Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunvor Eldegard, Sigrun Eng, Steinar Gullvåg, Sigvald Oppebøen Hansen og Arne L. Haugen, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr, Kåre Fostervold og Øyvind Korsberg, fra Høyre, Torbjørn Hansen og Petter Løvik, fra Sosialistisk Venstreparti, Aud Herbjørg Kvalvik, fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn, fra Senterpartiet, lederen Lars Peder Brekk, og fra Venstre, Leif Helge Kongshaug, viser til Dokument nr. 8:28 (2006-2007) - representantforslag fra stortingsrepresentantene André N. Skjelstad, Gunnar Kvassheim og Gunvald Ludvigsen om en gjennomgang av regelverket for kompensasjon til kommuner som rammes uforholdsmessig hardt av flom, ras og naturskade. Her fremmes det forslag om at Regjeringen gjennomgår regelverket for kompensasjon for flom, ras og naturskade til kommunene med sikte på at staten tar et større økonomisk ansvar når kommuner rammes uforholdsmessig hardt.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig i forslagsstillernes utgangspunkt om at klimaendringene vil kunne bety store skader på natur og samfunn, i form av flom, ras og naturskade.

Flertallet viser til brev fra Regjeringen datert 28. februar 2007 (vedlagt), hvor Regjeringen varsler at den i løpet av inneværende år vil fastsette forskrift om tilskudd til sikring mot naturskader over statens naturskadeordning. Kommunenes egenandel vil her bli endret fra 25 til 20 pst. I tillegg vil det komme en bestemmelse om at tilskuddsandelen i særlige tilfeller kan overskride 80 pst. Videre har Statens landbruksforvaltning fått i oppdrag å foreta en bred gjennomgang av statens naturskadeordning, herunder tilskudd til sikringstiltak mot naturskader med frist 15. november 2007.

Flertallet viser også til at i St.prp. nr. 1 (2005-2006) for OED ble ordningen med distriktsandel ved sikringstiltak gjennomgått på nytt etter anmodning fra Stortinget. Departementet konkluderte med at gjeldende regler bør opprettholdes. Stortinget stadfestet dette ved behandlingen av budsjettproposisjonen.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen har satt i gang et arbeid med ras- og skredproblematikken, herunder vurderinger av behovet for bedre koordinering av statens innsats iht. ras og skred, og vurderer også behovet for organisatoriske eller rettslige endringer innen dette området.

Dette flertallet foreslår at forslaget vedlegges protokollen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at utfordringene som forslagsstillerne tar opp, er behandlet i Stortinget flere ganger de siste årene. Disse medlemmer mener at målet med statlige finansieringsordninger vedrørende flomforebygging og opprydding etter flom bør være 100 pst. statlig finansiering. Disse medlemmer viser til behandlingen i Innst. S. nr. 252 (2003-2004) og Innst. S. nr. 129 (2004-2005) der Fremskrittspartiet fikk støtte av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i sitt forslag om 100 pst. statlig finansiering av flomforebygging og opprydding etter flom.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at flomforebygging og opprydding etter flom dekkes av staten fullt ut."

"Endringene skal inkludere flomskader etter de store flommene som rammet deler av landet i perioden 2003-2007."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at dagens regelverk for kompensasjon for naturskader både er komplisert og oppfattes økonomisk urettferdig. Dagens regelverk er lite brukervennlig i den forstand at det forvaltes av 3 ulike departement, med til dels ulikt regelverk. Mange kommuner oppfatter også systemet som urettferdig ettersom erstatningsandelene varierer fra kommune til kommune. En oversikt fra KS Nord-Trøndelag viser at kompensasjonsgraden i 11 ulike flomutsatte kommuner varierer fra 50 pst. (ca. halvparten) til 97 pst.

Disse medlemmer viser også til at kommunene i dag ikke har anledning til å lånefinansiere sin egenandel knyttet til opprydding etter naturskade, men må ta dette over den løpende driften. For mange små kommuner er dette merkbart. Innenfor dagens ordning vil det for eksempel kunne bety kutt i kommunenes tjenestetilbud. For Flatanger kommune, som var til stede på komitéhøringen om representantforslaget, utgjør egenandelen for eksempel ca. 2/3 stilling pr. 1000 innbyggere. I en nødvendig gjennomgang av regelverket, slik disse medlemmer foreslår, er det mye som tilsier at reglene må endres slik at det er mulig for kommunene å finansiere egenandel som de selv vil.

Det er etter disse medlemmers syn i all hovedsak statens ansvar å rydde opp etter naturkatastrofer og være aktiv i sikringstiltak mot slike skader. Egenandelen kommunene belastes med må derfor reduseres og være forutsigbar i den forstand at kommunene behandles likt og at regelverket mellom de ulike departement harmoniseres.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gjennomgå og forenkle regelverket for kompensasjon for flom, ras og naturskade med sikte på økt likebehandling, og på at staten tar et større økonomisk ansvar når kommuner rammes uforholdsmessig hardt."