1. Oversikt over utvalgets virksomhet i 2006
Kontrollvirksomheten i 2006 har ikke avdekket graverende enkeltsaker eller rutinesvikt i tjenestene. I kontrollen med Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og med klareringsmyndighetene har utvalget hatt kritiske merknader i enkelte saker.
Som ledd i kontrollen av PSTs samarbeid med tollmyndighetene har utvalget i 2006 foretatt undersøkelser hos tollmyndighetene av grunnlaget for to tollkontroller av personer og bagasje som ble utført etter anmodning fra PST. Tollmyndighetene var ikke i stand til å dokumentere hva som hadde vært begrunnelsen for kontrollene, et forhold utvalget kritiserte fordi det medførte at det ikke var mulig å slå fast ut fra tollmyndighetenes opplysninger om kontrollene var foretatt innenfor tollovens rammer. Videre har utvalget i løpet av året foretatt en systematisk gjennomgang av graderte rettsavgjørelser om bruk av skjulte tvangsmidler i PSTs saker. Undersøkelsen viser at de advokatene som oppnevnes i slike saker for å ivareta mistenktes interesser, i flertallet av sakene ikke har hatt innsigelser mot PSTs begjæring, og at retten i alle slike tilfeller tok begjæringen til følge.
Utvalget har i 2006 tatt opp med Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) problemstillinger knyttet til en tilsynelatende restriktiv og lite individuell behandling av klareringssaker hvor det er opplyst om narkotikamisbruk. Slike saker rammer særlig ungdom i forbindelse med førstegangstjenesten. Undersøkelsene resulterte i avklaringer som vil være nyttige i klareringsmyndighetenes fremtidige behandling av slike saker. Utvalget har også påpekt behovet for å informere ungdom om konsekvensene spesielt narkotikamisbruk kan ha for muligheten til å gjøre tjeneste eller ta utdanning i Forsvaret. Ved inspeksjon av klareringsmyndigheter utenfor NSM er det i 2006 uttalt kritikk i to tilfeller.
I kontrollen med Etterretningstjenesten har utvalget prioritert tjenestens tekniske informasjonsinnhenting, en virksomhet som øker i omfang. På bakgrunn av spekulasjoner i media har utvalget videre undersøkt hvorvidt Etterretningstjenesten har hatt kjennskap til saker om ulovlig transport og behandling av terrormistenkte ("extraordinary rendition"). Det er ikke funnet holdepunkter for dette. Samme undersøkelse er gjort i forhold til PST, med samme resultat.
Det har ikke forekommet problemer i samarbeidsforholdet med noen av tjenestene. Tjenestene forholder seg profesjonelt til kontrollen, og utvalget legger til grunn at tjenestene gir utvalget all informasjon som kan være av kontrollmessig relevans.
I henhold til kontrolloven skal utvalgets meldinger til Stortinget være ugradert. Før melding avgis til Stortinget, kontrolleres det ved oversendelse til tjenestene at dette kravet er overholdt.
I henhold til kontrollinstruksen § 11 nr. 2 skal utvalgets tilsynsvirksomhet minimum omfatte 6 inspeksjoner årlig i PST sentralt, kvartalsvise inspeksjoner i NSM og halvårlige inspeksjoner i Etterretningstjenesten sentralt. Det skal videre årlig foretas inspeksjon av PST-enheter i minst 4 politidistrikter, av minst 2 ytre enheter i Etterretningstjenesten og/eller sikkerhets- og etterretningstjenestefunksjoner ved militære staber og avdelinger, og av minst 2 klareringsmyndigheter utenfor NSM.
Disse bestemmelsene er overholdt i inspeksjonsvirksomheten i 2006.
I løpet av året har det vært gjennomført møter av orienterende art med Toll- og avgiftsdirektoratet og Kystverket, som ledd i utvalgets arbeid med å skaffe oversikt over samarbeidet mellom EOS-tjenestene og andre offentlige myndigheter.
Utvalget har mottatt 16 klager i 2006, mot 14 i 2005. 14 av klagene rettet seg mot PST, mens 2 rettet seg mot NSM. Utvalget har ikke mottatt klager på Etterretningstjenesten.
Det er i løpet av året opprettet 15 saker av eget tiltak.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Svein Roald Hansen og Ivar Skulstad, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og lederen Lodve Solholm, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Solveig Kopperstad Bratseth, og fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, viser til at EOS-utvalget fra 1996 har vært en del av Stortingets eksterne kontrollapparat. Utvalget foretar kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenestene på Stortingets vegne. Komiteen vil understreke betydningen av at vi har folkevalgt kontroll med de hemmelige tjenester blant annet for å sikre at overvåking, informasjonsutveksling og etterretning ikke skjer i strid med grunnleggende menneskerettigheter og rettsstatsprinsipper og de retningslinjer som er trukket opp for tjenestene.
Komiteen vil uttrykke stor tilfredshet med det arbeidet utvalget har utført i 2006. Det har vært en utstrakt virksomhet. Det er gjennomført omfattende undersøkelser og reist prinsipielle spørsmål av stor viktighet.
Etter forutsetningene skal Stortinget informeres om utvalgets virksomhet gjennom årsmeldingen. Komiteen anser det hensiktsmessig at de styringssignaler Stortinget gir gjennom behandlingen av årsmeldingen eksplisitt kommenteres i den påfølgende årsmelding, og forutsetter at dette blir tatt hensyn til under utarbeidelse av fremtidige årsmeldinger.
Komiteen har med tilfredshet merket seg at EOS-utvalgets kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenestene heller ikke i 2006 har avdekket alvorlig rutinesvikt eller graverende saker. Samarbeidet med tjenestene har fungert godt, og tjenestene har forholdt seg profesjonelt til kontrollorganet.
Utvalget har i 2006 foretatt undersøkelser hos tollmyndighetene av grunnlaget for tollkontroller av personer og bagasje etter anmodning fra PST. Komiteen viser til sine merknader til årsmeldingen for 2005 hvor det ble pekt på at kapasitetsproblem hadde ført til at utvalget ikke hadde foretatt kontroller eller tilsyn utenfor de organiserte tjenestene og enhetene, og registrerer at man i 2006 har funnet rom også for slik kontroll.
Komiteen har med interesse merket seg at en systematisk gjennomgang av graderte rettsavgjørelser om bruk av skjulte tvangsmidler i PSTs saker, viser at oppnevnte advokater i et flertall av sakene ikke hadde innsigelser mot PSTs begjæring.
Videre har komiteen merket seg utvalgets engasjement i spørsmål i tilknytning til klarering i saker hvor det er opplyst om narkotikamisbruk.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til lov om målbruk i offentleg teneste, der det i fyrste paragrafen heiter at "Bokmål og nynorsk er likeverdige målformer og skal vere jamstelte skriftspråk i alle organ for stat, fylkeskommune og kommune". Fleirtalet har merka seg at mållova dinest inneheld nærmare reglar for målbruken i statstenesta, men at organ som er underlagde Stortinget, som EOS-utvalet, er friteke for desse. Fleirtalet vil derimot streke under at dette ikkje på noko vis hindrar EOS-utvalet i å bruke begge dei offisielle målformene i Noreg.
Fleirtalet viser til at alle årsmeldingane frå EOS-utvalet så langt har vore skrivne på bokmål. Fleirtalet meiner det ville medverke til auka respekt for nynorsk om EOS-utvalet i større grad - over tid - brukte begge dei offisielle norske språka i Noreg i meldingar som vert presenterte for Stortinget. Ein slik praksis ville også spegle det overordna målet for norsk språkpolitikk, som er å leggje tilhøva til rette for at bokmål og nynorsk skal vere jamstelte skriftspråk. Offentlege organ og forvaltning pregar og formar i røynda viktige delar av språkbruken i Noreg, og fleirtalet meiner EOS-utvalet også bør medverke til auka reell, språkleg jamstelling.