Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Knut Gravråk, Britt Hildeng, Espen Johnsen og Tove Karoline Knutsen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, fra Høyre, Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, lederen May-Helen Molvær Grimstad, fra Senterpartiet, Erling Sande, og fra Venstre, Alvhild Hedstein, viser til at Dokument nr. 8:95 (2005-2006) ble sendt til barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem til uttalelse 13. juni 2006. Svaret fra barne- og likestillingsministeren 25. oktober 2006 er vedlagt innstillingen.

Komiteen viser til at forslagsstillerne har foreslått 13 tiltak som skal bekjempe fattigdom og forebygge gjeldsproblemer. Komiteen er enig med forslagsstillerne i at fattige i Norge er en mangfoldig gruppe. Komiteen mener det er viktig både å forebygge gjeldsproblemer og å hjelpe de personene som får problemer med å betale gjelden sin.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre vil imidlertid understreke at det er et viktig utgangspunkt at avtaler skal holdes og at de som har tatt opp lån, skal gjøre opp for seg.

Komiteen merker seg at gjeldsveksten blant private har vært svært høy lenge, og gjeldsbelastningen er nå høyere enn den var i forkant av forrige gjeldskrise. Dette har tett sammenheng med den sterke økningen i boligprisene. De potensielle problemene er størst i de yngste aldersgruppene. Komiteen vil derfor ha økt fokus på tiltak som kan bidra til å redusere risikoen for gjeldsproblemer. Et viktig forebyggende tiltak mot gjeldsproblemer, særlig blant ungdom, er undervisning i personlig økonomi i skolen. Dette er innført både i grunnskolen og i den videregående skolen og omfatter blant annet undervisning om konsekvensene av låneopptak. Det er også viktig at markedsføringen av lånetilbud, både isolert sett og i forbindelse med salg av boliger, både er nøkterne og tilstrekkelig veiledende. Blant annet er det viktig at de som tilbyr lån og kreditt, gir informasjon om reelle lånekostnader (effektiv rente).

Komiteen viser til at det i dag er flere ordninger for å forhindre og hjelpe dem med gjeldsproblemer. Det eksisterer både frivillige ordninger og tvungne gjeldsordninger når problemene blir alvorlige og varige. Komiteen vil understreke at det er viktig å hjelpe dem som har kommet i en vanskelig gjeldssituasjon, men at hensynet til den enkelte skyldner må balanseres mot hensynet til kreditorene, til den alminnelige betalingsmoral og til den alminnelige rettsfølelse.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, henviser til Innst. O. nr. 12 (2006-2007) om lov om endringer i aksjelovgivningen og annet, som blant annet behandler flere av forslagene i Dokument nr. 8:95 (2005-2006) og viser til Regjeringens tiltak på området.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til bakgrunnen for tiltakene som er foreslått i Dokument nr. 8:95 (2005-2006) for å bekjempe fattigdom og forebygge gjeldsproblemer, samt merknadene i innstillingen, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

• "1. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en oppfølgingsplikt for namsmannen overfor mennesker med gjeldsordning.

• 2. Stortinget ber Regjeringen vurdere en viss oppmyking av vilkårene for at gjeldsordningsperioden kan settes til "0".

• 3. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at den alminnelige gjeldsordningsperioden reduseres fra fem til tre år.

• 4. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som medfører at det strammes inn på mulighetene for å forlenge gjeldsordningsperioden.

• 5. Stortinget ber Regjeringen vurdere å åpne for at en og samme person kan få mer enn én gjeldsordning i løpet av livet.

• 6. Stortinget ber Regjeringen iverksette et forsk­ningsprosjekt som kan gi kunnskap om hvordan det er gått med dem som har gjennomgått gjeldsordning.

• 7. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en absolutt foreldelsesfrist for forbruksgjeld på fem år.

• 8. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en frarådingsplikt for kredittkjøpsselskaper.

• 9. Stortinget ber Regjeringen vurdere om det bør lages et nytt og mer omfattende register hvor gjeldsbyrde og andre relevante opplysninger gjøres tilgjengelig for kredittytere på en bedre og mer helhetlig måte enn i dag.

• 10. Stortinget ber Regjeringen opprette et grønt nummer til en veiledningstjeneste for økonomi og gjeld.

• 11. Stortinget ber Regjeringen opprette en nettportal hvor det både informeres om hvordan gjeldsproblemer kan forebygges og om hvordan det er mulig å håndtere situasjonen når gjeldsbyrden blir for stor.

• 12. Stortinget ber Regjeringen utferdige en tydelig instruks til offentlige kreditorer generelt, og til ligningsetaten spesielt, som pålegger dem å foreta individuelle vurderinger av forespørsler om gjeldssanering.

• 13. Stortinget ber Regjeringen vurdere å utvikle gode landsdekkende rutiner for frivillig offentlig forvaltning av enkeltpersoners økonomi."

2.1 Endringer i gjeldsordningsloven

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, merker seg at i dokumentet viser forslagsstillerne til flere tiltak som de mener skal bekjempe fattigdom og forebygge gjeldsproblemer. Forslag nr. 1 gjelder en oppfølgingsplikt for namsmannen overfor mennesker med gjeldsordning. I dokumentet begrunnes forslaget med at det "finnes imidlertid ikke noen instans som har en slik plikt til oppfølging". Flertallet vil vise til at namsmannen har en plikt til å sørge for nødvendig oppfølging og kontroll når gjeldsordningen ikke inneholder en fast betalingsplan, jf. gjeldsordningsloven § 2-2 annet ledd. Flertallet viser videre til at kommunen har en generell plikt til veiledning og bistand, jf. gjeldsordningsloven § 1-5. Denne ordningen i kommunene bør etter flertallets syn utvides og gjøres bedre kjent. Det er ikke domstolene som skal drive økonomisk rådgivning og som best egner seg til å hjelpe mennesker med å følge opp gjeldsordningen.

Flertallet mener imidlertid at det kan være en god løsning at namsmannen henviser den som har fått gjeldsordningen til kommunale gjeldsrådgivere, som følger opp gjennomføringen av gjeldsordningen automatisk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at dokumentets forslag 2 gjelder en oppmykning av vilkårene for at gjeldsordningsperioden kan settes til "0". I visse tilfeller kan det være riktig å slette gjeld uten en gjeldsordningsperiode. Disse medlemmer mener imidlertid det er viktig å balansere hensynet til skyldneren mot hensynet til kreditorene og alminnelig betalingsmoral. Det kan virke støtende på den alminnelige rettsoppfatning hvis vilkårene for å få gjelden slettet uten en gjeldsordningsperiode, oppmykes. Loven åpner i dag for at gjeldsordningsperioden kan reduseres eller settes til "0" hvis det foreligger "tungtveiende grunner". Disse medlemmer kan ikke se at det er behov for en oppmykning av dette vilkåret.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil påpeke at Barne- og likestillingsdepartementet i løpet av 2007 vil vurdere om det er behov for endringer i gjeldsordningsloven når det gjelder reglene om lengden på gjeldsordningsperioden. Det vil særlig bli sett nærmere på om det bør innføres større mulighet til å fastsette alternative oppgjørsformer, for eksempel gjeldsordninger uten gjeldsordningsperiode, oppgjør ved engangsbeløp m.m.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, viser til at videre i dokumentet foreslås det at den alminnelige gjeldsordningsperioden reduseres fra fem til tre år. Dette flertallet vil påpeke at det også i dette spørsmålet må foretas en avveining mellom de ulike hensynene; individet, kreditorene og rettsoppfatningen. Dette flertallet mener det er viktig å legge vekt på hensynet til dem som kommer inn under gjeldsordning og deres behov for å bli ferdig med gjeldsordningsperioden så raskt som mulig. Det er også mulig å få en kortere gjeldsordningsperiode når det foreligger "tungtveiende grunner". Dette flertallet vil vise til at spørsmålet om gjeldsordningsperiodens lengde har blitt vurdert av både den nåværende og forrige regjering og at konklusjonen begge gangene har vært at femårsregelen bør videreføres. Dette flertallet kan på denne bakgrunn ikke se at det er behov for å endre perioden fra fem til tre år som en generell regel.

Forslagsstillerne foreslår også at Regjeringen legger fram forslag som gjør at det strammes inn på muligheten for å forlenge gjeldsordningsperioden. Dette flertallet er enig med forslagsstillerne i at en lang gjeldsordningsperiode er svært tyngende for den det gjelder. Dette flertallet mener imidlertid at dagens ordning tar hensyn til dette, da det kun er ved "tungtveiende grunner" og "særegne omstendigheter" at perioden kan forlenges til henholdsvis åtte og ti år. Bestemmelsen brukes i dag som en sikkerhetsventil, og dette flertallet ser det som en fare at gjeldsordning nektes i slike situasjoner dersom det ikke vil være noen mulighet til å forlenge gjeldsordningsperioden. Dette flertallet mener derfor det er viktig å opprettholde en sikkerhetsventil og ser ikke behov for å endre dagens bestemmelser om dette.

Forslag nr. 5 omhandler muligheten for at en og samme person kan få mer enn én gjeldsordning i løpet av livet. Dette flertallet viser til gjeldsordningsloven § 1-4 tredje ledd som sier at en person kun kan få gjeldsordning mer enn én gang dersom det foreligger "særegne forhold som tilsier det". Dette flertallet mener det er et viktig utgangspunkt at gjeldsordning kun unntaksvis skal kunne tillates mer enn én gang. Dette flertallet mener imidlertid det er riktig å tillate en ny gjeldsordning der skyldneren har kommet i en spesiell, men unnskyldelig situasjon. Slike situasjoner fanges opp i dagens regelverk, og dette flertallet ser derfor ikke nødvendigheten av å be Regjeringen vurdere dette spørsmålet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at namsmannen gjennom behandlingen av søknad om gjeldsordning lærer å kjenne søkeren og vedkommendes økonomiske situasjon godt. Slik kjennskap, kombinert med at namsmannen har særskilt kompetanse til å gi råd i økonomiske saker, gjør det etter dette medlems oppfatning hensiktsmessig å lovfeste en oppfølgingsplikt for namsmannen overfor mennesker med gjeldsordning. Dette medlem konstaterer imidlertid at det ikke er flertall for forslaget. Subsidiært vil dette medlem gi støtte til å ytterligere styrke den økonomiske rådgivningen i kommunene/i NAV-kontorene.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre vil i den forbindelse påpeke at det er behov for å ytterligere styrke den økonomiske rådgivningene i kommunene/i NAV-kontorene.

Disse medlemmer er kjent med at gjeldsordningsperioden kan reduseres eller settes til "0" dersom det foreligger "tungtveiende grunner". Dette vilkåret tolkes ofte svært restriktivt. Forskning viser at gruppen som søker gjeldsordning, er ressurssvak. Mange har utfordringer knyttet til helse, rus og økonomisk evne. Etter disse medlemmers oppfatning tilsier hensynet til de menneskene dette gjelder, at det foretas en viss oppmykning i lovens krav. For særlig ressurssvake skyldnere vil utsiktene til positive endringer i gjeldsordningsperioden være små, og en gjeldsordningsperiode på 5 år vil da være lite formålstjenlig for alle parter. Disse medlemmer kan ikke se at en viss oppmykning i loven på dette punkt vil redusere den generelle betalingsmoral eller virke støtende for kreditorene.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at de samme betraktninger taler for en generell reduksjon i gjeldsordningsperioden fra 5 år til 3 år. For øvrig har dette medlem merket seg at Regjeringen vil utrede behovet for endringer i gjeldsordningsloven som presiserer reglene om adgang til å fastsette alternative oppgjørsformer, herunder gjeldsordning uten gjeldsordningsperiode. Dette medlem ser frem til at Stortinget får seg forelagt resultatene av utredningen.

Dette medlem viser for øvrig til forslag 4 og 5 i Dokument nr. 8:95 (2005-2006) og til begrunnelsen for forslagene som gis der.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det å sette gjeldsordningsperioden fra fem til tre år vil stride imot allmenn rettsoppfatning. Tidligere var gjeldsordningen på inntil åtte år, og dette ble redusert til fem år, noe som burde være overkommelig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener derimot at det må gis rom i gjeldsordningsloven for at uventet inntekt eller pengegave ikke skal gå til fratrekk på gjeld, og at det legges inn mulighet for ferie og ekstraordinære utgifter som konfirmasjoner, begravelser med mer.

Disse medlemmer mener dette kan forhindre at barn blir skadelidende i gjeldsordningssaker.

2.2 Selvstendig næringsdrivende

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil understreke at da gjelds­ordningsloven ble vedtatt, var det bred enighet om at den ikke skulle brukes til å sanere gjeld i ulønnsom næringsvirksomhet. Gjeldsordningsloven har en enkel utforming, og er ikke egnet til å behandle de kompliserte spørsmål som kan oppstå i næringsforhold. Namsmennene har normalt heller ikke tilstrekkelig kunnskap på dette feltet. Næringsdrivende som har avsluttet virksomhet, eller som har gjeldsproblemer som privatpersoner, kan imidlertid få gjeldsordning på linje med andre. Dette er etter dagens lovgivning et hensiktsmessig skille.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at manges oppfatning av gjeldsofre er preget av fordommer og myter. Disse medlemmer vil understreke at mange skyldnere får problemer med å betale gjelden sin av andre årsaker enn dårlig økonomistyring. Disse medlemmer viser i den forbindelse til SIFO-rapport nr. 7/2005 som blant annet peker på at tapsbringende næringsvirksomhet, sykdom og arbeidsledighet er viktige årsaker til gjeldsproblemer.

Disse medlemmer viser til at vi i Norge har forskjellige lover for gjeldsproblemer i næringsvirksomhet (konkursloven) og for privatpersoner (gjeldsordningsloven). Disse medlemmer vil påpeke at personlig næringsdrivende på mange måter faller mellom to stoler når de får alvorlige gjeldsproblemer. Det er strenge vilkår for å komme inn under gjeldsordningsloven, og ved konkurs vil restgjelden fortsatt hefte ved skyldneren etter at dividende er utbetalt til kreditorene. Disse medlemmer viser til Ot. prp. nr. 55 (2005-2006) punkt 18.4 der dette er omtal:

"Personer som driver næringsvirksomhet som enkeltpersonforetak, kan som hovedregel ikke få gjeldsordning. Bakgrunnen for dette er blant annet at man ikke kan vente at namsmenn eller andre medhjelpere skal ha nødvendige forutsetninger for å behandle saker som omfatter næringsgjeld. Til dette kommer at de virksomheter som det kunne ha vært aktuelt å ta inn under gjeldsordningsloven, i mange tilfeller ville ha vært underskuddsforetak hvor gjeldsordning ikke gir noen løsning på problemene. Gjeldende lov er således i prinsippet heller ikke tilpasset personer som driver egen næringsvirksomhet på tidspunktet for åpning av gjeldsforhandling.

I to tilfeller kan skyldnere som har gjeld knyttet til egen næringsvirksomhet, oppnå gjeldsordning etter loven. Dette gjelder for det første dersom næringsdriften er opphørt, jf. gjeldsordningsloven § 1-2 første ledd bokstav a. For det annet gjelder det dersom skyldneren ikke har mer enn en ubetydelig andel av sin gjeld knyttet til nåværende næring, jf. gjeldsordningsloven § 1-2 første ledd bokstav b."

Disse medlemmer ønsker å vise til at det samfunnsøkonomisk er viktig med regler som stimulerer til nyskaping. Disse medlemmer mener vi må sørge for bedre sikkerhetsnett for de gründerne som mislykkes. Disse medlemmer viser til at dagens regelverk hindrer nyskaping i samfunnet og gjør at mange gründere som får gjeldsproblemer etter at de tok en risiko, blir satt utenfor yrkeslivet i mange år, noen ganger resten av livet. Det koster samfunnet mye at folk ikke kommer seg ut av gjeldsproblemer. Disse medlemmer viser til at mennesker med gjeldsproblemer ofte er sykere enn andre. Både samfunnet som helhet og kreditorene taper på at gjeldsofre ender som klienter. Disse medlemmer vil også understreke at frykten for å mislykkes holder mange tilbake fra å prøve å starte egen bedrift.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede bedringer i regelverket i forhold til selvstendig næringsdrivende som har gjeld knyttet til egen næringsvirksomhet."

2.3 Forskningsprosjekt

Komiteen viser videre til forslag nr. 6 om å be Regjeringen iverksette et forskningsprosjekt som kan gi kunnskap om hvordan det er gått med dem som har gjennomgått gjeldsordning. Komiteen ser dette som et viktig tiltak som kan gi informasjon om hvordan gjeldsordningsloven fungerer. Komiteen ser det også som viktig å få kartlagt hvordan den økonomiske rådgivningstjenesten i kommunene fungerer og vil be Regjeringen kartlegge behov og virkningen av denne type rådgivning.

2.4 Endringer i foreldelsesloven

Når det gjelder forslag nr. 7 om en absolutt foreldelsesfrist for forbruksgjeld på fem år, vil komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, vise til brevet fra barne- og likestillingsministeren 25. oktober 2006 på dette punktet. Forslaget i dokumentet er begrunnet med at forbruksgjeld i dag kan "forfølge skyldneren hele livet". Flertallet vil vise til at den alminnelige foreldelsesfrist er 3 år. For pengelån og fordringer som det er utstedt gjeldsbrev for, er fristen 10 år. Når gjeld forfølger en debitor lenger enn dette ,skyldes det at fristen blir avbrutt, eksempelvis ved at debitor betaler rente på lånet. Flertallet mener ikke det er grunnlag for å ikke la reglene om fristavbrudd gjelde forbruksgjeld. Flertallet viser til hensynene bak foreldelsesloven og at foreldelsesinstituttet ikke skal være et tillegg til gjeldsordningsloven. Flertallet ser det videre som tvilsomt om det å redusere foreldelsesfristen for forbruksgjeld for gjeldsbrev og pengelån fra 10 år til 5 år vil bidra til å redusere kredittinstitusjonenes utlånsiver. Normalt vil slik gjeld avbrytes ved at forfalte krav innkreves, om nødvendig med utenrettslig inkasso. Foreldelsesfristen vil da avbrytes. På grunn av fristavbruddsreglene vil det derfor kun unntaksvis være aktuelt med foreldelse av forbruksgjeld. Flertallet mener derfor at det ikke er grunnlag for å endre reglene om foreldelse for forbruksgjeld.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at kredittytere tilbyr store usikrede forbrukslån på bakgrunn av korte samtaler med kunden. Ikke sjelden drives det en aggressiv markedsføring for denne type forbrukslån, og lånene gis uten en grundig vurdering av om lånet er forsvarlig, gitt den enkelte kundes økonomiske situasjon. Etter dette medlems vurdering bør lovgiver motivere til at kredittyter foretar en langt grundigere kredittvurdering i det enkelte tilfellet gjennom å lovfeste en absolutt foreldelsesfrist på 5 år for usikrede forbrukslån. Med en slik bestemmelse vil det ikke være mulig for kredittyter å innkreve forbrukslån etter at femårsperioden er gått.

2.5 Frarådingsplikt for kredittkjøp og ­opprettelse av et gjeldsregister

Forslag 8 i dokumentet gjelder en frarådingsplikt for kredittkjøpsselskaper. Komiteen viser til at slik plikt gjelder i finansavtaleloven § 47, men kapittelet i finansavtaleloven hvor denne bestemmelsen står, gjelder ikke for kreditt som omfattes av kredittkjøpsloven.

Komiteen ser i utgangspunktet ingen grunn til at slik plikt ikke skal gjelde i kredittkjøp. Komiteen har merket seg at Banklovkommisjonen for tiden utreder spørsmålet om en frarådingsplikt i kredittkjøpsloven. Komiteen legger til grunn at utredningen fra Banklovkommisjonen følges opp ved at spørsmålet om frarådingsplikt presenteres for Stortinget på en egnet måte.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, viser videre til forslaget om at det bør lages et nytt og mer omfattende register hvor gjeldsbyrde og andre relevante opplysninger gjøres tilgjengelig for kredittytere på en bedre og mer helhetlig måte enn i dag. Flertallet viser til at et lignende forslag tidligere er vurdert og forkastet på grunn av personvernhensyn. Personvernnemnda kom i 2003 til at et slikt register vil være i strid med personvernlovgivningen, og flertallet viser til at et slikt register vil kreve en ny hjemmel og endring i personopplysningsloven. Før et slikt register opprettes, mener flertallet det er viktig å se på om et slikt register vil være til hjelp for å unngå gjeldsproblemer.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener videre det er viktig å se om de personvernmessige problemene kan løses. Dersom frarådingsplikten skal være reell, må kredittyter ha mulighet for å skaffe tilstrekkelig informasjon til å vurdere kundens kredittverdighet. Dette flertallet viser også til at Sverige har gode erfaringer med et slikt register.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, merker seg at erfaringer fra tidligere gjeldskriser viser at gjeldsproblemer i liten grad oppstår i oppgangstider. Tall fra de senere årene har derfor relativt liten informasjonsverdi i forhold til faren for gjeldsproblemene.

Et fjerde flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, fremmer ut fra denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede om et register over privatpersoners lånesaldi ("gjeldsregister") er et hensiktsmessig virkemiddel for å begrense gjeldsproblemer blant privatpersoner. Det skal særlig vurderes om et slikt register kan komme i konflikt med hensynet til personvernet. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget i egnet form med saken."

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at forslagsstillerne begrunner forslaget med at dersom frarådingsplikten skal være reell, må kredittyter ha mulighet for å skaffe tilstrekkelig informasjon til å vurdere kundens kredittverdighet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre er enige i at fraråd­ingsplikten vanskeligere overholdes siden det ikke stilles krav til sikkerhet ved forbruksgjeld.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, vil imidlertid vise til brevet fra barne- og likestillingsministeren 25. oktober 2006 som understreker at det ikke er dekning for en påstand om at banker og andre kredittinstitusjoner i stor grad gir usikret kreditt uten å undersøke kundens reelle tilbakebetalingsevne.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at det nok forekommer mangelfull kredittvurdering, men neppe i et slikt omfang forslagsstillerne synes å legge til grunn.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, viser i denne sammenheng til Kredittilsynets tall fra 2005 om tap på forbrukslån. Tallene er lave og ikke særlig større enn for nystiftede boliglån.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener dette kan tyde på at mangelfull kredittvurdering ikke er et stort problem.

Disse medlemmer mener det er grunn til å tro at mange av dem som misligholder sine forbrukslån, kommer i en vanskelig situasjon etter at gjelden er stiftet, for eksempel ved at vedkommende mister jobben, rammes av sykdom, samlivsbrudd med mer. Slike forhold kan ikke unngås ved en grundig kredittvurdering. Når det gjelder personvernhensyn, mener disse medlemmer at et effektivt register må omfatte så mange mennesker med så mange opplysninger at det vil utgjøre et press på personvernet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at man alltid må avveie behovet i forhold til den ulempen det vil medføre å la personvernet vike. Disse medlemmer kan ikke se at det i dette tilfellet er et så stort behov for å opprette et slikt register at det forsvarer et register der alle innbyggernes gjeldsforpliktelser registreres. Disse medlemmer vil også peke på at et slikt gjeldsregister både vil være kostbart å utvikle, etablere og drive.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er ikke sikre på at et gjeldsregister vil resultere i mindre gjeldsproblematikk. Men disse medlemmer mener at både kostnadene og konsekvensene ved et slikt register bør utredes og fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede kostnader og konsekvenser for personvernet ved et gjeldsregister."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er kjent med at en eventuell oppretting av et gjeldsregister byr på visse utfordringer sett i et personvernperspektiv. Et slikt register finnes imidlertid allerede i Sverige, og der har man funnet gode løsninger for å ivareta personvernhensyn. Tilsvarende vil etter dette medlems mening være mulig i Norge.

Et gjeldsregister vil utvilsomt gjøre kredittinstitusjonenes mulighet til praktisering av frarådingsplikten mer reell. Behovet for styrket kvalitet på bankenes og andre finansinstitusjoners økonomiske veiledning er særlig påtrengende i økonomiske nedgangstider. Selv om vi pr. februar 2007 er inne i en høykonjunktur, mener dette medlem at det er viktig å tilrettelegge for generell sunnhet i økonomien. Oppretting av et gjeldsregister vil i den forbindelse være viktig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener at et sterkt personvern er avgjørende både for den enkeltes frihet og for demokratiet. Vernet om den private sfæren er en forutsetning for et fritt samfunn. Friheten forutsetter at hvert menneske vernes mot utilbørlig registrering, overvåking og inngripen i privatlivet. Disse medlemmer vil peke på at vi stadig ser et økt press mot personvernet. Den teknologiske utviklingen og ulike krav til kontroll og sikkerhet stiller oss overfor store utfordringer knyttet til en prinsipiell personvernpolitikk.

Disse medlemmer innser at det i mange sammenhenger er krevende å innta et prinsipielt standpunkt når det gjelder personvern. De aller fleste saker og initiativ hvor andre hensyn enn personvernhensyn blir tillagt størst vekt, springer ut fra gode hensikter. Isolert sett er det mulig å forsvare det meste, og som regel er hver enkelt sak tilsynelatende bra. For disse medlemmer er det imidlertid viktig at det føres en konsekvent personvernpolitikk. Disse medlemmer vil også advare mot generelle løsninger på utford­ringer som kun gjelder noen.

På denne bakgrunn mener komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre at vi bør være varsomme med å opprette nye registre med personopplysninger. Disse medlemmer viser til at dersom et gjeldsregister skal tjene sitt formål, må det være så omfattende at det uten tvil vil utgjøre en trussel mot den enkeltes personvern.

2.6 Grønt nummer og nettportal m.m.

Når det gjelder forslag 10, 11 og 13, mener komiteen dette er gode forslag som på en enkel måte kan bidra til å hjelpe folk med økonomiske problemer. Komiteen legger vekt på at det er viktig å gi veiledning om økonomi på et tidlig tidspunkt, før problemene blir for store. Både et grønt informasjonsnummer og en nettportal vil kunne bidra til å forebygge og hjelpe dem med økonomiske problemer.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at både grønt nummer, nettportal og styrking av den økonomiske rådgivningen i kommunene/NAV-kontorene vil være nyttig for å forebygge og hjelpe dem med økonomiske problemer. Disse medlemmer mener imidlertid at det også er behov for en utenrettslig gjeldsordning for dem som har alvorlige gjeldsproblemer. Disse medlemmer peker på at det i andre land eksisterer løsningsorienterte gjeldsordninger utenfor rettsapparatet. Disse medlemmer mener ordningen de for eksempel har i England med The Consumer Credit Counselling Service (CCCS) ville være til stor hjelp for mange i Norge også. CCCS er en stiftelse som hjelper mennesker med gjeldsproblemer. Hovedfokuset er strukturerte tilbakebetalingsplaner. Ordningen er gratis for skyldneren og finansieres ved at kreditorene normalt betaler 10 pst. av det innkomne beløp til CCCS. Disse medlemmer vil peke på at det ofte vil lønne seg for banker å være med på et slikt system framfor å selge kravet til inkasso.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om oppretting av en utenrettslig gjeldsordning etter den engelske modellen The Consumer Credit Counselling Service (CCCS)."

2.7 Offentlige kreditorer

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, merker seg at forslag 12 omhandler offentlige kreditorer generelt og liknings­etaten spesielt. Offentlige kreditorer velger ikke sine debitorer og skal ivareta statens inntekter og likhetshensyn. Flertallet presiserer at borgere med gjeld skal møtes med respekt av det offentlige, også når de har problemer med å betale sin gjeld. Flertallet viser videre til at det allerede i dag foreligger hjemmel for å kunne ettergi skatte- og avgiftskrav.

Flertallet merker seg at Regjeringen har et meget sterkt engasjement på fattigdomsbekjempelse og forebygging av gjeldsproblemer. Flertallet ser at Regjeringen ved Finansdepartementet har ute på høring forslag om å innføre et fritak fra leveringsplikten for skattytere som mottar en fullstendig og korrekt forhåndsutfylt selvangivelse. Forslaget innebærer ingen endring i skattyters opplysningsplikt overfor ligningsmyndighetene. Skattyter vil fremdeles ha et ansvar for at de formues- og inntektsopplysningene som legges til grunn ved ligningen, er riktige. Dette innebærer at den som ikke korrigerer eller supplerer en uriktig forhåndsutfylt selvangivelse, vil kunne ilegges tilleggsskatt eller anmeldes for skattesvik. For skattytere hvor det ikke er nødvendig med endringer eller tilføyelser til de forhåndsutfylte opplysningene, men som likevel i dag ilegges tilleggsskatt for manglende levering av selvangivelsen, kan en ordning med leveringsfritak medføre en klar lettelse, ved at de slipper å motta purring og varsel samt skjønnsligning og tilleggsskatt.

Forslag 12 omhandler offentlige kreditorer generelt og likningsetaten spesielt. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har et inntrykk av at offentlige kreditorer ofte er de minst smidige i gjeldsforhandlinger. Disse medlemmer viser til at dette har sin begrunnelse i at de skal ivareta statens inntekter, men at det kunne vært en fordel om også staten som kreditor viste noe mer skjønn og smidighet i sin virksomhet med å inndrive fordringer. Disse medlemmer presiserer at borgere med gjeld skal møtes med respekt av det offentlige, også når de har problemer med å betale sin gjeld. Disse medlemmer viser videre til at det allerede i dag foreligger hjemmel for å kunne ettergi skatte- og avgiftskrav. Disse medlemmer mener likevel at det kan være hensiktsmessig med en instruks til offentlige kreditorer som tydeliggjør behovet for å behandle skyldnere på en mer human og skjønnsmessig måte. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen utarbeide en slik instruks.