Dokument nr. 8:8 (2006-2007) - Representantforslagom etablering en uavhengig konkurransenemnd for ankebehandling avkonkurransesaker

 Jeg viser til brev av 21. november 2006 der Næringskomiteen ber om Fornyings- og administrasjonsdepartementets vurdering av ovennevnte forslag. Forslaget er å be Regjeringen i løpet av våren 2007 å fremme forslag om endringer i konkurranseloven slik at det blir etablert en uavhengig konkurransenemnd i tråd med anbefalingene til konkurranselovutvalget.

Jeg vil først vise til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Fornyings- og administrasjonsdepartementet der departementet varsler at Regjeringen i 2007 vil vurdere å forslå en endring i konkurranseloven § 21 om saker av prinsipiell og stor samfunnsmessig interesse. Bakgrunnen for forslaget er et ønske om å forenkle saksbehandlingen i saker der avgjørelsen om et inngrep mot en foretakssammenslutning blir opphevet eller endret ut fra andre samfunnshensyn enn konkurranse.

Bakgrunnen for stortingsrepresentantenes forslag er særlig at tre av Konkurransetilsynets vedtak etter den nye konkurranseloven om inngrep mot foretakssammenslutninger er blitt omgjort. I to tilfeller er vedtakene omgjort av departementet på faglig grunnlag, og i ett tilfelle har Kongen i statsråd etter konkurranse­lovens § 21 omgjort vedtaket fordi Regjeringen fant at andre samfunnshensyn veide tyngre enn hensynet til konkurranse.

Etter mitt syn tilsier ikke erfaringene fra disse tre sakene at det bør opprettes en egen klagenemnd for konkurransesaker.

Det forhold at Regjeringen har en annen politisk vekting av ulike samfunnshensyn enn forslagstillerne begrunner ikke at det skal innføres en klagenemnd for konkurransesaker. Forslagstillerne vil selv opprettholde systemet med at den sittende regjering skal kunne omgjøre vedtak i saker av stor prinsipiell eller samfunnsmessig betydning.

Heller ikke det forhold at departementet i to saker hatt et annet konkurransefaglig syn enn Konkurransetilsynet, begrunner en slik endring. Det vil være de faglig vanskelige sakene som blir anket inn for departementet. Videre skal departementet som klageinstans foreta en grundig vurdering av Konkurransetilsynets begrunnelse for inngrep. Det er derfor naturlig at departementet som klageinstansen vil omgjøre enkelte av Konkurransetilsynets avgjørelser. Det samme skjer i EU der Kommisjonens avgjørelser i saker om foretakssammenslutninger i flere tilfeller er blitt omgjort av domstolen.

Under alle omstendigheter mener jeg at loven har virket for kort og at erfaringsmaterialet er for spinkelt til at det er grunnlag for å foreta en så dyptgripende endring i loven som forslagstillerne legger opp til.