Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

11. Nærings- og handels­departementet

Bevilgningen dekker blant annet utgifter til tiltak for å sikre en forsvarlig forsyningsberedskap på sentrale områder. Beredskapsmidlene disponeres blant annet til planlegging av lageroppbygging for dagligvarer i Nord-Norge og rullering av beredskapslagrene for nødproviant. I tillegg gis særskilt bevilgning til tilskudd til beredskapsordninger over post 72 på samme kapittel. For 2007 er det her bevilget 3,1 mill. kroner, fordelt med inntil 2,5 mill. kroner som tilskudd til Norges Rederiforbund til planlegging og gjennomføring av tiltak for skipsfartsberedskap og inntil 0,6 mill. kroner til beredskapssystemet for varekrigsforsikring som forvaltes av Garanti-Instituttet for Eksportkreditt.

Det er behov for å styrke forsyningsberedskapen gjennom sterkere satsing på utarbeiding av lageroppbyggingsplaner for Nord-Norge og på rullering av nødproviant. Det foreslås derfor å omdisponere 400 000 kroner fra post 72 til post 1 ved å redusere tilskuddet til skipsfartsberedskap.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen under kap. 900 post 1 økt med 400 000 kroner, fra 147,6 mill. kroner til 148,0 mill. kroner.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Under omtalen av post 1 er det foreslått en omdisponering av beredskapsmidler mellom post 1 og post 72, jf. nærmere omtale under post 1 ovenfor.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen under kap. 900 post 72 redusert med 400 000 kroner, fra 3,1 mill. kroner til 2,7 mill. kroner.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Norsk garantiinstitutt for skip og borerigger AS ble avviklet høsten 2006. For å avskrive statens aksjekapital i selskapet foreslås det en bevilgning på 1 mill. kroner. Utgiftsbevilgningen motsvares av forslag om en tilsvarende inntektsbevilgning under kap. 3900 Nærings- og handelsdepartementet, ny post 96 Norsk garantiinstitutt for skip og borerigger AS, avskriving av aksjekapital.

På denne bakgrunn foreslås det bevilget 1,0 mill. kroner under kap. 900, ny post 74 på statsbudsjettet 2007.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Næringskomiteen hadde ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2006-2007) følgende merknad:

"Komiteen er kjent med at flere norske gruvemuseer betaler leie til staten for å kunne drive omvisning i hjemfalte gruveanlegg. Komiteen mener gruvemuseenes arbeid med å ivareta statlige kulturminner under jord ikke bør belastes med leie til staten, og ber Regjeringen vurdere dette."

Etter Nærings- og handelsdepartementets oppfatning er det viktig at staten som eier av gruveeiendommene legger til rette for at gruvene kan benyttes til besøksgruvevirksomhet/museale formål. Et bidrag til å styrke dette arbeidet vil være vederlagsfri utleie av eiendommene. Nærings- og handelsdepartementet vil endre eksisterende bortfesteavtaler og også utleieavtaler som ikke omfattes av avhendingsinstruksen i samsvar med Stortingets føringer. For staten vil dette innebære svært beskjedne beløp i reduserte inntekter for de eksisterende avtalene om bortfeste og utleie (i størrelsesorden 20 000 kroner). Også for eventuell fremtidig utleie til besøksgruve-virksomhet vil bortfall av disse inntektene være beskjedne.

Det bes derfor om Stortingets samtykke til å kunne bortfeste hjemfalte gruveeiendommer til museale formål vederlagsfritt, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak XIII.1 under kapittel 21 Tilråding frå komiteen.

I St.prp. nr. 1 (2006-2007) la Nærings- og handelsdepartementet til grunn at Norsk Garantiinstitutt for skip og borerigger skulle avvikles i 2007. Tilbakeføring av gjenværende kapital på 30 mill. kroner i selskapet ble på den bakgrunn i bevilget på kap. 3900 post 73 i saldert budsjett for 2007. Som følge av raskere avvikling av selskapet enn forutsatt ble gjenværende kapital i selskapet i stedet tilbakeført til statskassen høsten 2006.

På dette grunnlag foreslås bevilgningen under kap. 3900 post 73 redusert med 30,0 mill. kroner, fra 30,0 mill. kroner til 0.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Norsk Garantiinstitutt for skip og borerigger ble avviklet høsten 2006. For å avskrive statens aksjekapital i selskapet på 1 mill. kroner er det behov for en inntektsbevilgning på samme beløp. Inntektsbevilgningen motsvares av en tilsvarende utgiftsbevilgning, jf. omtale under kap. 900 post 74.

På denne bakgrunn foreslås det bevilget 1,0 mill. kroner på statsbudsjettet 2007 til avskriving av aksjekapitalen i Norsk garantiinstitutt for skip og borerigger AS.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

I Brønnøysundregistrene var meldingsankomsten og aktiviteten i Foretaksregisteret og Løsøreregisteret stor i 2006 og økningen vedvarer i 2007.

Løsøreregisteret har hittil i år hatt en økt saksinngang på 15 pst. og inntektene antas å øke med om lag 20 mill. kroner i forhold til saldert budsjett. For Foretaksregisteret er saksinngangen som budsjettert, men det er en dreining i sakstype og en større en del av sakene til mer kompliserte og ressurskrevende. Endringen antas å vedvare og inntektene forventes økt med om lag 50 mill. kroner i forhold til saldert budsjett.

Brønnøysundregistrenes utgifter knyttet til større saksinngang (arbeidstid, telefontjeneste, porto mv.) er beregnet til om lag 6 mill. kroner i 2007. For å opprettholde målene knyttet til saksbehandlingstid og servicenivå foreslås post 1 styrket tilsvarende.

På denne bakgrunn foreslås en økt bevilgning på 6,0 mill. kroner under kap. 904 post 1, fra 194,6 mill. kroner til 200,6 mill. kroner.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at Brønnøysundregistrene har hatt et stort gebyroverskudd de siste årene i forhold til selvfinansieringsnivået. Disse medlemmer mener at Regjeringen sterkere må prioritere arbeidet med endringer i lov- og forskriftsverket slik at nivået på gebyrene i registrene kan innarbeides i tråd med selvfinansieringsprinsippet senest i statsbudsjettet for 2008.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen tilpasse gebyrinntektene til driften av Brønnøysundregistrene ved å innarbeide nivået på gebyrene i tråd med selvfinansieringsprinsippet senest i statsbudsjettet for 2008."

Det vises til omtale under kap. 904 post 1. Økt og endret saksinngang i Løsøreregistret og Foretaksregisteret har generert mer inntekter i 2007 enn forutsatt i saldert budsjett. Inntektene anslås å øke med om lag 70 mill. kroner i 2007.

På denne bakgrunn foreslås å øke bevilgningen under kap. 3904 post 1 med 70,0 mill. kroner fra 410,2 mill. kroner til 480,2 mill. kroner.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at mange offentlige regler, skjemaer og påbud fører til unødige rapporteringskrav og kompliserte regelverk. Småbedrifter og gründere rammes ekstra hardt av "skjemaveldet", og disse medlemmer ser det som en hovedoppgave å forenkle hverdagen til disse bedriftene gjennom å avskaffe unødvendige lover og forskrifter, samt å forenkle innrapporteringen gjennom økt bruk av Internett-baserte løsninger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader og tilhørende forslag under pkt. 11.3.1.

Komiteens medlem fra Venstre foreslår derfor å bruke 48 mill. kroner for å redusere gebyrene knyttet til Brønnøysund-registrene med 20 pst. med virkning fra 1. juli 2007. Selv med en slik endring vil staten få inn mer penger enn opprinnelig budsjettert i gebyrer knyttet til Brønnøysundregistrene i 2007.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å sette ned bevilgningen med 48 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 22 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

3904

Brønnøysundregistrene

1

Gebyrinntekter, forhøyes med

22 000 000

fra kr 410 200 000 til kr 432 200 000"

Nærings- og handelsdepartementets ansvar og arbeid knyttet til skred gjennomføres av Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Årlig avsettes det om lag 9 mill. kroner på NGUs driftsbudsjett til oversiktskartlegging av områder der det kan være fare for skred.

Regjeringen foreslår at det avsettes ytterligere 5 mill. kroner i 2007 for å få fram nødvendig kunnskap om fare for skred. Kartleggingsarbeidet kan også involvere andre statlige virksomheter, men midlene foreslås bevilget over NGUs budsjett.

På denne bakgrunn foreslås en økt bevilgning på 5,0 mill. kroner under kap. 905 post 1, fra 115,0 mill. kroner til 120,0 mill. kroner.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Bevilgningen skal dekke tilskuddsutbetalinger for tidsrommet november 2006-oktober 2007.

Den vedtatte bevilgningen på 1 330 mill. kroner er basert på at det samlet vil være om lag 9 700 tilskuddsberettigede sjøfolk under ordningen i 2007, inkludert om lag 750 sjøfolk på hurtigrutene (fra 1. juli 2007).

Ved utgangen av 2006 var det registrert nærmere 10 300 refusjonsberettigede sjøfolk. Det ventes at bevilgningsbehovet vil øke med om lag 100 mill. kroner i 2007 som følge av økning av antallet tilskuddsmottakere under ordningen. Videre ble det nødvendig å utsette utbetaling av nærmere 50 mill. kroner i opptjente tilskudd fra 2006 til 2007 på grunn av sen ESA-godkjenning av endringer i ordningen pr. 1. juli 2006 og krav om forsvarlig saksbehandling.

På dette grunnlag foreslås bevilgningen under kap. 909 post 73 økt med 150 mill. kroner, fra 1 330,0 mill. kroner til 1 480,0 mill. kroner.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til kompetansemodellen som alternativ til Regjeringens nettolønnsmodell. Kompetansemodellen er ment å omfatte mannskap med maritim kompetanse som er sertifikatpliktige og refusjonsberettigete i NIS, sertifikatpliktige i NOR og alt mannskap på offshorefartøy i NOR. Kompetansemodellen er bedre enn Regjeringens når det gjelder sertifikatpliktige i NIS, mens den ikke gir støtte til personell som ikke har maritim kompetanse på NOR-registrerte ferger. Denne modellen skal bygge opp under maritim kompetanse på norskregistrerte fartøy. Disse medlemmer viser til at modellen vil kreve en noe mindre bevilgning for 2007 til kap. 909. Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 113 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag og med 37 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

909

Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

73

Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslags­bevilgning, forhøyes med

37 000 000

fra kr 1 330 000 000 til kr 1 367 000 000"

Komiteens medlem fra Venstre mener at den sjøfartskultur som er utviklet over mange år både innenriks og utenriks, må sikres gjennom gode skatte- og avgiftsordninger. Disse må være konkurransedyktige nok til at norsk skipsfart forblir en viktig del av norsk næringsliv. Det må imidlertid ikke være slik at skatteordningene blir så gunstige for en næring, at de utkonkurrere andre næringer som driver med lignende aktivitet. Dette medlem mener derfor at nettolønnsordningen for sjøfolk må gjennomgås på nytt og baseres på den kompetansemodell som regjeringen Bondevik II foreslo. Dette medlem mener også at ordningen bør begrenses til fartøygrupper i direkte internasjonal konkurranse. Dette medlem vil derfor unnta offshore-flåten fra nettolønnsordningen og er også imot den utvidelse Regjeringen har foreslått og fått vedtatt gjeldende fra 1. juli 2007.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningen med 386 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 236 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

909

Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

73

Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslags­bevilgning, nedsettes med

236 000 000

fra kr 1 330 000 000 til kr 1 094 000 000"

På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet foreslås det å redusere bevilgningen til Norges forskningsråd med 10 mill. kroner. Forslaget til reduksjon er knyttet til delvis inndekning av økte utgifter til deltakelse i EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon, jf. omtale under kap. 924 post 70. Nærings- og handelsdepartementet vil ha en nærmere dialog med Norges forskningsråd om omdisponering av midler i forhold til føringer gitt i St.prp. nr. 1 (2006-2007).

På dette grunnlag foreslås bevilgningen under kap. 920 post 50 redusert med 10,0 mill. kroner, fra 1 081,0 mill. kroner til 1 071,0 mill. kroner.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at Regjeringen i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2006 kuttet 10 mill. kroner i næringsrettet forskning i forhold til det regjeringen Bondevik II la opp til. Regjeringen kutter videre i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2007 og foreslår denne gang et nytt kutt på 10 mill. kroner.

Disse kuttene føyer seg inn i raden av en rekke næringsfiendtlige kutt og tiltak fra den sittende regjering, og en manglende vilje og evne til å satse på forsk­ning. Disse medlemmer mener at forskning er avgjørende for utvikling av et moderne og konkurransedyktig næringsliv og foreslår derfor å gjenopprette det kutt Regjeringen foreslår overfor den næringsrettede forskning.

Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker å stimulere tiltak under Innovasjon Norge for bedre samarbeid mellom bedrifter om forskning og utvikling og vil foreslå å styrke dette arbeidet med 35 mill. kroner. I tillegg går disse medlemmer imot Regjeringens kutt på 10 mill. kroner til Norges Forskningsråd. Disse medlemmer merker seg at i et revidert budsjett som har økte rammer, så velger Regjeringen for det igjen å kutte i den næringsrettede forskningen under Norges Forskningsråd.

Disse medlemmer mener at næringsrettet brukerstyrt forskning er en effektiv form for finansiering av forskning i bedriftene, og vil på den bakgrunn foreslå at bevilgningen til næringsrettet brukerstyrt forsk­ning under Norges Forskningsråd økes med 45 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

920

Norges forskningsråd

50

Tilskudd, forhøyes med

35 000 000

fra kr 1 081 000 000 til kr 1 116 000 000"

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ønsker ikke å finansiere deltagelsen i EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon ved å begrense forskningsinnsatsen innenlands. Dette medlem går derfor imot Regjeringens forslag.

I tillegg foreslår komiteens medlem fra Venstre å øke innsatsen på området med 50 mill kroner.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 60 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 50 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

920

Norges forskningsråd

50

Tilskudd, forhøyes med

50 000 000

fra kr 1 081 000 000 til kr 1 131 000 000"

Det vises til redegjørelse for programmet i St.prp. nr. 1 (2006-2007) for Nærings- og handelsdepartementet og i St.prp. nr. 50 (2006-2007) om norsk deltakelse i EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon (CIP) i perioden 2007-2013.

Delprogrammet for innovasjon og entreprenørskap, som Nærings- og handelsdepartementet har fagansvaret for, utgjør om lag 60 pst. av totalbudsjettet for norsk deltakelse i programmet. Delprogrammet skal øke små og mellomstore bedrifters tilgang til kapital for å finansiere teknologisk utvikling og innovasjon.

Utgiftene til kontingent for norsk deltakelse i delprogrammet for innovasjon og entreprenørskap anslås til om lag 375 mill. kroner i programperioden 2007-2013, det vil si om lag 53,5 mill. kroner i gjennomsnitt pr. år. I tillegg kommer utgifter til administrasjon og nasjonale eksperter i størrelsesorden 3-4 mill. kroner pr. år. Det ble ikke bevilget midler til deltakelse i CIP i saldert budsjett for 2007. Nærings- og handelsdepartementets bevilgning til deltakelse i EU-programmer under kap. 924 post 70 er på 27,5 mill. kroner for 2007, og skal også dekke utgifter til andre programmer som Norge deltar i. Etter foreliggende budsjett fra Europakommisjonen vil Nærings- og handelsdepartementet få utgifter på om lag 28,5 mill. kroner til CIP i startåret 2007. Av dette foreslås 3,5 mill. kroner dekket innenfor gjeldende bevilgning, slik at norsk deltakelse i EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon vil kreve en økning av bevilgningen med 25 mill. kroner. Til delvis inndekning av utgiftene til deltakelse i programmet foreslås det å redusere bevilgningen til Norges forskningsråd med 10 mill. kroner, jf. omtale under kap.920 post 50.

På dette grunnlag foreslås bevilgningen under kap. 924 post 70 økt med 25,0 mill. kroner, fra 27,5 mill. kroner til 52,5 mill. kroner.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

I St.prp. nr. 32 (2006-2007) Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder, foreslår Regjeringen at det ikke lenger skal være tillatt med oppdrett av laksefisk i Tanafjorden. Forbudet innebærer at to konsesjoner med fem lokaliteter for matfiskoppdrett ved lokalsamfunnet Skjånes i Gamvik kommune må flyttes ut av fjorden. Dette vil legge ytterligere press på et sårbart og ensidig næringsliv, hvor de fleste av de yrkesaktive innbyggerne arbeider innenfor fiskerinæringen og hvor lakseoppdrett tidligere har vært en sentral næringsvei.

Den foreslåtte bevilgningen skal bidra til å sikre næringsgrunnlag og bosetting i Skjånes gjennom utvikling av alternativ virksomhet og nye arbeidsplasser. Det legges opp til at omstillingsmidlene skal forvaltes av Gamvik kommune og øremerkes næringsstimulerende tiltak for Skjånes. Det gis nærmere føringer om hvordan midlene skal benyttes, med en grunnleggende forutsetning om at midlene disponeres etter en konkret plan for langsiktige næringsrettede tiltak som sikrer varige arbeidsplasser i Skjånes. Gamvik kommune skal rapportere om bruken av omstillingsmidlene over en treårsperiode med sluttrapport når prosjektplanen er gjennomført.

Det er en forutsetning at all bedriftsrettet støtte som gis er i tråd med statsstøtteregelverket i EØS-avtalen. Midlene vil bli benyttet i henhold til gruppeunntakene for statsstøtte til små og mellomstore bedrifter og bagatellmessig støtte. Dette muliggjør rask iverksetting.

På dette grunnlag foreslås bevilget 5,0 mill. kroner under kap. 938, ny post 60 på statsbudsjettet 2007.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S (SNSK) driver utvinning av kull hovedsakelig i Svea, 60 km fra Longyearbyen på Svalbard. Selskapet har om lag 300 ansatte. Staten eier 99,94 pst. av aksjene i SNSK. Gr­uvedriften i Svea drives gjennom et heleid datterselskap av SNSK, Store Norske Spitsbergen Grubekompani A/S (SNSG).

Styret i SNSK har med brev av 14. februar 2007 søkt om 250 mill. kroner i ny egenkapital.

Bakgrunnen for kapitalsøknaden er brannen i 2005, driftsproblemer høsten 2006 og forsinket forsikringsoppgjør. Dette har medført at egenkapitalen uten tilførsel av ny kapital vil bli for lav i forhold til långiverbankens krav om egenkapitalandel på 40 pst. Det vises til proposisjonen for nærmere omtale av saken.

Kostnadsutviklingen i SNSK har vært bekymringsfull de siste årene. Det er behov for å ha stort fokus på dette framover slik at virksomheten og arbeidsplassene sikres. Å sikre en god kostnadskontroll ligger under styrets ansvar. Nærings- og handelsdepartementet vil ta opp kostnadsutviklingen i SNSK, og følge opp saken videre med styret i SNSK.

Det legges til grunn at aktivitetene skal være fokusert på virksomheten i Svea Nord, og at SNSK konsentrerer seg om driften i Svea Nord kjerne. Forekomster utenfor Svea Nord kjerne vurderes som egne prosjekter. Før det eventuelt foretas større investeringer i utvikling av andre forekomster må dette avklares med eier.

På dette grunnlag foreslås bevilget 250,0 mill. kroner under nytt kap. 951 post 90 på statsbudsjettet 2007.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Staten bevilget i perioden 1994-1998 i alt 114 mill. kroner til to frivillige førtidspensjonsordninger for tidligere ansatte ved Sydvaranger, jf. St.prp. nr. 41 og Innst. S. nr. 175 (1993-94), samt St.prp. nr. 63 og Innst. S. nr. 295 (1996-97). Begge ordningene har vært forvaltet av Storebrand Livsforsikring AS og omfattet i alt 113 personer i aldersgruppen 60-67 år. Gjennom dette etablerte staten et sikkerhetsnett for den eldste gruppen av arbeidstakere som mistet sitt arbeid som følge av nedtrappingen og avviklingen av jernmalmvirksomheten i Kirkenes på slutten av 1990-tallet. Det vises til proposisjonen for nærmere omtale av saken.

Ytelsesgraden i førtidspensjonsperioden er det av flere grunner uaktuelt å endre nå, blant annet fordi et flertall av de personene som omfattes av ordningen nå er blitt alderspensjonister. Regjeringen foreslår imidlertid at personene som omfattes av 1997-ordningen gis kompensasjon ved fylte 67 år for at de ble utmeldt fra den kollektive tjenestepensjonsavtalen da de takket ja til frivillig førtidspensjonering. Totalt dreier det seg om 37 personer som dermed vil få økt sin alderspensjon. Engangspremien er beregnet til om lag 150 000 kroner pr. person, det vil si totalt om lag 5,5 mill. kroner. Gjennom et slikt tiltak vil ytterligere en forskjell mellom de to førtidspensjonsordningene ved Sydvaranger ASA bli fjernet.

På dette grunnlag foreslås bevilget 5,5 mill. kroner under nytt kap. 954 post 70 på statsbudsjettet 2007.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Ved behandlingen av St.prp. nr. 40 og Innst. S. nr. 147 (2003-2004) Statlig miljøansvar på Raufoss, fattet Stortinget følgende vedtak:

"Stortinget samtykker i at staten ved Nærings- og handelsdepartementet kan utstede garantier for miljø- og forurensningsansvar i Mjøsa og på Raufoss-området som følger av offentligrettslig miljøpålegg oppad begrenset til 50 mill. kroner."

Bakgrunnen for vedtaket var at vurderinger av juridiske problemstillinger viste at staten vil kunne holdes ansvarlig for eventuelle miljøforpliktelser knyttet til historisk relatert forurensning på Raufoss-området samt deponeringen av ammunisjon mv. i Mjøsa. Stortingets enstemmige tilslutning ble et vesentlig bidrag til å få solgt virksomhetene på Raufoss.

På bakgrunn av tiltakene som er gjennomført er det allerede registrert en betydelig forbedring av miljøkvaliteten i Raufoss Industripark. Oppryddingsprosjektet på Raufoss er således godt på vei med å oppfylle SFTs pålegg og miljømålene for oppryddingen. Det legges opp til at resterende tiltak som er nødvendige for å tilfredsstille SFTs pålegg til Raufoss Næringspark ANS gjennomføres i løpet av 2008.

Ifølge Raufoss Næringspark ANS var det ved årsskiftet 2006/2007 totalt påløpt om lag 34,3 mill. kroner og det er inngått nye avtaler for om lag 7,8 mill. kroner så langt i 2007. De samlede kostnader for oppryddingen forventes å overskride 50 mill. kroner i løpet av 2007. Anslag fra Raufoss Næringspark ANS og anbefaling fra statens miljørådgiver på samlede utbetalinger under garantien tilsier at det fremmes forslag om å utvide statsgarantien fra 50 til 90 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak III.1 under kapittel 21 Tilråding frå komiteen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at reiselivet er en av landets viktigste næringer i forhold til sysselsetting og verdiskaping. Reiselivsnæringen er i vekst og bidrar med fremtidsrettede arbeidsplasser i områder som ellers har utfordringer knyttet til omstilling i landbruket og i industrien. Økt reiselivsaktivitet i landets nordligste fylker vil være spesielt gunstig i forhold til å møte utfordringer rundt sentralisering og fraflytting.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at økt innsats på markedsføring av Norge som reiselivsdestinasjon er viktig for å legge til rette for fortsatt vekst i denne næringen, og vil på denne bakgrunn styrke innsatsen på dette området med 25 mill. kroner, hvorav 5 mill. kroner prioriteres til bruk i Nord-Norge. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 25 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2421

Innovasjon Norge

71

Nettverk, profilering og reiseliv - programmer, kan overføres, forhøyes med

25 000 000

fra kr 334 300 000 til kr 359 300 000"

Komiteens medlem fra Venstre mener at økt innsats på markedsføring av Norge som reiselivsdestinasjon er viktig for å legge til rette for fortsatt vekst i denne næringen, og vil på denne bakgrunn styrke innsatsen på dette området med 10 mill. kroner. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 10 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2421

Innovasjon Norge

71

Nettverk, profilering og reiseliv - programmer, kan overføres, forhøyes med

10 000 000

fra kr 334 300 000 til kr 344 300 000"

Komiteens medlemmer fra Høyre er opptatt av å nå de ambisiøse målsettingene fra Forskningsmeldingen som ble vedtatt i forrige stortingsperiode, (ref. St.meld. nr. 20 (2004-2005), om at forskningen skal øke til 3 pst. av BNP i løpet av få år. Inntil Regjeringen valgte å ta et hvileskjær på forskningsområdet var Norge på god vei til å nå målsettingene, etter at FoU var en av satsingsområdene til regjeringen Bondevik II. Disse medlemmer er opptatt av at forskningen styrkes på alle områder, både den offentlige og den private. Næringsrettet forskning er viktig for å øke innovasjonsgraden og verdiskapingen på produkter og tjenester. Disse medlemmer vil styrke forskningen på næringsområdet med til sammen 75 mill. kroner utover Regjeringens opplegg.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen på kap. 2421 post 72 med 35 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2421

Innovasjon Norge

72

Forsknings- og utviklingskontrakter, kan overføres, forhøyes med

35 000 000

fra kr 245 000 000 til kr 280 000 000"

Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker å styrke Marut under Innovasjon Norge med 5 mill. kroner, hvorav 2 mill. kroner øremerkes til å øke kompetansen og forskningen på området sikkerhet til sjøs. Disse medlemmer vil vise til Norges omfattende aktiviteter på alle verdenshav og at mange tusen mennesker hver eneste dag er avhengig av sikkerhet og trygghet på skipene og installasjonene. Norsk kompetanse på sikkerhet er i verdensklasse, men kravene til sikkerhet og den teknologiske utviklingen på området går raskere enn noen gang. Prosjektet bør knyttes opp mot kompetanse som allerede finnes og være et supplement til det som allerede gjøres av myndighetene og av de maritime næringene.

Disse medlemmer viser til merknad ovenfor og foreslår å øke bevilgningen med 5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2421

Innovasjon Norge

79

Maritim utvikling, kan overføres, forhøyes med

5 000 000

fra kr 25 000 000 til kr 30 000 000"

Stortinget vedtok gjennom behandlingen av St.prp. nr. 16 og Innst. S. nr. 71 (2004-2005) å dekke opp underdekningen på om lag 42 mill kroner til pensjoner for tidligere Raufoss-ansatte mot at staten trer inn i pensjonistene sine krav mot Raufoss ASA.

I henhold til Stortingets beslutning betalte Nærings- og handelsdepartementet i januar 2005 underdekningen på om lag 42 mill kroner til Vital Forsikring mot at forsikringsselskapet garanterte for alle oppsatte og løpende pensjoner for tidligere ansatte i Raufoss ASA og Raufoss Engineering & Services AS. Staten betinget seg samtidig at dividendekrav, på det samme beløp, ble overført til staten.

I henhold til vedtak i avviklingsstyret til Raufoss ASA under avvikling er det utbetalt til Nærings- og handelsdepartementet 7,75 mill. kroner i dividende for statens fordringsanmeldelse vedrørende pensjonskravet.

På dette grunnlag foreslås det bevilget 7,8 mill. kroner på statsbudsjettet 2007 under kap. 3950 Nærings- og handelsdepartementet, ny post 70 Tilbakeføring av tilskudd til pensjoner for tidligere Raufoss-ansatte.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Generalforsamlingen i et aksjeselskap kan gi styret i selskapet fullmakt til å kjøpe tilbake egne aksjer i markedet. Tilbakekjøp for sletting innebærer at et selskap kjøper egne aksjer i den hensikt å slette disse aksjene på et senere tidspunkt. Slettingen innebærer en nedsettelse av selskapskapitalen og må vedtas av en ny generalforsamling. Dette er en metode hvor egenkapital føres tilbake til aksjonærene.

Det er hensiktsmessig at selskaper med statlig eierandel kan benytte dette på linje med andre selskaper. Nærings- og handelsdepartementet har de siste årene inngått avtaler som forplikter staten til å delta ved slike tilbakekjøp. Avtalene er utformet slik at statens eierandel forblir uendret etter kapitalnedsettelsen. Avtalene er offentlige og regulerer også beregningen av vederlaget som staten skal motta. Nærings- og handelsdepartementet inngikk i 2006 slike tilbakekjøpsavtaler med DnB NOR ASA, Norsk Hydro ASA, Telenor ASA og Yara International ASA. Det er inngått nye slike avtaler i 2007 med de samme selskapene unntatt Norsk Hydro ASA.

Generalforsamlingen i DnB NOR ASA ga i april 2006 selskapets styre fullmakt til å foreta tilbakekjøp av inntil 133,7 mill. aksjer, som tilsvarer 10 pst. av samlet antall aksjer, med sikte på å slette disse gjennom en kapitalnedsettelse. Det ble fram til 11. juli 2006 kjøpt om lag 2,8 mill. aksjer i markedet. Kapitalnedsettelsen og sletting av disse aksjene samt vel 1,4 mill. aksjer som skal innløses fra staten, ble vedtatt på ordinær generalforsamling i DnB NOR ASA 24. april 2007. Når kapitalnedsettelsen trer i kraft, vil staten få utbetalt om lag 108 mill. kroner for sin andel av tilbakekjøpet, mot innløsning av 1 435 236 aksjer. Statens eierandel vil etter dette være uendret på 34,0 pst.

Generalforsamlingen i Norsk Hydro ASA ga i mai 2006 selskapets styre fullmakt til å foreta tilbakekjøp av inntil 22,5 mill. egne aksjer i markedet med sikte på å slette disse gjennom en kapitalnedsettelse. Med en proporsjonal innløsning fra staten tilsvarer dette 40 mill. aksjer eller vel 3 pst. av antall aksjer. Tilbakekjøpsprogrammet ble stoppet da forslaget om sammenslåing mellom Statoil og petroleumsvirksomheten i Norsk Hydro ASA ble offentliggjort 18. desember 2006. Fram til 15. desember 2006 hadde selskapet kjøpt tilbake om lag 21,6 mill. aksjer. Kapitalnedsettelsen og sletting av disse aksjene samt aksjer innløst av staten vil bli foreslått vedtatt på ekstraordinær generalforsamling i Norsk Hydro ASA i juni 2007. Når kapitalnedsettelsen trer i kraft, vil staten få utbetalt om lag 2 743 mill. kroner for sin andel av tilbakekjøpet, mot sletting av om lag 16,9 mill. aksjer. Statens eierandel vil etter dette være uendret på 43,82 pst.

Generalforsamlingen i Yara International ASA ga i mai 2006 selskapets styre fullmakt til å erverve inntil 5 pst. (15 148 972 aksjer) av samlet antall aksjer med sikte på å slette disse gjennom en kapitalnedsettelse. Selskapet har under denne fullmakten fram til 1. november 2006 kjøpt om lag 7,3 mill aksjer. Kapitalnedsettelsen, og sletting av disse aksjene samt 4,1 mill. aksjer som skal innløses av staten ble vedtatt på ordinær generalforsamling i Yara International ASA 10. mai 2007. Når kapitalnedsettelsen trer i kraft, vil staten få utbetalt om lag 410 mill. kroner for sin andel av tilbakekjøpet, mot sletting av om lag 4,1 mill. aksjer. Statens eierandel vil etter dette være uendret på 36,21 pst.

Generalforsamlingen i Telenor ASA ga i mai 2006 styret fullmakt til å erverve inntil 165 mill. aksjer, som tilsvarer om lag 10 pst. av samtlige aksjer, blant annet med sikte på sletting. Telenors styre har ikke benyttet fullmakten til tilbakekjøp med henblikk på sletting i denne perioden.

På bakgrunn av tilbakekjøp av egne aksjer i DnB NOR ASA, Norsk Hydro ASA og Yara International ASA foreslås det å øke bevilgningen under kap. 3950 post 96 med 3 251,0 mill. kroner, fra 10,0 mill. kroner til 3 261,0 mill. kroner.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Venturefondet AS ble stiftet 12. juli 2000. I forbindelse med salget av SND Invest AS ble samtlige aksjer i Venturefondet AS i desember 2003 overført til Nærings- og handelsdepartementet. Overføringen ble inntektsført som en del av utbytte fra SND Invest AS på kap. 5656 post 85 i statsbudsjettet for 2003. Samtidig ble den bokførte verdien i Venturefondet, 113,1 mill. kroner, bevilget som aksjekapital i Venturefondet på kap. 950 post 96, jf. St.prp. nr. 18 (2003-2004). Venturefondet har ingen egen drift, men forvalter investeringer i regionale fond. Selskapet har ingen ansatte. Selskapet er i en avviklingsfase, som startet mens det var eid av SND Invest AS. I St.meld. nr. 13 (2006-2007) Et aktivt og langsiktig eierskap redegjøres det for at Regjeringen vil videreføre den avviklingen av fondet som har pågått de siste fem årene, og at kapitalen vil bli tilbakeført til statskassen så snart engasjementene i fondet er avviklet.

Avviklingsstrategien gjør at selskapets framtidige kapitalbehov er begrenset. Etter at selskapet de siste årene har realisert en rekke investeringer hadde Venturefondet pr. 31. desember 2006 en fri likviditet på 84,8 mill. kroner i form av innestående på bankkonto. Selskapet har mottatt ytterligere om lag 8 mill. kroner i første kvartal 2007. Styret har ikke ansett det som god forvaltning av fondets verdier å ha et så stort beløp stående på selskapets bankkonto.

På ordinær generalforsamling i Venturefondet AS 25. april 2007 ble det besluttet å nedsette selskapets egenkapital med 75 mill. kroner. Ved fastsettelsen av beløpet er det tatt høyde for selskapets behov for en viss kapital i forbindelse med avviklingen av dets engasjementer.

På denne bakgrunn foreslås det bevilget 75,0 mill. kroner under kap. 3950, ny post 97 på statsbudsjettet 2007.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Midler som ikke bindes opp ved tilsagn om lån eller garantier innen utgangen av et år, skal tilbakeføres påfølgende budsjettår. Tilsvarende skal også annullerte eller reduserte tilsagn ved utgangen av det tredje året etter at tilsagn er gitt tilbakeføres. På grunnlag av regnskapet for 2006 for Innovasjon Norges landsdekkende innovasjonsordning vil det bli tilbakeført til sammen 10,624 mill. kroner i 2007. Tilbakeføringen er i hovedsak knyttet til annullerte eller reduserte tilsagn i 2003.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen under kap. 5325 post 50 økt med 5,6 mill. kroner, fra 5,0 mill. kroner til 10,6 mill. kroner.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Innovasjon Norge skal betale en låneprovisjon på 0,4 pst. p.a. for innlån fra statskassen som benyttes til å finansiere utlån under selskapets låneordninger. I tillegg skal selskapet betale en garantiprovisjon på 0,4 pst. p.a. for statens garantiansvar for innlånsmassen knyttet til de innlånene som den tidligere Industribanken tok opp i det private kredittmarkedet inntil banken ble innfusjonert i Statens nærings- og distrikts­utviklingsfond i 1993. Provisjonene beregnes og innbetales etter utgangen av året. Provisjonene for 2006 ble 42,142 mill. kroner. Nedgangen i forhold til opprinnelig budsjetterte provisjoner på 44,5 mill. kroner skyldes lavere utlånsvolum i 2006, og dermed lavere innlån fra og låneprovisjoner til staten.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen under kap. 5325 post 70 redusert med 2,4 mill. kroner, fra 44,5 mill. kroner til 42,1 mill. kroner.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Renten på innlån fra statskassen for å finansiere Innovasjon Norges utlån under risikolåneordningen følger renten på statspapirer med tilsvarende løpetid. Ordningens administrasjonskostnader dekkes innenfor rentemarginen. Rentemarginen for 2006 ble budsjettert med 2 mill. kroner. Nettobeløpet etter at administrasjonskostnadene er dekket skal tilbakeføres statskassen påfølgende år. For 2006 ble beløpet på 7,768 mill. kroner. I beløpet inngår også rentemargin fra distriktsrettet låneordning. Økningen i forhold til budsjettet har sammenheng noe lavere administrasjonskostnader i 2006, samtidig som rentemarginen ble noe bedre enn forventet.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen under kap. 5625 post 81 økt med 5,8 mill. kroner, fra 2,0 mill. kroner til 7,8 mill. kroner.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Overskuddet under lavrisikolåneordningen de siste årene har vært benyttet til å bygge opp egenkapital slik at den skulle komme opp i 8 pst. av netto utlån. Ved utgangen av 2006 var egenkapitalen på 730,816 mill. kroner, tilsvarende en egenkapitalandel på 8,12 pst. Utbyttet fra lavrisikolåneordningen er fastsatt til 75 pst. av årsresultatet, men begrenset oppad til statens gjennomsnittlige innlånsrente multiplisert med innskuddskapitalen på 629,8 mill. kroner. Innlånsrenten beregnes på bakgrunn av renten på 5-års statsobligasjoner. Overskuddet for ordningen i 2006 var på 37,856 mill. kroner. Av dette skal staten ha utbytte på 23,55 mill. kroner som tilsvarer innskuddskapitalen multiplisert med den gjennomsnittlige innlånsrenten i 2006.

På dette grunnlag foreslås det bevilget 23,6 mill. kroner under kap. 5625, ny post 82 på statsbudsjettet 2007.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Fondet ble opprettet i 1996. I fondets vedtekter er det fastsatt at det skal betales utbytte av innskuddet på 150 mill. kroner fra og med det 11. året etter opprettelsen av fondet. Utbyttet skal utgjøre 75 pst. av årsresultatet, begrenset oppad til innskutt egenkapital multiplisert med statens gjennomsnittlige innlånsrente. Resultatet for fondet i 2006 ble på 1 033 751 kroner. Det foreslås et utbytte på 774 564 kroner, tilsvarende 75 pst. av overskuddet.

På denne bakgrunn foreslås det en bevilgning på 800 000 kroner under kap. 5625 ny post 85 på statsbudsjettet 2007.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

I saldert budsjett for 2007 er det bevilget 12 472,9 mill. kroner i samlet aksjeutbytte fra selskaper under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning. Etter de opplysninger Nærings- og handelsdepartementet har fått fra de aktuelle selskapene, kan det samlede utbytteanslaget for regnskapsåret 2006, med utbetaling i 2007, økes med 1 146,7 mill. kroner.

Økningen skyldes høyere utbyttebetalinger fra Telenor ASA, Norsk Hydro ASA, DnB NOR ASA, Cermaq ASA, Yara International ASA, Kongsberg Gruppen ASA, Eksportfinans ASA og Electronic Chart Centre AS. For første gang er det vedtatt utbetalt utbytte fra Flytoget AS, mens det for Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S ikke er lagt til grunn utbetaling av utbytte.

På dette grunnlag foreslås bevilgningen under kap. 5656 post 85 økt med 1 146,7 mill. kroner, fra 12 472,9 til 13 619,6 mill. kroner.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at Regjeringen samlet foreslår et økt utbytte fra selskapene under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning med 1 146,7 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett. Disse medlemmer mener at det er mulig og ønskelig også å ta ut høyere utbytte fra selskapet Argentum i tillegg til de selskapene det er tatt ut høyere utbytte fra.

Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å øke inntektene med 122 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 1 268,7 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

5656

Aksjer i selskaper under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning

85

Utbytte, forhøyes med

1 268 700 000

fra kr 12 472 900 000 til kr 13 741 600 000"

Det vises til proposisjonen for omtale av saken.

Komiteen tek omtalen til orientering.

Det vises til proposisjonen for nærmere omtale av saken.

Komiteen tek omtalen til orientering.

Det vises til proposisjonen for nærmere omtale av saken.

Komiteen tek omtalen til orientering.

Forrige kapittelNeste kapittel