1.1 Sammendrag

Proposisjonen om ny saldering av statsbudsjettet 2006 inneholder forslag om endringer på statsbudsjettet og redegjørelser for endringer som er vedtatt av Stortinget eller foreslått i proposisjoner fra Regjeringen hittil i år.

Budsjettpolitikken er forankret i retningslinjer som innebærer at petroleumsinntektene fases gradvis inn i norsk økonomi, om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av kapitalen i Statens pensjonsfond - Utland. Bruken av petroleumsinntekter måles ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet. En full oppdatering av beregningen av det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet gjennomføres to ganger i året, i nasjonalbudsjettet og i revidert nasjonalbudsjett, basert på en helhetlig gjennomgang av situasjonen i norsk økonomi og anslag for utviklingen framover i tid.

Både i Nasjonalbudsjettet 2006 og i tilleggsproposisjonen for 2006 som ble fremmet etter regjeringsskiftet, ble det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet for 2006 anslått til 65,9 mrd. kroner. Ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2006 ble det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet opprettholdt på dette nivået. Bruken av petroleumsinntekter utover forventet realavkastning av Statens pensjonsfond - Utland ble anslått til vel 10 mrd. kroner, mot 12 mrd. kroner i Nasjonalbudsjettet 2006 og tilleggsproposisjonen for 2006. Endringen i anslaget må ses i sammenheng med veksten i fondskapitalen på slutten av fjoråret.

I Nasjonalbudsjettet 2007 ble anslaget på det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2006 nedjustert med om lag 3 mrd. kroner, til 62,9 mrd. kroner. Nedjusteringen var knyttet til at skatteinntektene fra fastlandsøkonomien ble anslått å øke klart sterkere enn tidligere lagt til grunn og sterkere enn det som kunne tilbakeføres til ny informasjon om konjunkturutviklingen. Bruken av petroleumsinntekter utover forventet real­avkastning ble anslått til vel 7 mrd. kroner.

I Tillegg nr. 4 til St.prp. nr. 1 (2006-2007) er det gjort rede for ny informasjon om skatteinngangen som er kommet etter ferdigstillelsen av Nasjonalbudsjettet 2007. Den nye informasjonen tilsier at anslaget for statens og kommunesektorens samlede strukturelle skatter og avgifter justeres opp med 2,5 mrd. kroner både i 2006 og 2007. Den delen av inntektsveksten som kan føres tilbake til konjunkturutviklingen, er da holdt utenom. For 2006 tilfaller de økte skatteinntektene på 2,5 mrd. kroner kommunesektoren. Anslaget for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet opprettholdes dermed på samme nivå som i Nasjonalbudsjettet 2007.

Etter en rettsavgjørelse i en skattetvist er det i november 2006 tilbakebetalt et beløp på drøyt 2,7 mrd. kroner fra staten til et stort foretak. Tilbakebetalingen har sammenheng med at foretaket i oktober 2003 valgte å innbetale et skattebeløp på knapt 2,5 mrd. kroner, selv om saken den gang ikke var avsluttet i rettsapparatet. Innbetalingen i 2003 ble betraktet som ekstraordinær i forhold til statsbudsjettet og ble holdt utenom ved beregning av det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet. Det legges opp til at tilbakebetalingen behandles tilsvarende. Det vises til avsnitt 2.1 i proposisjonen for nærmere omtale av utviklingen i innbetalte skatter og avgifter.

Endringene i utgifter og inntekter utenom skatter og avgifter som foreslås i forbindelse med nysalderingen, utgjør en reduksjon på om lag 0,4 mrd. kroner i 2006 i forhold til anslagene i Nasjonalbudsjettet 2007. Endringer som ikke påvirker det strukturelle underskuddet er da holdt utenom. Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2006 kan etter dette anslås til 62,5 mrd. kroner.

Finansdepartementet vil komme tilbake med oppdaterte tall for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2006 i forbindelse med Stortingsmeldingen om statsregnskapet for 2006 og Revidert nasjonalbudsjett 2007, med utgangspunkt i en samlet gjennomgang av utviklingen i norsk økonomi.

Det oljekorrigerte underskuddet anslås nå til 57,4 mrd. kroner og tilsvarer den faktiske bruken av petroleumsinntekter som dekkes ved en tilsvarende overføring fra Statens pensjonsfond - Utland.

Siden Stortinget vedtok budsjettet i fjor høst er det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet redusert med 13,4 mrd. kroner. Reduksjonen skyldes i stor grad økte skatteinntekter fra fastlandsøkonomien på 12,2 mrd. kroner, hvorav en betydelig del kan føres tilbake til konjunktursituasjonen. Det nye anslaget tar hensyn til at det i november 2006 er tilbakebetalt 2,7 mrd. kroner fra staten til et stort foretak, knyttet til en rettsavgjørelse i en skattetvist. Netto renteendringer utenom transaksjonene i forbindelse med innløsingen av kontolånene til Statens pensjonsfond - Norge, bidrar til å redusere det oljekorrigerte underskuddet med 0,6 mrd. kroner, hvorav 0,9 mrd. kroner i økte renteinntekter og 0,3 mrd. kroner i økte renteutgifter. Inntektene fra utbyttebetalinger i selskaper hvor staten har eierinteresser er økt med om lag 2,2 mrd. kroner fra saldert budsjett 2006.

I Revidert nasjonalbudsjett 2006 ble det gjort rede for en nedskriving og tilbakebetaling av kontolånene i Statens pensjonsfond - Norge. Denne endringen bidrar til å øke renteutgiftene med om lag 7,5 mrd. kroner, mens øvrige inntekter øker med tilsvarende beløp.

Utgiftene utenom dagpenger og renter øker med om lag 3,4 mrd. kroner fra saldert budsjett til anslaget i nysaldert budsjett. Utgiftene økte med om lag 4,3 mrd. kroner som følge av bevilgningsendringer vedtatt i første halvår i år, mens utgiftene reduseres med om lag 1 mrd. kroner i forslag som er fremmet for Stortinget i andre halvår. Bevilgningsendringer i første halvår i år er det gjort nærmere rede for i samleproposisjonen som ble fremmet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2006.

Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er økt med om lag 30 mrd. kroner fra saldert budsjett og fram til nysalderingen. Dette skyldes blant annet at skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten er økt med 21,2 mrd. kroner fra saldert budsjett, mens inntektene fra Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) er økt med 7,5 mrd. kroner. Inntektsøkningene skyldes i hovedsak høyere oljepris enn opprinnelig lagt til grunn. Endringer i tidspunktet for innbetaling av arealavgiften og økt nivå på avgiften, bidrar i tillegg til økte inntekter på 1,8 mrd. kroner i 2006. Aksjeutbyttet fra Statoil ASA er økt med 4,5 mrd. kroner. I motsatt retning trekker økte utgifter til SDØE på 3,2 mrd. kroner.

Den reelle, underliggende utgiftsveksten på statsbudsjettet anslås nå til knapt 2 pst. fra regnskap 2005. Den nominelle, underliggende utgiftsveksten er på 5,2 pst. I tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet for 2006 fremmet høsten 2005 ble den reelle, underliggende utgiftsveksten anslått til drøyt 1,5 pst. Dette var 0,75 prosentpoeng høyere enn anslaget i Nasjonalbudsjettet 2006 fremmet av regjeringen Bondevik II. I Revidert nasjonalbudsjett 2006 ble anslaget for den reelle, underliggende utgiftsveksten økt til 2 1/4 pst.

Anslag på regnskap 2006 viser et oljekorrigert underskudd på 57,4 mrd. kroner, som er 13,2 mrd. kroner lavere enn i 2005. Fra regnskap 2005 til nysaldert budsjett 2006 har inntektene utenom petroleumsvirksomhet netto økt med vel 44,0 mrd. kroner, hvorav skatte- og avgiftsinntektene utgjør nærmere 35,9 mrd. kroner. Fra regnskap 2005 har utgiftene utenom petroleumsvirksomheten økt med om lag 36,6 mrd. kroner, hvorav veksten i Folketrygdens stønadsutgifter utgjør om lag 10,7 mrd. kroner. Av dette skyldes om lag 4 mrd. kroner merutgifter som følge av reguleringen i folke­trygdens grunnbeløp fra 1. mai 2006 og resultatet av takstforhandlingene for leger, psykologer og fysio­terapeuter.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i 2006 anslås nå til 357,9 mrd. kroner, som i sin helhet overføres til Statens pensjonsfond - Utland. Etter at statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd er dekket ved en overføring fra Statens pensjonsfond - Utland, avsettes det dermed netto 300,5 mrd. kroner i fondet i 2006. Fondets renteinntekter og utbytte anslås til 49 mrd. kroner. Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og Statens pensjonsfond - Utland anslås dermed til 349,5 mrd. kroner.

Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov anslås til 26,9 mrd. kroner i 2006 mot 2,0 mrd. kroner i 2005. Forskjellen i gjeldsavdrag og tilbakebetalinger må ses i lys av innløsningen av kontolånene til Statens pensjonsfond - Norge i 2006. I 2005 hadde staten inntekter på 12,5 mrd. kroner fra salg av aksjer i Statoil ASA. Inntektene ble overført til Statens pensjonsfond - Utland. Staten har ikke hatt inntekter fra salg av aksjer i Statoil ASA i 2006.

Den reelle, underliggende utgiftsveksten i 2006 anslås nå til knapt 2 pst. fra regnskap 2005. Den nominelle, underliggende utgiftsveksten er på 5,2 pst.

Ved beregning av den reelle, underliggende utgiftsveksten korrigeres det for utgifter til petroleumsvirksomhet, dagpenger til arbeidsledige og renteutgifter på statsgjelden, jf. tabell 1.4. I tillegg korrigeres det for enkelte regnskapsmessige og tekniske forhold og for enkelte endringer på utgiftssiden som har motposter på inntektssiden. For veksten fra 2005 til 2006 gjelder dette:

• – Dekning av utgifter til flyktninger i Norge over bistandsbudsjettet. Dette er en intern overflytting av midler på statsbudsjettet fra Utenriksdepartementet for å dekke utgifter under Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

• – Økte utgifter som følge av at kommunenes tidligere inntekter fra kommunal selskapsskatt nå bevilges som rammeoverføring til kommunene.

• – Det blir gjennomført et forsikringsteknisk oppgjør med Posten BA i forbindelse med at Posten trakk seg ut av Statens Pensjonskasse fra og med 1. januar 2006. Dette er en engangsutgift som vil innebære lavere utgifter i framtiden som følge av reduserte pensjonsforpliktelser.

• – Under Statens Pensjonskasse korrigeres det i tillegg for økte utgifter til arbeidsgiveravgift til medlemsvirksomheter som ikke betaler premie. Utgiftsøkningen motsvares av økte inntekter.

• – Netto økte utgifter knyttet til kompensasjon som følger av overgangsordningen i forbindelse med avviklingen av regionalt differensiert arbeidsgiveravgift fra 2004. Disse utgiftene motsvares av tilsvarende økte inntekter fra arbeidsgiveravgiften.

• – Økt avsetning av feriepenger og arbeidsgiveravgift i forbindelse med nettobudsjettering av Meteorologisk institutt.

• – Ekstraordinær nedbetaling av fylkeskommunal gjeld i forbindelse med at ansvaret for rusomsorgen og spesialisthelsetjenesten er flyttet fra fylkeskommunene til staten og kommunene.

• – Refusjoner mv. som ikke er med i bevilgningene i budsjettet, men som først inngår både på utgifts­siden og inntektssiden i regnskapet. Hvert år bidrar dette til at regnskapet gir noe høyere utgifter og inntekter enn det nysalderte budsjettet. Dette gjelder blant annet refusjon av utgifter til arbeidsmarkedstiltak, lærlinger, fødselspenger/adopsjonspenger og sykepenger for statsansatte.

• – Merutgifter som påløper som følge av merinntektsfullmakter.

Tabell 1.1 viser utviklingen i hovedtallene på statsbudsjettet for 2006 etter at budsjettet ble vedtatt i Stortinget høsten 2005. Tabell 1.2 gir en tilsvarende oversikt for lånetransaksjoner og statsbudsjettets finansieringsbehov.

Tabell 1.1 Statsbudsjettets og Statens pensjonsfond - Utlands inntekter og utgifter eksklusive lånetransaksjoner i 2006 (mill. kroner)

Kilde: Finansdepartementet

Nysaldert budsjett 2006 viser et oljekorrigert underskudd på 57,4 mrd. kroner, som er 13,4 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett 2006.

Medregnet forslag i denne proposisjonen er det foreslått eller vedtatt endringer i inntektsbevilgningene som samlet sett øker inntektene (eksklusive petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner) med om lag 22,2 mrd. kroner siden budsjettet ble vedtatt i fjor høst. Hovedtallene bak dette er økte anslag for skatter og avgifter med 12,2 mrd. kroner og økte utbytter med 2,2 mrd. kroner. I motsatt retning trekker reduserte inntekter fra salg av Vestbanetomta på 0,5 mrd. kroner og utsatt salg av beredskapslagrene for petroleumsprodukter med 1,1 mrd. kroner. Renteinntektene øker med om lag 0,9 mrd. kroner. I forbindelse med innløsingen av kontolånene til Statens pensjonsfond - Norge øker inntektene i 2006-budsjettet med 7,5 mrd. kroner. Dette motsvares av tilsvarende økte renteutgifter jf. nærmere omtale i kapittel 3.

Nysaldert budsjett 2006 viser at utgiftene siden saldert budsjett 2006 er vedtatt eller foreslått økt med 8,8 mrd. kroner (ekskl. utgifter til petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner). Den største utgiftsendringen er økte renteutgifter i forbindelse med innløsningen av kontolånene til Statens pensjonsfond - Norge på 7,5 mrd. kroner. Utover dette er det mange utgiftsøkninger og utgiftsreduksjoner av ulik størrelse. I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2006 ble bevilgningene til stønader under Folketrygden økt med 1,5 mrd. kroner. Nye anslag i forbindelse med nysalderingen innebærer at stønadene, utenom dagpenger settes ned igjen med knapt 0,9 mrd. kroner. Gjennom året er dermed utgiftene til stønader utenom dagpenger under Folketrygden økt med til sammen 0,6 mrd. kroner. Merutgifter som følger av reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden fra 1. mai 2006 er ikke medregnet i disse tallene. Etter Stortingets behandling av bevilgningsendringer i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2006 er det vedtatt eller fremmet proposisjoner (inkludert denne proposisjonen) som innebærer reduserte utgifter med til sammen 1 mrd. kroner. Dette gjelder blant annet følgende saker:

• – Utbetalingene til finansieringsordningene under EØS-avtalen og andre pliktige bidrag til internasjonale organisasjoner under Utenriksdepartementet er foreslått satt ned med til sammen 416 mill. kroner.

• – Bevilgningene til arbeidsmarkedstiltak og ventelønn er foreslått satt ned med til sammen 327 mill. kroner.

• – Bevilgningene til Statens lånekasse for utdanning er foreslått satt ned med til sammen 173 mill. kroner.

• – Bevilgningen til den statlige toppfinansieringen av utgiftene til ressurskrevende brukere i kommunene er foreslått satt ned med 171 mill. kroner.

Samtidig er det vedtatt eller fremmet forslag om økte utgifter til blant annet:

• – Nødhjelp og bidrag i forbindelse med situasjonen i Midtøsten på til sammen 218,9 mill. kroner.

• – Tilskudd til tiltak for å begrense elektrisitetsforbruket i husholdningene på 51 mill. kroner.

• – Forslag om økte bevilgninger til den statlige forvaltningen av barnevernet med 200 mill. kroner.

Forslag om økt kompensasjon for merverdiavgift med 200 mill. kroner.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet anslås nå til 357,9 mrd. kroner, som er 30 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett 2006, og 9,2 mrd. kroner høyere enn i Revidert nasjonalbudsjett 2006. Etter at det er overført 57,4 mrd. kroner til statsbudsjettet avsettes det netto 300,5 mrd. kroner i Statens pensjonsfond - Utland. Inklusive renteinntekter og utbytte på 49,0 mrd. kroner anslås overskuddet i Statens pensjonsfond - Utland til 349,5 mrd. kroner i 2006.

I Nasjonalbudsjettet 2006 ble kapitalen i Statens pensjonsfond - Utland ved utgangen av 2006 anslått til 1 670 mrd. kroner. Dette anslaget ble økt til 1 756 mrd. kroner i Nasjonalbudsjettet 2007. Anslaget i Nasjonalbudsjettet 2007 var blant annet basert på en samlet netto overføring fra statsbudsjettet til Statens pensjonsfond - Utland i år på om lag 301,3 mrd. kroner. Anslagene i denne proposisjonen innebærer isolert sett en reduksjon i netto overføring fra statsbudsjettet til Statens pensjonsfond - Utland i 2006 med 0,8 mrd. kroner i forhold til anslaget i Nasjonalbudsjettet 2007. Lavere anslåtte inntekter fra petroleumsvirksomheten trekker statens petroleumsinntekter ned med 3 mrd. kroner, mens redusert oljekorrigert underskudd trekker nettooverføringene til Statens pensjonsfond - Utland opp med 2,2 mrd. kroner.

Regnskapstall fra Norges Bank viser at kapitalen i Statens pensjonsfond - Utland var 1 712 mrd. kroner ved utgangen av 3. kvartal. Endelige tall for kapitalen i Statens pensjonsfond - Utland ved utgangen av året vil bli presentert i stortingsmeldingen om statsregnskapet for 2006.

Anslag på regnskap 2006 viser et brutto finansieringsbehov på 26,9 mrd. kroner, som er 4,5 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett, jf. tabell 1.6. Dette må blant annet ses i lys av innløsingen av kontolånene til Statens pensjonsfond - Norge som ble varslet i Revidert nasjonalbudsjett 2006. Innløsningen øker avdraget på innenlands statsgjeld med 103,4 mrd. kroner samtidig som inntektsføringen av hovedstolen fører til økte tilbakebetalinger på 96,2 mrd. kroner.

Tabell 1.2 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov i 2006 (mill. kroner)

Kilde: Finansdepartementet

Fra saldert budsjett 2006 til nysaldert budsjett er folketrygdens samlede utgifter økt med om lag 29,4 mill. kroner, mens Folketrygdens inntekter er økt med 1 731,0 mill. kroner. Folketrygdens finansieringsbehov er dermed redusert med 1 701,6 mill. kroner i nysaldert budsjett.

Det er tidligere forutsatt at folketrygdens finansieringsbehov skal dekkes ved statstilskudd, jf. Gul bok 2006. Det er imidlertid fortsatt usikkert hvor stort det endelige regnskapsresultatet vil bli. I denne proposisjonen foreslås det derfor at folketrygdens finansieringsbehov for 2006 dekkes ved statstilskudd uten angivelse av beløp, jf. forslag til romertallsvedtak. Folketrygden inngår som en ordinær del av statsbudsjettframlegget. De ulike departementers bevilgningsforslag under folketrygden er innarbeidet i de respektive fagproposisjoner. Nedenfor følger en summarisk oversikt over bevilgningsendringer under folketrygden som er vedtatt av eller foreslått for Stortinget i år.

I saldert budsjett for 2006 ble det bevilget 240 057,8 mill. kroner på folketrygdens utgiftsside. Senere er det vedtatt økninger i bevilgningen på i alt 4 664,0 mill. kroner:

• – En økning på 672,0 mill. kroner i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2006, jf. St.prp. nr. 66 (2005-2006) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2006.

• – En økning på 3 821,0 mill. kroner i forbindelse med trygdeoppgjøret pr. 1. mai 2006, jf. St.prp. nr. 70 (2005-2006) Om trygdeoppgjeret 2006.

• – En økning på 171,0 mill. kroner i forbindelse med takstoppgjøret for leger, psykologer og fysioterapeuter, jf. St.prp. nr. 71 (2005-2006) Om endringar i statsbudsjettet for 2006 som følgje av takstoppgjera for legar, psykologar og fysioterapeutar.

I tillegg er det foreslått bevilgningsendringer på til sammen -4 792,0 mill. kroner i forbindelse med nysalderingen høsten 2006, jf. St. prp. nr. 14 (2006-2007) Arbeids- og inkluderingsdepartementet, St.prp. nr. 15 (2006-2007) Helse- og omsorgsdepartementet, og St.prp. nr. 18 (2006-2007) Barne- og likestillingsdepartementet. Vel 2,4 mrd. kroner av denne reduksjonen skyldes at bevilgningen til trygdeetaten på kap. 2600 i saldert budsjett er flyttet ut av folketrygden i forbindelse med etableringen av Arbeids- og velferdsetaten 1. juli 2006.

Anslag på regnskap 2006 viser at det oljekorrigerte underskuddet er 2,2 mrd. kroner lavere enn anslått i Gul bok 2007. Etter framleggelsen av Gul bok 2007 innebærer ny informasjon om utgiftsanslagene for de regelstyrte ordningene i folketrygden reduserte utgifter. Samlet trekker øvrige bevilgningsendringer på utgiftssiden fremmet i denne proposisjonen og i omgrupperingsproposisjoner fremmet av andre departementer også i retning av reduserte utgifter. I motsatt retning trekker forslag om inntektsreduksjoner, blant annet utsatt salg av oljeberedskapslagrene. Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås nå 3 mrd. kroner lavere enn i Gul bok 2007.

Det nysalderte budsjettet vil kunne avvike fra det endelige regnskapet. Dette må ses i sammenheng med blant annet usikkerhet om endelig forbruk på regelstyrte utgiftsordninger, skatte- og avgiftsinntekter og nivået på overførte bevilgninger fra 2006 til 2007. Nedenfor gjengis forskyvninger fra det nysalderte budsjettet til endelig regnskap for de senere år og anslag på regnskap for 2006.

Det er fra og med 1995 blitt avsatt midler i Statens pensjonsfond - Utland. Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten overføres i sin helhet til Statens pensjonsfond - Utland ut fra regnskapsførte inntekter og utgifter. Tilbakeføringen fra fondet for å dekke statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd fastlegges imidlertid endelig ved nysalderingen ut fra anslag på regnskap for budsjettåret. Endret netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten etter nysaldert budsjett vil dermed i sin helhet innebære endret netto avsetning i fondet.

Ved at tilbakeføringen til statsbudsjettet fastsettes endelig ved Stortingets behandling av nysalderingsproposisjonen, vil et lavere oljekorrigert underskudd i regnskapet enn forutsatt ved nysalderingen medføre at statsregnskapet gjøres opp med et overskudd. Tilsvarende vil et høyere oljekorrigert underskudd i regnskapet enn forutsatt ved nysalderingen medføre at statsregnskapet gjøres opp med et underskudd, jf. nærmere redegjørelse om denne budsjetteringspraksisen i St.prp. nr. 66 (2005-2006).

1.2 Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Marianne Aasen Agdestein, Alf E. Jakobsen, Rolf Terje Klungland, Torgeir Micaelsen, lederen Reidar Sandal og Eirin Kristin Sund, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Ulf Leirstein, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Svein Flåtten, Peter Skovholt Gitmark og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og fra Venstre, Lars Sponheim, viser til at Stortinget i møte 28. november 2006 vedtok å fordele enkelte kapitler under Kommunal- og regionaldepartementets og Landbruks- og matdepartementets budsjett til behandling i finanskomiteen, i tillegg til kapitlene under Finansdepartementets budsjett. Disse kapitlene er behandlet i denne innstillingen.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om at finansieringsbehovet for folketrygden i 2006 skal dekkes ved statstilskudd, jf. forslag II under kapittel 7 Komiteens tilråding.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det oljekorrigerte underskuddet nå anslås til 57,4 mrd. kroner, som utgjør en reduksjon av underskuddet på hele 13,4 mrd. kroner siden statsbudsjettet for 2006 ble vedtatt. Disse medlemmer merker seg samtidig at statsbudsjettets utgifter har økt med 8,8 mrd. kroner til 665,2 mrd. kroner hvis man holder petroleumsvirksomheten utenfor, og i alt 12 mrd. kroner om petroleumsvirksomheten inkluderes.

For statens inntekter har anslagene også store avvik. Økte skatteinntekter fra fastlandsøkonomien er på 12,2 mrd. kroner. Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er økt med om lag 30 mrd. kroner utover anslag i saldert budsjett for 2006.

Dette understreker at det verken er mulig eller nødvendig å forsøke å finsikte økonomien, slik Stortinget i fullt alvor gjør når det gjelder budsjettbehandlingen. I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet fremhever alle partiene, bortsett fra Fremskrittspartiet, nødvendigheten av å ikke bruke mer oljepenger enn det som opprinnelig er foreslått av Regjeringen. Dette først og fremst fordi det angivelig er viktig av hensyn til rente og kronekurs. Når man så ett år senere foretar en nysaldering av budsjettet, har det gang på gang vist seg at det ikke er like viktig å forholde seg til den samme "stramheten" som i det opprinnelige budsjettet.

Disse medlemmer konstaterer derfor at handlingsregelen ikke er til hinder for en faktisk bruk av oljepenger i et større omfang enn hva som foreslås i ordinært statsbudsjett, men merker seg at man i år noe beleilig har havnet på en netto lavere bruk av oljepenger enn forutsatt i budsjettet, selv om altså utgiftene har økt med 8,8 mrd. kroner.

Dette viser at det i realiteten ikke er så stor forskjell på utgiftene i Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag for 2006 og Regjeringens endelige utgifter som det øvrige partier ynder å fremstille det som. Det er også verdt å fremheve at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett vrir utgiftene over på investeringer, i motsetning til Regjeringen som i større grad har utgifter til offentlig forbruk.

Tallene som fremkommer i nysalderingen for 2006 på skatteinntekter indikerer dessuten at Finansdepartementet har operert med et for høyt provenytap i beregningene de har gjort for disse medlemmer i forbindelse med disse medlemmers foreslåtte skattelettelser. Eksempelvis tilsvarer statens merinntekter av dokumentavgiften den 10-prosentreduksjonen disse medlemmer foreslo for budsjettåret 2006.

I forbindelse med nysalderingen for 2006 mener disse medlemmer det er rom for tre store grep. Nedbetaling av helseforetakenes gjeld med 1 mrd. kroner, nedbetaling av bompengegjelden med 11,6 mrd. kroner og avgiftslettelser på elektrisk kraft til husholdningene.

Disse medlemmer presiserer at nedbetaling av bompengeselskapenes gjeld ikke vil være å betrakte som en kostnad i regnskapsmessig forstand, men som en omplassering av formue fra omløpsmidler til anleggsmidler, og altså en investering i varige verdier, og ikke en reduksjon av nasjonalformuen. Dette fremkommer ikke i budsjettsystemet, ettersom dette er utgiftsbasert, og ikke skiller på kostnader eller investeringer slik et vanlig regnskap mer korrekt ville gjøre. Disse medlemmer mener dette er en svakhet ved systemet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener at Regjeringen overlater for mye av konjunkturstyringen til pengepolitikken. Disse medlemmer konstaterer at Norges Bank har oppjustert rentebanen/prognosen to ganger etter valget i 2005, og at renten nå er høyere enn det som ble lagt til grunn i renteprognosen som ble presentert i Nasjonalbudsjettet for 2006 Disse medlemmer mener at konsekvensen av Regjeringens politikk med en ekspansiv finanspolitikk i kombinasjon med dårligere incentiver til privat sparing og utilstrekkelige tiltak for å øke arbeidstilbudet, vil være raskere og større økning i renten. Disse medlemmer viser til sine respektive alternative budsjetter for både 2006 og 2007 hvor partiene reduserte bruken av penger fra pensjonsfondet og fremmet forslag om sterkere incentiver til privat sparing og tiltak for å øke arbeidstilbudet. Dette ville etter disse medlemmers syn dempet presset på renten.