2.7.1 Avvikling av toll på utenlandske bær

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å avvikle tollen på utenlandske bær. Konserveringsfabrikkene i Norge garanterer å kjøpe all norsk produksjon av bringebær, jordbær og solbær til en på forhånd avtalt pris. Dette er en ordning som er enestående i hele verden. De norske bærprodusentene vet på forhånd hva de vil få for bærene sine, samtidig som de er garantert å få solgt varene sine. Imidlertid er konserveringsfabrikkenes behov for bær langt større enn det norske bærprodusenter kan skaffe. Disse medlemmer mener derfor tollen på import av utenlandske bær som utgjør et proveny på 7 mill. kroner er unødvendig og bør avvikles. Disse medlemmer viser til merknad om å fjerne avgiften under kap. 5511 post 70 Toll.

2.7.2 Avgift på tobakksvarer

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad under kap. 5531 nedenfor, og fremmer følgende forslag:

"Fra 1. juli 2006 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak av 24. november 2005 om avgifter på tobakksvarer:

§ 1 bokstav a første ledd skal lyde:

Sigarer: kr 1,90 pr. gram av pakningens nettovekt.

§ 1 bokstav b første ledd skal lyde:

Sigaretter: kr 1,90 pr. stk.

§1 bokstav c skal lyde:

Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 1,90 pr. gram av pakningens nettovekt."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er svært gledelig at røykingen er blitt redusert de senere årene. Det er imidlertid urovekkende at stadig flere begynner med snus. Dette medlem vil derfor foreslå å øke avgiftene på snus fra 1. juli 2006, og regner med at dette kan gi økte inntekter på 10 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Fra 1. juli 2006 gjøres følgende endring i Stortingets vedtak av 24. november 2005 om avgifter på tobakksvarer:

§ 1 bokstav e første ledd skal lyde:

Snus: kr 1,25 pr. gram av pakningens nettovekt."

2.7.3 Bensinavgift

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide og komme tilbake til Stortinget med en tiltakspakke for å legge til rette for økt bruk av biodrivstoff, spesielt med fokus på tilrettelegging for bruk av E85 (85 pst. etanol - 15 pst. bensin) og fleksifuelkjøretøyer."

Disse medlemmer viser til merknad under kap. 5536 post 76 nedenfor, og fremmer følgende forslag:

"Fra 1. juli 2006 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak av 24. november 2005 om avgift på bensin:

Ny § 3 skal lyde:

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for andel av bioetanol i bensinen.

Departementet kan fastsette forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritaket.

Gjeldende §§ 3-7 blir nye §§ 4-8 a

Fra 1. juli 2006 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak av 24. november 2005 om CO2-avgift på mineralske produkter:

§ 3 første ledd skal lyde:

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineralolje og bioetanol i bensin."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. II punkt 13.5.2 om innblanding av bioetanol.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2007 fremme sak om at innblanding av etanol i bensin reduserer avgiftssatsen på bensinavgiften, slik man legger opp til at det også skal gjøres for CO2-avgiften."

2.7.4 Formues- og inntektsskatt på Svalbard

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyreviser til Regjeringens varsel om endringer i beskatningen og i lønnstrekkordningen på Svalbard. Disse medlemmermener at de foreslåtte endringer i form av inntektsfradrag og ekstra barnetrygd ikke er tilstrekkelige. Godt virkende skatte­regler er en forutsetning for en stabil og livskraftig bosetting på Svalbard og for tilgangen på arbeidskraft.

Disse medlemmervil derfor gå imot Regjeringens forslag om inntektsfradrag og vil gjeninnføre lønnstrekkordningen på 8 pst. f.o.m. 2006.

Disse medlemmerfremmerderfor følgende forslag:

"I Stortingets vedtak av 5. desember 2005 om formues- og inntektsskatt til Svalbard gjøres følgende endring med virkning fra 1. januar 2006:

Bokstav b skal lyde:

Inntekt som blir skattlagt ved lønnstrekk etter Svalbardskattelova § 3-2: 8 pst."

2.7.5 Avgift på mineralolje

Komiteens medlem fra Venstre viser til merknad under kap. 5542 post 70 nedenfor, og fremmer følgende forslag:

"Fra 1. juli 2006 gjøres følgende endring i Stortingets vedtak av 24. november 2005 om grunnavgift på fyringsolje mv.:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. juli skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på mineralolje med kr 0,521 pr. liter."

2.7.6 Skattefritak for skogeiere

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig å øke barskogvernet for å sikre det biologiske mangfoldet. Frivillig vern er en viktig strategi for å redusere konfliktnivået i skogvernet. Disse medlemmer viser til at dagens regelverk ikke gir alle skogeiere samme mulighet for betinget skattefritak. Disse medlemmer mener det er uheldig dersom verneprosessen blir stoppet på grunn av et slikt regelverk. Disse medlemmer er skuffet over at Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett ikke har fremmet forslag som kan løse situasjonen for de skogeierne som ikke har muligheter for å reinvestere erstatningsbeløpet etter vedtatte regler.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2007 sikre alle skogeiere i forbindelse med frivillig vern, samme mulighet for betinget skattefritak."

2.7.7 Personskadeavgift

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre vil peke på den store kulturhistoriske verdien veterankjøretøy representerer. Det er i dag om lag 60 000 mennesker som i gjennomsnitt bruker 500 timer hver på vedlikehold av denne viktige delen av Norges kulturarv. Disse medlemmer vil påpeke at hvis det ikke hadde vært for denne enorme dugnadsinnsatsen så ville mange gamle biler, motorsykler, mopeder, busser, traktorer, brannbiler, lastebiler og andre kjøretøy gå en rusten død i møte.

I 1986 bestemte Stortinget å frita motorhistoriske kjøretøy for årsavgift. Det var noe som miljøet tok som et bevis på statens anerkjennelse for den frivillige innsatsen man gjør som kulturbevarere. Det ble så knyttet en type trygdeavgift (Personskadeavgiften) opp mot kjøretøyene, som en type delfinansiering av de store kostnadene samfunnet har ved ulykker på veiene. Den var i 2004 på 175 kroner, og ble krevd inn via premien til forsikringsselskapene som videresendte pengene til Finansdepartementet.

Disse medlemmer er sterkt uenig i at Personskadeavgiften igjen er omgjort til en årsavgift. Det er i tillegg uakseptabelt at avgiften har økt med hele 102 pst. for 2006. Disse medlemmer vil derfor komme tilbake med nødvendige forslag i budsjettet for 2007 for igjen å gjøre årsavgiften om til en personskadeavgift og beholde avgiften på et naturlig lavt nivå.

2.7.8 Avgift på utslipp av NOX

Komiteens medlemmer fraFremskrittspartiet viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. II (2005-2006) om Revidert nasjonalbudsjett for 2006 punkt 13.4.2 om avgift på utslipp av NOx.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede en NOx-avtale på grunnlag av SO2-avtalen til Norsk Industri og komme tilbake til Stortinget med denne avtalen i statsbudsjettet 2007."

Komiteens medlemmer fra Høyre har registrert at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett har signalisert at de arbeider med ytterligere avgifter som kan svekke eksportindustribedrifter og dermed norske arbeidsplasser. Blant annet skriver Regjeringen at de vil innføre en avgift på utslipp av NOx fra 1. januar 2007. Disse medlemmer frykter at en slik ny avgift vil kunne ramme konkurranseutsatt industri på en tilfeldig måte, og uten at dette bidrar til å bringe norske utslipp ned mot nivået vi er pålagt ifølge Gøteborg-protokollen. Disse medlemmer vil derfor be Regjeringen om at det gjøres en vurdering - før NOx-avgiften innføres - av hvordan en slik avgift vil ramme eksportbedrifter og arbeidsplasser.

2.7.9 Alkoholavgift

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til merknad og forslag under kap. 5526 post 70 nedenfor, og fremmer følgende forslag:

"Fra 1. juli gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak av 24. november 2005 om produktavgift på alkoholholdige drikkevarer:

Ny § 1 bokstav B pkt. 1 skal lyde:

Annen alkoholholdig drikk med alkoholstyrke over 4,7 til og med 22 volumprosent alkohol: kr 3,50 pr. volumprosent og liter.

Ny § 1 bokstav B pkt. 2 d skal lyde:

Annen alkoholholdig drikk med alkoholstyrke over 3,7 til og med 4,7 volumprosent alkohol: kr 15,71 pr. liter."

2.7.10 Fullmakt til å redusere avgiften på bensin og autodiesel, samt forbrukskraften på ­elektrisk kraft ved høye priser

Komiteens medlemmer fraFremskrittspartiet viser til de langt høyere inntektene staten nå ligger an til å få for 2006 grunnet en høyere oljepris enn det som var lagt til grunn i statsbudsjettet for 2006. Dessverre resulterer dette også i høyere kostnader for norske husstander og næringsliv. Høye strømpriser har også vært tyngende for mange til tider. Disse medlemmer mener høyere bensin- og dieselpriser enn det som lå til grunn da statsbudsjettet for 2006 ble vedtatt, og unormalt høye strømpriser burde kompenseres for ved midlertidig reduksjon i de respektive avgifter. Disse medlemmer viser for øvrig til forslaget fra Fremskrittspartiet Dokument nr. 8:39 (2005-2006) og Innst. S. nr. 137 (2005-2006) om å redusere avgifter på elektrisitet i perioder med høye strømpriser. Disse medlemmer ønsker å gi Regjeringen den handlefrihet i forhold til reduksjon av avgifter ved høye priser.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å redusere avgiften på bensin og autodiesel ved pumpepriser utover den forutsetning Stortinget la til grunn i budsjettet for vedtak om avgift på bensin og autodiesel."

"Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å redusere forbruksavgiften på elektrisk kraft i situasjoner der el-prisen til husstander er unormalt høy."

2.7.11 Særnorske avgifter pålagt eksportindustrien

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at det i høringer med komiteen har fremkommet opplysninger om at enkelte produksjonsbedrifter sliter med sterk krone, høye lønnskostnader og stigende energipriser. For å unngå ytterligere belastninger på eksportindustrien, er det viktig at bedriftene ikke pålegges særnorske avgifter. I tråd med EUs regelverk for energiavgifter og statsstøtte er Stortingets vedtak om avgifter til en viss grad tilpasset situasjonen for konkurranseutsatt vareproduksjon, blant annet gjelder dette utformingen av el-avgiften. Imidlertid har det fremkommet i høringen med komiteen at enkelte produksjonsbedrifter i tillegg til de nevnte faktorer sliter med særnorske avgifter som svekker eksportbedrifter og arbeidsplasser. Dette er til dels avgifter som andre norske produksjonsbedrifter er fritatt for.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en vurdering av hvilke særnorske avgifter som i dag er pålagt eksportindustrien og hvordan avgiftene kan tilpasses for å unngå at enkelte produksjonsbedrifter rammes ekstra hardt av særnorske eller spesielt høye avgifter."

2.7.12 HFK-avgiften

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Innst. S. nr. 240 (2004-2005) hvor medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Kystpartiet hadde følgende merknad:

"Komiteens medlemmer Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at det i denne perioden er innført avgift på HFK-gass som innebærer en betydelig kostnadsøkning på produkter som er avhengig av slik gass og kan føre til utflagging av norske produksjonsarbeidsplasser. Disse medlemmer mener en bedre løsning er å åpne for at bedrifter som er avhengig av HFK- eller PFK-gass i sin produksjon, gis anledning til å forhandle seg inn i avtalen mellom Miljøverndepartementet og Prosessindustriens Landsforening og derved få klimagassutslippene regulert på samme måte som øvrig vareproduksjon. Bedrifter som forhandler seg inn i den forpliktende avtalen på like vilkår som bedriftene innenfor avtalen, fritas for HFK-gass.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

"Fra 1. juli 2005 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak av 25. november 2004 om avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) for budsjetterminen 2005:

§ 3 ny bokstav i skal lyde:

i. Omfattes av en avtale godkjent av departementet om utslippsreduserende tiltak. Slik avtale skal kun omfatte produkttypen HFK.""

Disse medlemmer viser til at det i høringen fremkom opplysninger om at særnorske avgifter svekker konkurranseevnen til enkelte eksportbedrifter i en situasjon som allerede er krevende for fastlandsindustrien. HFK-avgiften er pålagt norske produksjonsbedrifter, mens konkurrerende virksomhet i EU ikke har tilsvarende avgift. I Norge vil utslippene av HFK-gasser fra disse bedriftene kunne dekkes inn gjennom at bedriftene forhandler seg inn i avtalen mellom Miljøverndepartementet og Prosessindustriens Landsforening (nåværende Norsk Industri). På sikt vil dette føre til utflagging av norske bedrifter.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet 2007 vurdere å fjerne eller redusere HFK-avgiften for varer som omfattes av en avtale godkjent av departementet om utslippsreduserende tiltak."

2.7.13 CO2-avgift og grunnavgift på fyringsolje

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Norge har en svært høy samlet avgift på mineralolje gjennom både avgift på CO2 og grunnavgift på fyringsolje. For å unngå at denne høye avgiften får konsekvenser for enkelte eksportbedrifter er det laget en ordning for bedrifter innenfor sildemel, fiskemel og treforedling med halv CO2-avgift og fritak for grunnavgift på fyringsolje. Ordningen er godkjent av ESA for en tiårsperiode. Enkelte bedrifter i andre bransjer med høyt forbruk av mineralolje har ikke i dag mulighet til å komme inn under ordningen med redusert avgift.

Disse medlemmer vil derfor foreslå at ordningen med halv CO2-avgift og fritak for grunnavgift på fyringsolje utvides til å omfatte andre bedrifter med stort behov for mineralolje. Ordningen bør omfatte alle bedrifter hvor energikostnadene utgjør mer enn tre prosent av produksjonsverdien eller hvor avgiften utgjør mer en 0,5 pst. av bruttoproduktet (omsetning fratrukket innkjøpte varer og tjenester). Begrensningsreglene er i tråd med EUs energiavgiftsdirektiv, og derigjennom i tråd med statsstøttereglene i EØS.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet 2007 vurdere å utvide ordningen med halv CO2-avgift og fritak for grunnavgift på fyringsolje til å omfatte andre bedrifter med stort behov for mineralolje."

2.7.14 Enova-avgift

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at avgiften til Energifondet er femdoblet siden innføringen i år 2000. For bedrifter som betaler denne avgiften er den i ferd med å bli en betydelig kostnad. Til sammenligning er el-avgiften for industribedriften satt til 0,45 øre/kWh for å unngå at konkurranseevnen til eksportbedriftene svekkes. Alle bedrifter som tar ut elektrisk kraft i distribusjonsnettet må betale avgiften, og den er blitt en svært stor kostnad for enkelte produksjonsbedrifter. For eksempel betaler aluminiumsverket i Høyanger om lag åtte mill. kroner i Enova-avgift pr. år etter at Søderberganlegget ble stengt 1. mars 2006.

Disse medlemmer viser til behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett i 2004 hvor finanskomiteens medlem fra Senterpartiet hadde følgende merknad:

"Dette medlem støtter Regjeringens forslag om å øke påslaget på nettariffen fra 0,8 til 1,0 øre/kWh. Dette medlem viser imidlertid til at Høyanger aluminiumsverk vil bli påført en årlig merkostnad på 5,5 mill. kroner som følge av denne endringa. Høyanger er det eneste aluminiumsverket som har tilknytning til nettet på et spenningsnivå under 22 kV. Ingen andre aluminiumsverk vil få økt avgift.

Dette medlem forutsetter at det blir gjort unntak for Høyanger aluminiumsverk, slik at heller ikke dette aluminiumsverket får økning i påslaget på nettariffen, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å unnta Høyanger aluminiumsverk fra økningen av påslaget på nettariffen fra 0,8 til 1,0 øre/kWh, siden dette er det eneste aluminiumsverket som vil bli rammet av denne avgiftsøkningen.""

I forbindelse med en avtale mellom de daværende regjeringspartiene og Arbeiderpartiet ble det fremmet følgende merknad i Innst. S. nr. 250 (2003-04):

"Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil be Regjeringen vurdere ulike muligheter for å differensiere påslaget på nettariffen for å hensynta kraftkrevende industri som tar ut kraft i distribusjonsnettet."

Disse medlemmer viser til at det nå er gått to år siden et flertall i Stortinget ba om at det ble vurdert muligheter for å differensiere påslaget på nettariffen, og det er fortsatt ikke kommet noe forslag. Hensikten med påslaget i nettariffen var at alle forbrukere som tar ut elektrisk kraft i distribusjonsnettet skal betale en liten andel til Energifondet. At noen enkeltbedrifter har betalt og vil betale millioner av kroner, er i strid med tanken bak Enova-avgiften. Disse bedriftens uforholdsmessig store andel av Enovas inntekter bør reduseres. Disse medlemmer ber derfor om at det etableres et tak for hva en enkelt produksjonsbedrift skal betale til Energifondet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere ulike muligheter for å differensiere påslaget på nettariffen for å hensynta kraftkrevende industri som tar ut kraft i distribusjonsnettet."

2.7.15 Mva. for foretak med lav omsetning

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at registrerte næringsdrivende med avgiftspliktig omsetning inntil 1 mill. kroner, avgift ikke medregnet, kan etter søknad til fylkesskattekontoret levere årsoppgave istedenfor tomånedlige terminoppgave, jf. merverdiavgiftsloven § 31 a og forskrift 29. juni 2001 nr. 800 (nr. 122) om levering av årsterminoppgave for registreringsplikt.

Disse medlemmer viser til at dette er en unødvendig byråkratisk ordning og foreslår derfor at alle registrerte næringsdrivende med en omsetning inntil 1 mill. kroner automatisk leverer årsoppgave uten søknad.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen senest i statsbudsjettet for 2007 foreslå endringer i merverdiavgiftslovens § 31 som medfører at selvstendig næringsdrivende eller selskaper som har en omsetning under 1 mill. kroner i året skal levere årsoppgaver i stedet for tomånedlige terminoppgaver for innbetaling av merverdiavgift."