1.1 Innledning, bakgrunn mv.

Kringkastingsloven setter i dag forbud mot reklame for livssyn og politiske budskap i fjernsyn. Dette forbudet har ved flere anledninger vært foreslått opphevet, men er opprettholdt av Stortinget. Regjeringen foreslår ved denne meldingen at det gjeldende forbudet fortsatt beholdes.

Meldingen viser for øvrig til at regjeringen Bondevik II sendte ut et forslag på høring om en oppheving av forbudet, erstattet med et temporært forbud i forbindelse med valgkamper.

1.2 Gjeldende rett

1.2.1 Kringkastingsloven og kringkastings­forskriften mv.

Forbudet mot reklame for livssyn og politiske budskap i fjernsyn er inntatt i lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting (kringkastingsloven) § 3-1 tredje ledd.

Meldingen viser også til bakgrunnen for dagens forbud. Det ble bl.a. vist til at reklame for livssyn og politiske saker, argumenter eller ideologier dreier seg om overbevisninger av en personlig karakter, og at slik reklame kan virke støtende for mange mennesker. Det ble videre lagt vekt på at politisk reklame i fjernsyn kan bidra til å utvikle en uheldig politisk debattform, blant annet ved at kringkastingsreklame for politiske budskap vil kunne gi et skjevt bilde av kompliserte spørsmål. Da forbudet ble foreslått ble det også vist til at det å produsere en slagkraftig fjernsynsreklame som går over et lengre tidsrom vil være kostnadskrevende, og at det derfor vil være særlig ressurssterke grupper som vil ha mulighet til å nå fram på denne måten, hvilket kan medføre at man forsterker den skjevhet i forhold til ytringsfrihet og informasjonstilbud som allerede finnes.

Meldingen viser til at en rekke europeiske land har forbud eller begrensninger i adgangen til å sende reklame for politiske budskap i fjernsyn. Dette gjelder eksempelvis Sverige, Danmark, Storbritannia og Tyskland.

1.3 Bakgrunn, tidligere forslag til endring av forbudet mv.

Stortinget har ved flere anledninger behandlet spørsmålet om reklame for livssyn eller politiske budskap i fjernsyn, herunder flere Dokument 8-forslag.

Meldingen inneholder også en oversikt over forslagene som er fremmet til endring av forbudet mot reklame for livssyn og politiske budskap i fjernsyn i forbindelse med revisjonen av grunnlovsbestemmelsen om ytringsfrihet; § 100.

1.4 Departementets vurdering

En rekke forhold taler etter departementets vurdering for å beholde dagens forbud mot reklame for livssyn og politiske synspunkter i fjernsyn i kringkastingsloven.

Ytringsfriheten er en fundamental verdi i et moderne rettssamfunn. Den hyppigst brukte innvendingen mot forbudet mot reklame for livssyn og politiske budskap i fjernsyn er at det representerer en begrensning av ytringsfriheten. Departementet vil påpeke at formålet med lovforbudet ikke er å begrense ytringsfriheten, men å styrke gode rammer for politisk debatt og en demokratisk valgprosess. Etter departementets vurdering er hensynet til ytringsfriheten, uavhengig av et forbud mot reklame for livssyn og politiske budskap i fjernsyn, godt ivaretatt gjennom de eksisterende muligheter politiske partier, interesseorganisasjoner og religiøse organisasjoner har til å presentere sine standpunkter i den offentlige debatt. Slik det er redegjort for i meldingen, er heller ikke Grunnlovens ytringsfrihetsvern, § 100, til hinder for at dagens forbud mot reklame for livssyn og politiske budskap i fjernsyn opprettholdes.

Departementet vil videre anføre at skal man ivareta en virkelig ytringsfrihet, er det også viktig å sikre likeverdige vilkår for meningsytring. Fjernsynsreklame er kostbart både å produsere og distribuere. I praksis vil bruk av fjernsynet som reklamekanal derfor hovedsakelig være en mulighet for de få og finansielt ressurssterke interessene. En oppheving av dagens forbud kan særlig skape et sterkt press i retning av å bruke fjernsynsreklame som et virkemiddel i partikonkurransen. Kun få av partiene vil ha ressurser til å kunne føre en reklamekampanje i fjernsyn, noe som vil medføre at partier med store finansielle ressurser vil kunne oppnå langt sterkere eksponering enn andre. Etter departementets vurdering vil følgelig en oppheving av lovforbudet kunne gi kapitalsterke grupper uforholdsmessig stor innflytelse på valgprosesser.

Dagens lovbestemmelse tar hensyn til at fjernsynet fortsatt er et medium med spesielt sterk gjennomslagskraft. En reklamekampanje i fjernsyn antas å ha større innvirkning på meningsdannelsen enn reklame i andre medier. Det vil derfor være uheldig at enkelte aktører på grunn av manglende finansielle ressurser utestenges fra å bidra til publikums meningsdannelse på en så vesentlig medieplattform. På denne bakgrunn mener departementet det fortsatt er legitimt å opprettholde et regulatorisk skille mellom fjernsynet og andre medieplattformer.

Etter departementets vurdering kan en opphevelse av forbudet mot reklame for politiske budskap i fjernsyn også ha uønskede virkninger på hvordan selve den politiske debatten arter seg. Politisk reklame i fjernsyn vil kunne gi sterke føringer i retning av mindre informasjonsbasert valgkamp, der reklamespråket vil styre mye av den informasjon som tilflyter velgerne.

Fjernsynsreklame for henholdsvis livssyn og politiske budskap bør fortsatt reguleres i samme lovbestemmelse. Dette skyldes at det er vanskelig å trekke en klar grense mellom politiske budskap og budskap som fremmer livssyn. Ved å utelate eksempelvis livssynsreklame fra forbudsbestemmelsen vil det kunne oppstå tvilssituasjoner og forsøk på omgåelser av forbudet mot politisk reklame. I praksis vil et slikt skille følgelig være vanskelig å håndheve for tilsynsorganet.

Departementet ser på bakgrunn av disse vurderingene ikke grunnlag for å endre kringkastingslovens bestemmelse om forbud mot reklame for livssyn og politiske budskap i fjernsyn.