Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Eirin Faldet, Svein Gjelseth, Irene Johansen, Synnøve Brenden Klemtrud, Tor-Arne Strøm og Truls Wickholm, fra Høyre, Øyvind Halleraker og Trond Helleland, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Kristelig Folkeparti, Jan Sahl, fra Senterpartiet, Jenny Klinge, og fra Venstre, Borghild Tenden, finner at rettsaktene med de avtalte tilpasninger omtalt av Samferdselsdepartementet i den framlagte saken, ivaretar norske interesser på en tilfredsstillende måte. Flertallet er derfor enig i at de fire rettsaktene angående et felles europeisk luftrom innlemmes i EØS-avtalen.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at forordningen vil gi Regjeringen anledning til å utpeke Meteorologisk institutt (DNMI) som eneleverandør av flyværtjenester i framtiden.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud, lederen Per Sandberg og Arne Sortevik, har merket seg begrunnelsen for EUs lovgivningspakke om et felles europeisk luftrom; et tiltak for å forebygge omfattende forsinkelser i årene fremover med fortsatt betydelig vekst i flytrafikken.

Disse medlemmer deler ønsket om å forebygge forsinkelser i lufttrafikken både nasjonalt og internasjonalt, og ser behov for tiltak som også omfatter internasjonalt samarbeid.

Disse medlemmer har også merket seg departementets uttalelser i proposisjonen om at

"EØS-komiteens beslutning om gjennomføring av et felles europeisk luftrom anses som en sak av særlig viktighet, samtidig som den nødvendiggjør budsjettvedtak."

Disse medlemmer har videre merket seg departementets vurdering av forholdet til Grunnloven, der departementet konkluderer med at

"tilslutningen til samarbeidet om et felles europeisk luftrom innebærer ingen avståelse av suverenitet over det norske luftrommet."

Disse medlemmer har også merket seg følgende formulering:

"Som nevnt tidligere vil det kunne oppstå et politisk press i EU i retning av større grad av overnasjonalitet (Fellesskapskompetanse) i beslutningsprosedyrene angående omorganisering av luftrommet, hvis arbeidet med å dele inn luftrommet på en funksjonell måte ikke skulle gå slik man hadde forestilt seg."

Endelig har disse medlemmer merket seg konklusjonen i proposisjonens kapittel som vurderer forhold til Grunnloven:

"Alt i alt antas det at tilslutningen til rettsaktene i felles europeisk luftrom-pakken, slik de nå er utformet, ikke reiser suverenitetsspørsmål som er problematiske i forhold til Grunnlovens § 1 og § 93."

Disse medlemmer viser til at EØS-avtalen fører til stadig sterkere EU-tilpasning på stadig flere områder, og at saker som kan antas å berøre Norges suverenitet, bør behandles svært grundig.

Disse medlemmer ønsker en grundigere vurdering av om og hvordan gjennomføring av et felles europeisk luftrom påvirker norsk suverenitet.

Disse medlemmer har registrert at økonomiske og administrative konsekvenser for Forsvaret, Luft­fartstilsynet, Avinor AS og Meteorologisk institutt omtales i saken, uten at synspunkt fra de samme instanser fremkommer direkte. Disse medlemmer mener at slik uttalelse er prinsipielt ønskelig i alle saker der rådsforordninger eller direktiv fra EU gjennom EØS-avtalen føres inn i norsk lov- og regelverk, også i en så viktig sak som denne. Disse medlemmer mener det kan være ønskelig med nasjonal høring før nye rådsforordninger eller direktiv eventuelt vedtas av Stortinget.

Disse medlemmer viser også til omtale av systemet med kryssubsidieringen innen tårntjenesten innen Avinor AS. Departementet viser i proposisjonen til brev fra EU-kommisjonen der det angivelig bekreftes at det vil være mulig å videreføre dagens kryssubsidiering.

Disse medlemmer viser til at systemet med kryssubsidiering fortsatt er et bærende prinsipp for finansieringen av norske lufthavner i offentlig eie. Disse medlemmer ønsker et justert prinsipp med kryssubsidiering mellom stamruteplassene. Disse medlemmer finner det underlig at kopi av omtalte brev ikke er vedlagt saken når det gjelder et så viktig forhold innenfor norsk luftfartspolitikk. Disse medlemmer mener prinsipielt at dokumenter som gjelder saken bør være tilgjengelig på norsk, og videre at dokumenter som er av stor betydning, også bør følge saken som vedlegg.

Disse medlemmer viser til erfaringer som tyder på at Norge gjennom rask implementering/innføring først i ettertid er blitt tilstrekkelig oppmerksom på uheldige konsekvenser for Norge av rådsforordninger og direktiv fra EU. Som et ferskt eksempel viser disse medlemmer til ulike bestemmelser vedrørende norske vogntog som medfører både praktiske problemer og redusert trafikksikkerhet. Disse medlemmer peker på at Norge gjennom embetsverk og politisk ledelse i ulike departement så tidlig som mulig må søke å øve påvirkning på bestemmelser som Norge gjennom EØS-avtalen kan være nødt til å tilpasse seg, og der det bør være klart at særnorske forhold gjør det nødvendig med særtilpasninger. Disse medlemmer peker på erfaringene fra behandlingen av spørsmålet om videre adgang til bruk av differensiert arbeidsgiveravgift i Norge. Denne saken viser at aktivitet for å sikre forståelse for, og aksept av, norske særforhold i forhold til EUs regelverk, kan føre frem selv om den finner sted i etterkant. Disse medlemmer peker på at både aktivt arbeid i forkant og grundig saksbehandling i forbindelse med godkjenning, behandling gjennom såkalt "samtykkeproposisjoner" i landets nasjonalforsamling, er nødvendig.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag;

"Stortinget ber Regjeringen utrede nærmere konsekvensene av innlemmelse i EØS-avtalen av europaparlaments- og rådsforordninger angående et felles europeisk luftrom."

Komiteen viser til at utkast til innstilling har vært forelagt utenrikskomiteen til uttalelse. Utenrikskomiteen melder ingen merknader i saken utover at komiteens medlemmer slutter seg til motsvarende fraksjoners merknader i transport- og kommunikasjonskomiteen.