11.20 Andre saker
- 11.20.1 Brønnøysundregistrene
- 11.20.2 Sjøfartsdirektoratet
- 11.20.3 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer
- 11.20.4 Nammo AS
- 11.20.5 Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S
- 11.20.6 Entra Eiendom AS
- 11.20.7 Innovasjon Norge - såkornfond
- 11.20.8 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK) - Alminnelig garantiordning
I St.prp. nr. 1 (2005-2006) ble det under kap. 904 varslet at det ville bli bevilgningsjusteringer mellom Brønnøysundregistrene og Statens innkrevingssentral i forbindelse med en omorganisering knyttet til gebyrsentralen. Status pr. dato er at saken har blitt utsatt og budsjettjusteringene vil bli foretatt når avklaring foreligger.
Komiteen tar dette til orientering.
I St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Nærings- og handelsdepartementet understrekes behovet for gode service- og velferdstilbud for sjøfolk, både langs norskekysten og i utenlandske havner. I budsjettet for 2006 ble det lagt opp til at utgiftene til disse tjenestene og spesielt avistjenesten i noe større grad skulle finansieres av rederiene selv. Det har vist seg vanskelig å få endret finansieringen. Sjøfartsdirektoratet vil i samarbeid med Den norske Sjømannskirken/Norsk kirke i utlandet, arbeidstakerorganisasjonene og arbeidsgiverorganisasjonene etablere en tilpasset avistjeneste og et generelt opplegg for velferdstjenesten som sikrer service og velferdstilbudet for sjøfolk.
Behov for midler utover det som kan dekkes av bevilgningen til velferdstiltak under kap. 907 post 21 Spesielle utgifter, vil bli dekket over Sjøfartsdirektoratets ordinære driftsbudsjett.
Komiteen tar dette til orientering.
Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse for eContentplus og kompensasjon for ulønnet arbeidsinnsats i SkatteFunn-prosjekter.
Komiteen tar redegjørelsen til etterretning.
Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse for saken.
Komiteen tar redegjørelsen til orientering.
Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse for saken.
Komiteen tar redegjørelsen til etterretning.
EFTAs overvåkingsorgan ESA fattet 14. desember 2005 endelig vedtak om at Entra Eiendom AS har mottatt ulovlig statsstøtte knyttet til manglende innbetaling av dokumentavgift og tinglysingsgebyr. Da Entra ble utskilt fra Statsbygg den 1. juli 2000, ble det i særlov bestemt at omregistreringen av eiendommene i grunnboken og andre offentlige registre skulle skje ved "navneendring". Dette innebar at det ikke påløp dokumentavgift eller tinglysingsgebyr for den eiendoms-porteføljen Entra overtok fra Statsbygg. Nærings- og handelsdepartementet har etter en helhetsvurdering valgt å ikke bringe vedtaket inn for EFTA-domstolen. Skyldig dokumentavgift og tinglysingsgebyr er av selskapet anslått til ca. 72 mill. kroner. Departementet har varslet ESA om at ESAs fortolkning vil bli hensyntatt ved framtidige omorganiseringer.
Komiteen tar dette til etterretning.
Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse for saken.
Komiteen tar redegjørelsen til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Innovasjon Norges virkemiddeleapparat og fondskonstruksjoner skal være landsdekkende og er derfor motstander av en distriktstrettet såkornordning og særskilte tilpasninger for denne. Disse medlemmer mener at når mange av Innovasjon Norges virkemidler er distriktsrettede, så hemmer dette næringsutvikling og videreutvikling av prosjekter i sentrale strøk. Derfor mener disse medlemmer det er behov for en aktiv næringspolitikk der virkemidlene gjennom Innovasjon Norge i større grad gjøres landsdekkende, slik at det er prosjektets innhold som er vurderingstemaet for støtteberettigelse og ikke hvor i landet prosjektet er plassert.
Garantirammen for Alminnelig garantiordning er i dag 40 mrd. kroner. Pr. 31. mars 2006 var rammeutnyttelsen ca. 28 mrd. kroner. Dette omfatter poliser og tilsagn. I tillegg har GIEK mottatt søknader for ca. 8,6 mrd. kroner. Utsikter til økende aktivitet i norsk industri, spesielt innenfor maritim sektor i forbindelse med leveranser til olje- og gassprosjekter, har ført til økt interesse for GIEKs garantiordninger.
Regjeringen har vurdert spørsmålet om å øke garantirammen for GIEKs Alminnelige ordning i forbindelse med revidert budsjett. Regjeringen vil i forbindelse med statsbudsjettet for 2007 vurdere rammen for GIEKs Alminnelige ordning på nytt.
Komiteen tar dette til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at GIEK administrerer tre aktive garantiordninger, aktive i den betydning at det gis nye garantitilsagn. De siste årenes vekst i eksportnæringen, kanskje spesielt innenfor den maritime sektor, har ført til en stor strøm av nye prosjekter og innvilgede poliser fra Alminnelig garantiordning. Av garantirammen på 40 mrd. kroner, er det gitt poliser og tilsagn tilsvarende ca. 28 mrd. kroner, samtidig er det kommet søknader for 8,6 mrd. kroner.
Disse medlemmer mener at handel med utviklingsland er et viktig bidrag til å øke velferdsnivået.
Disse medlemmer viser til at i løpet av de 10 siste årene har GIEKs u-landsordning medvirket til at det har vært gjennomført over 30 vellykkede prosjekter i land med begrenset bruk av bistandsmidler. Det er etter disse medlemmers mening derfor uholdbart at man pr. dags dato ikke kan behandle flere søknader fordi garantirammen er full. Dette er prosjekter som i stor grad vil kunne bidra til norsk deltakelse i utviklingsprosjekter i Afrika, Sør-Amerika og Asia.
Disse medlemmer mener det er viktig å se i lange perspektiver når det gjelder Alminnelig garantiordning. Det finnes store muligheter for norske bedrifter å være med i den globale veksten, kanskje spesielt innen sektorer som maritim/offshore, energiforsyning og tele/datakommunikasjon. Dette er områder der norske bedrifter er konkurransedyktige og der det investeres stort i global sammenheng.
Disse medlemmer mener det er nødvendig at man allerede nå øker garantirammene for Alminnelig garantiordning, slik at eksportindustrien ikke opplever at søknader blir liggende fordi garantirammen til GIEK er brukt opp.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen øke GIEKs tilsagns- og garantiansvarsramme for Alminnelig garantiordning fra 40 til 50 mrd. kroner."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at norsk U-landsstøtte i alt for mange år har vært orientert rundt passiv pengeoverføring. Det er handel og prosjektsamarbeid som vil bidra til å øke velferdsnivået og etablere nye kompetansebaser.