Innledning

Regjeringen fremmer gjennom St.prp. nr. 30 (2006-2007) forslag om igangsettelse av første utbyggingstrinn for nytt digitalt nødnett.

I desember 2004 samtykket Stortinget i at Justis- og politidepartementet i 2005 kunne inngå kontrakt om første utbyggingsområde (trinn 1) av et felles digitalt radiosamband (nødnett) for nød- og beredskapsetatene i politidistriktene Follo, Romerike, Oslo, Asker og Bærum, Søndre Buskerud og Østfold, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2004-2005) og Budsjett-innst. S. nr. 4 (2004-2005).

En landsdekkende utbygging av nødnett ble beregnet til å koste om lag 3,6 mrd. 2004-kroner forutsatt sammenhengende utbygging over 4 år. Utbygging av trinn 1 ble beregnet til 600 mill. 2004-kroner.

Regjeringen kommer nå tilbake til Stortinget og ber om en endret fullmakt av to årsaker:

• 1. Forhandlingene for å oppnå en fordelaktig pris for staten tok lengre tid enn forutsatt, og kontrakt kunne derfor ikke inngås i 2005.

• 2. Selv om forhandlingsresultatet viser at en landsdekkende utbygging vil kunne skje innenfor angitt kostnadsramme på 3,6 mrd. kroner, ligger kostnadene til anskaffelsesprosessen og utbygging av første trinn om lag 300 mill. kroner høyere enn det som ble anslått i 2004.

Endringen i kostnadsbildet vil ha bevilgningsmessige konsekvenser først i 2008.

Siden 2004, jf. Stortingets behandling 2. desember 2004, har behovet for nytt nødsamband blitt understreket ytterligere. Det har i denne tiden ikke vært investert i særlig grad i oppdatering av eksisterende nettverk, og situasjonen, bl.a. i politiet, er nå alvorlig.

Brannvesenet, helsevesenet og politiet har i dag separate radiosamband bygget på gammel analog teknologi. Etableringen av ett nytt felles radiosamband for nøds- og beredskapsetatene - nødnett - skal sikre at etatenes radiosamband tilfredsstiller operative og sikkerhetsmessige krav. Utskifting av gammelt utstyr er nødvendig for å styrke samfunnets evne til å møte organisert kriminalitet og terrortrusler. Tilsvarende er et nytt felles radiosamband en nødvendighet for håndtering av store ulykker og naturkatastrofer. Ved landsdekkende utbygging legges det opp til at ca. 40 000 radioer innen brann, politi og helse skal tilknyttes nødnettet.

Dagens separate analoge radiosamband i politiet, brannvesenet og helsevesenet tilfredsstiller i liten grad operative og sikkerhetsmessige krav.

Oppfølging

Stortinget ga i sitt vedtak 2. desember 2004 samtykke til å innhente tilbud og inngå kontrakt for et første utbyggingstrinn, og til å innhente tilbud for resten av landet.

Justisdepartementet valgte å sette hele prosjektet ut på anbud, med forbehold i konkurransegrunnlaget om at gjennomføringen av trinn 2 forutsetter Stortingets samtykke. Tilbyderne har fra starten av vært informert om at det skal foretas en evaluering av prosjektet når trinn 1 er ferdigstilt og at Stortinget deretter tar stilling til utbyggingen av trinn 2.

Anskaffelsen av nødnettet er gjennomført i henhold til reglene for konkurranse med forhandling etter forutgående prekvalifisering.

Brukermedvirkning har stått svært sentralt i anskaffelsesprosessen.

Den gode konkurransen har resultert i at anskaffelsen av landsdekkende nett kan gjøres innenfor de kostnadsrammene som ble beskrevet i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2004–2005).

Nødnettprosjektet la 25. september 2006 fram sin innstilling om foretrukket leverandør for nødnettleveransen. I november 2006 ble det besluttet å gå videre med Siemens AS som foretrukket leverandør.

Forhandlingsresultatet

Etter langvarige forhandlinger og omfattende evalueringer av tilbudene fremstod tilbudet fra Siemens AS som totalt sett mest økonomisk fordelaktig for staten. Siemens har omfattende erfaring fra store telekomprosjekter i Norge blant annet gjennom leveranser av mobilnett til NetCom AS og Jernbaneverket, samt fra store prosjekter ellers i verden.

Siemens-konsernet har vært gjenstand for gransk­ning i forbindelse med IKT-kontrakter i Forsvaret (Dalseideutvalget). Regjeringen har besluttet at Siemens AS ikke avvises som tilbyder i nødnettssaken.

Det er fremforhandlet en kontrakt som gir leverandøren totalansvar for leveransen av nødnettet og utstyret i nødetatenes kommunikasjonssentraler. Kontrakten inneholder også en langsiktig drifts- og vedlikeholdsavtale.

Leverandør av nødnettet forplikter seg til å levere drifts- og vedlikeholdstjenester i utbyggingstiden og en etterfølgende 15-årsperiode.

Nødnettet er bygget opp av et kjernenett av data­maskiner eller "svitsjer", et radionettverk og et transmisjonsnett.

Ved landsdekkende utbygging vil nødnettets radiosendere/mottakere dekke om lag 80 pst. av landets areal og nær 100 pst. av befolkningen. Det vil bli spesielt god dekning i byer og tettsteder, også innendørs.

Anskaffelsen av nødnett gjennomføres som en sikkerhetsgradert anskaffelse i henhold til sikkerhets­loven kapittel 7. Detaljinformasjon om oppbyggingen av nettet og driftsorganisasjonen er unntatt offentlighet og beskrives dermed ikke i proposisjonen, jf. sikkerhets­loven § 11 og 12. Sensitiv leverandørinformasjon i kontrakt med leverandør er unntatt offentlighet i henhold til offentlighetsloven § 6 nr. 2 og § 5a, jf. forvaltningsloven § 13.

Nødnettet tilfredsstiller Datatilsynets pålegg om kryptering av nødetatenes samband.

Basert på forhandlingsresultatet legger Justisdepartementet til grunn at trinn 1 skal kunne anskaffes innenfor en kostnadsramme på 900 mill. 2006-kroner.

Kvalitetssikrer anslo i 2004 at nettets driftskostnader ved landsdekkende utbygging ville være 298 mill. kroner i året. I 2006 har beregningene av etatenes samlede kostnader blitt vurdert på nytt, og anslaget er nå justert til 271 mill. kroner.

Berørte departementer har vurdert forhandlingsresultatet.

Framdrift mv.

Kostnadsrammen bygger på at utbyggingen starter januar 2007. Dersom oppstartstidspunktet må forskyves, vil dette medføre tilleggskostnader i prosjektorganisasjonen. Tilbudet utløper 31. januar 2007. Dersom kontrakt ikke inngås innen denne datoen, må det forhandles frem en ny tidsplan.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte angående spørsmålet om videre utbygging etter at evalueringen av første utbyggingstrinn er avsluttet.

Det planlegges for igangsettelse av trinn 2 primo 2009.

Kostnadsrammen bygger også på at Stortinget tar stilling til utbygging av trinn 2 i forbindelse med behandling av statsbudsjettet for 2009.

Justisdepartementet har vært i kontakt med de frivillige hjelpeorganisasjonene med sikte på fremtidig tilknytning og bruk av nødnettet. I St.prp. nr. 66 (2005-2006) opplyste Justisdepartementet at det legges opp til at den videre implementeringen av de frivillige hjelpeorganisasjonene stilles i bero inntil det foreligger eventuelt vedtak om landsdekkende utbygging.

Organisering og styring

Regjeringen har vurdert aktuelle organisasjonsformer og besluttet at det skal opprettes et ordinært forvaltningsorgan (direktorat), heretter omtalt som nødnettorganisasjonen. De viktigste hensynene ved valg av organisasjonsform er behovet for og muligheten til tett politisk styring og kontroll med organet, utbyggingen og kjernebrukerne. Organet vil bli etablert så snart det er praktisk mulig og før investeringen starter.

Nødnettorganisasjonen skal gjennomføre oppbyggingen av et omfattende telekommunikasjonssystem som skal forvaltes med sikte på å være tidsmessig i en lang periode.

Nødnettorganisasjonen er i dag lokalisert i samme bygg som Politiets sikkerhetstjeneste, som skal utføre visse sikkerhetskritiske oppgaver i samarbeid med organet. Dagens lokalisering bør videreføres for å sikre at den nødvendige kompetansen fra utrednings-, planleggings- og forhandlingsfasene beholdes i organisasjonen.

Brukerbetalingsordning

Stortinget forutsatte i 2004 at nødetatene skal betale driftsutgiftene etter hvert som nødnettet bygges ut og etatene tar nettet i bruk, og at utgiftene skal dekkes innenfor etatenes til enhver tid gjeldende budsjettrammer.

En arbeidsgruppe foreslo ikke et bestemt betalingsnivå, men vektla at brukerbetalingen må settes så lavt at nettet tas i bruk av det antallet brukere som er tiltenkt, og at nødnettet ikke prises slik at kjernebrukerne fortsetter å bruke gammelt utstyr/mobil.

Helse- og omsorgsdepartementet og Justisdepartementet har arbeidet videre med forslaget fra arbeidsgruppen og foreslår en betalingsordning som i stor grad samsvarer med arbeidsgruppens forslag. Sentrale momenter er nærmere omtalt i kapittel 9 i proposisjonen.

Det er i kostnadsrammen for 1. utbyggingstrinn lagt inn midler til å dekke driftsutgifter i det nye nettet i en overgangsperiode, dvs. fram til utbyggingstrinnet er ferdig testet og godkjent og etatene forutsettes å betale full avgift.

Basert på de foreslåtte prinsippene for brukerbetaling, antall innmeldte brukere, fordeling av brukere i forhold til brukerprofilene og prising av disse, vil det skje en betydelig omfordeling av utgifter mellom sektorene.

Forslaget til prinsipper og brukerbetalingsmodell vil ifølge foreløpige vurderinger ikke stå i motsetningsforhold eller skape problemer i forhold til merverdiavgiftslov, konkurranselov og statsstøtteproblematikk. Men ved innlemming av andre brukere som driver økonomisk virksomhet, må markedspris for tjenesten legges til grunn.

Økonomiske konsekvenser

Kostnadsramme for utbyggingen av første utbyggingstrinn er vurdert til totalt 900 mill. 2006-kroner. Det er bevilget 407,3 mill. kroner til prosjektet på kap. 456 i 2006, og foreslått bevilget 104,4 mill. kroner for 2007. Justisdepartementet vil komme tilbake til det resterende bevilgningsbehovet for første utbyggingstrinn i den ordinære budsjettprosessen.

Opprettelse og drift av nødnettorganisasjonen i 2007 vil finansieres innenfor den foreslåtte bevilgning på kap. 456 Nødnett - felles radiosamband for nødetatene. Det vil i utgangspunktet være om lag 20 ansatte med et årlig bevilgningsbehov på om lag 35 mill. kroner. Det legges opp til at organisasjonen skal få inntekter f.o.m. 1. juli 2008, til å dekke nettets driftskostnader.

Det legges til grunn at driftsutgiftene for det nye nettet ikke vil fravike vesentlig fra de samlede utgiftene etater og kommuner har i dag. Justisdepartementet vil gjennomføre uavhengige målinger av nødetatenes kostnader før og etter innføringen av nytt nødnett. Justisdepartementet vil komme tilbake med en mer detaljert redegjørelse av de økonomiske virkningene for kommunene når disse målingene foreligger og når det er nærmere klarlagt hva prisnivået for brukerbetalingen blir som følge av at andre brukere utover kjernebrukerne tar nettet i bruk.

Totalt vil utstyr til en verdi av over 60 mill. kroner anskaffes til kommunene i første byggetrinn, og ved landsdekkende utbygging vil den totale summen utgjøre i overkant av 300 mill. kroner.

Brukerne vil i 2008 kun dekke en liten andel av driftskostnadene som påløper høsten 2008. De resterende driftskostnadene i 2008 forutsettes å være en del av investeringsbehovet.

Brukerbetalingsordningen innebærer at brukerne i nødetatene, uten tilleggsbrukere i nettet, vil betale i alt om lag 77 mill. kroner f.o.m. 2009 for drift av nødnettet i det første utbyggingsområdet.