Vedlegg: Brev fra Finansdepartementet v/statsråden til finanskomiteen, datert 29. mai 2006
Jeg viser til Dokument nr. 8:82 (2005-2006) med privat forslag fra stortingsrepresentantene Ulf Leirstein, Jørund Rytman, Christian Tybring-Gjedde og Gjermund Hagesæter om årlig beregning av en såkalt "skattefrihetsdag".
Etter departementets syn er det ikke behov for eller tilrådelig å bruke ressurser på å opprette en indikator som skissert i Dokument nr. 8:82 (2005-2006). Det er flere årsaker til dette. For det første impliserer en indikator som fastsetter en dato for når "skattyter [kan] begynne å tjene penger til seg selv og sin familie" at den beregnede datoen faktisk stemmer for den enkelte skattyter. I praksis er det imidlertid svært få skattytere som har et nivå og en sammensetning av både inntekter og forbruk som tilsvarer gjennomsnittlig inntekt og forbruk i Norge. Med et progressivt skattesystem og ulikt nivå på ulike konsumskatter vil derfor nesten alle skattytere ha en "skattefrihetsdag" som enten er tidligere eller senere enn en beregnet dato basert på et gjennomsnitt. En slik indikator vil derfor gi begrenset informasjon for den enkelte skattyter.
For det andre impliserer en slik indikator (gitt at man faktisk treffer riktig dato) at ingen skattytere får gjenytelser av innbetalte skatter og avgifter. Dette er åpenbart ikke riktig, jf. at mesteparten av skatteinntektene kanaliseres tilbake til skattyterne gjennom offentlige overføringer, varer og tjenester. For at begrepet en "skattefrihetsdag" skal ha mening (dvs. at man fokuserer på nettogevinsten for den enkelte), må verdien av slike ytelser inkluderes for hver enkelt skattyter, noe som i praksis er svært vanskelig og ressurskrevende.
For det tredje er det ikke hensiktsmessig å bruke ressurser på å lage en indikator som i liten grad brukes internasjonalt, spesielt når det allerede eksisterer en rekke internasjonale indikatorer som er laget av anerkjente internasjonale organisasjoner. De internasjonale beregningene som det refereres til i forslaget, er stort sett laget av ulike skattyterorganisasjoner eller ideologisk motiverte utredningsorganisasjoner ("tenketanker") i de ulike landene, og disse bruker varierende metoder for sine beregninger. Etter det departementet vet, er ikke dette en vanlig indikator å bruke i faglige sammenhenger internasjonalt. Det ville derfor bli svært ressurskrevende å lage et opplegg for en slik indikator, jf. at det krever at man også blir nødt til å kvalitetssikre beregninger som gjøres i andre land for å sikre sammenlignbarhet.
Det finnes som sagt en rekke internasjonalt brukte og aksepterte indikatorer som belyser ulike sider av skatte- og avgiftssystemet. Disse indikatorene er kvalitetssikret for å sikre mest mulig internasjonal sammenlignbarhet og omfatter betydelig flere land enn det vil være mulig å inkludere i en "skattefrihetsdag"-indikator. Eksempler på allerede eksisterende indikatorer er:
– Ulike skatter og avgifter som andel av BNP i ulike OECD-land (OECD Revenue Statistics)
– Ulike skatter og avgifter som andel av BNP i ulike EU-land og Norge (Eurostat)
– Inntektsskatt på lønn for ulike inntektsnivå og typer husholdninger (OECD Taxing Wages)
– Skatte- og avgiftsregler i ulike OECD land (OECD Tax Database)
– Avgifter i ulike OECD land (OECD Consumption Tax Trends)
Det gjøres også oppmerksom på at det i forbindelse med de årlige statsbudsjettene og revidert nasjonalbudsjett lages beregninger for skatt som andel av BNP, jf. St.meld. nr. 1, vedlegg 1 og St.meld. nr. 2, vedlegg 1. Finansdepartementets hjemmeside inneholder også tall for skatt som andel av BNP sammenlignet med en rekke andre land (http://www.odin.dep.no/fin/norsk/tema/skatter_avgifter/006041-991172/dok-bn.html).