Svar på spørsmål frå Kristelig folkepartis stortingsgruppe om spesielle arbeidsmarkedstiltak

Jeg viser til følgende spørsmål fra Kristelig folkepartis stortingsgruppe mottatt 30. november 2006:

"Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 14 (2006-2007) å redusere bevilgningene til arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede med 215 mill. kroner. Bakgrunnen for dette er at en ikke klarer å gjennomføre så mange tiltaksplasser i 2006 som planlagt og lavere bruk av tilsagnsfullmakter enn en regnet med i 2005, Samtidig vet vi at 30 000 yrkeshemmede venter på kvalifiseringstiltak som kan gjøre jobb og inntekt mulig, og at arbeidsmarkedsbedrifter melder om ledig kapasitet.

På bakgrunn av dette ber vi om svar på følgende spørsmål:

• – Hva er bakgrunnen for at det planlagte antall tiltaksplasser for yrkeshemmede ikke blir gjennomført i år?

• – Når ble departementet klar over at det ikke ble mulig å nå måltallet og hvilke tiltak ble da iverksatt for å gi flere et tilbud slik Stortinget hadde forutsatt?

• – Hvilke tiltak vil bli iverksatt for å sikre at Stortingets mål og antall tiltaksplasser for yrkeshemmede nås i 2007?

• – Vil det bli iverksatt tiltak slik at ledig kapasitet i, arbeidsmarkedsbedriftene kan bli benyttet fullt ut?

• – Hvilke tiltak vil bli iverksatt for å sikre god oppfølging av NAV, slik at en unngår en tilsvarende situasjon neste år?

• – Hvordan vil statsråden sikre at brukerne av NAV ivaretas på en god måte i perioden hvor NAV-reformen implementeres?

Svar:

I 1.halvår 2006 ble det gjennomført om lag 600 flere tiltaksplasser enn det planlagte nivået på om lag 26 300 plasser. Det har så langt i 2. halvår vætt gjennomført betydelig færre arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede enn planlagt. Direktoratet informerte departementet om vanskelighetene med å nå det planlagte tiltaksnivået i forbindelse med arbeidet med tilleggs-bevilgninger og omprioriteringer for 2006 (omgrupperingen).

Det er svært viktig for regjeringen å øke yrkesdeltakelsen gjennom et aktivt attføringstilbud. Jeg ser derfor alvorlig på at det planlagte nivået for arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede i 2. halvår 2006 ikke nås. Situasjonen er tatt opp med Arbeids- og velferdsdirektoratet, og jeg har gitt uttrykk for at departementet ikke er fornøyd med den manglende måloppnåelsen.

Departementet mener at i gjennomføring av planlagt nivå for arbeidsmarkedstiltak er svært viktig. Som omtalt i St.prp. nr. 14 (2006-2007) vil derfor departementet i samråd med etaten se nærmere på rammevilkårene rundt dette.

Ifølge Arbeids- og velferdsdirektoratet er den viktigste årsaken til underproduksjonen, i 2. halvår, krevende organisatoriske endringer i forbindelse med etableringen av NAV fra 1. juli 2006. Konkret gjelder dette særlig endringer i organisasjonsstruktur på fylkesnivå som har ført til manglende fokus på og oppfølging av tiltaksgjennomføringen, særlig i 3. kvartal,

Direktoratet har forsikret meg om at de tar dette alvorlig. Det er satt i gang et arbeid i etaten for å øke antallet yrkeshemmede i tiltak, og dette skal gi et godt utgangspunkt for korrekt måloppnåelse i 2007. Direktoratet har varslet at de har iverksatt følgende tiltak:

• – Økt lederfokus og ansvarsfesting

• – Ukentlig oppfølging av tiltaksgjennomføringen av alle fylker

• – Fortsatt individuell oppfølging av enkeltfylker

• – Fagsamlinger med mellomledere og saksbehandlere på fylkesnivå

• – Innføring av nye rutiner og nytt verktøy for budsjettering som bedre ivaretar styring, planlegging, oppfølging, avviksanalyse og rapportering

• – Økte ressurser til tiltaksarbeidet (raskere saksbehandling mot tiltak og flere controllere)

• – Økte krav til lederne

Ifølge direktoratet har tiltakene hatt god effekt. Opptrappingen av tiltaksnivået går nå raskt med det siktemålet å nå et nivå som sikrer måloppnåelsen i 2007. Ved utgangen av november 2006 var det i alt om lag 62 000 yrkeshemmede som deltok på ulike arbeidsmarkedstiltak, både i regi av kap 634.71 og kap. 2543.71. Dette tilsvarte 71,3 pst av alle registrerte yrkeshemmede.

For 2007 har Regjeringen foreslått et tiltaksnivå på 28 000 plasser. Målet er å utnytte de gode forholdene på arbeidsmarkedet for å få flest mulig over i jobb og unngå varig utstøting fra arbeidslivet. Valg av attføringsløp og tiltak skal ta utgangspunkt i den enkeltes muligheter og forutsetninger for å ta del i arbeidslivet, samt reflektere situasjonen på arbeidsmarkedet. I lys av situasjonen på arbeidsmarkedet legges det i 2007 opp til at tiltaksinnsatsen skal innrettes mot oppfølgings- og formidlingsrettede tiltak i ordinært arbeidsliv, Samtidig skal yrkeshemmede med særlig store og sammensatte bistandsbehov sikres tilpassede tiltak som innebærer mer tilrettelagt og omfattende oppfølging og arbeidstrening, for eksempel i attføringsbedrifter.

Departementet vil dessuten følge etaten tett, både gjennom den formelle etatsstyringsdialogen og ved egne rapporteringer om gjennomføringen av arbeidsmarkedstiltakene.

En av målsettingene med NAV-reformen er å forenkle for brukerne og å tilpasse til brukernes behov. Dette skal bla. oppnås gjennom brukermedvirkning både på systemnivå og på individnivå. Arbeids- og velferdsetaten arbeider med å etablere brukerutvalg på direktorat og fylkesnivå. For det enkelte NAV-kontor skal brukermedvirkning reguleres gjennom samarbeidsavtalene mellom Arbeids- og velferdsetaten og kommunene. I tillegg skal forvaltningens ansatte få tilført ny kompetanse og det skal utvikles nye arbeidsprosesser, noe som skal skje i nært samarbeid med blant annet Sosial- og helsedirektoratet.

I gjennomføringen av en stor organisatorisk reform vil det kunne være en fare for forstyrrelser i løpende produksjon og service. Dette er jeg oppmerksom på. I St.prp. nr. l (2006-2007) under Kap.605 står det at Arbeids-og velferdsetaten skal være en brukerrettet etat og det vil i tildelingsbrevet for 2007 bli stat krav til etatens brukerretting. I departementets oppfølging av Arbeids- og velferdsetaten vil det også bli fulgt opp nøye hvordan tjenesteproduksjonen i etaten utvikler seg i reformperioden.