Dokument 8:18 (2006-2007) om tiltak for å bedre rekrutteringssituasjoneni fiskeri- og skipsfartsnæringen. Spørsmåltil nærings- og handelsdepartementet.

 Jeg viser til brev av 12. januar 2007 fra Næringskomiteen med spørsmål i forbindelse med komiteens behandling av Dokument 8:18 (2006-2007). Her følger svar på spørsmålene:

• 1. Hva er regjeringens vurdering av mannskapssituasjonen i norsk skipsfart, og hvilke konkrete tiltak gjør og har Regjeringen gjort for å bedre rekrutteringssituasjonen for norske rederier og fiskebåtrederier?

Regjeringen er opptatt av rekrutteringen til norsk skipsfart. Å skaffe tilgang på kvalifiserte sjøfolk framover er en utfordring som vi deler med andre europeiske land. For å bedre situasjonen kreves en innsats både fra næringen selv og fra myndighetene. Regjeringen har lagt stor vekt på å sikre refusjonsordningen for sjøfolk og har utvidet nettolønnsordningen til å omfatte flere grupper.

Regjeringen har også videreført og utvidet ordningen der rederiene betaler inn et månedlig beløp til et Kompetansefond for alle ansatte som er omfattet av nettolønnsordningen. Fondet gir tilskudd til opplæringsstillinger, ulike kompetanse- og rekrutteringstiltak og andre tiltak som sikrer en positiv næringsutvikling for maritim sektor.

Utviklingen i antall fiskere registrert i Fiskermanntallet fra 2000 og 2005, viser fortsettelse av en langsiktig trend med reduksjon i antall fiskere. Nedgangen var på 26 prosent, fra vel 20 tusen til knappe 15 tusen. Den nedadgående trenden er en konsekvens av blant annet av teknologisk utvikling av fartøy og redskap, og utviklingen flåten har gjennomgått ved å bli en subsidiefri næring.

Det er enighet om at det er viktig å vurdere langsiktige rekrutteringstiltak i tillegg til mer kortsiktige virkemidler for å sikre fiskeflåten godt kvalifisert mannskap. I september 2006 mottok Fiskeri- og kystdepartementet en rapport med tittel: Fra ungdom til fisker, fra fisker til fartøyeier.Rapporten er utarbeidet av en arbeidsgruppe som har utredet rekrutteringsordninger for ungdom. Norges Fiskarlag har ledet dette arbeidet. Arbeidet med rapporten er en konkret oppfølging av Soria Moria-erklæringen.

Rapporten kommer med klare anbefalinger om tiltak som kan bidra til bedre rekrutteringen til fiskerinæringen. Anbefalingene skal følges opp. Rapporten er nå på høring, med høringsfrist 11. april.

• 2. Hvilke konkrete tiltak gjør og har regjeringen gjort for å rette opp konkurranseulempene fiskeflåten har i forhold til øvrig skipsfart når det gjelder rekruttering av sjøfolk?

Selv om fiskeflåten utgjør en meget viktig del av den maritime kompetansen i Norge, står fiskeflåten overfor andre utfordringer enn annen skipsfart, både i forhold til nasjonale og internasjonale rammebetingelser. Også internasjonalt regelverk legger til grunn at fiskeflåten og skipsnæringen er separate næringer med ulike utford­ringer og rammebetingelser.

Det ble avholdt et møte om rekrutterings- og bemanningssituasjonen i fiskeflåten 20. september 2006 mellom Norges Fiskarlag og politisk ledelse i Fiskeri- og kystdepartementet, Finansdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet. Som oppfølging av møtet har Norges Fiskarlag spilt inn konkrete forslag til tiltak som kan bedre rammevilkårene for fiskeflåten. Av forslagene kan nevnes økning av fiskerfradraget, endringer i avskrivingsreglene og provianteringsreglene, samt avsetningsordninger for investeringer. Fiskarlagets innpill er til vurdering i relevante departement. Det er spesielt bedt om at en vurdering av økning av fiskerfradraget blir prioritert. Dette er det forslaget som først og fremst vil komme mannskapet til gode. Finansministeren har i brev til Fiskarlaget informert om at forslagene vil bli vurdert i den ordinære budsjettprosessen.

• 3. Statsråden skriver i sitt brev av 6. desember 2006 til komiteen at en oppheving av fartsområdebegrensningen i sin helhet vil kunne være problematisk i forhold til EØS-avtalen. På hvilken måte vil dette være problematisk, og kan en opphevelse i sin helhet være i strid med EØS-avtalen?

I forbindelse med at Forordning 3577/92 om anvendelse av prinsippet om adgangen til å yte tjenester innen sjøtransport i medlemslandene ble innlemmet i EØS-avtalen ved beslutning nr. 70/97, ble det avgitt en norsk erklæring om at Norge ikke har til hensikt å endre sin lovgivning om Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) med hensyn til NIS-registrerte fartøyers adgang til norsk innenriksfart. En omtale av forholdet til EU og EØS-avtalen finnes i Ot.prp. nr. 39 (1997-98) og St.prp. nr 46 (1997-98), samt skipsfartsmeldingen, St. meld. nr. 31 (2003-2004) Vilje til vekst - for norsk skipsfart og de maritime næringer kap 7.

Forordningen er konstruert slik at dersom skip har adgang til egen kystfart har de også adgang til all europeisk kystfart. Etter at forordningen ble vedtatt i 1992 aksepterte EU-kommisjonen EFTA- og EØS-landenes syn om at forordningen var EØS-relevant, men dette møtte motstand fra enkelte EU-land. For å sikre NOR-skipene markedsadgang aksepterte Norge å gi en erklæring fra den daværende regjering om ikke å endre på vilkårene i NIS-lovgivningen. Erklæringen var en forutsetning for å få til en løsning og er en klar politisk begrensning.

• 4. Kan en delvis opphevelse av fartsområdebegrensningen, som for eksempel kun for sokkelen som foreslått i Skipsfartsmeldingen, også være problematisk i forhold til EØS-avtalen?

I praksis vil en slik endring bare berøre noen få EU-land. Dette er land som har en åpen skipsfartspolitikk. Vi vet ikke om disse landene vil påberope seg erklæringen som ble gitt av Norge i forbindelse med inkludering av forordning 3577/92 i EØS-avtalen.

• 5. Vil regjeringen vurdere en delvis opphevelse av fartsområdebegrensningene, for eksempel kun for sokkelen?

Det foreligger ikke planer om å foreta en slik endring. Regjeringen har valgt å utvide støtteordningene til sjøfolk om bord i NOR-flåten, og arbeider med å gjeninnføre krav om arbeidstillatelse i norsk innenriksfart for å sikre arbeidsplasser og vekst i de maritime næringer.

• 6. Ser regjeringen at det kan være problematisk at norske kystfraktrederier i NOR flagger ut til eksempelvis DIS, fordi de enten ikke er konkurransedyktig, eller ikke får tak i kompetent arbeidskraft i Norge?

Regjeringen er ikke kjent med noen omfattende utflagging fra NOR til utenlandske registre. Det totale antallet skip i NOR-registeret har økt de senere år. Regjeringen har valgt å utvide støtteordningene til sjøfolk om bord i NOR-flåten, og arbeider med å gjeninnføre krav om arbeidstillatelse i norsk innenriksfart. Dette bidrar til å hindre eventuell utflagging.

• 7. Mener regjeringen det er et motsetningsforhold mellom å utvide støtteordningene for sjøfolk i NOR og opphevelse av fartsområdebegrensningene i NIS?

Regjeringen ønsker ikke å oppheve fartsområdebegrensningene i NIS. Det bør heller ikke være noe behov for å gjøre dette når støtteordningene for sjøfolk i NOR er bygget opp til dagens nivå.