4.25 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310)
- 4.25.1 Post 45 Større utstyrskjøp og vedlikehold, kan overføres
- 4.25.2 Post 50 Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning
- 4.25.3 Post 70 Utdanningsstipend, overslags-bevilgning
- 4.25.4 Post 71 Andre stipend, overslagsbevilgning
- 4.25.5 Post 72 Rentestøtte, overslagsbevilgning
- 4.25.6 Post 73 Avskrivninger, overslagsbevilgning
- 4.25.7 Post 74 Tap på utlån
- 4.25.8 Post 90 Lån til Statens lånekasse for utdanning, overslagsbevilgning
Det vises til St.meld. nr. 12 (2003-2004) Om modernisering av Statens lånekasse for utdanning. Det vises også til Stortingets vedtak om moderniseringen av Statens lånekasse for utdanning, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005-2006) og St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Utdannings- og forskningsdepartementet.
Moderniseringsprosjektet i Statens lånekasse for utdanning er fremdeles i en forprosjektfase, og det er inngått en kontrakt med en leverandør om utarbeidelse av en detaljspesifisering av ny IKT-løsning som skal danne grunnlag for implementering av løsningen i virksomheten. Det har i arbeidet med detaljspesifiseringen oppstått usikkerhet knyttet til planene for gjennomføringen og finansieringen av prosjektet. Lånekassen har i samarbeid med leverandøren vurdert mulighetene for forenklinger og endringer med sikte på å redusere kompleksitet og kostnader forbundet med løsningen. Samtidig gjennomføres en nærmere analyse av mulige alternative gjennomføringsmodeller. Kunnskapsdepartementet vil komme tilbake med en nærmere omtale av moderniseringsprosjektet i Lånekassen i St.prp. nr. 1 (2006-2007).
Komiteen tar dette til etterretning.
Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 33,3 mill. kroner, hovedsakelig på grunn av at likningskontrollen har hatt større effekt på posten enn anslaget som lå til grunn for saldert budsjett.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 69,7 mill. kroner, hovedsakelig på grunn av et høyere antall stipendmottakere i ordinær videregående opplæring enn det som lå til grunn for saldert budsjett.
Det vises til regelverk om støtte til utdanning i utlandet gjennom Lånekassen.
Blant forutsetningene for å tildele støtte til studier i utlandet, er at utdanningen er på nivå med norsk høyere utdanning og at lærestedet har offentlig eller tilsvarende godkjenning i studielandet. Lånekassen har utviklet en database (liste) over utenlandske læresteder som fyller disse kravene. Denne listen er under oppdatering for å sikre at alle utdanninger på listen tilfredsstiller de faglige kravene til utdanning det gis støtte til. Det har våren 2006 oppstått et fåtall situasjoner, der læresteder og utdanninger er tatt ut av listen i perioden mellom studenter har søkt opptak til lærestedene i utlandet, og tidspunkt for søknad om støtte til Lånekassen. Det er etter Kunnskapsdepartementets vurdering behov for en skilledato for når studentene med sikkerhet kan forholde seg til Lånekassens liste over støtteberettigede læresteder og utdanninger. Endringer i listen etter skilledatoen skal ikke påvirke studentenes støtterett det påfølgende studieåret, selv om lærestedet de har søkt opptak til tas ut av listen. Departementet foreslår at skilledato settes til 1. januar hvert år for det påfølgende studieåret. Lånekassen vil få et særskilt informasjonsansvar overfor studenter som etter denne ordningen vil få støtte til utdanning som ikke tilfredsstiller de faglige vilkårene. For studieåret 2006-2007 legges det til grunn at studenter som hittil har innrettet seg etter opplysninger på listen over støtteberettigede læresteder og utdanninger i 2006, får støtte gjennom Lånekassen til studier som starter høstsemesteret 2006.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen med 69,7 mill. kroner.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, tar Regjeringens forslag om skilledato til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre finner det urimelig at studenter som har påbegynt et studium i utlandet som strekker seg over flere år, skal måtte risikere at deres valgte læresteder og utdanninger mister sin støtteberettigelse. Disse medlemmer ser at Regjeringen ønsker at det settes en skilledato til 1. januar hvert år. Disse medlemmer mener at det totale studieløp til utdanningen skal være førende for om det ytes støtte eller ikke.
Det foreslås å redusere bevilgningen med 50,2 mill. kroner som følge av lavere utnyttingsgrad for reisestipend innenlands og lavere antall studenter i utlandet enn lagt til grunn for saldert budsjett.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Venstre vil påpeke viktigheten av internasjonalisering av høyere utdanning, og minne om Stortingets målsetting om flere utenlandsstudenter. Disse medlemmer viser til komiteens merknad om godkjenning av utenlandsstudier i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005-2006):
"Komiteen viser til at forskriftene for Lånekassen åpner for støtte til utdanning i land utenfor Norden når utdanningen ifølge NOKUT tilsvarer enten hele eller deler av en norsk bachelor- eller mastergrad. Fra og med 2005-2006 gis det ikke støtte til det første året av utdannelse på bachelornivå i enkelte land i Asia, Sør-Amerika og Afrika, med den begrunnelse at førsteårsutdanning i disse landene ikke er på nivå med første år i høyere utdanning i Norge. Komiteen har merket seg at denne endrede praksisen gjør det vanskeligere for norske studenter å ta en bachelorgrad i f.eks. Kina, Russland, og Japan.
Komiteen mener at det avgjørende kriterium for støtte - både for gradsstudier og delgradsstudier - må være at studiene er godkjent av NOKUT, og ber derfor departementet vurdere om ovennevnte endringer av praksis kan reverseres. En opphevelse vil også gjøre det lettere for studentene, som bare behøver å forholde seg til om hele graden - eller deler av graden - er godkjent av NOKUT eller ikke."
Disse medlemmer mener det er viktig at norske utenlandsstudenter blir oppmuntret og har en reell mulighet til å studere i land i Asia, Sør-Amerika og Afrika som berøres av forskriftsendringen referert ovenfor. Disse medlemmer vil be Regjeringen gjøre de nødvendige forskriftsendringer for å sikre norske utenlandsstudenter denne studiemuligheten, og foreslår å bevilge 0,2 mill. kroner utover Regjeringens forslag til gjeninnføring av støtte til første års utdanning i de berørte landene.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2410 | Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310) | ||
71 | Andre stipend, overslagsbevilgning, nedsettes med | 50 000 000 | |
fra kr 523 161 000 til kr 473 161 000" |
På bakgrunn av et lavere anslag for rentefritak enn lagt til grunn for saldert budsjett foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 47,2 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Fra 1. januar 2004 ble uførepensjonsordningen i folketrygden endret. Ordningen ble da delt inn i en varig uførepensjon og en tidsbegrenset uførestønad. Fra samme tidspunkt ble forskriftene for tilbakebetaling av utdanningslån i Lånekassen endret slik at det ble et krav for å få ettergitt utdanningslån at låntakeren hadde oppnådd varig uførepensjon. Endringen fører til færre ettergivelsessaker. Bevilgningen på posten foreslås derfor redusert med 15 mill. kroner.
I Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005-2006) hadde kirke-, utdannings- og forskningskomiteen følgende merknad:
"Komiteen mener at studiefinansiering er en viktig forutsetning for lik rett til utdanning. Komiteen viser til innføringen av Kvalitetsreformen og overgangsordninger i forbindelse med nye grader. Komiteen ber Regjeringen komme tilbake med en vurdering av situasjonen for de studenter som er i en overgangsfase mellom gammel og ny ordning, dette i forhold til ettergivelse av studielån, og lån og stipend."
Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse for saken.
Komiteen tar dette til etterretning, og slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til at det er skjedd en endring i ettergivelsespraksisen til Statens lånekasse for utdanning slik at narkomane anses som syke og har rett til ettergivelse av studielånsrenter i sykdomsperioden. Praksisen får imidlertid kun virkning frem i tid og vil derfor ikke gjelde for personer som har kommet seg ut av narkotikamisbruket før endringen trådte i kraft. Disse medlemmer mener at endringen også skal ha tilbakevirkende kraft og omfatte tidligere narkomane. Disse medlemmer ber Regjeringen utvide ordningen i tråd med ovenstående.
På bakgrunn av økning i anslaget for permanent overførte saker til Statens innkrevingssentral foreslås det å øke bevilgningen med 8 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
På bakgrunn av høyere utlån, blant annet knyttet til skolepengelån og høyere påløpte renter, foreslås det å øke bevilgningen på posten med 61,7 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.