10. Barne- og likestillingsdepartementet
- 10.1 Kap. 800 Barne- og likestillingsdepartementet
- 10.2 Kap. 842 Familievern
- 10.3 Kap. 844 Kontantstøtte
- 10.4 Kap. 845 Barnetrygd
- 10.5 Kap. 846 Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid mv.
- 10.6 Kap. 852 Adopsjonsstøtte
- 10.7 Kap. 855 Statlig forvaltning av barnevernet
- 10.8 Kap. 3855 Statlig forvaltning av barnevernet
- 10.9 Kap. 856 Barnevernets omsorgssenter for enslige mindreårige personer
- 10.10 Kap. 857 Barne- og ungdomstiltak
- 10.11 Kap. 2530 Foreldrepenger
- 10.12 Kap. 3846 Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid mv.
- 10.13 Oppfølging av anmodningsvedtak
- 10.14 Andre merknader og forslag framkomne under behandlinga i komiteen
Det er et merbehov på post 1 knyttet til blant annet utgifter til vikartilsetting. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 1,0 mill. kroner. Merutgiftene dekkes ved en reduksjon i bevilgningen under post 21.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
For å finansiere merbehov under post 1, foreslås det å sette ned bevilgningen på post 21 med 1,0 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at familievernet er en liten og velfungerende tjeneste, som betjener et stort publikum. Fra 1. januar 2007 har familievernet fått nye lovpålagte oppgaver som mekling ved samlivsbrudd for samboere med felles barn, uten å få tilført økte ressurser. Det gjør den økonomiske situasjonen vanskelig. Dette medlem viser til at ledere for familievernkontorer over hele landet uttrykker bekymring for den økonomiske situasjonen som følge av budsjettet for inneværende år. Familievernkontorene ønsker å jobbe forebyggende, men opplever at forebyggende arbeid taper terreng mot akutte kriser, og at "alminnelige samlivsproblemer" ikke blir prioritert høyt nok fra Regjeringens side. Det fører til at ventelistene i familievernet øker og at par dermed opplever at konfliktnivået øker mens de står i kø for å få hjelp. For å avhjelpe situasjonen, foreslår dette medlem å øke bevilgningen til familievernet med 5 mill. kroner slik at flere familier kan få hjelp.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
842 | Familievern | ||
70 | Tilskudd til kirkens familievern mv., kan nyttes under post 1, forhøyes med | 5 000 000 | |
fra kr 108 880 000 til kr 113 880 000" |
Bevilgningen til kontantstøtte i saldert budsjett er på 1 993 mill. kroner. Utgiftene anslås nå til 1 917,4 mill. kroner, det vil si et mindrebehov på 75,6 mill. kroner.
Mindrebehovet skyldes blant annet at reviderte prognoser tilsier økt bruk av heltidsplasser i barnehager for barn under 3 år i 2007 og redusert utbetaling av kontantstøtte pr. barn.
Det foreslås derfor å redusere bevilgningen under kap. 844 post 70 med 75,6 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at mange barnefamilier benytter seg av kontantstøtten. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen opprettholder kuttet i kontantstøtten. Disse medlemmer konstaterer at dette ikke er i tråd med de løfter Regjeringen har gitt, og at det også vil svekke den økonomiske situasjonen for en rekke barnefamilier. Disse medlemmer viser til at Regjeringens politikk skaper usikkerhet for småbarnsforeldrene, og vil føre til at barnehagekøen blir supplert med barn av foreldre som primært ønsker å være hjemme eller ha andre tilsynsordninger.
Utgiftene til barnetrygd anslås til 14 381 mill. kroner, det vil si et merbehov utover saldert budsjett på 29,7 mill. kroner.
Anslåtte merutgifter skyldes blant annet økt anslag på utbetalinger av ordinær barnetrygd inklusive utvidet stønad til enslige forsørgere.
Den foreslåtte økningen omfatter 1 mill. kroner til dekning av utvidet barnetrygd for gifte og samboende foreldre som blir alene om omsorgen for barn fordi ektefellen eller samboeren kommer i fengsel, med virkning fra 1. juli 2007, jf. Ot. prp. nr. 46 (2006-2007).
Det foreslås derfor å øke bevilgningen under kap. 845 post 70 med 29,7 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
I dag gis det informasjon til asylsøkere om at kjønnslemlestelse og tvangsekteskap er forbudt i Norge. Asylsøkere i målgruppen må skrive under på at informasjonen er mottatt og forstått i forbindelse med asylintervju i regi av Arbeids- og inkluderingsdepartementet/Utlendingsdirektoratet. Videre gir Utlendingsdirektoratet ut et informasjonshefte til asylsøkere og familieinnvandrere gjennom "Ny i Norge". I heftet er det tatt inn en kort omtale av konsekvensene av kjønnslemlestelse.
Tiltaket skal gjennom et prøveprosjekt utvides til å inkludere nyankomne familiegjenforente og kvoteflyktninger innenfor målgruppen. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) fikk delegert oppgaven med å følge opp tiltak mot kjønnslemlestelse og tvangsekteskap fra Barne- og likestillingsdepartementet høsten 2006. Tiltaket skal iverksettes i 2007.
1 mill. kroner på Integrerings- og mangfoldsdirektoratets budsjett, som var forutsatt benyttet til finansiering av nevnte tiltak i 2006, vil nå bli overført fra kap. 651 post 21 på Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett.
På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen under kap. 846 post 70 med 1 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at ungdom som har vært under barnevernets omsorg ofte har et mindre og mer sårbart familienettverk enn ungdom flest. Behovet for planmessighet og forutsigbarhet for denne gruppen er av den grunn særlig stort. Disse medlemmer viser videre til at i 1998 ble barnevernloven endret slik at barnevernet nå har plikt til å vurdere om det er behov for ettervern etter fylte 18 år. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at et økende antall unge mellom 18 og 23 år får ettervern.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen innføre lovfestet rett til ettervern for barnevernsbarn og komme tilbake til Stortinget på egnet måte."
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det er høye kostnader knyttet til adopsjon fra utlandet. Disse medlemmer mener det er riktig at familier med vanlig økonomi skal ha råd til å adoptere hvis de ønsker det. Foreldre som velger å ta seg av barn som allerede er satt til verden, må få like gode økonomiske vilkår som biologiske foreldre. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til Dokument nr. 8:93 (2006-2007) om tiltak for å gjøre adopsjonsprosessen enklere.
Komiteens medlem fra Venstre ønsker på denne bakgrunn å bevilge 8,5 mill. kroner, slik at adopsjonsstøtten kan fastsettes til 1 G.
Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 8,5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 8,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
852 | Adopsjonsstøtte | ||
70 | Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning, forhøyes med | 8 500 000 | |
fra kr 26 456 000 til kr 34 956 000" |
Det vises til proposisjonen for samlet oversikt over bevilgningsforslag til barnevernet.
I forbindelse med St.prp. nr. 18 (2006-2007) ble det gitt en tilleggsbevilgning til det statlige barnevernet på netto 200 mill. kroner i statsbudsjettet for 2006. Tilleggsbevilgningen for 2006 innebærer at nysaldert budsjett for dette året er høyere enn saldert budsjett for 2007. Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) står overfor krav om store innsparinger i 2007 dersom en sammenligner med den faktiske ressursbruken i 2006.
I 2006 var den reelle utgiftsveksten 5,7 pst. Økningen i antall klienter for alle tiltakene i barnevernet sett under ett var 6,8 pst. En lavere reell utgiftsvekst enn aktivitetsvekst tyder på at omstillingstiltakene i etaten begynner å gi en viss effektiviseringsgevinst. Bufetat skal videreføre omstillingsarbeidet i det statlige barnevernet i 2007.
Det viktigste effektiviseringstiltaket i etaten er arbeidet med å redusere institusjonsbruken og øke bruken av fosterhjem og hjemmebaserte tiltak. Videre skal etaten arbeide for å øke kapasitetsutnyttelsen i egne institusjoner samt å oppnå lavere priser i private tiltak. I tillegg arbeider etaten med andre tiltak, som blant annet kostnadsdeling i de såkalte gråsonesakene som ble omtalt i St.prp. nr. 18 (2006-2007).
Innsparingstiltakene er imidlertid ikke store nok til at etaten kan videreføre aktivitetsnivået fra 2006 samt gi et tilbud til den forventede klientveksten i 2007 innen de vedtatte budsjettrammene for 2007.
Vridningen av tiltakene fra institusjonsbaserte tiltak til fosterhjem, og fra fosterhjem til hjemmebaserte tjenester innebærer at barna i fosterhjem vil ha behov for mer ressurskrevende tiltak. Dette bidro i stor grad til utgiftsøkningen i barnevernet i 2006. I det foreliggende forslaget til bevilgning legges det til grunn at utgiftsveksten pr. fosterhjemsplass vil øke noe utover ordinær pris- og lønnsvekst, men ikke like mye som i 2006. Etaten har satt i gang flere tiltak for å redusere utgiftsveksten for fosterhjem, i tillegg til at man så langt i år har sett en lavere vekst enn i fjor.
Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen under kap. 855 post 1 med 240,2 mill. kroner for 2007. Av dette går 3,2 mill. kroner til Trondheim kommune, som forutsetningsvis skal økes tilsvarende bevilgningsøkningen på kap. 855.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser med bekymring på den dårlige gjennomføringen av barnevernsreformen de siste årene. Høringen i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité viste at reformen sannsynligvis var mangelfullt forberedt og det økonomiske behov var underestimert. Disse medlemmer har i flere år pekt på at den årlig økningen innenfor dette kapitlet ikke synes å ha styrket førstelinjearbeidet i barnevernet, til tross for at en del av intensjonen med å overføre forvaltningen av barnevernet fra fylkeskommunen til staten, var nettopp å få en bedre styring og økonomisk kontroll med barnevernet.
Disse medlemmer merker seg at statsråden understreker viktigheten av både bedre utnyttelse av ressursene og en god faglig og økonomisk styring av barnevernet i sitt budsjettforslag. Disse medlemmer vil de neste årene følge nøye med på om BUFDIR kan gjenvinne kontroll over kostnadsveksten i barnevernet.
Posten dekker større utstyrsanskaffelser i det statlige barnevernet. Det foreslås å redusere posten med 20 mill. kroner for å dekke inn noe av merutgiftene under post 1.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
I St.prp. nr. 1 (2006-2007) for Barne- og likestillingsdepartementet orienterte departementet om at det ville settes i gang en ekstern gjennomgang av det statlige barnevernet. Gjennomgangen skulle legge spesiell vekt på ressursbruken og styringen i det statlige barnevernet, blant annet på bakgrunn av merknader fra Riksrevisjonen til regnskapene for 2004 og 2005. I tillegg skulle departementets styring av etaten gjennomgås.
ECON fikk oppdraget og har levert sin rapport Styring og ressursbruk i statlig regionalt barnevern - vurdering av utvalgte problemstillinger (Rapport 2007-033).
Det vises til proposisjonen for nærmere omtale.
Komiteen tek omtalen til orientering.
På posten regnskapsføres inntekter fra ulike prosjekter og tiltak. Regnskapet for 2006 og regnskapstall pr. mars 2007 indikerer at de budsjetterte inntektene i saldert budsjett for 2007 er satt for lavt. De budsjetterte inntektene under post 1 foreslås derfor økt med 18 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under pkt. 10.5.1.
På posten inntektsføres refusjoner for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger for kostnader utover den kommunale egenandelen knyttet til bruk av statlige tiltak eller kjøp av private tiltak. Regnskapet for 2006 og regnskapstall pr. mars 2007 indikerer at de budsjetterte inntektene i saldert budsjett for 2007 er satt for lavt. Det foreslås derfor å øke de budsjetterte inntektene med 40 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
På posten regnskapsføres kommunale egenandeler i forbindelse med opphold i barnevernsinstitusjoner, fosterhjem eller ved tiltak i hjemmet. På bakgrunn av regnskapstall for 2006 og pr. mars 2007, samt forventet økning i antall klienter i det statlige barnevernet for 2007, foreslås det å øke de budsjetterte inntektene på posten med 67 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
I forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (2006-2007) for Barne- og likestillingsdepartementet ble det vedtatt at det statlige barnevernet skulle overta ansvaret for enslige, mindreårige asylsøkere under 15 år fra 1. oktober 2007. I saldert budsjett for 2007 ble det bevilget 24 mill. kroner til etablering og drift av omsorgssenteret. Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett ble redusert med 4,5 mill. kroner som følge av dette.
Statsbygg fikk i oppdrag av Barne- og likestillingsdepartementet enten å bygge nytt eller finne egnede lokaler for et slikt omsorgssenter, slik at bygget kunne tas i bruk for barna innen 1. oktober 2007. Det ble vedtatt at omsorgssenteret skulle ligge i Eidsvoll kommune, der en hadde en tomt med flere bygg som ville være et godt utgangspunkt for å tilpasse stedet etter de behov man har for omsorgssenteret.
Statsbygg har nå informert om at man ikke vil klare å ferdigstille omsorgssenteret til det avtalte tidspunktet på grunn av det pressede byggmarkedet. Det statlige barnevernet kan dermed ikke overta ansvaret for de enslige, mindreårige asylsøkerne fra utlendingsmyndighetene før omsorgssenteret er innflyttingsklart 1. desember 2007.
Dette medfører at midlene bevilget til dette formålet for 2007 må nedjusteres. Det foreslås at bevilgningen på kap. 856 post 1 nedjusteres med 7,7 mill. kroner som følge av utsatt overføring. Av dette foreslås 3 mill. kroner tilbakeført til kap. 690 post 21 under Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlem fra Venstre viser til Budsjett-innst. S. nr. 2 (2006-2007) der dette medlem uttrykte usikkerhet med hensyn til om barnevernet i dag har den rette kompetansen til å håndtere de utfordringene et ansvar for enslige mindreårige asylsøkere medfører, og om barnevernet får tilført tilstrekkelig med ressurser for å utøve ansvaret på en tilstrekkelig god måte. Dette medlem mener forsinkelsen av omsorgssenteret styrker denne mistanken. Dette medlem utelukker ikke at en overføring av ansvaret fra utlendingsmyndighetene til det statlige barnevernet vil være et godt tiltak for å forbedre enslig mindreårige asylsøkeres situasjon, og støtter Regjeringens intensjon om å forbedre vilkårene for enslige mindreårige asylsøkere som kommer til Norge. Men dette medlem mener overføringen skjer uten en tilstrekkelig tilføring av kompetanse og ressurser i barnevernet.
På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen, senest i forslag til statsbudsjett for 2008, legge fram en egen sak om forbedring av vilkårene for enslige mindreårige asylsøkere, herunder en mulig overføring av ansvaret for disse til barnevernet, hvilke krav dette stiller til kompetansen i barnevernet og hvilke ressurser som må tilføres barnevernet for å utøve ansvaret på en tilstrekkelig god måte."
Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at det er inngangsatt forskning på de nyetablerte statlige institusjonene med MultifunC som metodisk konsept. Disse medlemmer ser at en rekke andre metodiske konsepter på grunnlag av andre psykologiske tilnærminger også er i bruk i forhold til institusjonsopphold, familiebaserte tiltak, familiehjem. Det er behov for å finne ut mer om hvilke tiltak som gir effekt i forhold til de ulike grupper av barn og unge med helt ulike behov for tilpassede opplegg. Det bør derfor igangsettes forskning også på andre institusjoner, både innen det offentlige og det private barnevern. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
857 | Barne- og ungdomstiltak | ||
50 | Forskning, kan nyttes under post 71, forhøyes med | 5 000 000 | |
fra kr 6 142 000 til kr 11 142 000" |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at tilveksten til negative miljøer med rusbruk og kriminalitet gjør at mange unge mennesker kommer helt galt ut, ved innledningen til voksenlivet. Det er viktig å bygge opp trygge lokalsamfunn som gir positive muligheter for aktivitet og atspredelse for barn og ungdom. Særlig er dette en utfordring som er sterk i større kommuner og bysamfunn. Disse medlemmer viser til Høyres alternative opplegg i revidert budsjett, hvor det foreslås å bevilge 15 mill. kroner ekstra til dette formålet.
Disse medlemmer viser til at barn fra ressurssvake hjem ofte ikke har samme muligheter for utvikling som barn fra mer ressurssterke hjem. Dette er et stort problem og politikken bør innrettes slik at den i langt bedre grad fremmer sosial mobilitet enn hva tilfellet er i dag. I denne sammenheng er det viktig å dra veksler på gode erfaringer som frivillige organisasjoner har innen sosialt arbeid. Disse medlemmer viser til Høyres alternative opplegg for revidert budsjett, hvor det foreslås å bevilge 15 mill. kroner som prosjektmidler til samarbeid mellom kommuner og frivillige organisasjoner, for å hjelpe barn fra ressurssvake hjem.
Disse medlemmer viser til den målrettede fattigdomspakken i Høyres alternative reviderte budsjett, omtalt i denne innstilling.
Disse medlemmer foreslår å bevilge 30 mill. kroner mer enn foreslått av Regjeringen til kap. 857 post 73.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
857 | Barne- og ungdomstiltak | ||
73 | Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres, forhøyes med | 30 000 000 | |
fra kr 51 436 000 til kr 81 436 000" |
Utgiftene til foreldrepenger ved fødsel i 2007 anslås til 10 145 mill. kroner, det vil si et merbehov på 115 mill. kroner utover saldert budsjett 2007. Dette skyldes at det forventes utbetalt foreldrepenger for om lag 1 100 flere fødsler i 2007 enn forutsatt i saldert budsjett 2007.
Det foreslås derfor å øke bevilgningen under kap. 2530 post 70 med 115 mill. kroner.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Kristeleg Folkeparti og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at fedrekvoten ble utvidet til seks uker med virkning for fødsler eller omsorgsovertakelser fra og med 01.07.06. Dette medlem foreslår at fedrekvoten utvides til syv uker, og at alle fedre får rett til fedrekvote uavhengig av mors yrkesdeltakelse før fødsel.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å utvide fedrekvoten til syv uker fra 1. juli 2007 og gi alle fedre selvstendig opptjeningsrett til fedrekvote uavhengig av mors yrkesdeltakelse før fødsel, med virkning fra 1. juli 2007. "
Dette medlem viser til at selvstendig næringsdrivende har dårlige sosiale ordninger i forbindelse med fødsel og adopsjon. Dette medlem vil gi selvstendig næringsdrivende de samme rettighetene til foreldrepenger ved fødsel og adopsjon som arbeidstakere. Dette medlem vil understreke betydningen av gode sosiale ordninger for selvstendig næringsdrivende for å legge til rette for arbeidsplasser og aktivitet i hele landet. Dette medlem foreslår å øke bevilgningen til foreldrepenger ved fødsel og adopsjon med 20 mill. kroner. Dette medlem viser til merknader under kap. 2650 sykepenger om samme forhold.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2530 | Foreldrepenger | ||
70 | Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning, forhøyes med | 135 000 000 | |
fra kr 10 145 000 000 til kr 10 280 000 000" |
Komiteens medlem fra Venstre viser til dagens regler i folketrygdloven § 14-12 om at morens yrkesaktivitet i opptjeningstiden må ha svart til minst halv stilling i en gitt periode før fødsel for at far skal få rett til fedrekvote. Dette medlem mener det er uheldig at fedrekvoten er knyttet til mors opptjening. Dette medlem ønsker å innføre fedrekvote for fedre med barn født etter 1. juli 2007 også der hvor mor ikke har hatt tilstrekkelig opptjening.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen innføre fedrekvote for fedre med barn født etter 1. juli 2007 der hvor mor ikke har hatt tilstrekkelig opptjening i lønnet arbeid før fødselen."
Dette medlem mener videre at det er viktig at fedre og mødre får tilbrakt like mye tid sammen med barnet det første leveåret. Dette medlem vil peke på at en utvidelse av fedres rett til permisjon er med på å fremme likestilling. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å øke fedrekvoten med en uke for fedre med barn født etter 1. juli 2007. På sikt ønsker Venstre at den delen av foreldrepengene som er forbeholdt faren, skal være like stor som den delen av stønadsperioden som er forbeholdt moren.
For å foreta dette nødvendige løftet, fremmer dette medlem følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen øke fedrekvoten med en uke for fedre med barn født etter 1. juli 2007."
Dette medlem viser videre til forslagene om bedre sosiale rettigheter for gründere og selvstendig næringsdrivende omtalt under pkt. 8.24.2.
Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 59 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 174 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2530 | Foreldrepenger | ||
70 | Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning, forhøyes med | 174 000 000 | |
fra kr 10 145 000 000 til kr 10 319 000 000" |
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at engangsstønaden ved fødsel og adopsjon ytes til kvinner som ikke har opptjent rett til foreldrepenger. Dette medlem viser til at en lav engangsstønad rammer familier der mor for eksempel har vært student eller hjemmearbeidende før fødsel.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen trappe opp engangsstønaden ved fødsel og adopsjon til 1 G i løpet av stortingsperioden."
Utgiftene til foreldrepenger ved adopsjon i 2007 anslås til 110 mill. kroner, det vil si et mindrebehov på 25 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2007. Mindrebehovet skyldes færre mottakere med adopsjonspenger pr. måned enn lagt til grunn i saldert budsjett 2007.
Det foreslås derfor å redusere bevilgningen under kap. 2530 post 73 med 25 mill. kroner.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlem fra Venstre viser til forslagene om bedre sosiale rettigheter for gründere og selvstendig næringsdrivende omtalt under pkt. 8.24.2.
Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 2 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 23 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2530 | Foreldrepenger | ||
73 | Foreldrepenger ved adopsjon, overslagsbevilgning, nedsettes med | 23 000 000 | |
fra kr 135 000 000 til kr 112 000 000" |
Det er ikke budsjettert med inntekter under kap. 3846 post 1 i 2007. Det forventes nå imidlertid om lag 800 000 kroner i inntekter på posten i 2007. Inntektene skyldes blant annet refusjoner av utlegg i forbindelse med konferanser i Nordisk ministerråds regi. Det foreslås derfor at Barne- og likestillingsdepartementet får fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 846 post 21 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3846 post 1, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak II. 2 under kapittel 21 Tilråding frå komiteen.
"Stortinget ber Regjeringen gjøre en landsomfattende gjennomgang av mødrehjemmene, se på behovet for tiltaket, vurdere formål, innhold og driftsforhold, og vurdere behovet for en regulering og tilsyn av tiltakene."
Det vises til proposisjon for nærmere redegjørelse.
Komiteen tek omtalen til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at barnehagefinansieringsordningen har svakheter som bidrar til forskjellsbehandling mellom offentlige og private barnehager. Et samlet storting har ved flere anledninger uttalt at det skal være en reell likebehandling av offentlige og private barnehager når det gjelder finansiering, senest i budsjettinnstillingen for budsjettåret 2007.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at der den forrige regjeringen snakket om å "innfase" likebehandling av offentlige og private barnehager, har denne regjeringen sluttet å omtale likebehandling. Fortsatt likestiller de gjeldene forskriftene kostnadsdeknings- og enhetskostnadsprinsippet, og lar kommunene selv velge hvilket prinsipp de vil legge til grunn for utbetaling av støtte til private barnehager. Disse medlemmer mener at det er åpenbart at det kun er egenkostnadsprinsippet som gir reell likeverdig behandling mellom kommunale og private barnehager. Disse medlemmer er veldig skuffet over at den sittende barnehageministeren, som var en av barnehagereformens "foreldre", ser ut til å ha begravd den ene bærebjelken i reformen - nemlig likebehandling.
Disse medlemmer merker seg også at finansminister Kristin Halvorsens løfte fra valgkampen 2005 om å sikre full barnehagedekning innen utgangen av 2007, ikke ser ut til å bli oppfylt.