2.1 Anslagsendringer for skatter og avgifter

2.1.1 Sammendrag

Tabell 2.1 Forslag om endringer i skatter og avgifter (mill. kroner)

Statsbudsjettets samlede skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge anslås til 553,9 mrd. kroner i 2006, som er om lag 12,2 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett. En betydelig del av denne økningen kan føres tilbake til konjunkturutviklingen. Tallene tar også hensyn til at det i november 2006 er tilbakebetalt et beløp på drøyt 2,7 mrd. kroner fra staten til et stort foretak, etter rettsavgjørelse i en skattetvist. Sammenliknet med Nasjonalbudsjettet 2007 er anslaget for statsbudsjettets samlede skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge justert opp med drøyt 1,5 mrd. kroner.

I det opprinnelige budsjettopplegget er skatte- og avgiftsinntektene beregnet med utgangspunkt i anslag på regnskap for året før. Økningen i anslagene for skatte- og avgiftsinntekter i forhold til saldert budsjett skyldes dels høyere utgangsnivåer for skatteinntektene i 2005, dels at veksten i den faktiske skatte- og avgiftsinngangen gjennom 2006 har vært sterkere enn opprinnelige anslått, noe som må ses i sammenheng med at veksten i norsk økonomi har vært sterkere enn tidligere lagt til grunn. De reviderte skatte- og avgiftsanslagene er basert på opplysninger for innbetalte skatter og avgifter til og med oktober måned, samt oppgaver over utliknede skatter for inntektsåret 2005 for personlige skattytere og selskaper mv. (etterskuddspliktige skattytere). Den nye informasjonen viser betydelig økning i innbetalte skatter fra både personlige skattytere og fra bedrifter, samt en klar oppgang i inntektene fra merverdiavgiften.

Statsbudsjettets inntekter fra skatt på inntekt og formue, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift i 2006 anslås i denne proposisjonen til 306,1 mrd. kroner. Dette er knapt 3,2 mrd. kroner mer enn lagt til grunn i saldert budsjett. Inntektene fra merverdiavgiften anslås nå til 164,5 mrd. kroner i 2006, som er en økning på 7 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett. Inntektene fra særavgifter og toll anslås til 83,3 mrd. kroner i 2006, som er 2,1 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett. Oppjusteringen av særavgiftene skyldes blant annet høyere inntekter fra engangsavgiften for motorkjøretøyer.

Skatter og avgifter fra petroleums- virksom­heten

Betalte skatter og avgifter i petroleumssektoren anslås nå til 217,3 mrd. kroner, inkludert CO2-avgift, som er 21,2 mrd. kroner høyere enn anslaget i saldert budsjett. Anslaget for betalte skatter er økt med 19,6 mrd. kroner. Økningen skyldes at den gjennomsnittlige oljeprisen hittil i år ligger 70 kroner per fat over anslaget i saldert budsjett. Den høye oljeprisen må ses i sammenheng med fortsatt sterk vekst i etterspørselen etter olje, kombinert med usikkerhet rundt oljetilbudet fra viktige produsentland. I motsatt retning trekker petroleumsproduksjonen, som vil bli lavere i 2006 enn lagt til grunn i saldert budsjett.

Innbetalt avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen anslås nå til 3,4 mrd. kroner, som er 0,2 mrd. kroner lavere enn anslått i saldert budsjett. Produksjonsavgiften er avviklet med virkning fra 2006. Det er likevel blitt betalt inn 41 mill. kroner i 2006, som påløp i 2005. Arealavgiften ble anslått til 0,5 mrd. kroner i saldert budsjett. Dette anslaget er nå økt til 2,3 mrd. kroner. Økningen skyldes en omlegging av arealavgiften fra og med 2007 for å styrke incentivene til aktivitet i tildelt areal. Provenyeffektene av omleggingen var usikre, og avhengig av i hvilken grad selskapene tilbakeleverte passivt areal. Det har nå vist seg at relativt lite areal er søkt tilbakelevert innen fristen i 2006. Innbetalingsfristen for avgiften er dessuten endret slik at påløpt arealavgift for 2007 vil bli innbetalt innen siste virkedag i 2006, og ikke i starten av 2007 slik tidligere praksis ville medført.

2.1.2 Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre konstaterer at skatte- og avgiftsinntektene fra Fastlands-Norge anslås å bli om lag 12,2 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett for 2006. Disse medlemmer mener at dette bekrefter at partiene i den rød-grønne koalisjonen tar feil når de hevder at det politiske valget står mellom skattelettelser og mer penger til fellesskapet. Tvert imot viser tallene at regjeringen Bondevik IIs skattelettelser sammen med en ansvarlig økonomisk politikk og gode internasjonale konjunkturer har bidratt til flere og tryggere arbeidsplasser og økte skatteinntekter. Dermed har lavere skatt bidratt til mer penger til fellesskapet, og økte muligheter til å bygge ut velferden både i kommunene og nasjonalt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at anslaget for samlede skatte- og avgiftsinntekter i saldert budsjett har økt med ca. 33,5 mrd. kroner, hvorav 12,2 mrd. kroner knytter seg til Fastlands-Norge. Disse medlemmer konstaterer at statens inntektstap som følge av Fremskrittspartiets forslag til reduksjoner i skatter og avgifter for 2006 ville vært langt lavere enn det som er lagt til grunn i de beregningene Finansdepartementet presenterte i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2006, og at den beregnede merbruken av oljepenger i Fremskrittspartiets alternative budsjett ble satt for høyt.

Disse medlemmer viser til at en rekke skatter og avgifter som disse medlemmer foreslo redusert, i realiteten kunne vært redusert uten provenytap for staten. Statens inntekter av dokumentavgiften øker for 2006 anslagsvis med 478 mill. kroner. Denne avgiften kunne uten inntektstap vært redusert med om lag 10 pst. Det er det samme som disse medlemmer foreslo å redusere den med for 2006.

Statens inntekter av engangsavgiften for nye biler øker for 2006 anslagsvis med 2 113 mill. kroner. Dette tilsvarer en lettelse i engangsavgiften på 16,2 pst. Disse medlemmer foreslo i sitt alternative budsjett for 2006 å redusere engangsavgiften med 10 pst., hvilket kunne vært gjort uten inntektstap for staten. Tar man hensyn til at provenyet av noen av de andre avgiftene knyttet til bil er redusert, kunne engangsavgiften likevel vært redusert med 14,5 pst. uten inntektstap for staten. Disse medlemmer viser også til at EU-kommisjonen anbefaler Norge å fase ut engangsavgiften på nye biler ut fra hensynet til fungerende konkurranse.

Statens inntekter av merverdiavgiften øker for 2006 anslagsvis med 6 995 mill. kroner. Disse medlemmer foreslo å sette merverdiavgift på mat til 11 pst. og å sette lav merverdiavgiftssats til 7 pst. Dette ville ifølge beregninger fra Finansdepartementet medføre et inntektstap for staten på 1 270 mill. kroner. De nye tallene for statens inntekter av merverdiavgift viser at dette sannsynligvis er langt fra tilfellet. En ny beregning fra Finansdepartementet illustrerer til sammenligning dette, jf. Finansdepartementets svar på spørsmål nr. 3 fra Fremskrittspartiet i forbindelse med nysalderingen for 2006. Istedenfor å øke inntektene fra merverdiavgiften kunne den generelle merverdiavgiftssatsen vært satt til 23,6 pst.

Statens inntekter av arveavgiften øker for 2006 anslagsvis med 119 mill. kroner. Dette tilsvarer et bunnfradrag i arveavgiften, dersom man legger til grunn påløpte inntekter, på kr 277 500, og innslagspunkt for høyeste sats på kr 577 500. For 2006 er imidlertid bunnfradraget på kr 250 000, og disse medlemmer foreslo å doble innslagspunktene.

Statens inntekter av toppskatten øker for 2006 anslagsvis med 2 460 mill. kroner. Disse medlemmer foreslo å sette toppskatten for 2006 til 7 pst. Dersom staten ikke skulle tatt inn mer i skatt enn lagt til grunn i budsjettet for 2006, kunne toppskatten trinn 1 være 5,5 pst. En slik reduksjon ville altså ikke gitt inntektstap for staten. Ser man dette under ett med reduksjonen i statens inntekter fra fellesskatten, kunne satsen for toppskatt trinn 1 likevel vært 7,5 pst. uten tap av inntekter.

Disse medlemmer viser til representantforslaget Dokument nr. 8:3 (2006-2007) om å halvere merverdiavgift på strøm og fjerne elektrisitetsavgift. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer forslag i nysalderingen for 2006 om å fjerne forbruksavgiften på elektrisk kraft, samt forslag om halv merverdiavgift på elektrisk kraft med virkning fra 1. november 2006 til 31. desember 2006. Disse medlemmer viser også til tilsvarende forslag i sitt alternative budsjett for 2007 for perioden 1. januar til 1. mars.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag: