Innledning: Politikk for en giftfri fremtid

Regjeringen vil at Norge skal være et foregangsland for å hindre at kjemikalier skader helse og miljø, og Norge skal være en aktiv pådriver for strengere internasjonal regulering av helse- og miljøfarlige kjemikalier. Norge skal videre ha en lederrolle i å føre flere miljøgifter inn i de internasjonale avtalene som forbyr eller strengt regulerer bruk av miljøgifter. Regjeringen vil konkret sikre at to nye stoffer; endosulfan og heksabromcyklododekan (HBCDD) blir foreslått regulert. Norge skal aktivt arbeide for en ny global avtale som stanser utslipp av kvikksølv og andre tungmetaller. Helse- og miljøfarlige kjemikalier skal være et prioritert område i bistandspolitikken.

Regjeringen ønsker at Norge skal være en aktiv pådriver for å få til et høyt beskyttelsesnivå for helse og miljø i utviklingen av det nye europeiske kjemikalieregelverket REACH (Registration, Evaluation and Authorisation of Chemicals). Norge skal aktivt bidra til at helse- og miljørisikoen for prioriterte stoffer blir vurdert og at det innføres reguleringer der det er nødvendig på europeisk nivå.

Regjeringen ønsker en kunnskapsbasert forvaltning av kjemikalier, og går derfor inn for en kraftig opptrapping av forsknings- og overvåkingsinnsatsen på miljøgifter og andre helse- og miljøfarlige kjemikalier. I nordområdene har vi en unik mulighet til å følge utviklingen globalt, og Regjeringen vil legge særlig vekt på kartlegging og overvåking av miljøgifter i disse områdene.

Regjeringen ønsker at all verdiskaping i Norge skal bidra til å holde miljøet rent, og vil føre en politikk for at næringslivet tar ansvar for at produksjonen og produktene er trygge for helse og miljø. Verdiskapingen i Norge bør i fremtiden så langt som mulig være uten miljøgiftsutslipp, og innen 2020 skal slike utslipp som hovedregel være stanset.

Regjeringen vil innføre forbud mot flere av de farligste stoffene, særlig i produkter rettet mot forbrukere. Dette kan omfatte kvikksølv, perfluoroktylsulfonat (PFOS), bromerte flammehemmere og flere andre stoffer. Regjeringen ønsker mer informasjon om helse- og miljøfarlige kjemikalier slik at alle kan beskytte seg selv, andre og miljøet gjennom selv å kunne velge produkter med lite helse- og miljøfarlige kjemikalier i sine innkjøp.

Regjeringen vil gjennomføre nye handlingsplaner for opprydding i forurenset sjøbunn og for opprydding i forurenset jord i barnehager og på lekeplasser, for å sikre dette. Ulike sorter avfall og restprodukter som inneholder miljøgifter, skal håndteres forsvarlig, og miljøgiftene skal tas ut av sirkulasjon og produktkretsløpet.

Regjeringen vil at kjemikalieforvaltningen skal sikre at hensynet til helse og miljø ivaretas på en helhetlig og best mulig måte. Tilsynet med regelverket skal være av et slikt omfang at det blir et godt verktøy for å sikre etterlevelse. Alle nye regler på miljøvernmyndighetenes ansvarsområde skal kontrolleres innen to år fra ikrafttredelse. Brudd på regelverket skal medføre reell risiko for sanksjoner. Regjeringen vil styrke kontrollen og håndhevelsen av regelverket for blant annet å oppnå færre utslipp og produkter på markedet som ikke er i tråd med regelverket.

Mål og viktige prinsipper i kjemikaliepolitikken

Regjeringen vil:

• – nedsette et utvalg som skal foreslå hvordan utslippene av miljøgifter skal stanses innen 2020;

• – avklare hvilke miljøgifter som omfattes av stans innen 2020;

• – stanse bruk og utslipp av fem nye miljøgifter;

• – innføre et mål om å redusere ulike typer farlig avfall innen 2020 sammenlignet med 2005-nivå.

Føre-var-prinsippet

Regjeringen legger til grunn at det i arbeidet med å nå kjemikaliemålene skal iverksettes tiltak for å møte en identifisert trussel fra helse- og miljøfarlige kjemikalier selv om det vitenskaplige grunnlaget kan være usikkert.

Substitusjonsprinsippet

Regjeringen mener at substitusjonsprinsippet er et særlig viktig prinsipp i kjemikaliepolitikken, og forventer at brukere av helse- og miljøfarlige kjemikalier skal gå over til alternativer med mindre risiko. Fortsatt bruk av de farligste stoffene skal som hovedregel ikke forekomme, dersom mer helse- og miljøvennlige alternativer er tilgjengelige.

Forurenser betaler-prinsippet

Regjeringen legger som overordnet prinsipp til grunn at kostnader ved forurensning, inklusive opprydding i slik forurensning, skal bæres av den som er ansvarlig for forurensningen.

Forebygging er bedre enn å rydde opp

Regjeringen vil forebygge utslipp av helse- og miljøfarlige kjemikalier fremfor å reparere skader, slik at vi unngår fremtidig kostbar opprydding.

Beredskap mot akutte utslipp

Regjeringen vil ha en effektiv og god beredskap mot akutte utslipp av farlige kjemikalier basert på industriens egen beredskap og et offentlig beredskapsapparat.

Livsløpsperspektivet

Regjeringen legger til grunn at regelverk og tiltak overfor kjemiske stoffer i ulike faser av livsløpet støtter opp om målsettingene for helse- og miljøfarlige kjemikalier.

Rett til å vite

Regjeringen mener at alle skal kunne finne ut hva produkter inneholder av helse- og miljøfarlige kjemikalier, hva arbeidstakere eksponeres for og hvilke utslipp produksjonen gir til miljøet.

Det vises til at retten til miljøinformasjon internasjonalt er nedfelt i Århus-konvensjonen, mens den i Norge er utvidet og styrket gjennom reglene i miljøinformasjonsloven. Retten til miljøinformasjon er også nedfelt i Grunnloven.

Næringslivets eget ansvar

Regjeringen vil at industri og næringsliv skal ha ansvaret for å dokumentere at produkter som markedsføres, inneholder kjemikalier som er trygge for helse og miljø.

Mål for helse- og miljøfarlige kjemikalier

Regjeringen foreslår at det overordnede, langsiktige målet i miljøgifts- og kjemikaliepolitikken skal være at utslipp og bruk av helse- og miljøfarlige stoffer ikke skal føre til helseskader, skader på økosystemer eller skader på naturens evne til produksjon og selvfornyelse. Konsentrasjonen av de farligste kjemikaliene i miljøet skal bringes ned mot bakgrunnsnivået for naturlig forekommende stoffer, og tilnærmet null for menneskeskapte forbindelser.

Regjeringen foreslår i meldingen at skader på økosystemer skal inngå i dette overordnede målet. Med skader på økosystemer menes også skader på deler av økosystemet, eksempelvis enkelte arter.

Mål om å redusere og stanse utslipp av miljøgifter

Miljøgiftenes evne til å hope seg opp i miljøet gjør at selv beskjedne utslipp kan medføre en uakseptabel risiko for helse og miljø. Det er derfor vanskelig å anslå tålegrenser for miljøgifter i naturen, eller å finne "akseptable" nivåer av miljøgiftsutslipp. Regjeringen vil i stedet søke helt å unngå den uhåndterlige risikoen som bruk og utslipp av miljøgifter innebærer. Dette er reflektert i det såkalte "generasjonsmålet": Utslipp og bruk av stoffer som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø, skal kontinuerlig reduseres i den hensikt å stanse utslippene innen 2020.

Regjeringens liste over prioriterte miljøgifter omfatter 25 konkrete stoffer/stoffgrupper der utslipp skal stanses eller reduseres vesentlig innen konkrete frister. Vesentlige reduksjoner betyr 50-90 prosent reduksjon av utslippene i forhold til 1995. Fristene angir delmål, siden bruk og utslipp av miljøgiftene skal fases ut innen 2020 i tråd med generasjonsmålet.

Miljøvernmyndighetene vil kontinuerlig vurdere hvilke stoffer som på bakgrunn av kriteriene vil omfattes av miljøgiftsmålene, og en del nye stoffer er i meldingen foreslått lagt til generasjonsmålet og prioritetslisten - med mål om vesentlig reduksjon innen 2010.

Mål om å redusere risiko for andre helse- og miljøfarlige kjemikalier

Det finnes ikke et presist mål for samlet risiko fra bruk og utslipp av helse- og miljøfarlige kjemikalier. Regjeringen ønsker å få et bedre bilde av risikoen ved å ta hensyn til volumet, ikke bare antallet farlige stoffer. Det tas sikte på å utvikle en overordnet risikoindikator som avspeiler måloppnåelse direkte ved å vise utviklingstrender på en oversiktlig og lettfattelig måte, samtidig som det vil gi mer detaljert informasjon om næringer og produktgrupper som er brukere av farlige kjemikalier.

Regjeringen foreslår å heve ambisjonsnivået gjennom å innføre en sterkere målsetting om å minimere risikoen for skade på helse og miljø.

Mål for opprydding i forurenset jord

Målet for arbeidet med å rydde opp i jord som allerede er forurenset med miljøgifter, er at spredning av miljøgifter fra forurenset grunn skal stanses eller reduseres vesentlig. Spredning av andre helse- eller miljøfarlige kjemikalier fra forurenset grunn skal reduseres på bakgrunn av en konkret risikovurdering.

Mål for opprydding i forurenset sjøbunn

Regjeringen vil videreføre målet om at sedimenter (bunnmasser i vann) som er forurenset av helse- eller miljøfarlige kjemikalier, ikke skal medføre fare for alvorlige forurensningsproblemer.

Det legges i meldingen frem en egen handlingsplan for forurenset sjøbunn.

Mål for farlig avfall

Dagens mål for farlig avfall er at praktisk talt alt farlig avfall skal tas forsvarlig hånd om og enten gå til gjenvinning eller være sikret tilstrekkelig nasjonal behandlingskapasitet. Regjeringen mener at dagens mål for farlig avfall i liten grad reflekterer utfordringene knyttet til farlig avfall, og foreslår at man i det nasjonale målet legger til at genereringen av de ulike typer farlig avfall skal reduseres innen 2020 sammenlignet med 2005-nivå. Regjeringens innsats for å identifisere nye prioriterte typer farlig avfall, kan likevel på kort sikt føre til at generert mengde farlig avfall øker.

Nullutslippsmålet for petroleumssektoren

Nullutslippsmålet gir som hovedregel at det ikke skal forekomme utslipp av miljøfarlige stoffer.

For petroleumsvirksomhet i nordområdene har Regjeringen skjerpet kravene til utslipp. De nye kravene betyr at det ikke skal være utslipp av noe slag ved normaldrift. Unntatt fra kravet er ved boring av topphullseksjonen og ved driftsavvik som åpner for utslipp av inntil 5 prosent av den årlige mengden produsert vann. Regjeringen legger stor vekt på videreføring av dette målet.

Arbeidsmiljømål

Regjeringen har som mål å hindre at eksponering for helse- og miljøfarlige kjemikalier i arbeidet og på arbeidsplassen forårsaker sykdom eller skade.

Målsettinger for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler

Det er utarbeidet en handlingsplan for perioden 2004-2008, som fastsetter mål og tiltak på plantevernmiddelområdet.

En verden med mindre risiko fra kjemikalier

Regjeringen ønsker forbud mot flere miljøgifter globalt, og vil foreslå at flere miljøgifter tas inn i de internasjonale miljøgiftsavtalene. Norge skal aktivt arbeide for en ny global avtale for å begrense utslipp av kvikksølv og andre tungmetaller. Helse- og miljøfarlige kjemikalier vil være et prioritert område i bistandspolitikken som gradvis skal bygges videre opp.

Regjeringen vil:

• – arbeide for en global avtale som strengt begrenser bruk og utslipp av kvikksølv og andre tungmetaller, og bidra til å finansiere en internasjonal forhandlingsprosess for dette;

• – arbeide for en streng regulering av flere miljøgifter i de internasjonale miljøgiftsavtalene, herunder global regulering av endosulfan og heksabromcyk­lododekan (HBCDD);

• – arbeide for strengere utslippsforpliktelser i forbindelse med revisjonen av miljøgiftsprotokollene under langtransportkonvensjonen i ECE-området;

• – bidra til at kunnskap om nordområdene som barometer for miljøgifter skaffes og utnyttes aktivt for å oppnå strengere regulering av miljøgifter, blant annet ved å dokumentere kilder, forekomster og effekter av miljøgifter i Arktis;

• – arbeide for at den nye globale kjemikaliestrategien SAICM (Strategic Approach to International Chemicals Management) blir et effektivt verktøy for å minimere globale, skadelige effekter av farlige kjemikalier innen 2020;

• – være førende i arbeidet i IMO med å få vedtatt et helhetlig globalt regime for opphugging av skip for å sikre et godt internasjonalt regelverk som vil redusere bruken av miljøgifter/kjemikaler i og om bord på skip og sikre en forsvarlig håndtering av miljøgiftsavfall;

• – arbeide for at det nye globale harmoniserte klassifiserings- og merkingssystemet innføres så raskt som mulig i Norge og i andre land;

• – prioritere og øke bistanden til tiltak mot helse- og miljøfarlige kjemikalier i utviklingsland, både multilateralt og bilateralt, og bidra til at utviklingsland i sin utvikling sikres tilstrekkelig kapasitet for å håndtere farlige kjemikalier og farlig avfall.

Nye internasjonale løsninger og initiativer

Det er inngått en rekke internasjonale avtaler om farlige kjemikalier og farlig avfall for å møte de internasjonale utfordringene. Regjeringen legger vekt på at avtalene gjensidig skal styrke hverandre, og vil arbeide for økt samarbeid mellom de internasjonale avtalene for miljøgifter og farlig avfall. I tillegg vil Regjeringen arbeide for strengere global regulering av de farligste kjemikaliene.

Regjeringen vil arbeide for en global, bindende avtale om kvikksølv, og som må åpne for andre stoffer som bly og kadmium etter modell av Stockholm-konvensjonen. Etter norsk initiativ er det nå etablert et nordisk samarbeid for å arbeide videre med dette.

Regjeringen ønsker å utvide Stockholm-konvensjonen slik at nye miljøgifter forbys globalt.

Regjeringen vil arbeide for at den globale kjemikaliestrategien, SAICM, blir et effektivt overordnet rammeverk for aktiviteter for å styrke kontroll med bruk av farlige kjemikalier internasjonalt.

Regjeringen vil ha vesentlig strengere internasjonale regler for kontroll med at håndtering av utrangerte skip skjer forsvarlig både av hensyn til helse og miljø. Regjeringen vil at Norge skal være førende i arbeidet med å få vedtatt en ny helhetlig konvensjon, senest i 2009.

Regjeringen vil skaffe mer kunnskap fra nordområdene som globalt miljøgiftsbarometer, og utnytte dette aktivt for å oppnå strengere internasjonal regulering av miljøgifter. Økt dokumentasjon av nivåer og effekter av miljøgifter i Arktis vil være nødvendig for å utnytte dette bedre.

Norge har ratifisert FNs konvensjon om grenseoverskridende virkninger ved industriulykker, og har forpliktet seg til å bidra med økonomisk støtte til deler av arbeidet med konvensjonen. Regjeringen vil prioritere dette arbeidet i årene framover.

Regjeringen vil prioritere innsats mot miljøgifter i bistandsarbeidet, og har identifisert miljøgifter som et prioritert tema i Regjeringens handlingsplan for miljørettet utviklingssamarbeid. Arbeidet med miljøgifter vil særlig bli kanalisert gjennom UNEP, Verdensbanken, WHO, UNDP, ILO og FAO.

Regjeringen vil fortsette samarbeidet om å redusere utslippene av miljøgifter fra russisk industri og deponier, både gjennom bilaterale samarbeidsprogrammer og prosjekter i regi av Arktisk råd.

Nytt globalt system for klassifisering og merking av farlige kjemikalier

FN vedtok i 2003 et nytt globalt system for klassifisering og merking av farlige kjemikalier som gjelder all bruk og håndtering av slike stoffer. Systemet, United Nations Globally Harmonized System of Classification and Labelling of Chemicals (GHS), inneholder klassifiseringsregler for hvilke fysiske, kjemiske, helse- og miljøegenskaper som er å anse som farlige. I tillegg inneholder GHS bestemmelser om hvordan disse farlige kjemikaliene skal merkes og hvordan såkalte HMS-datablader som skal følge kjemikaliene, skal utformes. Formålet er å gi informasjon om kjemikalienes farlige egenskaper, slik at helse og miljø kan beskyttes gjennom riktig bruk og samtidig lette global handel med kjemikalier. Regjeringen vil prioritere arbeidet i FN-komiteen for videre utvikling av dette systemet.

Regjeringen vil arbeide for en innføring av GHS både i aktuelle norske og internasjonale regelverk, og støtte innføring og effektiv bruk av systemet i utvik­lingslandene. EU vil innføre GHS-systemet i sitt nye samlede regelverk for klassifisering og merking av farlige kjemikalier, mens reglene for HMS-datablader vil bli innført i REACH. Dette innebærer at det globale arbeidet med GHS vil få direkte konsekvenser for det regelverket Norge innfører i henhold til EØS-avtalen.

Et Europa med tryggere bruk av kjemikalier.

REACH - en ny europeisk kjemikaliepolitikk

Norge har felles regelverk med EU på kjemikalieområdet, unntatt for plantevernmiddelområdet der Norge har et eget og mer restriktivt regelverk.

Norge skal være en aktiv talsmann og pådriver for et høyt beskyttelsesnivå for helse og miljø i utviklingen av det nye europeiske kjemikalieregelverket REACH (Registration, Evaluation and Authorisation of CHemicals), og Norge skal aktivt bidra til vurderinger og reguleringer av prioriterte stoffer på europeisk nivå ved gjennomføringen av REACH.

Regjeringen vil bidra ved at de farligste stoffene i EØS-området reguleres strengt, sørge for at REACH sikrer kunnskap om kjemikalier som markedsføres, og ved at industrien får et klart ansvar for alle kjemikalier som markedsføres. Videre vil Regjeringen vurdere norske unntak fra REACH dersom det er nødvendig for å gjennomføre generasjonsmålet for miljøgifter, eller om REACH på annen måte vil redusere norsk beskyttelsesnivå for helse og miljø, og ved at Norge evaluerer rundt 5-15 prioriterte stoffer - og foreslår regulering av disse i REACH.

Regjeringen arbeider for å "snu bevisbyrden" i kjemikalieregelverket slik at industrien får ansvaret for å vise at kjemikaliene deres er trygge, fremfor at det er myndighetene som skal ha dette ansvaret. EUs forslag til nytt kjemikalieregelverk innebærer å gi industrien ansvaret for å dokumentere at kjemikaliene de markedsfører er trygge nok. Slik dokumentasjon skal være en forutsetning for å få adgang til markedet.

Norge har arbeidet for å få et så høyt beskyttelsesnivå for helse og miljø som mulig. Det er særlig viktig at Norge får anledning til å delta i det nye kjemikaliebyrået som er under etablering i Helsinki.

Det vises i meldingen til at REACH blant annet vil gi nasjonale myndigheter rett til å evaluere prioriterte stoffer og fremme forslag om regulering eller autorisasjon. Dette innebærer at Norge aktivt kan bidra til regulering på europeisk nivå av prioriterte miljøgifter. Regjeringen vil at Norge ved gjennomføringen av REACH til enhver tid skal arbeide med evalueringer, risikovurderinger og forslag til reguleringer for ca. 5-15 prioriterte stoffer i gjennomføringsperioden, som strekker seg over 11 år. Stoffene som prioriteres bør særlig inkludere stoffer som står på Regjeringens prioritetsliste og er omfattet av målet om å stanse bruk og utslipp innen 2020 (generasjonsmålet). Dette tilsier en betydelig økning i innsatsen fra norsk side sammenlignet med i dag.

Økt innsats for kunnskap om kjemikalier

Regjeringen ønsker en kunnskapsbasert forvaltning av kjemikalier, og går derfor inn for å øke forsknings- og overvåkingsinnsatsen på miljøgifter og andre helse- og miljøfarlige kjemikalier. Regjeringen ser også behov for å styrke formidling av kunnskap om kilder, risiko og konsekvenser for helse og miljø på en helhetlig og målrettet måte.

Regjeringen vil

• – styrke forskningen på helse- og miljøfarlige kjemikalier og i større grad stimulere til sektorovergripende forskning;

• – utvikle et helhetlig kartleggings- og overvåkingsprogram for miljøgifter innen 2009;

• – arbeide for at REACH fremskaffer grunnleggende kunnskap for flest mulig stoffer;

• – styrke kunnskapen om miljøgifter i Arktis;

• – kartlegge bruken av nanomaterialer og vurdere hvordan regelverket for bruk og utslipp av kjemiske stoffer skal sikre beskyttelse av helse og miljø ved bruk og utslipp av nanomaterialer;

• – bygge opp en norsk miljøprøvebank for forsk­nings- og overvåkingsformål på miljøgifter.

Regjeringen vil styrke forskningsaktivitetene på helse- og miljøfarlige kjemikalier og styrke forskningsmiljøer og offentlige organer som arbeider med vurdering av dokumentasjon og informasjon om helse- og miljøfarlige kjemikalier, og Regjeringen vil sørge for raskest mulig fremdrift i det nasjonale og internasjonale arbeidet med å vurdere tiltak knyttet til helse- og miljøfarlige kjemikalier.

Regjeringen vil legge vekt på å styrke kunnskapen om forekomst og spredning av helse- og miljøskadelige kjemikalier i nordområdene, klimaets betydning for transport av miljøgifter, og akkumulering og nedbrytning av miljøgifter i Arktis. Utvikling av modeller for transport, opptak og omsetning av stoffene i næringskjedene vil være en viktig del av dette arbeidet.

Regjeringen vil øke forskningsinnsatsen på helse- og miljøeffekter knyttet til nanomaterialer (materialer som inneholder partikler med svært liten dimensjon (under 100 nanometer)). Regjeringen vil kartlegge omfanget av bruken av nanomaterialer, og vurdere hvordan regelverket for bruk og utslipp av kjemiske stoffer skal kunne sikre beskyttelse av helse og miljø ved bruk og utslipp av nanomaterialer.

Regjeringen ønsker å øke kunnskapen om forekomst av persistente, bioakkumulerende og toksiske stoffer i miljøet, og vil innen 2009 utvikle et styrket helhetlig overvåkingsprogram (inkludert screening) for miljøgifter.

Regjeringen vil vurdere å utvide og videreutvikle den norske miljøprøvebanken - for eksempel med både slam, nedbørsprøver, fugleegg og humane prøver fra flere lokaliteter. Økt nedfrysing av prøver fra Arktis vil bli prioritert.

Ren verdiskaping

Regjeringen vil ha verdiskaping i Norge som ikke belaster naturen og næringsgrunnlaget med helse- og miljøfarlige kjemikalier, herunder miljøgifter. Regjeringen ønsker at næringslivet tar ansvar for at produksjonen og produktene er trygge for helse og miljø.

Verdiskapingen i Norge bør i fremtiden skje uten miljøgiftsutslipp, og innen 2020 skal utslippene være stanset så langt som mulig. Det skal stilles strenge krav til industrien, samtidig som det forventes at industrien selv gjør de tilpasningene som er nødvendige for å sikre at målet nås.

Regjeringen ønsker et nærmere samarbeid med berørte bransjer og bransjeorganisasjoner, både på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, for å finne veien frem mot målet. Videre vil Regjeringen stille strengere krav til annen verdiskapende virksomhet slik som landbruk, skogbruk, akvakultur og transportsektoren for å begrense og stanse utslippene av miljøgifter.

Det er i meldingen redegjort for reduserte utslipp fra landbasert industri, olje- og gassvirksomhet og nullutslippsmål for petroleumsvirksomhetens utslipp til sjø, reduserte utslipp fra byggenæringen, utslipp fra sykehus, landbruk og skogbruk, akvakultur, reduserte utslipp fra Forsvarets aktiviteter og sivile skytebaner, markedsmuligheter for norsk næringsliv og økonomiske virkemidler, transport, og akutte utslipp - forebygging og beredskap.

Et trygt kjemisk arbeidsmiljø

Regjeringen har en klar forventning til virksomheter om å bruke risikostyring som verktøy ved bruk av kjemikalier.

Regjeringen legger opp til en videreføring av forsk­ningsinnsatsen knyttet til HMS i petroleumsvirksomheten, og det pekes i denne sammenheng blant annet på behov for kunnskap om kjemikalieeksponering. Det vil også bli stilt store krav til næringen i forhold til utvikling av ny kunnskap, risikoindikatorer og overvåking og kontroll av kjemisk arbeidsmiljø.

Regjeringen vil øke kunnskapen om kjemisk helsefare i arbeidslivet, og det vises til opprettelsen av Nasjonalt overvåkingssystem for arbeidsmiljø og -helse (NOA) ved Statens arbeidsmiljøinstitutt i 2006, samt til etableringen av en dokumentasjons- og analyseavdeling ved Direktoratet for Arbeidstilsynet i Trondheim.

For å bedre dokumentasjonsgrunnlaget når det gjelder omsetning og bruk av farlige kjemikalier, vil Regjeringen vurdere blant annet en mulig utvidelse av deklarasjonsplikten til Produktregisteret, slik at den utvides til kjemiske stoffer og produkter som ikke er omfattet av bestemmelsene i merkeforskriften. Som eksempel på slike kan nevnes kosmetikk og løsemidler.

Et forbruk med trygge produkter

Helse- og miljøfarlige kjemikalier som spres via forbrukerprodukter, spres ekstra bredt, og de er å finne igjen i naturen, i hjemmet vårt, i husstøvet, i maten vi spiser og i blodet vårt. Utslipp forekommer når produktene blir laget, når vi bruker dem, eller når de kastes og blir avfall. Generasjonsmålet om å stanse utslipp og bruk av kjemikalier som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø, kan derfor ikke nås innen 2020 dersom miljøgifter fortsettes å brukes i alminnelige forbrukerprodukter.

Regjeringen vil stanse bruk av de farligste miljøgiftene, innføre strengere virkemidler mot de farligste stoffene og gjennomføre et informasjonsløft for helse- og miljøfarlige kjemikalier, for å sikre retten til å vite at vi kan velge produkter med få eller ingen helse- og miljøfarlige kjemikalier og produkter som ikke har hatt negative konsekvenser for helse og miljø under produksjonen.

Regjeringen vil vurdere innføring av et bredt forbud mot miljøgifter i produkter rettet mot private forbrukere, og man utreder forbud mot miljøgifter i vanlige forbrukerprodukter. Et slikt forbud vil bidra både til å stanse bruk og utslipp av miljøgifter fra produktene, og samtidig bidra til at forurensning fra produkter reduseres når produktene blir avfall eller havner i avløpet. Et forbud vil være en speilvending av dagens regelverk der spesifiserte bruksområder er regulert, og det vurderes om bestemte miljøgifter som hovedregel skal være forbudt i forbrukerprodukter.

Regjeringen tar sikte på å la et bredt forbud omfatte stoffer hvor det er rimelig godt dokumentert at de er giftige, lite nedbrytbare og bioakkumulerende og at de i tilstrekkelig grad gjenfinnes i miljøet. Foreløpig er det 21 stoffer som vurderes som relevante for et forbud i forbrukerprodukter i tillegg til de stoffene som allerede er tilstrekkelig regulert i produktforskriften. De fleste er stoffer som er oppført på Regjeringens prioritetsliste. Flere stoffer vil kunne vurderes omfattet av forbudet. Forbud vil omfatte en rekke ulike produkter der de aktuelle stoffene forekommer.

Mange av de aktuelle stoffene er allerede forbudt i kosmetiske produkter. Regjeringen vil vurdere ytterligere forbud mot enkelte stoffer i kosmetikk og hår­pleieprodukter ut i fra miljømessige årsaker.

Regjeringen vil også vurdere om det er behov for et forbud mot miljøgifter i produkter rettet mot profesjonelle brukere.

Et trygt miljø uten miljøgifter

Regjeringen vil arbeide for å rydde opp langs norskekysten og i fjordene våre, og gjenskape et rent miljø der gamle forurensninger finnes.

Regjeringen vil:

• – gjennomføre en handlingsplan for oppryddingen i forurenset sjøbunn;

• – gjennomføre en handlingsplan for opprydding i forurenset jord i barnehager og lekeplasser;

• – sørge for få gjennomført nødvendige tiltak innen 2012

• • – på steder med forurenset grunn med utslipp til områder som er prioritert for opprydding av forurenset sjøbunn,

  • – på steder der forurensningen medfører helserisiko for mennesker

  • – på steder med forurenset grunn på Svalbard;

• – vurdere å kreve at virksomheter før avvikling eller flytting må dokumentere at grunnforurensning på eiendommen ikke medfører fare for helse og miljø, og eventuelt gjennomføre avbøtende tiltak der hvor grunnforurensningen medfører uakseptabel risiko;

• – identifisere nye prioriterte typer farlig avfall og øke innsamlingen av farlig avfall fra forbrukere, herunder utrede tiltak og virkemidler som gir brukere/forbrukere mer informasjon om produkter som blir farlig avfall;

• – vurdere strengere regulering av utslipp av prioriterte miljøgifter og medisinrester til avløpsnettet, og innen 2012 vurdere behovet for strengere krav til utslipp av miljøgifter fra avløpsanlegg;

• – vurdere å innføre nye grenseverdier for innhold av prioriterte miljøgifter i gjødselvare.

Handlingsplan for opprydding i forurenset sjøbunn

Det vises i meldingen til at det er utarbeidet forslag til fylkesvise tiltaksplaner for opprydding i forurenset sjøbunn for de 17 høyest prioriterte områdene i Norge.

De fylkesvise tiltaksplanene er avgrenset til de deler av fjordene hvor sjøbunnen er sterkest forurenset, samt kildeområder på land i tilknytning til disse. Formålet med tiltaksplanene er å se kilder på land og forurenset sjøbunn i sammenheng, og å identifisere de tiltak som er nødvendige for å nå aktuelle miljømål for området.

Regjeringen vil først prioritere opprydding i områder der det både er et særlig behov for opprydding på grunn av alvorlig forurensning, samtidig som det foreligger planer for andre tiltak i sjøområdene. Dette gjelder Hammerfest, Harstad, Farsund, Kristiansand og Oslo.

I noen områder tilsier forurensningssituasjonen at det er et særlig behov for oppryddingstiltak, samtidig som kartlegging og kontroll med kilder på land er tilstrekkelig til at tiltak i sjø kan vurderes. Regjeringen vil pr­ioritere tiltak i disse områdene i annen fase av oppryddingsarbeidet. Dette gjelder Bergen, Grenland, Sandefjord og Drammen.

Regjeringen vil sørge for at de 17 fylkesvise tiltaksplanene gjennomføres i tre trinn, som vist under.

Kostnader og virkemiddelbruk

Ut fra anslag i tiltaksplanene kan kostnadene forventes å være mellom 800 mill. og 2 mrd. kroner. Det presiseres at kostnadsanslaget er svært usikkert.

Hovedprinsippet i arbeidet er at det er forurenseren som skal betale for sin forurensning. Det kan gis pålegg om undersøkelser og opprydding i medhold av forurensningsloven. Regjeringen vil bidra med statlige midler til undersøkelser og opprydding i forurenset sjøbunn. Det vil bli tilstrebet å etablere spleiselag så langt som mulig, spesielt der det er mange forurensningskilder eller vanskelig å identifisere klare ansvarsforhold. Regjeringen legger samtidig til grunn at pålegg om undersøkelser og eventuelt opprydding overfor den eller de ansvarlige vil kunne benyttes i de fleste saker hvor tiltak anses nødvendig. Ved eventuelle pålegg om opprydding vil en vurdering av kostnader og nytte ligge til grunn.

Videre arbeid med å redusere forurensning i sjøbunnen fra havner, skipsverft og småbåthavner

Det vises til at Statens forurensningstilsyn i løpet av 2006 påla flere av de større offentlige havnene (Oslo, Drammen, Sandefjord, Grenland, Arendal, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Ålesund, Trondheim, Harstad, Tromsø og Hammerfest) å redegjøre for omfanget av spredning av helse- og miljøfarlige stoffer fra havnene til sjø og sjøbunn. Undersøkelsene skal være gjennomført og rapportert innen 2007.

Det vurderes å pålegge de store industrihavnene tilsvarende utredning. Regjeringen legger opp til at nødvendige tiltak som tar sikte på å stanse spredningen av miljøgifter, skal være gjennomført innen 10 år. Den ansvarlige etter forurensningsloven vil så langt det er mulig og etter en rimelighetsvurdering bli pålagt å dekke kostnadene ved slike tiltak. I havner vil det likevel være aktuelt med spleiselag, der staten også bidrar økonomisk. Det tas sikte på at de øvrige trafikkhavnene i løpet av neste tiårsperiode vil bli pålagt tilsvarende undersøkelser.

Regjeringen legger opp til at oppryddingstiltak i forurenset sjøbunn i småbåthavner som hovedregel skal samordnes med annen opprydding av sjøbunn som pågår i nærområdet der småbåthavnen ligger. Fylkesmannen vil være ansvarlig for å påse at dette skjer.

Regjeringen legger opp til at det i løpet av 2007 skal igangsettes undersøkelser av sjøbunn utenfor aktive og nedlagte skipsverft i og utenfor de fylkesvise tiltaksplanområdene. Innen 2010 skal forurensningstilstanden i sjøbunnen for de høyest prioriterte lokalitetene være undersøkt og eventuelle behov for tiltak være avklart.

Forurenset jord mv.

Regjeringen vil innen utgangen av 2009 utarbeide en fullstendig oversikt over eiendommer som trolig har forurensning i grunnen. En slik oversikt vil ta utgangspunkt i de gjenværende potensielt mest forurensende virksomhetstypene og stoffene som ikke har vært kartlagt grundig tidligere.

En fullstendig undersøkelse av tungmetallavrenning fra sivile og militære skytebaner skal være gjennomført innen utgangen av 2007.

For å sikre forsvarlig håndtering av forurenset jord fra bygge- og graveaktiviteter vil Regjeringen vurdere å utvikle et egnet system for håndtering og disponering av forurensede masser som sørger for at man får kontroll på de typene gravemasse som i dag er på avveier og som legger til rette for en fremtidig bedre håndtering av forurenset jord. Regjeringen vil også vurdere om det bør etableres en produktstandard for rene jord- og fyllmasser, med krav til dokumentasjon på innhold av helse- og miljøfarlige kjemikalier.

For å minimere risiko knyttet til grunnforurensning på tidligere næringseiendommer, vil Regjeringen vurdere å kreve at virksomheter før avvikling eller flytting må dokumentere at grunnforurensning på eiendommen ikke medfører fare for helse og miljø, og ev. gjennomføre avbøtende tiltak dersom grunnforurensningen medfører uakseptabel risiko.

Regjeringen vil gjennomføre en handlingsplan for opprydding i forurenset jord i barnehager og på lekeplasser. En ønsker å redusere miljøgiftbelastningen på norske barn og å skape en reell trygghet blant foreldre for at det er helsemessig uproblematisk å ha sine barn i barnehager og på lekeplasser.

Mer effektiv forvaltning

Kjemikalieforvaltningen skal organiseres på en måte som sikrer at hensynet til helse, miljø og arbeidsmiljø ivaretas på en helhetlig og best mulig måte.

Regjeringen vil styrke kontrollen og håndhevelsen av regelverket for å oppnå reduserte utslipp og færre produkter på markedet som ikke er i tråd med regelverket.

Regjeringen vil:

• – vurdere om det er behov for å styrke samarbeid og koordinering mellom ulike etater slik at forvaltningen av legemidler og kosmetikk sikres effektive og helhetlige helse- og miljøvurderinger og risikoreduserende tiltak;

• – vurdere å styrke samarbeidet mellom forvaltningsmyndighetene om overvåking av spredning av plantevernmidler og biocider til miljøet;

• – vurdere konsekvenser av eventuelt å samle hovedansvaret for regelverket om klassifisering og merking med hensyn til helse- og miljøfarlige egenskaper hos én etat;

• – integrere Produktregisteret og Statens forurensningstilsyn, samt opprette et fagråd for Produktregisteret;

• – styrke samarbeidet om internasjonale spørsmål av betydning for helse- og miljøfarlige kjemikalier.

Miljøverndepartementet har i dag ansvaret for all regulering av både helse- og miljøeffekter ved bruk av kjemikalier der det ikke eksisterer annen særskilt regulering (gjelder blant annet for legemidler, kosmetikk, plantevernmidler og kjemikalier til yrkesmessig bruk). Regjeringen vil vurdere om det er behov for å styrke samarbeid og koordinering mellom ulike etater slik at forvaltningen av bl.a. legemidler sikres effektive og konsistente helse- og miljøvurderinger og risikoreduserende tiltak.

Regjeringen mener videre det er behov for en mer enhetlig regulering av helse- og miljøfarlige kjemikalier i ulike produktgrupper. Dette må i hovedsak sikres gjennom å påvirke utviklingen av EU-regelverket på disse områdene.

REACH vil, når det innføres, danne en basis for kjemikalieforvaltningen, både ved å fastsette helse- og miljøeffekter og risiko ved kjemiske stoffer og ved å identifisere kjemikalier med uakseptable egenskaper.

Statens forurensningstilsyn er utpekt myndighet og har koordineringsansvar for oppfølging og nasjonal gjennomføring av REACH. Direktivet for klassifisering og merking vil, selv om det videreføres som et eget direktiv, være nært knyttet til de grunnleggende bestemmelsene i REACH. Regjeringen vil vurdere konsekvensene av eventuelt å overføre forvaltningen av dette direktivet med hensyn til helse- og miljøeffekter til den etaten som skal forvalte REACH, slik at man nasjonalt får samlet det grunnleggende kjemikalieregelverket i én sentral forvaltning. Dette vil tilsvare den kjemikalieorganiseringen man har på dette området i blant annet Sverige og Danmark.

Produktregisteret

Det vises i meldingen til at det i videreføringen av Produktregisteret blir viktig med forenklinger og god kommunikasjon til det sentrale REACH-registeret. Det er hensiktsmessig at Produktregistret er integrert i Statens forurensningstilsyn ved innføring av REACH, både for å opprettholde nasjonale krav og for å sikre utnyttelse av data.

Produktregisteret spiller en vesentlig rolle for gjennomføringen av EUs biociddirektiv. Blant annet skal alle biocidprodukter registreres i Produktregisteret. En sammenslåing av Produktregistret og Statens forurensningstilsyn vil kunne effektivisere arbeidet med registrering og godkjenning av biocidprodukter.

Produktregistret er et viktig instrument for arbeidsmiljømyndighetene, og spiller en avgjørende rolle for at tilsynsmyndigheter og arbeidstakere skal få nødvendig informasjon om helse- og miljøfarlige kjemikalier som benyttes i industrien og næringslivet for øvrig. Det er derfor viktig å sikre at en sammenslåing av Produktregistret og Statens forurensningstilsyn ikke vil redusere registerets fokus på stoffer som først og fremst er et problem i arbeidslivet i forbindelse med yrkesmessig bruk.

Regjeringen vil etablere et faglig råd for registeret, hvor berørte parter og myndigheter skal være representert. Siktemålet med et fagråd vil være å ivareta brukernes interesser og videreføre det viktige samarbeidet mellom Produktregisteret og berørte aktører.

Styrket kontroll, tilsyn og håndhevelse

Regjeringen vil systematisk arbeide for å integrere fylkesmannsembetene ytterligere i tilsynet med produkter, stoffer og stoffblandinger, slik det hittil er gjort etter forurensningsloven. Ansvarsfordelingen skal vurderes nøye ut fra type regelverk, kompetanse og hvilke aktører som skal kontrolleres. I lys av dette, og for å effektivisere tilsynsarbeidet, vil fylkesmannsembetene fra årsskiftet få myndighet til å utøve tilsyn også med produktkontrollovens bestemmelser og relevante forskrifter fastsatt av miljøvernmyndighetene. Dette innebærer at fylkesmennene kan utøve et helhetlig tilsyn knyttet til den enkelte bedrift.

Regjeringen vil videreutvikle bruken av tilsyn som et virkemiddel for å redusere ulovlig eller uforsvarlig bruk av helse- og miljøfarlige stoffer hvor overholdelse av reglene har størst betydning for folks helse og miljø. Sterkere regulering av kjemikalier og produkter rettet mot forbrukere vil øke behovet for kontroll og tilsyn ytterligere. Regjeringen anser det som særlig effektivt å gjennomføre egne tilsynskampanjer rettet mot bestemte produktgrupper, og vil gjennomføre tilsynskampanjer i forhold til elektriske og elektroniske produkter, leker, plast, tekstilprodukter, PCB-holdige produkter og byggevarer.

Regjeringen vil øke kontrollen med kjemikalier i forbrukerprodukter og øke tilsynet med kjemikalieimportører - med fokus på temaer som klassifisering og merking, deklarering til Produktregisteret og import og bruk av ulovlige stoffer og produkter. Miljøvernmyndighetenes kontroller vil ha særlig fokus på importører av forbrukerprodukter.

Regjeringen vil styrke kunnskapsformidlingen og informasjonen til forbrukerne i forbindelse med kontroller av forbrukerprodukter, og skjerpe kontrollen der vi har regler i Norge som ikke er felles med EU.

Regjeringen vil at tilsynsvirksomheten skal støtte opp om gjennomføringen av kjemikaliepolitikken. For virksomheter med utslippstillatelse vil viktige temaer være overholdelse av substitusjonsplikten, aktsomhetsplikten, innholdet av helse- og miljøfarlige stoffer i råvarer og produksjonskjemikalier, håndteringen av helse- og miljøfarlige stoffer, HMS-datablad for kjemikalier, levering av farlig avfall og tilfredsstillende internkontroll.

Når det gjelder tilsyn med virksomheter uten utslipps­tillatelser vil Regjeringen gjennomføre særlig tilsyn med overholdelse av plikten til å ha internkontroll, bruken av forbudte og farlige stoffer, håndtering og innlevering av farlig avfall hos mindre virksomheter, kommunale og private mottak av farlig avfall og sluttbehandling av farlig avfall. Forurensningsmyndighetene vil følge opp innsatsen i 2006, der tilsynsaksjonene har vært rettet mot kommunale og private mottak av farlig avfall, kjemikaliebruk og håndtering av farlig avfall i mindre industri og verksteder, innlevering og håndtering av kasserte PCB-holdige glassruter, utfasing av PCB-holdig lysarmatur og skipsverft.

Dersom overtredelser oppdages ved utøvelse av tilsyn, skal det gis klare signaler om å rette opp det ulovlige forholdet. Det skal koste å bryte krav som er gitt for å beskytte miljø og helse.

Bruk av tvangsmulkt skal gi virksomheter et ekstra press for å rette opp ulovlige forhold innen en nærmere angitt frist. Størrelsen på mulkten settes slik at det ikke skal lønne seg å fortsette det ulovlige forholdet, og kan i enkelte tilfeller settes til flere millioner kroner. Regjeringen anser dette som et svært effektivt virkemiddel som også i fremtiden skal benyttes i stor grad.

I tillegg til bruk av tvangsmulkt og anmeldelse kan arbeidsmiljømyndighetene, dersom pålegg ikke oppfylles etter arbeidsmiljøloven innen fristen eller hvor det er overhengende fare for arbeidstakers liv eller helse, bestemme at virksomheten skal stanses.