I proposisjonen blir det gjort framlegg om delvis bompengefinansiering av prosjekt og tiltak som inngår i utbygginga av transportsystemet i Haugalandsregionen i Rogaland og Hordaland fylke.

Det framtidige transportsystemet er basert på fylkesdelplanen for areal og transport på Haugalandet. På bakgrunn av fylkesdelplanen er det utarbeidd ein transportplan med handlingsplan for perioden 2006-2020.

Arbeidet blei gjennomført av Rogaland fylkeskommune og Statens vegvesen i samarbeid med kommunane.

Prosjekt/tiltak og bomstasjonar i Karmøy kommune er tatt ut av opplegget fordi Karmøy har gått imot bompengeinnkrevjing i sin kommune.

Formålet med proposisjonen er i hovudsak å få heimel til å innføre bompengeinnkrevjing for å sikre eit finansieringsgrunnlag for utbygginga. Endelege prioriteringar og omfanget av statlege midlar skal vurderast i samband med Nasjonal transportplan for perioden 2010-2019 og seinare revisjonar med påfølgjande handlingsprogram og i samband med dei årlege budsjetta.

Bakgrunn

Folketalet på Haugalandet er om lag 100 000. Prognosen for folketalet i 2040 er om lag 115 000 innbyggjarar. Bustad- og næringsutviklinga vil føre til auka trafikkbelastning på dagens transportsystem. Fylkesdelplanen legg opp til at ein større del av den framtidige trafikkveksten skal skje med miljøvennlege transportmiddel (kollektivtrafikk og gang- og sykkeltrafikk).

I fylkesdelplanen var det lagt opp til å etablere ein ny og betre rutestruktur for kollektivtrafikken. Det er også lagt opp til å gjennomføre ei forbetring av transportinfrastrukturen med vekt på utbygging av rv 47, E134 og viktige lenker i fylkesvegnettet som også er viktige for å kunne vidareutvikle kollektivtilbodet. Vidare er det lagt opp til ei vesentleg satsing på utvikling av gang- og sykkelvegsystemet.

Måla er å utvikle eit miljømessig og samfunnsmessig godt transportsystem, å redusere veksten i biltrafikken i byområdet, å redusere talet på trafikkulukker og støyplager og å utvikle eit tilrettelagt og velfungerande transportsystem for alle brukargrupper. Dei tiltaka og prosjekta som blir prioriterte, må bidra til å nå desse måla som regionale myndigheiter har gått inn for i fylkesdelplanen.

I den opphavlege handlingsplanen er Haugalandspakka bygd opp av fem delpakker. I handlingsplandokumentet var dei samla investeringskostnadene for dei fem delpakkene førebels rekna til vel 2,6 mrd. kroner, omrekna til 2007-prisnivå.

Utbygging og finansiering av T-forbindelsen blir behandla som eiga sak.

Lokalpolitisk behandling

Den lokalpolitiske behandlinga er nærare omtala i punkt 3 i proposisjonen.

Haugesund, Tysvær, Bokn, Vindafjord, Ølen, Sauda og Etne kommunar har slutta seg til bompengeordninga. Karmøy kommune gjekk imot bompengeinnkrevjing i sin kommune. Sveio kommune vedtok i prinsippet å gå imot bompengeordninga, men har seinare slutta seg til og bedt om at prosjekt i Sveio blir tatt med i opplegget.

Hordaland fylkeskommune har slutta seg til innføring av eit bompengeopplegg på Haugalandet i samband med behandlinga av fylkesdel­planen for areal og transport.

Eit revidert opplegg for Haugalandspakka blei behandla av Rogaland fylkesting i møte 13. juni 2006.

Vedtaket inneber at fylkeskommunen har slutta seg til å ta prosjekt/tiltak og bomstasjonar i Karmøy kommune ut av opplegget. Dei resterande fire delpakkene er slått saman, og det er oppretta eit eige bompengeselskap for Haugalandspakka.

Departementet føreset at Karmøy kommune kan slutte seg til opplegget på eit seinare tidspunkt dersom kommunen eventuelt skulle ønskje dette.

Omtale av aktuelle prosjekt og tiltak mv.

Haugalandspakka omfattar i hovudsak utbetringstiltak på E134 og rv 47 samt fylkesvegnettet, både strekningsvise tiltak og mindre investeringstiltak. Det er også føresett tiltak på E39.

Samla kostnadsramme for utbyggingsplanen som blei behandla av fylkestinget 13. juni 2006, var 1 840 mill. kroner omrekna til 2007-prisnivå.

Det er stor uvisse i mange av kostnadsoverslaga for prosjekt og tiltak i Haugalandspakka. Dette vil vere situasjonen for ei pakke med mange mindre prosjekt og tiltak som skal gjennomførast over ein så lang periode som 15 år. For nokre prosjekt og tiltak ligg det føre godkjent reguleringsplan.

Sidan Haugalandspakka i stor grad omfattar utbet­ringstiltak og mindre prosjekt, bør det vere enkelt å tilpasse utbygginga til tilgjengelege midlar.

Haugalandspakka blir derfor ein finansieringsplan der omfanget av utbygginga må tilpassast den økonomiske ramma.

Føresetnader som er lagt til grunn for trafikkgrunnlaget er nærare omtala i punkt 5 i proposisjonen.

Forslag til utbyggings- og finansieringsplan mv.

Haugalandspakka er føresett finansiert med statlege midlar, fylkeskommunale midlar og bompengar. Dei fastlagte prinsippa for ansvarsdeling mellom forvaltningsnivåa ligg til grunn for arbeidet.

Tabell 6.1 i proposisjonen viser forslag til fordeling på dei ulike prosjekta og tiltaka inkl. finansiering. Kostnader på om lag 60 mill. kroner til bygging av bomstasjonar og kjøp av Autopassbrikker kjem i tillegg.

Tabell 6.1 Førebelse kostnader og finansiering i lokalt behandla opplegg

Skilnaden mellom den kostnadsramma på 1 840 mill. kroner som låg føre ved fylkeskommunen si handsaming i juni 2006 og den noverande ramma på 1 700 mill. kroner, er at etableringskostnadar knytta til innkrevjing av bompengar er trekte ut av ramma og at dei nye trafikkberekningar syner eit noko lågare trafikkgrunnlag og at kostnadane ved innkrevjing av bompengar er justerte noko opp.

Det er ikkje planlagt lånefinansiering av prosjekt og tiltak, med unntak av eit lån på om lag 60 mill. kroner til etablering av bomstasjonar og kjøp av Autopassbrikker. Det er derfor ikkje aktuelt med kommunale eller fylkeskommunale garantiar.

Det er lagt opp til bompengeinnkrevjing i 15 år. Innkrevjinga skal skje i ni bomstasjonar. Fem av bomstasjonane er plassert på riksvegar og fire på fylkesvegar. Bompengeordninga er nærare omtala i punkt 7 i proposisjonen.

Det er m.a. lagt til grunn ei ordning med "timesregel" som inneber at trafikantar som passerer fleire bomstasjonar i løpet av ein time, berre betaler for ei passering. Det er vidare lagt opp til ei ordning med "passeringstak" som inneber at ingen betaler for fleire enn 75 passeringar i løpet av ein kalendermånad. Ved forskotsbetaling er det mogleg å oppnå rabattar på 30-50 pst.

Årlege netto bompengeinntekter er berekna å utgjere om lag 70 mill. kroner pr. år frå starten av innkrevjinga. Det er lagt til grunn at innkrevjingskostnader og kostnader til drift av bompengeselskapet vil bli 18 mill. kroner pr. år. Desse kostnadene utgjer altså om lag 20 pst. av dei årlege totale bompengeinntektene.

Avtale

Etter at Stortinget har gjort vedtak om delvis bompengefinansiering av prosjekt og tiltak i Haugalandspakka, vil det bli inngått avtale mellom Vegdirektoratet og bompengeselskapet i tråd med gjeldande standardavtale og dei føresetnadene som er lagt til grunn i proposisjonen.