4. Styrets mål og strategier for kommende periode
Styrets mål og strategier for kommende periode tar hensyn til den stadig økende konkurransen fra store internasjonale transportkonsern som allerede er etablerte i Norden. NSB har som mål å være av en slik størrelse og inneha en slik kompetanse at konsernet vil utgjøre et slagkraftig alternativ til disse selskapene.
For å nå dette målet anser NSB det som viktig å ha aktivitet innenfor flere virksomhetsområder og markeder. Ifølge styret gir økt virksomhet på flere områder mulighet for lønnsomhet og avgrenser risiko i konsernet. Dette bidrar i så måte til å bygge opp et sterkt samlet kollektivtilbud for de reisende.
Trafikksikkerheten i transportvirksomheten har høyeste prioritet. Styrets mål er at ingen personer skal omkomme eller bli alvorlig skadd som følge av konsernets virksomhet. Det skal heller ikke forekomme miljøskadelige utslipp som følge av virksomheten.
Styret definerer Norden som hjemmemarkedet for sin virksomhet. Konsernets mål er å være en ledende aktør i dette markedet. Styret vil arbeide for en systematisk forbedring av togtilbudet i Norge. Det legges videre opp til å konkurrere om oppdrag på persontransportstrekninger i Sverige gjennom konsernets svenske datterselskap Tågkompaniet AB.
Styrets mål er å konsolidere bussvirksomheten i konsernet i Norge og øke markedsandelene i Norden for øvrig.
På grunn av positive erfaringer med satsingen på kombinerte godstransporter i Norge legger styret opp til å etablere tilsvarende tilbud i Norden for øvrig. Styrets overordnede mål er å befeste sin posisjon som ledende aktør på kombinerte transporter i Norden. Godsvirksomheten i Sverige vil bli restrukturert for å oppnå lønnsomhet.
Styrets strategier for kommende periode innebærer en økning av de årlige investeringene fra i underkant av 1 mrd. kroner i foregående planperiode til om lag 2 mrd. kroner i kommende periode. Økningen reflekterer nødvendig kapasitetsøkning og fornying av tog- og bussmateriell.
Samferdselsdepartementet gjør oppmerksom på at endelige investeringsplaner knyttet til nye lokaltog i Oslo-området og oppgradering av eldre tog først vil foreligge etter at forhandlingene med staten om kjøp av persontransporttjenester for neste rammeavtaleperiode er avklart. Nyinvesteringer knyttet til statlige kjøpprodukter skal godkjennes av Samferdselsdepartementet i forbindelse med disse forhandlingene.
I tråd med Soria Moria-erklæringen legger Regjeringen opp til at NSB skal utvikles som statlig transportselskap både innenfor persontrafikk, godstrafikk og busstrafikk.
Samferdselsdepartementet stiller seg bak en strategi som går ut på at hjemmemarkedene skal være Norden både for persontransporten og godstransporten. Etter departementets vurdering vil et marked som ikke bare omfatter Norge, bidra til å redusere sårbarheten til konsernet og gi NSB flere ben å stå på, noe som vurderes som særskilt viktig for godsvirksomheten og bussvirksomheten.
Som transportkonsern har NSB mulighet til å ta ut synergieffekter mellom virksomhetsområdene. Dette gjelder i særlig grad mellom persontog og buss. Etter departementets vurdering bidrar dagens konsernstruktur til et kostnadseffektivt transporttilbud og understøtter hovedmålet om en mest mulig lønnsom togdrift.
NSB legger opp til å øke sitt engasjement innen reiseliv. Samferdselsdepartementet støtter denne satsingen. Dette vil kunne utgjøre et viktig ledd i Regjeringens satsing på turisme og utvikling av norsk reiseliv. Departementet forventer på samme tid at fokuset på kjernevirksomheten ikke svekkes og at omleggingene bidrar til trafikkvekst og økt lønnsomhet i persontransportvirksomheten.
Departementet mener det er hensiktsmessig at fokuset for konsernets bussvirksomhet i Norge i perioden fremover flyttes fra vekst til drift. Nettbuss har oppnådd en sterk posisjon i Norge. Dette bidrar til at flere velger å reise kollektivt.
Samferdselsdepartementet legger til grunn at bussvirksomheten fremdeles skal inngå som en del av den langsiktige satsingen til NSB-konsernet, der toget utgjør grunnstammen i transportsatsingen. Buss inngår i et samspill med tog som vil styrke kollektivtrafikken og NSB-konsernets tilbud til kundene.
Samferdselsdepartementet forventer at konkurransesituasjonen vil skjerpes som følge av at tilgangen til det norske jernbanemarkedet for både nasjonal og internasjonal godstransport blir fullstendig åpnet fra 1. januar 2007 i tråd med liberaliseringen i hele EØS-området.
Samferdselsdepartementet støtter derfor styrets arbeid med sikte på å finne forretningsmessige og strukturelle løsninger i tråd med konsernets etablerte godsstrategi.
Ved selskapsdannelsen ble det lagt til grunn at NSB burde ha en egenkapitalandel på om lag 40 pst. For Samferdselsdepartementet er det viktig at NSB sikres en finansiell stilling som samsvarer med de krav som stilles til utviklingen av selskapet. Etter departementets vurdering er det viktig at størrelsen på egenkapitalandelen blir tatt hensyn til ved fastsettelse av utbyttepolitikken for NSB-konsernet.
Det er avgjørende for den framtidige lønnsomhetsutviklingen at NSB i tiden fremover arbeider videre med effektiviseringstiltak og ytterligere styrking av konkurranseevnen, slik at konsernet tar vare på eller øker sin markedsposisjon.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil peke på at NSB som transportkonsern har mulighet til å ta ut synergieffekter mellom virksomhetsområdene. Dette gjelder i særlig grad mellom persontog og buss. Etter flertallets vurdering bidrar dagens konsernstruktur til et kostnadseffektivt transporttilbud og understøtter hovedmålet om en mest mulig lønnsom togdrift.
Flertallet mener at mens sikkerhet og punktlighet er grunnleggende forventninger til NSBs tilbud, er antall passasjerer det viktigste suksesskriteriet for passasjertrafikken. Rutetilbudet og prisen er de viktigste faktorene som påvirker folks reisemiddelvalg. Disse faktorene må derfor fokuseres.
Flertallet mener at en langsiktig vekst i passasjergrunnlaget vil være en nøkkel til suksess og lønnsomhet for selskapet. Dette innebærer at selskapet i sin prispolitikk må foreta en avveining mellom optimal prising av sine tilbud på kort sikt, og en pris og produktutvikling som gir grunnlag for god kapasitetsutnyttelse og dermed flere reisende på lang sikt. Flertallet vil peke på at det også er samfunnsøkonomisk gunstig at kapasiteten både i sporet og i togene har høy utnyttelse. Dette vil igjen styrke kundegrunnlaget og øker selskapets betydning i samfunnet, samt muligheten for å ta ut ytterligere nettverkseffekter over tid.
Flertallet er tilfreds med styrets betraktning av kollektivtilbudet som et nettverk når de skriver i sin virksomhetsplan om hvordan forbedringene på t-bane, trikk og buss i Oslo har bidratt positivt til NSBs trafikkvolum. Dette er viktige tanker også når det gjelder takstsystem, hvor for eksempel gjennomgående/integrerte periodekort kan bidra til at flere daglige reisende reiser kollektivt.
Flertallet merker seg NSBs påpekning av at vedlikehold og investeringer må økes vesentlig for å kunne øke togets konkurranseevne i forhold til andre transportformer. For å realiseres togets potensial er det nødvendig å bygge ut dobbeltspor på trafikktunge strekninger og andre kapasitetsøkende tiltak på jernbanenettet. NSB-styret er også opptatt av at nye togstrekninger må ha en standard som sikrer høyere hastighet.
Flertallet stiller seg bak en strategi som går ut på at hjemmemarkedene skal være Norden både for persontransporten og godstransporten. Flertallet deler departementets vurdering av at et marked som ikke bare omfatter Norge, vil bidra til å redusere sårbarheten til konsernet og gi NSB flere ben å stå på. Det kan være spesielt viktig for godsvirksomheten og bussvirksomheten.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Regjeringens Soria Moria-erklæring hvor det legges opp til at NSB skal utvikles som statlig transportselskap både innenfor persontrafikk, godstrafikk og busstrafikk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre kan ikke se at det i et marked preget av sunn konkurranse mellom flere aktører er nødvendig med et omfattende statlig eierskap for å sikre toget en sterk posisjon i konkurransen med andre transportmidler. Med henvisning til foranstående er det åpenbart at NSB med dagens rammebetingelser åpner for at selskapet kan utvikle sine sterke sider og er i stand til å utvikle et godt tilbud videre.
Disse medlemmer registrerer at Regjeringen gir sin tilslutning til at NSB kan konkurrere over hele Norden som hjemmemarked, men samtidig ikke er villig til å åpne det norske jernbanenettet for konkurranse. Disse medlemmer mener det er påfallende og lite konsekvent holdning fra statens side som eier og som ansvarlig for utforming av lovverket, at man velger å gi NSB adgang til å konkurrere om tjenester man selv er imot å konkurranseutsette i Norge.
Disse medlemmer viser til NSB og Jernbaneverkets strategi om å utvikle persontogtrafikken i regionene rundt de største byene. Disse medlemmer vil derfor peke på at også NSB bør ha en rolle for å bedre samordningen innenfor kollektivtrafikk i og rundt de store byene.
Disse medlemmer viser i samme forbindelse til at en av målsettingene med Nasjonal transportplan er å få til en bedre samordning innenfor samferdselssektoren. I den forbindelse er samordning av strategi, planer, investering og operativ drift innen kollektivtrafikk i og rundt de største byene særlig viktig.
Disse medlemmer peker på at både NSB og Jernbaneverket har stor kompetanse om persontransport på skinner og at Jernbaneverket flere steder er eier av eksisterende og ubenyttet linjenett som kan rustes opp igjen til bruk i moderne kollektivtrafikk. Disse medlemmer peker spesielt på at arbeidet med Bybane innenfor rammen av Bergensprogrammet fremstår som et svært godt egnet prosjekt for slik samordning. Disse medlemmer viser til at Bergen kommune som er uten erfaringskompetanse innenfor kollektivtrafikk, har fått foreløpig byggherreansvar og operativansvar for bygging og drift av Bybane i Bergen. Disse medlemmer viser videre til at etter forsøksordning med ansvar for kollektivtrafikk lagt til Bergen kommune, skal dette forsøket avsluttes og ansvaret flyttes tilbake til fylkeskommunen fra og med 2008. Etter reviderte planer skal Bybanen først åpne for ordinær drift sommeren 2010. Disse medlemmer har merket seg at i forbindelse med avslutning av forsøket er forholdene om byggherre- og driftsansvar for Bybanen fortsatt uavklart. Dette øker risiko og usikkerhet i et prosjekt som fortsatt inneholder en rekke uavklarte forhold både når det gjelder investering og drift. Disse medlemmer peker videre på at NSB har klare planer for videreføring av eksisterende jernbanenett til Flesland flyplass via Oasen og Sandsli/Kokstad. En slik løsning vil kunne koble landets nest største flyplass direkte til jernbanenettet og samtidig kunne fungere som effektiv kollektivtransport mellom flere bydeler i Bergen.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen snarest legge frem sak om samordning av Bybaneprosjektet i Bergen, jf. St.prp. nr. 75 (2004-2005) og Innst. S. nr. 94 (2005-2006), med utvikling av nærtrafikk med jernbane i Bergensregionen."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at NSB innenfor dagens rammebetingelser bør prioritere sin virksomhet til kjernevirksomheten sin i Norge, som selskapets hjemmemarked.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har merket seg at Nettbuss viser en positiv utvikling både økonomisk og målt i antall reisende. Flertallet vil peke på at det er viktig at NSBs busselskap vektlegger langsiktighet i økonomiske og driftsmessige disposisjoner, og at selskapet går foran når det gjelder å utvikle attraktive løsninger for publikum. Flertallet viser til at Nettbussproduktet "TIMEkspressen", som tilbyr høyfrekvent, komfortabel og effektiv transport på mellomlange strekninger, er et godt eksempel på dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til at ekspressbussvirksomheten drives i konkurranse med en rekke andre selskaper, og at denne tilfører selskapet betydelige inntekter. Tilsvarende at konkurranse er åpnet om godstransporten. Det er disse medlemmers syn at dette tilsier en langt mer utstrakt konkurranse også om togrutene. Disse medlemmer viser videre til at det i dag er en god og velfungerende konkurranse og mange aktører i ekspressbussmarkedet. Disse medlemmer kan ikke se at det er nødvendig at NSB som statlig jernbaneselskap har busstjenester som en del av sin kjernevirksomhet.
Disse medlemmer viser til at Nettbuss AS har hatt en meget god utvikling de siste årene. Disse medlemmer vil videre vise til at ekspressbussvirksomheten har vært en skikkelig suksess som har hatt en formidabel utvikling siden tilbudet ble etablert. Disse medlemmer vil peke på at dette er tilbud som man vil stimulere til at skal få fortsette å utvikle seg. Konseptet med "Timebusser" og ekspressbusser er tilbud som både er rimelig, raskt og med mange avganger. Disse medlemmer mener derfor at Nettbuss er et svært godt selskap som kan drives like godt av andre som av NSB, i tillegg til at selskapets virksomhet også i stor grad konkurrerer med NSBs øvrige virksomhet. Disse medlemmer mener således at det vil være en fordel for alle om Nettbuss skilles ut og selges.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge Nettbuss AS ut for salg innen utgangen av 2007."
Komiteens medlem fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at NSBs hovedfokus skal ligge på togdriften. Disse medlemmer advarer mot en utvikling der busstrafikken tar passasjerer fra toget, noe som fører til økt behov for offentlig kjøp og svekket konkurransekraft for jernbanen.
Disse medlemmer mener det er uheldig dersom det viser seg at NSBs busselskap utkonkurrerer NSBs togtrafikk på strekninger der det legges opp til parallell kjøring og det er mangel på samordning.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har med interesse merket seg at NSB mener at en jernbaneinfrastruktur som tillater høye hastigheter, vil gi toget et betydelig konkurransefortrinn og ha et betydelig potensial for å øke trafikken. Dette er et viktig innspill til de utredningene som Regjeringen gjennomfører om høyhastighetsjernbane.
Flertallet synes det er positivt at NSB har ambisjoner innenfor utvikling av høyhastighetsjernbaner i Norge.
Flertallet har merket seg at NSBs ledelse under høringen understreket at høyhastighetsbaner er nøkkelen hvis toget skal ta virkelig stor markedsandel på lengre strekninger. Det er avgjørende at satsingen på disse ikke skjer på bekostning av investeringer i øvrig infrastruktur for person- og godstrafikk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til debatten som pågår om høyhastighetsbane/-ring i Norge. En utbygging av en ny høyhastighetsbane/-ring vil kunne koste et sted mellom 150 og 200 mrd. kroner. Med den lave politiske viljen til å prioritere samferdsel i Norge er mulighetene for en slik satsing langt unna å kunne bli en realitet. Disse medlemmer vil også peke på at dagens jernbane har et behov på ca. 80-100 mrd. kroner for å sikre nasjonen en moderne jernbane med konkurransekraft også i fremtiden. Disse medlemmer er selvfølgelig ikke motstandere av en privatfinansiert og -drevet jernbane uten statlig tilskudd, men er allikevel av den oppfatning at det er viktigere å sørge for at dagens jernbane rustes opp på den delen av nettet som jernbanen er konkurransedyktig på, og hvor det er naturlig å bygge ut og oppruste eksisterende infrastruktur.
Disse medlemmer viser også til at Fremskrittspartiet ønsker opprettet et infrastrukturfond på 300 mrd. kroner der årlig avkastning skal øremerkes infrastruktur. Et slikt fond vil innebære at det årlig sannsynligvis vil bli stilt til disposisjon 2,4 mrd. kroner til varige og forutsigbare infrastruktur-tiltak for jernbane og kollektiv. Disse medlemmer viser til forslag fremsatt i Stortinget 5. oktober 2006:
"Stortinget ber Regjeringen opprette et infrastrukturfond, pålydende 300 mrd. kr Avkastningen øremerkes veiinvesteringer med 70 %, jernbane- og kollektivtiltak, inkludert bussbasert kollektivtrafikk 25 % og bredbånd 5 %."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har merket seg at meldingen ikke tar opp språkbruken/språkpolitikken til NSB. Flertallet understreker at NSB som statlig bedrift har et ansvar i denne sammenhengen og viser til at vedtektenes § 11 slår fast at prinsippene i mållova skal følges så langt råd er.