Vedlegg 2: Brev fra Nærings- og handelsdepartementetv/statsråden til næringskomiteen, datert12. februar 2007
Det vises til brev fra Stortingets næringskomite datert 6. februar med spørsmål fra Kristelig Folkeparti.
Spørsmål og svar følger forløpende.
1. Regjeringen har satt opp følgende delmål for statens 100 % eierskap av Statkraft: "Statkraft skal innenfor EØS-regelverket arbeide for å møte industriens behov for stabil og langsiktig kraftforsyning." Hvilke konkrete tiltak mener departementet at staten henholdsvis kan og vil gjennomføre gjennom et 100 % eierskap for å bidra til at dette målet oppfylles?
Gjennom føringen om at Statkraft innenfor EØS-regelverket skal arbeide for å møte industriens behov for stabil og langsiktig kraftforsyning, er staten tydelig overfor selskapet med hensyn til et av de mål staten har med eierskapet i Statkraft. Jeg forventer at selskapet innenfor EØS-regelverket utviser en høy grad av fleksibilitet med hensyn til å inngå langsiktige markedsmessige kontrakter med norsk industri. Det mener jeg vil være til fordel for både Statkraft og norsk industri på lang sikt. Jeg legger til grunn at Statkrafts styre følger de strategiske rammer som er trukket opp i St.meld. nr. 13 (2006-2007). Dersom Statkraft AS ikke hadde vært 100 % eid av staten ville styret i Statkraft AS måtte ha lagt vekt på at andre aksjonærer kunne hatt avvikende synspunkter på selskapets strategiske retning. Dette kunne ha medført en endret strategi for selskapet som avvek fra statens mål med eierskapet.
I den grad det skulle vise seg mulig å gi industrien nye industrikraftkontrakter på myndighetsbestemte vilkår uten at dette er i strid med statsstøtteregelverket, vil dette kunne pålegges Statkraft så lenge selskapet er eid 100 % av staten. Dette ville bli vanskelig dersom selskapet ble privatisert på grunn av krav til likebehandling av aksjonærer.
2. Hvilke av disse tiltakene vil bli umuliggjort gjennom å bringe inn private minoritetseiere i selskapet?
Det vises her til svar på spørsmål nr. 1.
3. Mener departementet at det på bakgrunn av det oppstilte målet om å møte industriens behov for stabil og langsiktig kraftforsyning bør gis nærmere presiseringer for Statkrafts prioriteringer mellom ekspansjon utenlands og utbygging av innenlandsk kraftproduksjon?
I St.meld. nr. 13 (2006-2007) presiserer vi at Statkrafts hovedoppgave er å være en effektiv produsent av kraft i Norge. Vi forutsetter også at Statkraft skal være ledende i Europa innen miljøvennlig energi og at selskapet fortsatt kan delta i industriell utvikling i Norge og Europa. Det vil bidra til å styrke Norge som energinasjon. Vi har også forutsatt at Statkraft ligger i front med hensyn til utbygging og oppgradering av miljøvennlig kraftproduksjon i Norge og være blant de første som tar i bruk nye miljøvennlige, herunder nye fornybare energikilder når det er bedriftsøkonomisk lønnsomt. Statkraft er kjent med dette og departementet mener ikke at det er behov for ytterligere presiseringer.
4. Departementet gir signal i Eierskapsmeldingen om at Statkrafts utbytte skal ligge i øvre kvartil, dvs. mellom 75 og 100 %. Hvilke fordeler og ulemper mener departementet at en klarere utbyttepolitikk (konkret måltall eller vesentlig snevrere ramme for årlig utbytte) ville gi for oppfyllelsen både av de samfunnsmessige og forretningsmessige mål som departementet har satt opp for Statkrafts virksomhet?
I eierskapsmeldingen har vi forutsatt at utbyttet fra Statkraft normalt vil ligge i øvre kvartil. Både for selskapet og for staten er det hensiktsmessig at utbyttepolitikken i Statkraft angis som et intervall. Det skyldes for det første at Statkrafts resultater svinger fra år til år. For det andre er det med utgangspunkt i konsernets resultat begrensninger med hensyn til Statkrafts evne til å utbetale utbytte. Aksjelovens § 8-1 og § 8-5 setter begrensinger på å betale utbytte og avgi konsernbidrag fra selskapene i konsernet. I datterselskapene i konsernet med minoritetsaksjonærer er det heller ikke nødvendigvis mulig for Statkraft å ta opp ønsket utbytte, og i selskaper Statkraft er minoritetseier i, er det et års forsinkelse på utbyttene. Disse forholdene gjør at det er hensiktsmessig å ha en vis fleksibilitet i utbyttepolitikken i form av et intervall.
5. I høring om Eierskapsmeldingen 5. februar 2007 hevdet Oslo Børs at den tidligere omtalte "statsrabatten" på store norske børsnoterte selskaper med statlig eierandel i all hovedsak var forsvunnet etter opprettelsen av eierskapsavdelingen i Nærings- og Handelsdepartementet. Oslo Børs hevdet også at store utenlandske investorer nå la inn en statsrabatt igjen, primært som følge av uklare politiske styringssignaler og uryddig kommunikasjon blant annet ved utpeking av ny styreleder i Statoil, forsøk på politisk innblanding i Telenors forretningsmessige disposisjoner og signaler om politisk misnøye med valg av styreleder i det framtidige fusjonerte selskapet Statoil-Hydro. Er departementet enig eller uenig med Oslo Børs’ betraktning om tilstedeværelsen av en slik statsrabatt?
Jeg registrer at børsdirektøren i forbindelse med høringen på eierskapsmeldingen har formidlet synspunkter på at enkelte analytikere og investorer legger inn en statsrabatt på de selskapene staten er eier.
Det er imidlertid etter min vurdering lite som tyder på at utenlandske investorer er spesielt bekymret for å investere i Norge og på Oslo Børs. Utenlandske investorer økte i 2006 sin andel av aksjene på Oslo Børs fra 37 % til 39 %. Det er også i stor grad utenlandske investorer som er med å fastsette prisene, da de flere dager står for over 70 % av all handel på Oslo Børs.
Det er metodisk vanskelig å undersøke om statlig eierskap påvirker aksjeprisen. Det skyldes at det ikke er mulig å identifisere alle enkeltelementene som til sammen bestemmer prisingen av en aksje.
6. Oslo Børs hevdet også at det var en " smitteeffekt " fra en evt. statsrabatt på de store delstatlige børslokomotivene til mindre, heleide private foretak. Dette vil i så fall innebære at egenkapitalkostnaden til mindre, norske private foretak stiger som følge av hvordan statlig eierskapspolitikk oppleves i markedet. Hva er departementets vurdering av dette forholdet?
Jeg er av den oppfattning at det ikke er mulig å identifisere en statsrabatt på selskaper som staten forvalter aksjer i. Det er dermed heller ikke grunnlag for å generelt hevde at andre norske selskaper prises lavere som følge av statens eierskapspolitikk.
7. Dersom de varslede årlige styringsdokumentene vil inneholde noe som oppfattes av markedet som endret eierskapspolitikk eller strategi overfor de børsnoterte selskapene staten er deleier i, vil staten som majoritetseier kunne bli beskyldt for å institusjonalisere forskjellsbehandling mellom eiere og eiergrupperinger. Dette vil være i strid både med aksjeloven og børsforskriften. Hvordan vil departementet sikre at de årlige styringsdokumentene ikke åpner for en slik praksis?
Det står ikke noe sted i eierskapsmeldingen at regjeringen vil etablere årlige styringsbrev. Regjeringen har heller ingen slike planer.
Derimot vil regjeringen etablere et nytt årlig dokument som har som formål å skape økt åpenhet og forutsigbarhet om statens eierskap. Dette nye dokumentet vil beskrive mål for statens eierskap, generelt og for de enkelte selskap - slik dette er formulert i dokumenter som Stortinget har sluttet seg til. Videre vil vi omtale organiseringen av eierskapsforvaltningen og sentrale lover og prinsipper som statens eierskapsforvaltning må forholde seg til. Det bli redegjort for sentrale hensyn som staten legger vekt på i sin eierskapsforvaltning utover de rent økonomiske krav og forventninger. Dette gjelder forhold som etikk, mangfold i ledelse og styrer, miljøhensyn, evne til å håndtere omstillinger godt osv. Staten har et langsiktig perspektiv på sitt eierskap, og slike en god ivaretakelse av slike forhold vil styrke selskapenes langsiktige utviklingsevne. I eierskapsmeldingen har vi behandlet dette grundig, og det er dette som vil ligge til grunn for omtalen i dokumentet.
Jeg vil understreke at jeg er meget bevisst at måten staten som eier opptrer på i de børsnoterte selskapene har stor betydning for den generelle tilliten til Oslo Børs. Dette er også et tungtveiende hensyn for regjeringens ønske om økt åpenhet og forutsigbarhet knyttet til eierskapet.
8. Er det noen risiko for at slike årlige styringsdokumenter inneholder instrukser eller "signaler" til de enkelte selskap som kan oppfattes som forsøk på å gripe inn i eller overstyre det ansvar som tilligger selskapenes styrer og daglige ledelse?
De hensyn staten som aksjonær er opptatt av knyttet til forhold som avkastning, utbytte, helse, miljø, sikkerhet, omstillinger, mangfold, etikk, arbeid mot korrupsjon forsking og utvikling, osv. er ment å understøtte en langsiktig god utvikling. Som aksjonær forventer jeg at styrene vurderer disse og tilsvarende forventinger som andre aksjonærer måtte spille inn. Styret må deretter balanserer ut de ulike hensynene, og er ansvarlige for de beslutninger som treffes. Etableringen av et nytt politikkdokument vil ikke endre styrets ansvar etter allmennaksjeloven, og vil heller ikke ha karakter av noen bindende instruks.
9. Dersom slike årlige styringsdokumenter gitt til børsnoterte selskaper med statlige majoritetsandeler ikke skal inneholde strategiendringer i forhold til eierskapsmeldingens skisserte målsetninger, og heller ikke skal gi signaler på områder som styret og daglig ledelse har ansvar for, hvilken merverdi mener departementet at et slikt dokument kan gi i forhold til å klargjøre statens hensikt med eierskap i det enkelte selskap?
Økt åpenhet har i seg selv en merverdi. I tillegg vil dokumentet gjøre det mulig for selskapenes styrer å bli kjent med hvilke mål og forventninger staten som aksjonær har. Den første utgaven av det nye dokumentet vil bli utgitt i vår, og her vil både allmennheten, selskapene og kapitalmarkedsaktører enda enklere enn før kunne sette seg inn i statens eierskapspolitikk. Dette er et vesentlig bidrag til økt åpenhet.
10. I de selskaper som har viktige sektorpolitiske målsetninger og hvor staten er eneeier, vil det allerede i dag foreligge flere styringsdokumenter som presenteres og gjennomgås på årlig basis. Hvordan vil departementet sikre at et nytt årlig styringsdokument faktisk gir merverdi for både selskap og opinion, og samtidig unngå å skape en ny og fordyrende byråkratisk prosess?
Publikasjonen om statens eierpolitikk vil være et felles dokument for statens direkte eierskap og omfatte både forretningsmessige og sektorpolitiske selskaper. Den nye publikasjonen vil imidlertid ikke redegjøre nærmere for de sektorpolitiske hensynene som følger av tildelingsbrevene for selskaper som har det. Publikasjonen om statens eierpolitikk vil ha en mer generell utforming og ikke stå i noe motsetningforhold til de mer spesielle føringer som måtte ligge i tildelingsbrev.
For noen selskaper lages det særlige eiermeldinger til stortinget. I disse meldingene vil de tverrgående problemstillingene som skal drøftes i det nye dokumentet kunne bli ytterligere drøftet og rettet inn mot det aktuelle selskapet.
11. Departementet signaliserer at Argentum skal evalueres. Hvilke konkrete elementer knyttet til Argentums oppdrag og aktiviteter mener departementet at det er behov for å evaluere?
I eierskapsmeldingen fremgår det at regjeringen vil "følge kapitalsituasjonen for Argentum, herunder foreta en nærmere evaluering, før den eventuelt kommer tilbake til Stortinget med spørsmål om ny kapitaltilførsel." En evaluering er et vanlig element i Nærings- og handelsdepartementets behandling av eventuelle forslag til økt egenkapital i selskaper som departementet forvalter aksjer i. En evaluering av Argentum vil måtte omfatte selskapets økonomiske resultater og virkningene i det norske markedet for ikke-børsnoterte foretak, sammenholdt med de mål og forutsetninger som ble etablert ved opprettelsen.
12. Departementet foreslår å opprette et nytt marint fond som skal foreta lønnsomme investeringer i bedrifter i oppstartsfasen i denne sektoren. Slike statlige fond begrunnes gjerne enten med svikt i kapitalmarkedet eller med at en gjennom slike fond kan tilføre bedrifter i oppstartsfasen en kompetanse som de ellers ikke ville ha tilgang til. Mener departementet at disse forutsetningene for å gjennomføre nye tiltak er særlig til stede når det gjelder marin sektor?
Marin sektor er en sektor med stor grad av forskningsaktivitet og gründerrelatert virksomhet, og hvor det bl.a. er høy risiko på grunn av lange utviklingsfaser og høy andel produksjon basert på biologiske ressurser. Dette er tradisjonelt virksomhet hvor det er grunn til å tro at det er svikt i kapitalmarkedet eller behov for å tilføre kompetanse. For eksempel er utviklingen av havbruk og forskning på oppdrett av nye arter et område hvor det foregår betydelig forskning og utvikling. I rapporten "Planmessig igangsetning av nye arter i oppdrett" trekkes det frem at "... det er store summer som skal til for å kommersialisere nye arter i oppdrett og risikoen er relativt høy...". Også i rapporten "Oppdatert felles plan for satsing på torsk" påpekes kapitalbehovet i dette arbeidet. En stor del av denne aktiviteten foregår langs kysten og i områder hvor det tradisjonelt har vært mindre tilgang på kapital. På denne bakgrunn utredes det nå hvordan et slik fond skal kunne innrettes.
13. Alternativet til et nytt statlig sektorfond kan være å benytte eksisterende statlige fondsinstrumenter (Argentum) og legge inn marin sektor som et satsingsområde her. Hva er departementets begrunnelse for å opprette et nytt og separat fond framfor å bygge på den organisatoriske infrastruktur som allerede finnes?
Før opprettelse av et fond for marin sektor vil det være behov for en gjennomgang av de ordningene som allerede eksisterer, og hvordan et nytt fond eventuelt skal spille sammen med og komplimentere disse. Hvordan et nytt marint fond skal organiseres er fremdeles under utredning, og ingen beslutning er fattet. Tilknytning til eksisterende ordninger vil måtte vurderes.
14. Regjeringen har varslet at den vil kjøpe seg opp til 67 % i det fusjonerte selskapet bestående av Statoil og Hydros olje og gass virksomhet. Foreligger det noen konkrete planer om hva 67 % eierskap skal benyttes til, som ikke kan oppnås gjennom den eierandel som følger av dagens aksjonærstruktur i de to selskapene?
Staten har i dag 70,9 % eierandel i Statoil ASA og 43,82 % i Norsk Hydro ASA. Basert på det bytteforholdet som Statoil og Hydro har foreslått, vil statens eierandel i det fusjonerte selskapet bli 62,5 %. Regjeringen har signalisert at den ønsker at statens eierandel i det fusjonerte selskapet over tid skal økes fra 62,5 % til 67 %. Ved børsnoteringen av Statoil i 2001 ble det åpnet opp for nye eiere i selskapet med inntil 1/3 av selskapets verdi, jf. Innst.S. nr. 198 (2000-2001). En 67 % statlig eierandel i det fusjonerte selskapet vil dermed være en naturlig videreføring av denne politikken.
En eierandel på over 2/3 gir kontroll med forhold som endringer i selskapskapitalen (kapitalforhøyelser og fusjoner) og i vedtektene.
Ved en 67 % eierandel vil staten være uavhengig av øvrige aksjonærer dersom det skulle bli ønskelig å endre vedtektene.
15. Dersom eierskapet av det fusjonerte selskapet Statoil-Hydro skal forankres utenfor NHDs eierskapsavdeling, må det være et minstekrav at tilsvarende eierskapskompetanse besittes i det alternative ansvarlige eierskapsdepartement. Vil det være mulig å kunne ha en parallell spisskompetanse på eierskapsutøvelse i to departementer, og vil dette i så fall være en kostnadseffektiv løsning for staten?
Olje- og energidepartementet (OED) vil være ansvarlig for oppfølgingen av statens eierskap i det fusjonerte selskapet. OED har hatt ansvaret for statens eierskap i Statoil siden departementet ble opprettet i 1978. Dermed har departementet tatt stilling til svært mange viktige eierskapsdisposisjoner i årenes løp. OED besitter betydelig kompetanse på eierskapsspørsmål og hadde blant annet ansvaret for børsnoteringen av selskapet i 2001 og senere salg av aksjer i 2004 og 2005. Det er helt vesentlig for oppfølgingen av det nye selskapet at eierdepartementet har meget bred kompetanse innen olje- og gassfaglige spørsmål. Statoil avsetter i dag statens olje og gass sammen med sin egen. Skal avsetningsordningen bestå, må statens eierskap i det fusjonerte selskapet, SDØE og Petoro tilligge ett og samme departement. Olje- og energidepartementet har ansvaret for å følge opp SDØE og Petoro og må derfor også forvalte statens eierskap i det fusjonerte selskapet.
Internt i OED er det organisatorisk skille mellom ressursforvaltning og eieroppfølging av Statoil ved at disse oppgavene ivaretas i to ulike avdelinger.
16. Med 67 % eierskap kan staten i teorien diktere selskapsvedtektene i det nye selskapet uavhengig av hva andre aksjonærgrupperinger måtte mene. Vurderer departementet det som aktuelt å benytte et 67 % eierskap til å fremme forslag om punkter i vedtektene som kan være i strid med ønskene til øvrige aksjonærgrupperinger?
Forslag til vedtekter i det fusjonerte selskapet er i dag ikke kjent. Vedtektene vil være en del av fusjonsplanen som skal vedtas i selskapenes ekstraordinære generalforsamlinger i juni 2007. I selskaper der staten er aksjonær sammen med andre, ønsker staten å opptre med samme rettigheter og plikter som enhver annen aksjonær. Dette er i tråd med statens prinsipper for godt eierskap som det er redegjort for i St.meld. nr. 13 (2006-2007) Et aktivt og langsiktig eierskap og "Norsk anbefaling om eierstyring og selskapsledelse". Det er selvsagt at likebehandlingsprinsippet i allmennaksjeloven respekteres.
17. I høringen om eierskapsmeldingen 5. februar 2007 viste Forum for Miljø og Utvikling til den såkalte "triple bunnlinjen", dvs. selskapenes resultat både når det gjelder finansielle overskudd samt deres etiske og miljømessige resultat. Vurderer departementet det som aktuelt som majoritetseier å be om en detaljert rapportering av resultatoppnåelse langs alle disse tre aksene, for eksempel på nivå med innholdet i det såkalte "Global Reporting Initiative"?
I eierskapsmeldingen er det lagt til grunn at større selskaper med internasjonal virksomhet bør vurdere å benyttet rapporteringsstandarden "Global Reporting Initiative". Jeg er kjent med at en rekke store selskaper som DnB NOR, Kongsberg Gruppen, Statoil, Statkraft SAS og Telenor allerede benytter denne standarden.
Jeg forventer at selskapene i sine årsberetninger rapporterer på sentrale forhold som har betydning for selskapets aksjonærer.
18. Vil departementet tilføre eierskapsavdelingen kompetanse i eierskapsstyring innen miljø og etikk, ved siden av kompetansen som allerede besittes når det gjelder eierskapsstyring for å følge opp skisserte finansielle mål for eierskapet?
Når regjeringen nå har vektlagt et økt fokus på miljø, forskning og utvikling, samfunnsansvar mv. vil det være naturlig at Nærings- og handelsdepartementet vurderer ulike måter å knyttet til seg nødvendig kompetanse på ut i fra de utfordringer som skal håndteres.
19. Ønsket om å bevare hovedkontor i Norge i viktige næringssektorer er en hovedårsak for å holde på statlig eierskap i de store børsnoterte selskapene Statoil, Hydro, Telenor, Yara og DnB, og er også en viktig motivasjon for eierskapet i Statkraft. Andre store industrielle foretak uten statlig eierskap er Orkla og Aker Kværner. Vurderer departementet det som mindre viktig å sikre nasjonalt eierskap i disse selskapene, eller vil oppkjøp være aktuelt for å sikre en stabil nasjonal forankring av hovedkontorene også i disse selskapene?
Regjeringen er opptatt av nasjonal forankring av hovedkontorfunksjoner i viktige selskaper ut i fra ønsket om å beholde beslutningsmyndighet, forskning og utvikling og kompetanse i Norge. For staten må håndteringen av dagens statlige eierskap ta utgangspunkt i og understøtte dette målet.
I tillegg er det en rekke andre store betydningsfulle selskaper som det ut i fra et næringspolitisk ståsted er viktig å sikre nasjonal forankring av. Det betyr likevel ikke nødvendigvis at staten bør kjøpe seg inn i disse selskapene.
Regjeringen er tilhenger av et blandet eierskap mellom private og statlig aktører, nasjonale og internasjonale. Så vel Orkla som Aker Kværner har i dag en nasjonal tilknytning gjennom et privat eierskap.