Vedlegg: Brev fra Olje- og energidepartementet v/statsrådentil energi- og miljøkomiteen, datert 6. februar 2007
Jeg viser til Energi- og miljøkomiteens oversendelse av Dokument nr. 8:29 (2006-2007) forslag fra stortingsrepresentantene Ketil Solvik-Olsen, Torbjørn Andersen, Tord Lien, Børge Brende og Ivar Kristiansen om en energipolitisk handlingsplan. Representantene fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme sak om en energipolitisk handlingsplan, som omhandler forventet kraftforbruk og -produksjon i Norge, tilgangen på ulike energiteknologier og en helhetlig satsing på utvikling av nye energikilder."
Norsk energiforsyning har blitt mer sårbar for svikt i nedbøren enn tidligere. Dette må sees i sammenheng med at Norge tidligere hadde et overskudd på kraft. Så lenge Norge hadde nettoeksport av kraft var det nokså uproblematisk å håndtere perioder med nedbørssvikt gjennom den etablerte overføringskapasiteten mot andre land, i tillegg til at en tappet ned på kraftmagasinene. I dag er det en netto import i år med normal nedbør.
Norsk energiforsyning er også mer sårbar for svikt i nedbøren enn energiforsyningen i de andre nordiske landene. Dette skyldes det høye elektrisitetsforbruk vi har i forhold til våre naboland og den dominerende rollen vannkraften har i norsk elektrisitetsproduksjon.
Sårbarheten i den norske energiforsyningen er i første rekke knyttet til situasjoner med svikt i tilsiget. Hvilke konsekvenser perioder med svikt i nedbøren får for kraftsystemet avhenger imidlertid av flere forhold. Blant annet vil det være avgjørende om tilsigssvikten rammer hele Norden eller bare Norge, størrelsen på tilsigsvikten og når i løpet av året den oppstår.
Utsiktene til fortsatt forbruksvekst, og vissheten om at det i årene framover vil komme perioder med nedbørssvikt, krever at stor fokus på håndteringen av tørrår. Det er viktig å arbeide for å unngå at slike situasjoner gir alvorlige negative konsekvenser for norsk økonomi.
Forslaget som fremmes av representantene dreier seg i stor grad om generelle langsiktige utviklingstrekk i kraftbalansen. Det er imidlertid slik at disse i stor grad avhenger av utformingen av energipolitikk. Jeg vil i denne sammenheng vise til mitt svar ifm Dokument nr. 8:59 (2005-2006).
Hovedtrekkene i Regjeringens energipolitiske handlingsplan ble presenterte i Soria Moria-erklæringen. Det er et overordnet mål for Regjeringen å legge til rette for en sikker og effektiv energiforsyning med akseptable priser til husholdninger og industri. Regjeringen har derfor gitt høy prioritet til arbeidet med å redusere sårbarheten i den norske kraftforsyningen.
Regjeringen vil legge til rette for økt kraftproduksjon ved en aktiv satsing på miljøvennlige energiformer. Regjeringens visjon er at Norge skal være en miljøvennlig energinasjon, og være ledende innenfor utviklingen av miljøvennlig produksjon og bruk av energi. Satsing på energieffektivisering, og på produksjon av varme og elektrisitet fra fornybare energikilder er sentrale elementer i denne politikken.
Norge har store muligheter til å utvikle en betydelig energiproduksjon fra nye fornybare energikilder. For å styrke utviklingen av miljøvennlig produksjon og mer effektiv bruk av energi er det grunnleggende å ha langsiktige og stabile rammebetingelser rundt arbeidet. Regjeringen bygger videre på og styrker satsingen gjennom Enova SF og Energifondet.
Regjeringen har fastsatt et samlet mål på 30 TWh økt fornybar energiproduksjon og energieffektivisering i 2016 i forhold til 2001. Det ble opprettet et Grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering på 10 milliarder kroner fra 1. januar 2007. Regjeringen vil foreslå å skyte inn ytterligere 10 milliarder kroner i 2009. Avkastningen fra grunnfondet anslås å bli i størrelsesorden 440 millioner kroner fra 2008 og 880 millioner kroner fra 2010. Avkastningen fra grunnfondet vil komme i tillegg til påslaget på nettleien som finansierer Enovas virksomhet i dag.
Den økte rammen gir rom for å styrke satsingen på alle områder innen fornybar energi og energieffektivisering. Det skal etableres en egen støtteordning til infrastruktur for fjernvarme. Det vil også bli en styrket satsing rettet mot husholdinger og mot mer miljøvennlige oppvarmingsmetoder.
I tillegg innfører Regjeringen en støtteordning for fornybar elektrisitet. Støtteordningen ble presentert i St.meld. nr. 11 (2006-2007) Om støtteordningen for elektrisitetsproduksjon fra fornybare energikilder (fornybar elektrisitet). Kraft produsert av de første 3 MW installert effekt i nye vannkraftanlegg, opprustning av eksisterende vannkraft og all øvrig ny kraftproduksjon fra fornybare energikilder kommer inn under støtteordningen.
Siden 1991 og frem til i dag er det gitt konsesjon til ny vannkraft tilsvarende om lag 5 TWh i årlig produksjon. For tiden ligger det vannkraftprosjekter til behandling i NVE og departementet tilsvarende over 4 TWh i årlig produksjon, hvorav nesten 3 TWh knytter seg til mini-, mikro-, og småkraftprosjekter.
Det er for tiden stor interesse for utbygging av vindkraft i Norge. Vi har svært gode vindforhold mange steder langs kysten og vi har store arealer hvor det er mulig med utbygging.
Norge har videre et stort potensial for økt utnyttelse av nye fornybare energikilder, som vind, bioenergi, sol, bølge og tidevannskraft. Gjennom en satsing på energieffektivisering og nye fornybare energikilder, kan Norge få et variert og miljøvennlig energisystem.
Det foreligger i dag flere planer for bygging av gasskraftverk i Norge. Fram til i dag er det gitt 6 energikonsesjoner for gasskraftverk; på Kårstø, Kollsnes, Skogn, Tjeldbergodden, Mongstad og Melkøya. Kraftvarmeverket på Melkøya er spesielt tilpasset energibehovet ved Snøhvitanlegget.
Naturkrafts gasskraftverk på Kårstø er under bygging. Det er forventet at gasskraftverket vil starte kraftproduksjonen høsten 2007.
Statoil fikk i juli 2006 anleggskonsesjon etter energiloven for et kraftvarmeverk med produksjon av ca. 350 MW varme og ca. 280 MW elektrisk kraft på Mongstad. Staten og Statoil inngikk i oktober en avtale om å etablere verdens største fullskala CO2-renseanlegg ved det planlagte kraftvarmeverket på Mongstad. Renseanlegget skal stå klart innen utløpet av 2014. Første trinn av CO2-håndteringen skal være på plass samtidig med oppstart av det planlagte kraftvarmeverket i 2010. Samtidig ga Miljøverndepartementet Statoil utslippstillatelse med krav om CO2-håndtering.
Det er også søkt om konsesjon for gasskraftverk på i Hammerfest, Elnesvågen og Grenland. Disse er nå til behandling i NVE. Ytterligere et prosjekt i BKK-området er forhåndsmeldt.
Energikonsesjon og utslippstillatelse er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig forutsetning for at det blir investert i ny gasskraftproduksjon. Selskapenes vurderinger av lønnsomheten vil avgjøre om investeringene blir gjennomført.
Regjeringen vil sørge for et effektivt og sikkert overføringssystem med tilstrekkelig kapasitet i hele landet. Det er Statnett som systemansvarlig nettselskap som har ansvar for en samfunnsøkonomisk drift og utvikling av det sentrale overføringsnettet. Statnett er i gang med flere større nettinvesteringer både i Midt-Norge og landet for øvrig, samt til utlandet. I 2008 vil en ny kabel til Nederland være etablert. Statnett har også ansvar for forsyningssikkerheten i landet ved å blant annet sikre momentan balanse mellom forbruk og produksjon.
Det en viktig at overføringssystemet utnyttes og utvikles effektivt, samt sikrer forsyningssikkerheten. NVEs regulering av nettselskapene gjennom blant annet inntektsrammereguleringen og KILE-ordningen skal gi selskapene økonomiske rammer og insentiver til å ivareta dette. Reguleringen skal legge til rette for at nødvendige reinvesteringer og vedlikeholdsarbeider foretas; blant annet ved at nettselskapenes inntekter reduseres med ikke levert energi (KILE-ordningen). Energimyndighetene følger tilsyn med nettvirksomheten.