Vedlegg 1: Brev fra Nærings- og handelsdepartementetv/statsråden til næringskomiteen, datert 9. februar 2007
Det vises til brev fra Stortingets næringskomite datert 6. februar med spørsmål fra Høyre.
Spørsmål og svar følger forløpende.
1. Det private direkte eierskapet er på om lag 4 pst. på Oslo Børs. Hva vil Statsråden gjøre for å øke det private personlige eierskapet på Oslo Børs?
Grunnlaget for å utvikle et sterkere privat eierskap i Norge er gode og stabile rammebetingelser for næringslivet. Dette bidrar blant annet regjeringen til gjennom en ansvarlig budsjettpolitikk. For første gang siden 2001 økte antall norske privatpersoner som eier aksjer i 2006. Økningen kommer både for kvinner og menn. Størst økning finner vi likevel blant menn hvor det nå er 232.090 personer som eier aksjer etter en økning på i underkant av 6000 personer. Til sammenligning ble det 2400 flere kvinner som eier aksjer i løpet av 2006, slik at antall kvinner i Norge som eier aksjer nå beløper seg til 108.731.
2. Mener Regjeringen at erfaringene fra delprivatiseringen av Statoil og Telenor har vært positive eller negative for selskapene, staten som eier og for norsk næringsliv?
Samlet sett vurderer regjeringen at børsnoteringene av Statoil og Telenor har fungert positivt for selskapenes effektivitet. Børsnoteringene stiller imidlertid staten overfor nye utfordringer i utformingen av eierrollen innenfor de rammene som gjelder i disse tilfellene. Slike problemstillinger står sentralt i St. meld. nr. 13 (2006-2007).
Ett av flere hensyn med børsnotering av Statoil og Telenor var å gi selskapene økt fleksibilitet til å hente inn kapital fra finansmarkedet og muligheter til å utvide sine virksomheter ved å benytte aksjer. Både Statoil og Telenor hentet inn kapital gjennom å utstede aksjer ved børsintroduksjonene.
Finansmarkedenes oppfølging av selskapene og løpende verdivurdering anses imidlertid positivt i forhold til kapitaldisiplin, fokus på verdiskapende strategisk utvikling og rapportering. Børsnoteringene av selskapene må også ses i lys av arbeidet med å skille statens roller. Børsnoteringen av selskapene har bidratt til et klarere skille mellom eierrollen og de andre rollene staten har som politikkutøver og myndighet.
Konsekvensene av børsnoteringene for staten som eier må vurderes i forhold til målene for det statlige eierskapet. I St.meld. nr 13 (2006-2007) klassifiseres Statoil og Telenor som selskaper med forretningsmessige mål og hvor det er viktig at det statlige eierskapet kan sikre nasjonal forankring av hovedkontor. For selskaper med denne målsettingen bidrar børsnoteringen som nevnt til at eksponeringen mot finansmarkedet krever forretningsmessig fokus. Det er imidlertid også utfordringer ved dette. Selskapene kan blant annet bli for mye konsentrert mot kortsiktige hensyn i aksjemarkedet. Dette er effekter som motvirkes gjennom blant annet statens vektlegging av selskapenes langsiktige industrielle utvikling og verdiskaping.
Etter børsnoteringene har staten hatt god avkastning i form av verdiøkning og utbytter fra både Telenor og Statoil. Børsnoteringene er imidlertid ikke alene grunnen til den gode verdiutviklingen. Mye av grunnlaget for utviklingen ble lagt gjennom beslutninger i selskapene lenge før de ble børsnotert. Som en illustrasjon kan det for eksempel også vises til at heleide Statkraft også har hatt en meget god verdiutvikling i denne perioden. Videre har utviklingen i olje- og gassmarkedet, herunder prisutviklingen, hatt stor betydning for verdiøkningen i Statoil.
3. Ulike Regjeringer har gjennomført en gradvis reduksjon av statens eierskap i enkeltselskaper basert på ulike hensyn. I flere tilfeller har en reduksjon i statens eierskap gitt bedriftene nye muligheter, blant annet i et internasjonalt marked. Ser Regjeringen bort fra at det kan være en fordel for enkelte av virksomhetene i statens portefølje med større eller mindre reduksjoner i statens eierposisjon i årene fremover?
Regjeringen har i eierskapsmeldingen understreket at den vil opprettholde det statlige eierskapet om lag på dagens nivå. Den har videre fremholdt at det er viktig at statlige selskaper får anledning til å ta ut det verdiskapningspotensialet de besitter, gjennom å forfølge forretningsmuligheter både i Norge og i utlandet.
Regjeringen har i eierskapsmeldingen utelukket salg av aksjer i tilknytning til de fullmakter som allerede er etablert. Adgangen til å kunne gjennomføre industrielle løsninger innenfor fullmaktenes rammer vil imidlertid bli videreført. Det fremgår også at dersom staten ikke selv vil bidra helt eller delvis til å finansiere videre industriell utvikling, vil muligheten for å finansiere dette gjennom partnerskap med private investorer måtte vurderes.
4. Børsdirektør Bente A. Landsnes uttalte i høringen i næringskomiteen den 5. februar 2007 at utenlandske investorer igjen har innført en "statsrabatt" på Oslo Børs. Denne rabatten omfatter også selskaper der staten ikke er medeier. Hva vil Statsråden gjøre for å fjerne denne politiske risikoen som utenlandske investorer priser inn på sine investeringer i norske selskaper?
Vi kan ikke se det er grunnlag for å hevde at de ligger inne noen "statsrabatt" i den faktiske prisingen av selskaper hvor staten er medeier i dag. Kfr. svar på spørsmål 14 nedenfor.
Regjeringen har i eierskapsmeldingen beskrevet en eierskapspolitikk som innebærer at den vil forholde seg til alminnelige prinsipper for eierstyring og selskapsledelse slik det fremgår av "Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse" og "Statens prinsipper for godt eierskap". De hensyn som staten ønsker å ivareta i sitt eierskap - slik det også er redegjort for i stortingsmeldingen - underbygger selskapenes langsiktige utvikling og lønnsomhet.
5. Utbytteandelen i Statkraft er høy og Regjeringen varsler i eierskapsmeldingen at den skal reduseres. Ville Regjeringen foreslått et like høyt utbytte i Statkraft for 2006 hvis selskapet hadde vært delprivatisert og børsnotert? Hindrer det høye aksjeutbyttet Statkrafts vekstmuligheter?
Dersom Statkraft var delprivatisert, slik tilfellet er for Telenor og Statoil, ville utbyttehåndteringen skjedd i samsvar med (allmenn)aksjeloven § 8-2. Dette medfører at staten ikke kunne ha besluttet et høyere utbytte enn det selskapets styre har foreslått eller godtar. I statsbudsjettet ville dette også blitt håndtert på samme måte som for andre deleide selskaper.
Statkrafts styre må foreta sine disposisjoner innenfor de rammer som følger av selskapets finansielle kapasitet og statens kommuniserte utbyttepolitikk. I Norge har konkurransemyndighetene satt grenser for Statkrafts videre ekspansjon mht oppkjøp. Jeg er for øvrig ikke kjent med at Statkraft har vært forhindret fra å foreta investeringer i ny produksjonskapasitet i Norge som følge av manglende kapital. Høye utbytter i årene fremover kan begrense Statkrafts muligheter for å vokse i utlandet. Men det må også her legges til at staten ikke har blitt forelagt eller sagt nei til forslag om kapitalforhøyelser for å finansiere investeringer i utlandet.
6. Er det aktuelt å flytte forvaltningen av eierskapet i flere selskaper til Nærings- og handelsdepartementet?
Regjeringen vurderer løpende departementstilknytningen for de enkelte selskapene ut i fra en sammensatt vurdering der det blant annet legges vekt på hensyn til velfungerende markeder, statlig risikohåndtering, forsvarlig rollehåndtering og ivaretakelse av sektorkompetanse og generell eierkompetanse.
Det foreligger pr i dag ingen planer om flytting forvaltningen av eierskapet i flere selskaper til Nærings- og handelsedepartementet.
7. Hva er begrunnelsen for å evaluere Argentum?
I eierskapsmeldingen fremgår det at regjeringen vil "følge kapitalsituasjonen for Argentum, herunder foreta en nærmere evaluering, før den eventuelt kommer tilbake til Stortinget med spørsmål om ny kapitaltilførsel." En evaluering er et vanlig element i Nærings- og handelsdepartementets behandling av eventuelle forslag til økt egenkapital i selskaper som departementet forvalter aksjer i. En evaluering av Argentum vil måtte omfatte selskapets økonomiske resultater og virkningene i det norske markedet for ikke-børsnoterte foretak, sammenholdt med de mål og forutsetninger som ble etablert ved opprettelsen.
8. Staten investerer i svært begrenset grad i unoterte bedrifter. Vil Regjeringen vurdere å endre innretningen på det statlige eierskapet i Norge gjennom å spre investeringene på flere kategorier selskaper?
Som det fremgår av eierskapsmeldingen vil regjeringen vurdere en rekke spørsmål knyttet til kapitalmarkedet. Vi arbeider nå videre med disse spørsmålene og vil presentere dette for Stortinget.
9. Hvilket behov er det for ytterligere såkornfond, og foreligger det konkrete planer om å introdusere nye såkornfond før de eksisterende er evaluert?
Gjennom den landsdekkende og distriktsrettede såkornordningene er grunnlaget lagt for en vesentlig styrking av tilbudet av kompetent kapital. Fullt kapitalisert vil de nye fondene tilføre norsk nyskapende næringsliv ca. 2,4 mrd. kroner. Selv om de nye såkornfondene vil styrke kapitaltilbudet betydelig, betyr ikke dette at alle flaskehalser nødvendigvis er borte. Vi er derfor i ferd med å kartlegge kapitalmarkedet for små og mellomstore bedrifter for å se på om det er områder hvor det kan være behov for en forsterket offentlige innsats.
10. Regjeringen peker på behovet for statlig eierskap for nasjonal forankring av såkalte nøkkelvirksomheter og viser til en tendens med utsalg av norske kunnskapsbedrifter. Kan det spesifiseres noe nærmere hvilke bedrifter Regjeringen ser på som nøkkelvirksomheter og kunnskapsbedrifter?
Nasjonal forankring av hovedkontorfunksjoner i viktige selskaper har en betydning. Det bidrar til å beholde beslutningsmyndighet, forskning og utvikling og kompetanse i Norge.
For staten må først og fremst håndteringen av det statlige eierskapet ta utgangspunkt i og understøtte dette målet.
Den økonomiske politikken generelt og den brede næringspolitikken spesielt vil være det viktigste bidraget staten kan ha for å skape grunnlag for at private ønsker å drive og eie næringsvirksomhet i Norge, og således bidra til nasjonal forankring av virksomhet som er viktig for landet. Det kan ikke stilles opp en liste over hvilke selskaper dette er.
11. Kan det ligge andre enn rent forretningsmessige målsetninger til grunn for delprivatiserte selskaper staten eier i, i så fall hvilke?
Aksjeselskaper må drives og styres etter aksjelovens bestemmelser. Det betyr at disposisjoner i selskapet generelt må tjene aksjonærfellesskapet og de kan ikke favorisere enkeltaksjonærer på bekostning av andre.
Børsnoterte selskaper vil ha verdiskaping og forretningsmessig avkastning som overordnet mål. Strategien fastsettes i lys av dette. Aksjonærene må selvsagt kunne ha formeninger om ulike strategiske veivalg, men det vil være styret som er ansvarlig for de endelige beslutningene. Når staten i eierskapsmeldingen blant annet vektlegger hensynet til miljø, arbeidet mot korrupsjon, betydningen av etikk samt forskning og utvikling er det nettopp ut i fra ønsket om å understøtte en langsiktig god industriell utvikling, noe som igjen er en forutsetning for markedsmessig avkastning.
12. Er aksjeselskap egnet som organisasjonsform hvis staten som eier sammen med andre skal legge til grunn andre enn rent forretningsmessige målsettinger?
Aksjeselskapsformen er en fleksibel måte å organisere virksomhet på som kan tilrettelegge også for annet enn forretningsmessige mål.
Dersom selskapet ved sin virksomhet ikke skal ha til formål å skaffe aksjeeierne økonomisk utbytte (vinningsformål), skal imidlertid vedtektene inneholde bestemmelser om anvendelse av overskudd.
13. Er det grunn til at statens syn som eier skal komme frem gjennom andre kanaler enn gjennom valgkomite og generalforsamling i delprivatiserte selskaper?
I forhold til de børsnoterte selskapene er det vanlig at aksjonærer både i Norge og i utlandet kommuniserer inn forventninger til selskapene vedrørende strategi, avkastnings- og utbytteforventninger mv. Staten opptrer i denne sammenheng likt som andre profesjonelle forvaltere av aksjer. Dette skjer gjennom møter med selskapenes såkalte investor relations-kontakter eller med økonomi/finansdirektør.
Som forvalter av statens aksjer i en rekke børsnoterte selskaper forventer jeg at styrene vurderer statens forventninger på samme måte som styrene vurderer tilsvarende forventinger som andre aksjonærer og interessenter måtte spille inn. Styret må deretter balanserer ut de ulike hensynene, og er ansvarlige for de beslutninger som treffes.
14. Begrunnelsen for at statsrabatten har kommet tilbake handler i følge Børsdirektøren om opplevelsen i markedet av politisk uro, ikke først og fremst de konkrete forslagene. Eksempler er regjeringens rot rundt styrelederskiftet i Statoil våren 2006, krav om at TSS ikke kunne selges fra Telenor, lederlønnsdebatten, ulike krav ift. Statoil/Hydro fusjonen. Ser Statsråden at dette er et problem, og vil de årlige styringsbrevene evt. rydde denne problematikken av veien?
Jeg registrer at børsdirektøren i forbindelse med høringen på eierskapsmeldingen har formidlet synspunkter på at enkelte analytikere og investorer legger inn en statsrabatt på de selskapene staten er eier.
Det er etter min vurdering ikke grunnlag for å hevde at selskaper med statlig eierandel i dag faktisk prises med noen rabatt. Det skyldes at det neppe er mulig med tilstrekkelig utsagnskraft å identifisere alle enkeltelementene som til sammen bestemmer prisingen av en aksje.
Utenlandske investorer økte i 2006 sin andel av aksjene på Oslo Børs fra 37 pst til 39 pst. Det er også i stor grad utenlandske investorer som er med å fastsette prisene, da de flere dager står for over 70 pst av all handel på Oslo Børs. Det er således lite som tyder på at utenlandske investorer ser noe problem i å investere i norske aksjer generelt og i selskaper med statlig eierandel spesielt.
Det står ikke noe sted i eierskapsmeldingen at regjeringen vil etablere årlige styringsbrev. Regjeringen har heller ingen slike planer.
Derimot vil regjeringen etablere ett nytt årlig dokument som har som formål å skape økt åpenhet og forutsigbarhet om statens eierskap. I eierskapsmeldingen er det flere steder understreket betydningen av at eierskapet må forvaltes ut i fra alminnelige prinsipper for eierstyring og selskapsledelse.
Jeg vil understreke at jeg er meget bevisst at måten staten som eier opptrer på i de børsnoterte selskapene har stor betydning for den generelle tilliten til Oslo Børs. Dette er også et tungtveiende hensyn for regjeringens ønske om økt åpenhet og forutsigbarhet knyttet til eierskapet, samt regjeringens tilslutning til "Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse" og videreføringen av "Statens prinsipper for godt eierskap".
15. Vil styringsbrevene inneholde et detaljnivå som blir vanskelig for bedriftene å forholde seg til, og hva er evt. konsekvensene/sanksjonene ved at disse brevene ikke blir fulgt opp av selskapene?
Regjeringen har sagt den vil utgi ett dokument i tillegg til den årlige publikasjonen "Statens Eierberetning". Dette nye dokumentet vil beskrive mål for statens eierskap, generelt og for de enkelte selskap - slik dette er formulert i dokumenter som Stortinget har sluttet seg til. Videre vil vi omtale organiseringen av eierskapsforvaltningen og sentrale lover og prinsipper som statens eierskapsforvaltning må forholde seg til. Det blir redegjort for sentrale hensyn som staten legger vekt på i sin eierskapsforvaltning utover de rent økonomiske krav og forventninger. Dette gjelder forhold som etikk, mangfold i ledelse og styrer, miljøhensyn, evne til å håndtere omstillinger godt osv. Staten har et langsiktig perspektiv på sitt eierskap, og slike en god ivaretakelse av slike forhold vil styrke selskapenes langsiktige utviklingsevne. I eierskapsmeldingen har vi behandlet dette grundig, og det er dette som vil ligge til grunn for omtalen i dokumentet.
Etableringen av et nytt politikkdokument vil ikke endre styrets ansvar etter allmennaksjeloven. Det er en selvfølge at når staten åpent informerer allmennheten om hvilke hensyn som er viktige i eierskapsforvaltningen, så vil dette også være forhold som selskapenes oppnådde resultater blir målt opp mot og som vil være blant de momenter som ligger til grunn når staten deltar sammen med andre aksjonærer ved valg av medlemmer til selskapenes styrende organer.
16. Vil styringsbrevene også basere seg på likebehandling av aksjonærer ref. aksjeloven og norsk anbefaling for eierstyring?
Som det fremgår overfor vil det ikke bli sendt ut noen "styringsbrev". Det forhold at staten i et åpent dokument vil kunngjøre hvilke hensyn den legge vekt på i sin eierskapsutøvelse, og hvilke formål staten har for sitt eierskap i de enkelte selskaper skaper ingen utfordringer med hensyn til likebehandling av aksjonærer.
17. Ser Regjeringen for seg at styringsbrevene vil inneholde spesielle endringer fra år til år siden disse skal presenteres med relativt stor hyppighet?
Se svarene overfor. Det vil ikke bli utsendt noen "styringsbrev".
18. Forutsigbarhet og langsiktighet understrekes av de fleste aktører som avgjørende i forholdet til utøvelsen av eierskapspolitikken. Eierskapsmeldingens innhold bærer ikke bud om store endringer, men styringsbrevene og uttalelser fra Statsråden om at selskapene skal lytte til staten som eier sine "holdninger" og "signaler" bærer bud om endring i utøvelsen av eierskapet. Hva innebærer dette, og vil staten i delprivatiserte selskaper forholde seg til de samme åpne kanalene som øvrige aksjonærer?
Staten som aksjonær vil fortsatt forholde seg til selskapene som andre større profesjonelle eiere. Prinsippene for godt eierskap ligger fast. I tillegg vil som nevnt regjeringen bidra til enda større åpenhet om eierskapspolitikken.