Stortingsrepresentantene André Oktay Dahl, Elisabeth Aspaker og Torbjørn Hansen har den 23. november 2006 framsatt følgende forslag:

• "1. Regjeringen bes senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett sørge for opprettelse av de stillingene som ble forutsatt av Stortinget ved vedtakelsen av lov om vaktvirksomhet.

• 2. Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til endringer i lov om vaktvirksomhet med sikte på å klargjøre at politiattest kan kreves også etter ansettelse, og at det enkelte selskap gis anledning til å innhente dette ved mistanke om kriminelle handlinger begått av egne ansatte.

• 3. Stortinget ber Regjeringen sørge for at politiet skal ha plikt til å varsle ledelsen i et vaktselskap dersom en av deres ansatte har begått straffbare handlinger, eller er under etterforskning mistenkt for alvorlige straffbare handlinger.

• 4. Stortinget ber Regjeringen utrede forslag om å teste vektere i vekterselskap ved mistanke om misbruk av rusmidler."

I begrunnelsen for forslagene viser forslagsstillerne til at samfunnsutviklingen har vist at det er behov for vekterbransjen. Det er viktig at slike oppgaver utføres på en betryggende og profesjonell måte og ikke kommer i konflikt med de oppgaver politiet er satt til å utføre.

Det er etter forslagsstillernes mening avgjørende at samfunnet og vaktselskapenes kunder har tillit til vekterbransjen. En forutsetning for dette er at vekterbransjen og offentlige myndigheter har absolutt nulltoleranse overfor ansatte som begår straffbare handlinger og ikke minst at taushetspliktreglene blir overholdt. Forutsetningen for dette er at bransjen selv og det offentlige har etablert gode kontrollmekanismer som bidrar til å minimalisere risikoen for at dette trygghets­yrket blir misbrukt av kriminelle og organiserte kriminelle miljøer.

Forslagsstillerne er kjent med at politiet etter forskrift allerede i dag kan ta initiativ til å sjekke ut enkeltpersoner også etter ansettelse hvis det foreligger "særlige grunner", men viser til at denne muligheten er lite brukt og lite kjent i de enkelte politidistrikt. Forslagsstillerne ber derfor Regjeringen om å presisere dette i loven og at dette praktiseres lempelig med sikte på å få kriminelle vektere raskest mulig ut av tjeneste. Forslagsstillerne ber også om at Regjeringen gir det enkelte vaktselskap mulighet til å be om politiattest etter ansettelse i tilfeller hvor det foreligger mistanke om kriminell aktivitet.

Den senere tids avsløringer om forholdene i deler av vekterbransjen viser at deler av vakt- og ledsagerbransjen kan se ut til å ha tiltrukket seg personer som har begått grov kriminalitet både før og etter at de ble engasjert av enkelte små og mellomstore selskap som myndighetene ikke har oversikt og kontroll over. Dette øker behovet for adekvate godkjenningsordninger, og ikke minst gode kontrollrutiner etter at godkjenning er gitt til vekterselskapene.

Forslagsstillerne viser til at lov om vaktvirksomhet ble etablert fordi man mente at myndighetenes kontroll med vaktbransjen ikke var tilstrekkelig på tidspunktet for vedtaket av loven. Hovedformålet med denne loven var bl.a. å øke kvaliteten på vektertjenestene, bedre den offentlige kontrollen og styrke rettssikkerheten for dem som kommer i kontakt med vekterne. Politiet er etter loven godkjenningsmyndighet og skal føre kontroll med vaktvirksomheten. En svært viktig forutsetning var at det som et minimum skulle opprettes fem stillinger for å koordinere kontrollen.

Fem år etter at loven ble vedtatt har dette ikke skjedd. Å få på plass et slikt sentralt koordinert arbeid underlagt Politidirektoratet er en forutsetning for at det kan ytes effektiv bistand, informasjon og rådgivning overfor det enkelte politidistrikt. Forslagsstillerne er av den oppfatning at etableringen av dette må sees i sammenheng med det øvrige arbeid som gjøres i forhold til bekjempelse av organisert kriminalitet, gjengkriminalitet mv. Det må være en klar forutsetning at de personene som ansettes i dette tiltaket, bør ha møterett i de utvalg som har til hensikt å bekjempe organisert kriminalitet mv.