Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunvor Eldegard, Sigrun Eng, Steinar Gullvåg, Sigvald Oppebøen Hansen og Arne L. Haugen, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr, Magnhild Holmberg og Øyvind Korsberg, fra Høyre, Torbjørn Hansen og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Aud Herbjørg Kvalvik, fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn, fra Senterpartiet, lederen Lars Peder Brekk, og fra Venstre, Leif Helge Kongshaug, viser til departementets utredning om de ulike fiskeriavtalene Norge har med andre land for 2006 og fisket etter disse avtalene i 2004 og 2005.

Komiteen viser til at en omfattende del av norsk fiske (målt i vekt) skjer på bestander som vi deler med andre land. De kyststatene som deler en eller flere fiskebestander skal samarbeide om regulering og vern av bestandene. Kyststatene har plikt til å fremme en forsvarlig ressursforvaltning som samtidig skal ta hensyn til de økonomiske behovene til fiskerinæringen og betydningen det har for nasjonaløkonomi og bosetting.

Komiteen er bekymret over at årelangt overfiske kan gi seg utslag i reduserte nasjonale kvoter og medføre et dårligere driftsgrunnlag for fiskeflåten.

Komiteen viser til at Fiskeridirektoratet har estimert at overfisket på norskarktisk torsk i Barentshavet ligger på om lag 100 000-120 000 tonn hvert år. Dette utgjør over 20 pst. av totalkvoten og har en førstehåndsverdi på ca. 1,5 mrd. kroner. Videre er det estimert at det i 2005 ble fisket 36 300 tonn hyse utover totalkvoten. Til tross for en rekke tiltak fra norsk side har ikke overfisket i Barentshavet avtatt i særlig grad de senere år.

Komiteen viser til det arbeidet som har vært mellom Norge og Russland om forvaltning og kontroll i Barentshavet. I 2005 har det vært arbeidet med en styrket kontroll med omlasting av fisk i Barentshavet. Det ble i forbindelse med forhandlingene om en kvoteavtale for 2006 vedtatt en rekke tiltak for å få bukt med det ulovlige fisket som skjer i Barentshavet.

Komiteen mener at kontroll med ressursuttaket på felles fiskebestander krever et nært samarbeid mellom de landene som deler ressursene. Et slikt samarbeid er inngått med begge de to partene som Norge deler viktige fiskeressurser med: Russland og EU. Komiteen viser til at Norge også har inngått avtaler om kontroll direkte med enkelte medlemsland i EU og flere andre stater.

Komiteen viser til at kontrollavtalen som ble inngått mellom Norge og Portugal 16. februar 2006, representerte en oppdatering av slike avtaler og er den første avtalen Norge inngår som også omfatter gjensidig rapportering av landinger av fisk fra tredjelands fartøy. Norge vil arbeide videre for å revidere avtalene med de andre europeiske landene, og i samarbeid med EU-kommisjonen styrke den samlede kontrollinnsatsen i Nordøst-Atlanteren. Komiteen mener etableringen av satellittsporing av fiskefartøy er et viktig fremskritt i kontrollsammenheng.

Komiteen viser til at under kvoteforhandlingene mellom Russland og Norge er kongekrabbekvoten for 2006 fastsatt med 3 mill. individer til Russland og 300 000 individer til Norge. Russland får en økning på 1,6 mill. individer fra 2005 til 2006, samtidig øker den norske andelen fra 280 000 individer til 300 000 individer, en økning på kun 20 000 individer fra 2005 til 2006.

Komiteen viser til at Kongekrabben er en introdusert art og en økonomisk ressurs, men medfører store problemer for den tradisjonelle fiskeflåten. Komiteen viser til at det er bare noen få fiskere som gis tillatelse til å beskatte bestanden øst for 26 grader øst. Det fiskes i dag fritt vest for 26 grader øst.

Komiteen peker på at kongekrabben er en introdusert art og bør behandles deretter. Et tiltak for å redusere arten som bør vurderes, er et pålegg om å beholde fangede hunnkrabber om bord ved fangst.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at forvaltningen av kongekrabben er en stor utfordring, som krever omfattende utredning. Flertallet viser til at den fremtidige forvaltningen av kongekrabben vil bli behandlet i en egen melding til Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er noe forundret over det lave norske totaluttaket med begrunnelse i den totale økningen for 2006.

Disse medlemmer er skeptiske til at forvaltningen av kongekrabbe er basert på at den totale bestanden skal vokse, til tross for at det er en introdusert art. Denne forvaltningspraksisen kommer blant annet til syne gjennom at fangede hunner blir sluppet ut igjen.

Komiteen viser til at i fiskeriforhandlingene med Russland om en kvoteavtale for 2006 ble partene enige om en totalkvote (TAC) for norsk arktisk torsk på 471 000 tonn. Kvoteavtalen med EU for 2006 viser den vanskelige bestandssituasjonen for flere av bunnfiskbestandene i Nordsjøen. Partene har blant annet vedtatt å redusere kvoten på torsk ytterligere slik at den nå er den laveste noensinne. Videre er totalkvotene for hyse, sei og rødspette redusert fra 2005 til 2006. Norge og EU er dessuten enige om å fortsette det felles arbeidet med å forbedre utnyttingen av bunnfisk.

Komiteen viser til at Norge for 2006 har inngått kvoteavtaler med EU om fisket i Skagerrak/Kattegat og om svensk fiske i den norske delen av Nordsjøen. Norge har videre inngått tosidige kvoteavtaler for 2006 med Færøyene og Grønland.