å ruste opp enkelte banestrekninger for å kunne tillate godstrafikk med aksellast på 25 tonn. I første omgang gjelder dette godstrafikken på Røros- og Solørbanen, spesielt av hensyn til den omfattende tømmertransporten på disse banestrekningene. Regjeringen er opptatt av å legge forholdene til rette for at tungtrafikk kan overføres fra veg til jernbane. På denne bakgrunn foreslår Regjeringen at grensen for fritak for kjørevegsavgift for godstrafikk med jernbane økes fra 22,5 tonn aksellast til og med 25 tonn aksellast. I første omgang legges det opp til et toårig forsøk for å høste erfaringer med denne ordningen. Av hensyn til krav om likebehandling, gjelder dette for alle banestrekninger hvor det tillates å kjøre med aksellast på 25 tonn. Forslaget har ikke bevilgningsmessige konsekvenser for statsbudsjettet 2007.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

14.8 Kap. 1351 Persontransport med tog

14.8.1 Post 70 Kjøp av persontransport med tog

Samandrag

I avtaleverket som regulerte kjøp av persontransporttjenester med tog fra NSB AS i 2006, var 20 mill. kroner av bevilgningen satt av til resultatavhengig tilskudd/bonusutbetaling knyttet til fastsatte kvalitetsmål. Disse tilskuddene skal betales ut ved slutten av tertialskiftet basert på mottatte tertialrapporter fra NSB. Deler av de avsatte midlene til dette ble ikke nyttet i 2006, og posten viste en mindreutgift på om lag 4,3 mill. kroner. I henhold til avtalen har NSB krav på resterende bonusutbetaling på 4 mill. kroner, siden selskapet har lagt fram dokumentasjon som viser at kriteriene som utløser bonusen, er oppfylt. Bevilgningen foreslås derfor økt med 4 mill. kroner.

Ovennevnte sak viser at det er behov for å gjøre posten overførbar. Samferdselsdepartementet som kjøper kan i tillegg ha behov for å holde tilbake bonusutbetalinger inntil NSB oppfyller kravene i avtalen. Det foreslås derfor at post 70 Kjøp av persontransport med tog, får tilføyd stikkordet "kan overføres".

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

14.9 Kap. 5611 Aksjer i NSB AS

14.9.1 Post 85 Utbytte

Samandrag

I saldert budsjett 2007 er det budsjettert med et utbytte fra NSB AS på 328 mill. kroner. Endelig årsresultat for konsernet i 2006 ble 507 mill. kroner. Med gjeldende utbyttepolitikk gir dette et utbytte på 380 mill. kroner. Utbytte fra NSB foreslås derfor økt med 52 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår et utbytte fra NSB AS på 86,4 pst. som gir 58 mill. kroner i økte inntekter.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

14.10 Kap. 5618 Aksjer i Posten Norge AS

14.10.1 Post 85 Utbytte

Samandrag

I saldert budsjett 2007 er det budsjettert med et utbytte fra Posten Norge AS på 471 mill. kroner. Endelig årsresultat for konsernet i 2006 ble 856 mill. kroner. Med gjeldende utbyttepolitikk gir dette et utbytte på 488 mill. kroner. Utbytte fra Posten Norge foreslås derfor økt med 17 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår et utbytte fra Posten Norge AS på 75 pst., noe som gir 154 mill. kroner i økte inntekter.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Regjeringen foreslår et økt utbytte fra Posten Norge med 17 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett. Dette medlem mener at det er mulig å ta ut noe høyere utbytte fra selskapet basert på et meget godt årsresultat i 2006.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å øke inntektene med 35 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 52 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

14.11 Kap. 5622 Aksjer i Avinor AS

14.11.1 Post 85 Utbytte

Samandrag

I saldert budsjett 2007 er det budsjettert med et utbytte fra Avinor AS på 339 mill. kroner. Endelig årsresultat for konsernet i 2006 ble 432,6 mill. kroner. Med gjeldende utbyttepolitikk gir dette et utbytte på 324,5 mill. kroner. Utbytte fra Avinor foreslås derfor redusert med 14,5 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

14.12 Kap. 5623 Aksjer i Baneservice AS

14.12.1 Post 85 Utbytte

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår et utbytte fra Baneservice AS på 90 pst., noe som gir 1,4 mill. kroner i økte inntekter.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

14.13 Andre saker

14.13.1 Senjafergene

Det vises til proposisjonen for omtale av saken.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering og viser til merknad under kap. 572 post 60 over.

14.14 Andre merknader og forslag under kapittel 21 Tilråding frå komiteen

14.14.1 Veistandard

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til den sterke dokumentasjon som etter vedtaket om statsbudsjettet for 2007 er fremkommet med hensyn til veinettets tilstand, følgene av dette og de akutte behov for tiltak disse medfører. Spesielt påpeker disse medlemmer den økte risiko og de økte skadefølger av ulykker veistandarden medfører, samt den forsterkede dokumentasjonen som er kommet på fylkesveienes uholdbare tilstand. Disse medlemmer viser til at et flertall i Stortinget ønsker å legge ytterligere ansvar for veinettet til fylkene, og at dette sterkt aktualiserer tiltak for å bedre fylkesveienes tilstand.

Disse medlemmer viser til at tiltak som rettes mot disse forhold ikke er med i Regjeringens forslag, og legger frem følgende to forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om hvordan klassifisering og periodisk godkjenning av vegnettet i Norge kan påvirke ulykkesfrekvenser og alvorlighetsgrad av ulykker."

"Stortinget ber Regjeringen, i lys av fylkenes mulige utvidede ansvar for veinettet, utrede ulike alternativ for en låneordning med rentekompensasjon for å redusere etterslep i vedlikehold av fylkesvegene."

14.14.2 Andre forslag

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det foregår planlegging og utbygging av ulike typer kollektivtiltak - herunder såkalte Bybaner - i noen av de største byene samt enkelte andre områder med stor befolkningstetthet. Disse medlemmer understreker at slike prosjekt bør samordnes på en god måte med utvikling av nærtrafikk med jernbane og målsettingen om å utvikle flere intermodale transportknutepunkt. Disse medlemmer viser i den forbindelse til det forberedende arbeid med neste Nasjonale Transportplan for perioden 2010-2019, særlig til rapporten om Korridorutredninger som nylig ble framlagt.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen snarest legge frem sak om samordning av nye kollektivtiltak i de største byene med utvikling av nærtrafikk med jernbane og for å sikre utbygging av modale transportknutepunkt."

Disse medlemmer viser til at både klassifisering av riksveiferjesamband og disponering av ferjemateriell er viktige samferdselspolitiske saker som Stortinget både bør orienteres om og behandle i egen sak. Disse medlemmer peker bl.a. på at 3 mindre ferjesamband som helt eller delvis binder sammen riksveier ikke er klassifisert som reiksveiferjer; det gjelder Ransfjordferjen, Kragerøferjen og ferjen mellom Klokkervik og Hjellestad. Disse medlemmer viser også til at med fornyelsen av ferjeflåten som har funnet sted gjennom satsingen på gassferjer på noen viktige ferjesamband er det aktuelt å ruste opp kapasitet på andre viktige ferjesamband med de konvensjonelle ferjene som blir avløst av gassferjer. Mange av disse er relativt nye og en ny samlet plan for ferjedisponering kan gi en forbedring for mange av de trafikkanter som er avhengig av ferjebruk.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen snarest legge frem egen sak om riksvegferjesambandene som omfatter endring/utvidelse av kriteriene for klassifisering, samt omdisponering av ferjemateriell på basis av endring i vegnett og drift av nye ferger."

14.14.3 Nytt samband Bergen-Sotra

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til komiteens felles merknad i Budsjett-innst. S. nr. 13 (2006-2007) vedrørende situasjonen i Tau-sambandet, der komiteen særlig understreker den spesielt krevende situasjonen som oppstår som følge av at sambandet er betjent med ferjer med ulik hastighet og kapasitet.

Disse medlemmer har merket seg at ferjen MF Rennesøy ble satt inn i sambandet fra 1. mai 2007. Dette har avhjulpet noen av de problemene komiteen med sin felles merknad var opptatt av å få løst, men ikke problemene med ulik fart og kapasitet.

Disse medlemmer er av den oppfatning at dagens ferjesituasjon ikke representerer en tilfredsstillende langsiktig løsning for sambandet, og mener problemene best kan avhjelpes ved at sambandet blir betjent av to hurtigferjer.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake i statsbudsjettet for 2008 med en plan for en ny hurtigferge i Tau-sambandet."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til det pågående planarbeid for nytt samband mellom Bergen og Sotra, Sotrasambandet. Disse medlemmer har merket seg at det er fare for pålegg om stans i det lokale planarbeidet i påvente av ekstern kvalitetssikring, såkalt KS1-utredning, av prosjektet. Disse medlemmer understreker at tidsbruken med det vil kunne hindre at prosjektet kommer med i neste Nasjonal transportplan, noe som er kritisk på grunn av allerede sprengt kapasitet. Disse medlemmer har merket seg at det lokalt er lagt til rette for at disse prosessene kan få gå samtidig og ber derfor samferdselsministeren sørge for at det lokale planarbeidet får fortsette parallelt.

14.14.4 Vegtilsyn

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at det i etterkant av fremleggelsen av representantforslag fra stortingsrepresentantene Borghild Tenden, Odd Einar Dørum, Trond Helleland og Øyvind Halleraker om etablering av et frittstående vegtilsyn, Dokument nr. 8:30 (2006-2007), har fremkommet opplysninger knyttet til raset i Hanekleivtunnelen som underbygger behovet og begrunnelsen for et frittstående vegtilsyn. Disse medlemmer vil vise til rapporten fra undersøkelsesgruppen etter raset i Hanekleivtunnelen 25. desember 2006. I rapporten fremkommer det at raset er et resultat av mangelfull ingeniørgeologisk kompetanse i prosjektet, sammenblanding av roller, uklar ansvarsfordeling knyttet til fastsettelse av permanent sikring i tunnelen, mangelfull kartlegging av geologiske forhold, og manglende dokumentasjon på utført sikringsarbeid. Disse medlemmer mener at en frittstående tilsynsmyndighet i større grad vil være i stand til å etterprøve, stille spørsmål ved og for øvrig fange opp mangler ved det utførte arbeidet i slike prosjekter. Disse medlemmer mener at et frittstående vegtilsyn vil bidra til å forebygge slike uønskede hendelser i fremtiden og styrke trafikksikkerheten.

Disse medlemmer vil peke på at nyskapingen med OPS-selskap/prosjekter innenfor norsk vegbygging, hvor et ikke-statlig selskap har ansvar for prosjekter, anlegg og vedlikehold, også tilsier etablering av et frittstående tilsynsorgan.

Disse medlemmer vil vise til Dokument nr. 8:30 (2006-2007) hvor forslaget om å opprette et frittstående vegtilsyn, fremmes på bakgrunn av prinsippet om at kontroll- og tilsynsoppgaver må foregå uavhengig av de partene som har sikkerhetsansvar og økonomisk ansvar. Disse medlemmer er av den oppfatning at et frittstående vegtilsyn bør opprettes og at mandatet til utvalget som skal utrede saken, bør være å foreslå en hensiktsmessig avgrensing av ansvarsområdet og organiseringene av et slikt tilsyn.

Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til forslag fremmet i innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om ein del saker på Samferdselsdepartementets område, St.prp. nr. 68 (2006-2007).