Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Svein Roald Hansen og Ivar Skulstad, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og lederen Lodve Solholm, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Ola T. Lånke, og fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, viser til Riksrevisjonens undersøkelse av Entra Eiendom og kontrollhøringen 17. januar og understreker viktigheten av Regjeringens videre oppfølging av Riksrevisjonens anmerkninger og flertallsmerknadene i denne innstilling.

Komiteen viser til at hovedformålet ved opprettelsen av Statens utleiebygg AS (senere Entra Eiendom AS) var å dekke statlige behov for lokaler i det konkurranseutsatte markedet, og at det ble presisert at selskapet ikke skulle ha som formål å engasjere seg i nye eiendomsprosjekter for å tiltrekke seg private leietakere. Komiteen viser videre til at Stortinget skulle orienteres hvis selskapets styre og generalforsamling på et senere tidspunkt skulle komme til at en endring i hovedstrategien var hensiktsmessig.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen skriver at Entras virksomhet i stor grad har vært rettet mot hovedformålet med selskapet, men understreker at det kan stilles spørsmål ved om selskapets strategi vedtatt på styremøtet i desember 2000 var i overensstemmelse med Stortingets forutsetninger. Komiteen viser i den forbindelse særlig til selskapets mål om å øke andelen private leietakere til 20 pst. Etter styrevedtaket ble strategien drøftet med Arbeids- og administrasjonsdepartementet, men først på et senere styremøte i desember 2001, ble målet nedjustert til 10 pst.

Komiteen viser til at kontroll- og konstitusjons­komiteen i Innst. S. nr. 135 (2003-2004) mente at oppgavefordelingen mellom Statsbygg og Entra Eiendom når det gjaldt formålsbygg, var uklar, og at det var en av grunnene til at komiteen ba om en redegjørelse i egen sak.

Komiteen konstaterer at Nærings- og handelsdepartementet mener at Entra Eiendom AS sin utvikling og strategi etter at departementet overtok ansvaret 1. juli 2002 har ligget innenfor rammene som ble trukket opp ved opprettelsen av selskapet.

Komiteen understreker at det er Regjeringen som har ansvaret for at Stortingets vedtak følges opp og for at eventuelle endringer forelegges Stortinget. Statlige selskaper skal utelukkende følge pålegg fra eier. Er selskapet i tvil om hva eier mener, skal det umiddelbart avklares gjennom fastlagte regler for dialog mellom eier og selskap.

Komiteen viser til at kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. S. nr. 135 (2003-2004) ba om en redegjørelse om Entra Eiendom AS i en egen sak til Stortinget. Komiteen viser videre til at regjeringen varslet at den ville komme tilbake med en redegjørelse i St.prp. nr. 1 (2004-2005) fra Nærings- og handelsdepartementet. Redegjørelsen kom i St.prp. nr. 65 (2004-2005), en redegjørelse en enstemmig finanskomité tok til etterretning i Innst. S. nr. 240 (2004-2005). Komiteenviser i tillegg til at Entra Eiendom omtales i St.meld. nr. 13 (2006-2007).

Komiteen viser til at Riksrevisjonen stiller spørsmål ved enkelte eiendomsprosjekter Entra Eiendom AS har engasjert seg i. Enkelte av disse engasjementene er det etter komiteens mening ikke gitt en tilfredsstillende begrunnelse for ligger innenfor selskapets hovedformål. Det gjelder blant annet ansvarsdelingen mellom Entra Eiendom AS og Statsbygg når det gjelder formålsbygg, men også forhold til engasjementer ut over det å skaffe statlige og andre offentlige etater kontorlokaler. Det gjelder blant annet salg og tilbakekjøp av Fritzners gate 12, deltakelse i OPS-finansiering av Vøyenenga skole og i kommunal infrastruktur.

Komiteen understreker at selv om Stortinget har fått flere redegjørelser om Entra Eiendom AS, ber komiteen om en redegjørelse som egen sak til Stortinget. Det vil etter komiteens mening være naturlig, gitt utviklingen i Entra Eiendom AS og Riksrevisjonens rapport. I tillegg viser komiteen til at nærings- og handelsministeren i kontrollhøringen 17. januar 2007 syntes at det var naturlig å legge fram en egen sak om Entra Eiendom AS med utgangspunkt i den forhistorien saken har.

Komiteen viser til at beregningsgrunnlaget for resultatlønnssystemet kan føre til at ansatte belønnes eller straffes for endringer i selskapets verdier som ikke er et resultat av Entra Eiendoms egen virksomhet. Komiteen understreker behovet for å finne fram til et beregningsgrunnlag som reflekterer de ansattes egen innsats og viser til at Nærings- og handelsdepartementet er i dialog med selskapet om dette.

Komiteen viser til at det ble vedtatt en kollektiv pensjonsordning for ledergruppen i Entra Eiendom AS, en ordning som er i strid med gjeldende statlige regler. Komiteen er derfor tilfreds med at selskapets styre vedtok å avvikle ordningen på sitt styremøte 18. desember 2006.

Komiteen viser til at styret ved flere anledninger har vedtatt en egen bonus til administrerende direktør ut over det den ordinære resultatlønnsordningen gir. Komiteen understreker behovet for et lønnssystem som er forutsigelig og at lønn og andre ytelser i statlige selskaper er på et rimelig nivå, og viser i den forbindelse til statlige retningslinjer og til omtalen i St.meld. nr. 13 (2006-2007). Komiteen ber om at Regjeringen ved Nærings- og handelsdepartementet følger opp dette i dialog med selskapets styre.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen konstaterer at det har vært svakheter i selskapets dokumentasjon av prosesser og beslutninger i forbindelse med kjøp og salg av eiendommer. God dokumentasjon i forbindelse med kjøp og salg av virksomheter er en nødvendig forutsetning for å sikre en forsvarlig kontroll av selskapets virksomhet. Komiteen viser til at selskapet selv har konkludert med at dokumentasjonen ikke har vært god nok og har satt i gang utvikling av nye rutiner. Komiteen ber om at Regjeringen ved Nærings- og handelsdepartementet følger opp dette arbeidet i samarbeid med selskapet.

Komiteenviser til at selskapet i perioder har hatt eiendommer over lang tid som ikke har vært tinglyst, noe Riksrevisjonen har påpekt som en ren faktaopplysning. Komiteen viser til at Entra Eiendoms praksis skal være i tråd med andre selskaper i samme bransje og har ikke mottatt informasjon om at denne praksisen har vært lovstridig. Komiteen vil likevel understreke at et statlig selskap bør ha en praksis på dette området som skaper trygghet og inngir tillit.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietfokuserer på Riksrevisjonens merknader om at en rekke eiendomstransaksjoner ikke er tinglyst straks forretningene har funnet sted, og mange ganger gikk det flere år før tinglysingene fant sted.

Entra Eiendom AS, som er et heleid statlig selskap, gir med dette gale signaler, mener disse medlemmer, når det opereres med blankoskjøter, tilbakekjøp av eiendommer og ingen tinglysing, slik at opplysningene ikke kan bekreftes av Eiendomsregisteret.

Disse medlemmerer av den oppfatning at Entra Eiendom AS snarest mulig må forandre sine interne rutiner slik at tinglysing av skjøter med juridisk korrekt eier finner sted straks transaksjonen er gjennomført.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at Entra Eiendom AS gjennomfører tinglysing av sine eiendomskjøp innen rimelig tid".

Komiteenviser til at Riksrevisjonen i sin utrykte tilleggsuttalelse om Entra Eiendom skriver at "det kan stilles spørsmål ved om kjøperen av Cort Adelers gate 33 har oppnådd en urimelig fordel på bekostning av Entra Eiendom AS". I tillegg stiller Riksrevisjonen spørsmål ved tilbakekjøpet av Fritzners gate 12. Komiteen mener at det ikke er funnet en tilfredsstillende forklaring på disse to transaksjonene, og viser til at styreleder i høringen opplyste at styret har bedt Veritas utvide sin undersøkelse av kjøp og salg av Fritzners gate 12. Komiteen understreker behovet for å få avklart prosessen rundt disse to eiendommene så snart som mulig.

Komiteen ber om at Regjeringen forsikrer seg om at Entra Eiendom AS følger opp Riksrevisjonens rapport med vekt på de forhold som følger av komiteens innstilling.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen har oversendt enkelte forhold vedrørende Entra Eiendom til Økokrim. Komiteen vil avvente utfallet av denne henvendelsen og deretter vurdere om det er behov for ytterligere behandling i Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartieter av den oppfatningat arbeidsoppgavene til den forholdsvis nylig opprettede revisjonskomité med fordel bør overlates til selskapets valgte revisor. Disse medlemmermener at ytterligere kontroll over regnskapsrapportering, internkontroll og risiko­styring bør gjennomføres av selskapets egen valgte revisor. Slik disse medlemmer oppfatter situasjonen, er det også en viss grunn til å undres over at det er en egen kompensasjonskomité som utøver det styret og ledelse vanligvis står for.

Disse medlemmer har med stor interesse merket seg selskapets bonuspraksis og administrerende direktørs premiering i særdeleshet, og finner at systemet er lite egnet for et heleid statlig selskap. Dette gir uheldige signaleffekter. I denne forbindelse setter også disse medlemmer spørsmålstegn ved nivået for styrets honorarer og om disse står i forhold til respektive andre heleide statlige aksjeselskaper eller andre selskaper det er naturlig å sammenligne Entra Eiendom A/S med, som har stabile og greie kundegrunnlag, samt selskapets reelle konkurransesituasjon.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg selskapets fullmaktsstruktur som blant annet innebærer svært vide fullmakter til ledelsen i selskapet. Flertallet mener at departementet bør foreta en gjennomgang av fullmaktene med sikte på justeringer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietfinner selskapets fullmaktsstruktur, hvor administrerende direktør med sin fullmakt for inngåelse av enkeltforretninger opp til 100 mill. kroner, over tid har besluttet og gjennomført de fleste transaksjoner uten forhåndsgodkjennelse fra styret, betenkelig, og ønsker derfor en nedjustering til maksimum 10 mill. kroner pr. transaksjon uten styrets godkjennelse.

Videre er disse medlemmerhelt på linje med Riksrevisjonens anførsler om at den forretningsførsel som er mest lønnsom for Entra Eiendom AS gjennom oppnådd markedsmakt, ikke nødvendigvis samsvarer med det som er effektivt for staten.

Disse medlemmersitterigjen med det inntrykk at styret og den administrative ledelse av Entra Eiendom AS over tid bevisst har laget endringer i selskapets strategi uten å legge et forslag om slike endringer frem for generalforsamlingen til prinsipiell godkjennelse. Disse medlemmer finner det også kritikkverdig at ulike statsråder ikke fanget opp denne endring enten ved å stoppe den med generalsforsamlingsvedtak eller fremmet en sak til Stortinget med anmodning om godkjennelse av den strategi som var trukket opp ved Stortingets behandling av etableringen av Entra Eiendom A/S.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ser klart at dagens Entra Eiendom AS og deres forretningsmønster er godt egnet til å drive sine forretninger i full konkurranse på det åpne marked. Da er imidlertid også hovedårsaken til at selskapet skal være heleiet av staten, falt bort. Slik disse medlemmer ser det, bør derfor selskapet enten delprivatiseres og børsnoteres eller reelt sett bli underlagt de begrensninger som lå i den strategi som ble vedtatt av Stortinget da selskapet ble dannet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg de forutsetninger som ble lagt til grunn fra Stortingets side ved etableringen av Entra Eiendom AS. Det kan stilles spørsmål ved om Entras forretningsidé og formål er blitt endret, slik at Stortinget burde vært orientert og gitt mulighet for å legge føringer om dette på et tidlig stadium.

Disse medlemmer viser til at forretningsideen ble fastlagt allerede i styremøtet 12. desember 2000. Det ville derfor vært naturlig at den daværende regjering hadde lagt fram en sak for Stortinget om Entra Eiendom AS, dersom en mente selskapets forretningsidé var i strid med Stortingets intensjoner.