Vedlegg: Brev fra Justis- og politidepartementet v/statssekretærentil transport- og kommunikasjonskomiteen, datert 13. desember 2006
Det vises til brev fra Transport- og kommunikasjonskomiteen 11. desember 2006. Under følger Justis- og politidepartementets svar på komiteens spørsmål.
Spørsmål: Det bes om å få en nærmere spesifikasjon over driftsutgiftene med dagens nødnett, uten og med kryptering. I tillegg bes det om at departementet nærmere redegjør for hvor store de årlige merutgiftene til det nye nødnettet blir.
Det finnes i dag ikke et enhetlig nødnett i Norge, slik at en direkte sammenlikning blir vanskelig. Brannvesenet, helsevesenet og politiet har separate radiosamband bygget på til dels svært gammel analog teknologi. Politiet har ett nett per politidistrikt. Helses radionett er en påbygging på det gamle, manuelle mobiltelefonnettet til Telenor, forgjengeren til NMT-450. Nettet var i drift i perioden 1967-1990. Brannvesenene har til sammen rundt 200 forskjellige smånett av forskjellig alder.
Brann og helse har ikke utstyr for kryptering, og det er tvilsomt om helseradionettet kan krypteres. I politiet brukes noe kryptering. Et antall krypterte radiosett er fordelt på politidistriktene. Disse kan tas i bruk under spesielle aksjoner, men den vanlige politimann har normalt ikke med seg et kryptert apparat. I EDACS-systemet, som ble anskaffet for bruk under Lillehammer-OL og i dag i en viss grad brukes på Østlandet, støttes kryptert overføring i apparater når de benyttes digitalt (Østfold og Follo, samt enkelte oppdrag i Oslo). EDACS systemet er imidlertid mangelfullt både med hensyn til dekning og med hensyn til tilgang på reservedeler. I begge systemene i politiet må krypteringsnøklene skiftes manuelt. I nødnettet vil oppdatering av krypteringsnøkler skje automatisk over lufta. Alle tre etatene benytter i dag i samråd med Datatilsynet mobiltelefon til å formidle personinformasjon.
Det har vært gjennomført omfattende undersøkelser både i 2001 og 2004 med sikte på å kartlegge dagens utgifter til samband i nødetatene. I 2006 er kostnadene på nytt gjennomgått av nødnettprosjektet og nødetatenes fagdirektorater. Nødetatenes totale sambandsrelaterte utgifter er anslått til 271 mill. kroner, og tallet inkluderer kostnader til selve radionettene (leie av utstyrsplass, linjeleie, drift og vedlikehold), mobilt utstyr, mobiltelefoni og personalkostnader. Det totale omfanget av mobiltelefonbruk er foreløpig ikke kjent, herunder i hvilken grad dette vil bli erstattet av kommunikasjon over nødnettet. Kostnadene er dessuten spredt på mange forskjellige institusjoner og poster slik at det er vanskelig å angi totalkostnaden med stor sikkerhet. I tillegg gjør kontantprinsippet i offentlig sektor at det er vanskelig å få synliggjort de reelle kostnadene på lang sikt Det skal derfor gjennomføres en uavhengig undersøkelse av nødetatenes kostnader før og etter utbygging.
Kostnaden til drift av nødnettet vil i det første hele ordinære driftsåret 2012 utgjøre omtrent det samme som beløpet nevnt over. Denne driftskostnaden planlegges delt på alle nettets brukere, slik at etatenes andel av driftskostnaden vil være avhengig av hvor mange tilleggsbrukere som kommer inn i nettet. For nødetatenes egne kommunikasjonssentraler (operasjonssentraler, AMK, legevakt, 110-sentral) vil det også påløpe et mindre årlig beløp til telelinjer mellom nødnettet og sentralene. I tillegg vil det påløpe etatsinterne utgifter til opplæring, brukerstøtte, løpende vedlikehold og utskiftning av radioterminaler, og administrasjon av brukere i nettet. Det er vanskelig å estimere disse kostnadene presist før det er vunnet erfaring med driftsløsningene for nødnettet.
Helse- og omsorgsdepartementet og Justisdepartementets vurdering er at kostnadene til drift av nødnettet ikke vil avvike vesentlig fra dagens samlede utgifter til samband.
Spørsmål: Hvordan vil departementet sikre at eventuelt økte driftsutgifter ikke medfører reduserte driftsrammer forøvrig for brukerne.
Dersom det ikke blir innført et nytt digitalt nødnett i Norge, står alle nødetatene overfor betydelige investeringer i årene fremover. Bl.a. må det som nevnt gjennomføres en kryptering av de analoge nettene, og i tillegg vil det være behov for en modernisering av sambandene. Et hovedproblem i dag er at det blir svært vanskelig å få tak i reservedeler til analoge nett siden de aller fleste land i Europa er i ferd med å gå over til digitale nødnett.
Vi må dessuten anta at den rasjonalisering som innføring av nytt nødnett utgjør, vil medføre en mer effektiv tjeneste i nødetatene. Det er imidlertid vanskelig å anslå eksakt hvilke besparelser som vil oppnås.
Når kontrakten med Siemens er undertegnet vil kostnadsnivået for driften av nødnettet være fastlagt. Det er avtalt en rabatt som vil bidra til en viss prisreduksjon over tid. Det vil være kapasitet i nettet også for andre brukergrupper enn nødetatene. Driftsutgiftene forutsettes fordelt på alle brukerne av nettet, ikke bare nødetatene, jf. proposisjonens pkt. 9.1. Et viktig tiltak for å holde kostnadene for nødetatene nede er dermed å sørge for at en rekke andre brukere kommer inn i nettet. Det er allerede etablert kontakt med en rekke interesserte brukergrupper. Imidlertid vil det være nødvendig å få bygget nettet og å ta nettet i bruk innen brann, politi og helse før det igangsettes et stort arbeide for å inkludere mange andre brukere.
Det legges opp til at helseforetakene og politiet vil bli pålagt å benytte nødnettet i det omfang som er budsjettert. De kommunale etatene er via lov og forskrift forpliktet til å ta nettet i bruk. Samlet skal dette sikre at betaling per terminal ikke må økes.
Basert på de foreslåtte prinsippene for brukerbetaling, antall innmeldte brukere, fordeling av brukere i forhold til brukerprofilene og prisingen av disse vil det skje en betydelig omfordeling av utgifter mellom sektorene. Spesialisthelsetjenesten får redusert sine totale utgifter, mens de kommunale brannvesen, kommunehelsetjenesten og politiet får økt sine utgifter. Det er derfor forelått at innsparte beløp i spesialisthelsetjenesten gradvis rammeoverføres for å dekke merutgifter hos politi og kommuner. Størrelsen på rammeoverføringen vil bli basert på en uavhengig kostnadsanalyse av de faktiske sambandsutgiftene før og etter innføring av nødnett.
En eventuell økning i de årlige driftsutgiftene for etatene vil også måtte ses i forhold til at brukerutstyr anskaffes for etater og kommuner i tillegg til at det legges opp til en introduksjonspris i en overgangsperiode. Det legges ellers opp til at betalingssystemet gjennomgås senest etter en to års periode, når man har vunnet tilstrekkelig erfaring med om betalingsmodellen fungerer slik det var forutsatt.
Spørsmål: Hvorfor trenger man ett år for å evaluere fase O?
Utbygging av nytt nødnett og innføringen av systemet i nødetatene innebærer at tre ulike nødetater uten tradisjoner for samarbeid ved utstyrsanskaffelser skal samkjøre sine innføringsprosjekt med leverandørens utbygging av nettverket og nye løsninger i kommunikasjonssentralene. Analyseselskapet Gartner har i sin gjennomgang av prosjektet i november 2006 pekt på utfordringen som ligger i å få 10.000 brukere inn i nettet i løpet av den planlagte perioden. Sett i lys av kostnaden ved å bygge nettet og den lange tiden nettet skal anvendes, er det behov for å bruke noe tid til å evaluere om de tekniske løsningene gir ønsket funksjonalitet, om kostnadsutviklingen er akseptabel og om innføringsprosessen trenger justeringer.
Det er lagt opp til at nettet skal være ferdig utbygd og klart til operativ bruk i nødetatene om lag ett år etter at kontrakten er signert. Fra det tidspunktet vil deler av området være i "skarp bruk" med et utvalg brukere og evalueringsarbeidet vil fra da av kunne gi svært nyttig informasjon. Når hele trinn 1 er ferdig utbygd vil man raskt akkumulere verdifull erfaring som innføringen i resten av landet senere vil kunne dra nytte av. Samtidig påpeker Gartner at den planlagte pausen i utbyggingen representerer en risiko i prosjektet og anbefalt at staten vurderer behovet for en slik pause. Den skisserte varigheten av pausen er en avveining av hensynene over.
Det vil videre være nødvendig at spørsmålet om videre utbygging tidsmessig tilpasses de ordinære budsjettprosessene slik at saken presenteres for Stortinget på egnet måte. Justis- og politidepartementet vil begynne planleggingen av evalueringstiltakene tidlig i 2007.
Spørsmål: Hva er eventuelle argumenter mot å foreta en underveisevaluering mens man foretar oppstart av fase l, for å redusere den totale gjennomføringshastighetene minst mulig?
Justisdepartementet vil i hele utbyggingsperioden, som del av sin kontinuerlige styring av prosjektet, gjennomføre evaluering og analyser av statens og leverandørens organisasjon for å sikre god risikostyring og kontroll med kostnader og kvalitet i prosjektet. Dette vil bidra til å redusere tiden det er nødvendig å stanse pga. evalueringsarbeidet. Noe evalueringsarbeid er imidlertid avhengig av at store brukergrupper har fått opplæring og er kommet inn i nettet. Ønsket om en grundig evaluering før videre utbygging må dermed veies mot faren for at en for lang pause i seg selv introduserer risiko og økte kostnader.
Spørsmål: Kan departementet forsikre at utbyggingen og antallet basestasjoner vil sikre et like godt eller bedre nødnett enn dagens nett? jf, at hendelser som krever bruk av nødnett, kan skje i områder med dårlig kommunikasjon, og hvordan nødnettet vil kunne ivareta kommunikasjonsbehov i slike situasjoner.
Det nye nødnettet er et moderne digital nett, mens de gamle er basert på analog teknologi. Dette innebærer i seg selv en kvalitetsøkning både med hensyn på mulighet for å hindre avlytning, bedre talekvalitet, samt en rekke nye funksjoner i nettet, for eksempel tekstmeldinger.
Dekningskravene for nødnettet er spesifisert av nødetatene. Nødnettprosjektet har gjennom anskaffelsesprosessen fulgt opp at utbyggingsplanene til tilbyderne vil kunne tilfredsstille dekningskravene som er satt.
I forhold til dagens situasjon vil nødnettet få spesielt god dekning i byer, tettsteder og innendørs. Innendørsdekningen er spesielt viktig for tryggheten til utrykningspersonell ved utrykninger til hendelser i områder med høyhusbebyggelse. Selv om utendørsdekningen er svært god vil hendelser også kunne skje der det ikke er etablert fast dekning eller vanskelig å etablere dekning pga. stor avstand til strøm. Det anskaffes derfor mobile radiostasjoner som kan fraktes til skadested med redningshelikopter. I tillegg utstyres en del av utrykningskjøretøyene med spesialradioer (gateway) som kan forsterke radiodekningen lokalt. I tillegg til dette vil radioene kunne benyttes lokalt uten bruk av infrastrukturen.
Det nye nødnettet vil være minst like godt eller bedre enn dagens systemer også mht. dekning. I den sammenheng er det viktig å peke på at dagens systemer krever at man skifter "kanal" når personell beveger seg fra ett dekningsområde til et annet noe som innebærer at man selv innenfor områder med dekning vanskelig kan samtale seg i mellom over større geografiske områder. Nødnettet vil være "sømløst". For den enkelte radiobruker vil denne forskjellen føles stor.
Spørsmål: Hva er planen når det gjelder fremføring av elektroniske data til enhetene (for eksempel politibilene)
Innføring av nødnettet åpner for nye muligheter mht. sikker overføring av tale og data. I første omgang vil etatene fokusere på å nyttiggjøre seg talefunksjonene, samt enklere dataapplikasjoner som overføring av tekstmeldinger, kjøretøyposisjoner, enkelte databaseoppslag etc. Etter planen vil TETRA-2 påbyggingen TEDS bli innført fra 2009, og dette åpner for overføring av eksempelvis bilder og tilgang til administrative funksjoner fra kjøretøy.
Brann innførte i piloten i Trondheim muligheten for oppslag i database over farlig gods fra kjøretøy og ser for seg å innføre tilsvarende løsning i nødnettet.
Helsevesenet planlegger så vidt vi kjenner til bl.a. å overføre data fra pasientjournaler fra sykehus til livreddende personell i ambulanse i tillegg til at det kan overføres EKG-signaler for overvåking av pasienter som ennå ikke har nådd sykehus. Nødnettet muliggjør også overføring av bilder for fjerndiagnostisering.
For politiet vil enkle meldinger bli overført til/fra bilene/mannskapene gjennom nødnettet. Det har over tid blitt etablert løsninger for sikker datautveksling mellom portable pc-er og en rekke aktuelle politioperative og administrative systemer. Disse løsningene vil bli videreutviklet.