1.1 Sammendrag

Regjeringen ønsker å styrke den lokale velferden. Det vil si økt innsats for helse, omsorg, skoler, barnehager og kultur. For å oppnå likeverdige tjenester over hele landet kreves en sterk offentlig sektor basert på fellesløsninger og et levende folkestyre. Regjeringens ansvar er å sikre samsvar mellom oppgaver og økonomiske rammer, og legge til rette for at kommunene får det nødvendige handlingsrommet. Kommunene må på sin side ta sin del av jobben, og levere tjenester av høy kvalitet. For at de skal lykkes, forutsettes:

• – serviceorienterte kommuner med fokus på fornyelse og effektivisering

• – gode kommunale arbeidsplasser der medarbeider­involvering står sentralt

• – styrking av kommunenes samfunnsutviklerrolle

• – at kommunene opptrer slik at de oppnår tillit både som tjenesteprodusent, samfunnsutvikler og demokratisk arena.

1.2 Komiteens generelle merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Dag Terje Andersen, Tore Hagebakken, Saera Khan, Inger Løite og Arild Stokkan-Grande, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Åge Starheim og Ib Thomsen, fra Høyre, Kari Lise Holmberg og Bent Høie, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen, fra Kristelig Folkeparti, Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, og fra Venstre, Vera Lysklætt, viser til Regjeringens framlegg om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2007.

Komiteen mener det må være samsvar mellom de midler som stilles til disposisjon og de oppgaver det er forventet at kommunesektoren skal utføre.

Komiteen vil også påpeke at det er viktig med fortsatt fornyings- og omstillingsarbeid i kommunesektoren, slik at en størst mulig del av ressursene går til bedring av tjenestetilbudet. Det er kommunene og fylkeskommunene selv som har primæransvaret for dette.

Komiteen vil understreke betydningen av at kommunesektoren settes i stand til å møte framtidens utfordringer. Økt eldreandel i befolkningen betyr at behovet for omsorg og hjelp til å klare hverdagene - enten det er hjemme eller på en institusjon - øker.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har som utgangspunkt en tro på et levende folkestyre og en bærekraftig utvikling basert på fellesskapsløsninger. En av hovedoppgavene er å styrke det offentlige tilbudet på de sentrale velferdsoppgavene - helse, omsorg og utdanning, inkludert arbeidet med å avskaffe fattigdom i Norge. Kommunene er nærmest til å tilrettelegge de gode løsningene for den enkelte, og til å gjøre de gode prioriteringene av fellesskapets midler. For å klare dette må kommunene ha handlingsrom og virkemidler, og det må legges til rette for et enda bedre samarbeid mellom aktørene i offentlig sektor, slik at ressursene utnyttes best mulig.

Flertallet legger vekt på å styrke den lokale velferden. For å oppnå likeverdige tjenester over hele landet, kreves en sterk offentlig sektor basert på fellesløsninger, gode lokalsamfunn og et levende folkestyre.

Flertallet vil understreke behovet for en kraftig satsing på kommunal sektor.

Flertallet vil understreke at kommunene er den viktigste leverandøren av grunnleggende velferdstjenester i samfunnsfellesskapet. Disse tjenestene blir finansierte gjennom skatteinntekter, rammetilskudd, øremerkede tilskudd og brukerbetaling.

Flertallet registrerer at Regjeringen i tillegg til økt tjenestetilbud som følge av sterk inntektsvekst, også forventer at det er mulighet for ytterligere bedring av tjenestetilbudet gjennom fornyings- og effektiviseringstiltak i kommunesektoren.

Flertallet er i likhet med Regjeringen opptatt av kvalitet i tjenestene. Vi har stor tillit til at kommunene vil bruke pengene fornuftig, og finne fram til gode løsninger på lokale omstillingsbehov uten detaljstyring. Vi ønsker en sterk offentlig sektor som kan gi innbyggerne gode velferdstjenester og medbestemmelse, uavhengig av geografi og lokale inntekter. Et godt samspill med arbeidstakerne og deres organisasjoner er avgjørende for dette arbeidet.

Flertallet mener at kommunene skal ha en sentral rolle i samfunnsutviklingen. Flertallet vil overføre mer ansvar fra staten til kommunal sektor, og vil gi kommunene frihet til å ta ansvar for en større del av den offentlig finansierte velferden. Flertallet vil derfor erstatte statlig øremerking av midler med inntekter kommunene fritt kan disponere. Veksten i kommunenes inntekter skal i hovedsak være fritt disponible inntekter, slik at kommunene kan vektlegge egne innbyggeres ønsker og behov.

Flertallet mener kommunene har gode muligheter til å skape målrettede og effektive løsninger for folk ved å se sine mange oppgaver og tjenesteområder i sammenheng. Når offentlige tjenester samordnes, skal ansvaret for tjenestene i størst mulig grad plasseres i kommunene.

Flertallet viser til at Kommunenes Sentralforbund (KS) og Regjeringen er enige om at konsultasjonsordningen skal utvikles og gjøres mer forpliktende. Utviklingsarbeidet skal gjennomføres i løpet av 2006, slik at arbeidet med kommuneopplegget i statsbudsjettet for 2008 kan skje innenfor rammene av en mer forpliktende konsultasjonsordning. Det legges opp til at de mest sentrale elementene i videreutviklingen av ordningen skal være å arbeide videre med bilaterale samarbeidsavtaler og kostnadsberegninger av reformer i kommunesektoren.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er fornøyd med at Regjeringen viderefører den velferdspolitiske snuoperasjonen som er varslet i Soria Moria-erklæringen og som har gitt kommunesektoren et historisk økonomisk løft inneværende år.

Dette flertallet er enig med Regjeringen i at kommunesektoren i all hovedsak skal finansieres gjennom frie inntekter. Etter at regjeringen Stoltenberg II overtok, er de frie inntektene økt med til sammen om lag 8 mrd. kroner i 2006 og 2007. Forslaget til vekst i frie inntekter for 2007 på mellom 2 til 2,5 mrd. kroner, legger forholdene til rette for en bedre skole og en bedre eldreomsorg. I tillegg kommer en vekst i andre satsinger på mellom 2 og 2,5 mrd. kroner, slik at den samlede inntektsveksten for kommunene blir på mellom 4 og 5 mrd. kroner. Dette flertallet vil imidlertid understreke at Regjeringen her bidrar til at kommunene får det nødvendige handlingsrommet, men at kommunene må ta sin del av jobben og levere tjenester av høy kvalitet.

Dette flertallet vil understreke at selv om den finansielle situasjonen i kommunesektoren er betydelig forbedret, er det fortsatt behov for en langsiktig opptrappingsplan for kommuneøkonomien. Dette flertallet viser til at det er bred enighet om at netto driftsresultat i kommunesektoren over tid bør ligge på 3 pst. Det er vesentlig at det må være samsvar mellom oppgaver og ressurser for på sikt å opprettholde balansen i økonomien. Dette flertallet forutsetter at Regjeringen følger opp dette.

Dette flertallet er bekymret over det store vedlikeholdsetterslepet i kommunal eiendom og bygningsmasse. Det vil være behov både for langsiktig satsing på vedlikehold av kommunal bygningsmasse, samtidig som det er behov for ekstraordinær satsing for å hente inn vedlikeholdsetterslepet. Dette flertallet ber Regjeringen ha fokus på dette, og i samarbeid med kommunesektoren bidra til at bygningsvedlikehold prioriteres høyere.

Dette flertallet er fornøyd med at Regjeringen vil bidra ved å støtte fornyingsprosjekter, blant annet satsingen "Smilende kommuner". Gjennom arbeidet med "Smilende kommuner" er målet å skape kommuner som er til for innbyggerne, som er serviceorienterte og effektive, har tjenester av god kvalitet og ikke minst er gode arbeidsplasser. Dette flertallet registrerer at Regjeringen har innledet et samarbeid med KS og arbeidstakerorganisasjonene om konkrete prosjekter for å utvikle dette.

Dette flertallet vil påpeke at et av de viktigste tiltakene er å styrke økonomien i norske kommuner. I 2006 får kommunene økt sine samlede inntekter med 7,1 mrd. kroner og i 2007 4 til 5 mrd. kroner mer. Dette betyr også mer penger til eldreomsorgen. Samtidig vet vi at mer penger til kommunene alene ikke er nok. Demografiske beregninger viser at vi står overfor en sterk vekst i tallet på de eldste eldre. De neste årene kommer en betydelig økning av antall nordmenn over 85 og 90 år.

Dette flertallet vil understreke at Soria Moria-erklæringens mål om å få på plass 10 000 flere årsverk i pleie- og omsorgstjenesten i løpet av en femårspe­riode, må realiseres. Dette vil innebære en betydelig styrking av kvalitet og tilbud i eldreomsorgen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen Bondevik II i sitt budsjettforslag for 2006 la opp til en realvekst i kommunesektorens inntekter på 2,9 mrd. kroner, 1,9 mrd. kroner av inntektsveksten var i frie inntekter. På grunn av nye anslagsendringer i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) på 1,2 mrd. kroner ble de frie inntektene til primærkommunene økt med ytterligere 236,25 mill. kroner. Fylkeskommunenes frie inntekter ble økt med 63,75 mill. kroner.

Disse medlemmer er fornøyd med at Regjeringen følger opp den gode økonomiske utviklingen i kommuneøkonomien.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at den helhetlige økonomiske politikken, som ble ført under regjeringen Bondevik II, og i hovedsak i samarbeid med Fremskrittspartiet, har ført til vekst og optimisme i kommunene. Det er gledelig å se at netto driftsresultat i kommunesektoren har gått fra 2,2 pst. i 2004 til 3,9 pst. i 2005. Disse medlemmer vil fremheve at foreløpige regnskapstall fra april 2006 viste at kommunesektoren i 2005 fikk en realinntektsvekst på 5,8 mrd. kroner. Disse tallene viser at god kommuneøkonomi er avhengig av mer enn størrelsen på de statlige overføringene. Økte skatteinntekter som følge av bedre rammebetingelser for næringslivet er også svært viktig for kommunene. Disse medlemmer vil fremheve at den helhetlige politikken som ble ført i forrige stortingsperiode innebar en kombinasjon av økte overføringer til kommunene sammen med en økonomisk politikk som skapte vekst og optimisme.

Disse medlemmer viser til rapport fra Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (april 2006). Utvalgets hovedinntrykk er at den økonomiske balansen er styrket og barnehagetilbudet er bygd ut samtidig som tjenestetilbudet på andre sentrale velferdsområder er opprettholdt. Disse medlemmer er spesielt fornøyd med at utvalget fremhever at forbedringen av driftsresultatet de to siste årene først og fremst har sammenheng med at inntektsveksten har vært høyere enn i de foregående årene. Videre vises det til at antall årstimer pr. elev i grunnskolen har økt. Innen pleie og omsorg viser foreløpige tall en økning på mellom 500 til 2 100 årsverk fra 2004-2005, og barnehagedekningen økte til 76 pst. i 2005.

Disse medlemmer vil uttrykke skepsis til Regjeringens manglende tiltak for effektivisering og modernisering i kommunesektoren. Disse medlemmer vil påpeke at en effektivisering på 1 pst. i kommunesektoren vil frigjøre om lag 2,4 mrd. kroner, som kan benyttes til enda bedre tjenester. Disse medlemmer vil fremheve at selv om kommunesektoren nå har et godt fundament, så står en overfor store utfordringer i fremtiden. Disse medlemmer viser til at høyere levealder og lavere fødselstall fører til at antall eldre øker i forhold til antall personer i yrkesaktiv alder. Det forventes at det er behov for dobbelt så mange arbeidstimer i den kommunale pleie- og omsorgstjenesten i 2060 som i 2000. Disse medlemmer vil påpeke at omstilling og fornyelse er helt nødvendige betingelser for å trygge velferden for nåværende og kommende generasjoner. Disse medlemmer mener at virkemidler, som konkurranse, fritt brukervalg og ulike former for offentlig og privat samarbeid, ikke bør utelukkes av ideologiske grunner. Disse medlemmer mener det er viktigere å fokusere på målet om å trygge velferden for alle innbyggere enn å ensidig være opptatt av å forhindre bruk av ulike virkemidler.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen i kommuneproposisjonen ikke kommer med noen nye grep eller tiltak når det gjelder inntektssystem, forpliktende flerårig opptrappingsplan for overføringer til kommunene eller når det gjelder konsultasjonsordningen mellom stat og kommune slik det varsles i Soria Moria-erklæringen. Disse medlemmer mener at det er skapt forventninger i kommunene som så langt ikke kan sies å være innfridd.

Disse medlemmer mener at lokal selvbestemmelse sikrer nærhet til beslutningene, medbestemmelse for innbyggerne og levende demokrati.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at rammefinansiering gjennom skatteinntekter og rammetilskudd bør være hovedprinsippet for finansiering av kommunesektoren. Dette må understøttes av mindre detaljert statlig regelverkstyring. Etter disse medlemmers oppfatning gir rammestyring gode forutsetninger for å nå nasjonale mål, likeverdig fordeling av tjenestetilbud i ulike deler av landet, og nasjonaløkonomisk styring av kommunesektoren.

Disse medlemmer slutter seg til at kommunesektoren må få bedre rammevilkår og økt handlingsrom. Bare slik stimuleres det til nytenking og omstilling i kommunesektoren. Et vitalt lokaldemokrati er en verdi i seg selv, og det lokale demokratiet må gis vide rammer. Dette kan skje samtidig som innbyggernes rettssikkerhet ivaretas. Kommunene har nærhet til innbyggerne og kan derfor best ivareta ansvaret for viktige velferdsgoder. Det lokale selvstyret gir både effektiv utnyttelse av ressursene og tjenester best tilpasset innbyggernes behov. I tillegg til økte rammer er det viktig at det foregår en nedbygging av lover og regler, forenkling, reduksjon og samordning av statens rapporterings- og tilsynskrav.

Disse medlemmer understreker at disse endringene er et vilkår for et vitalt, robust og bærekraftig lokaldemokrati. Disse medlemmer vil derfor arbeide for at staten styrer gjennom rammer slik at kommunenes handlefrihet øker og lokaldemokratiet styrkes.

Disse medlemmer mener videre at lokale folkevalgte får økt handlingsrom og gode rammevilkår, vil stimulere til nytenking, omstilling og utvikling.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil at kommunen skal arbeide for større valgfrihet innenfor skole, omsorg og andre områder. Ordninger hvor "pengene følger brukeren" kan bidra til å skape valgfrihet. Slike ordninger bør gi innbyggerne mulighet til å velge på tvers av kommune- og fylkesgrenser. Ordningen må likevel i størst mulig grad utformes lokalt, fordi det skaper større mangfold, og tar hensyn til lokalsamfunnets ønsker og behov.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke at disse medlemmer har et annet kommunalpolitisk utgangspunkt enn de andre partiene, og at kjernen i disse medlemmers kommunepolitikk er å øke enkeltmenneskets handlefrihet gjennom å begrense offentlige inngrep og restriksjoner. Det offentlige skal derfor ikke ta på seg oppgaver som enkeltpersoner, bedrifter eller private kan løse like godt eller bedre. Disse medlemmer vil fremheve at kommunenes og lokaldemokratiets rolle er å sikre enkeltmennesket valgfrihet og mulighet til å i størst mulig grad påvirke beslutninger som angår dem selv. Samtidig ser disse medlemmer at det på grunn av blant annet stordriftsfordeler er hensiktsmessig at en del klart avgrensede offentlige oppgaver løses og finansieres av staten.

Disse medlemmer mener at kommunene bør ha den nødvendige friheten til å legge til rette for vekst og velstandsøkning, og tar avstand fra de delene av Regjeringens politikk som går ut på å hindre utvikling og økonomisk vekst. Disse medlemmer viser til at økonomisk vekst i løpet av de siste 200 årene gjør at mennesker som lever i dag, har en høyere levestandard enn noen generasjoner før oss. I løpet av 1990-tallet ble 3 milliarder mennesker integrert inn i den globale verdensøkonomien, og andelen av verdens befolkning som lever for under 1 US-dollar om dagen er halvert siden 1981. Disse medlemmer påpeker at økonomisk vekst og velstandsøkning er en pågående prosess Norge også tar del i, og at denne prosessen øker enkeltmenneskets muligheter og handlefrihet.

Disse medlemmer viser til at Kommunenes Sentralforbund (KS) har regnet ut at Regjeringens løfter til kommunene i Soria Moria-erklæringen koster minst 20 mrd. kroner å gjennomføre, og påpeker at Regjeringen i Kommuneproposisjonen for 2007 ikke er i nærheten av å bevilge nok penger til at valgløftene kan innfries.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at det i Kommuneproposisjonen blant annet fremmes løfter om å styrke pleie- og omsorgstjenesten med 2 000 årsverk, oppjustering av vedlikeholdet slik at bygningskapitalen kan bevares, og dekning av ekstrakostnader knyttet til gjennomføringen av NAV-reformen. Bare disse tre løftene alene koster flere milliarder å innfri, og det ser ikke ut til at Regjeringen i Kommuneproposisjonen tar høyde for at demografiske endringer vil øke kostnadsnivået betraktelig. Disse medlemmer er av den oppfatning at økningen på 2 til 2,5 mrd. i frie midler i 2007 er for svakt i forhold til nivået på Regjeringens løfter.

Disse medlemmer mener at dagens inntektssystem gjør at kommuner som legger til rette for næringsliv og nettoinnflytting bare får beholde en liten del av merinntektene de greier å generere, og disse medlemmer er bekymret for at dette ikke gir kommunene sterke nok incentiver til å føre en politikk lokalt som er til beste for kommunenes innbyggere og for landet sett under ett. Disse medlemmer har sett fordelene av konkurranse innen en rekke andre områder, og ser et stort potensial hvis kommunene på samme måte konkurrerer om å tiltrekke næringsliv og dyktige samfunnsborgere. Disse medlemmer ser at dagens system medfører en for stor omfordeling til enkelte kommuner på bekostning av andre.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker at beslutninger skal fattes så nær landets innbyggere som mulig. Dette innebærer en betydelig desentralisering av makt der innbyggerne får større påvirkningsmulighet over sin egen tilværelse enn i dag. Kommunene skal ikke bare administrere statlige ordninger, men ha reell innflytelse over politikken på områder som angår kommunens innbyggere utover grunnleggende velferdstjenester som det er et nasjonalt ansvar å ivareta.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre synes fylkesmannens rolle overfor kommunene er problematisk, særlig i areal- og plansaker. Disse medlemmer påpeker at selv enstemmige kommunestyrevedtak har blitt overprøvd, ikke fordi vedtakene har vært i strid med statlige regler og retningslinjer, men fordi en saksbehandler hos fylkesmannen har en annen skjønnsmessig vurdering enn lokalpolitikerne. Disse medlemmer viser til at det er et viktig prinsipp i et demokrati at politikernes rolle er å ta beslutninger, og at byråkratiets rolle er å gjennomføre disse beslutningene. Disse medlemmer peker på at plan- og arealsaker er av stor lokalpolitisk interesse, og at lokaldemokratiet vingeklippes når fagutdannede byråkrater avgjør slike saker.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å gjeninnføre lokalpolitikernes reelle selvråderett, og overlate lovlighetskontroll av kommunale planvedtak til en forvaltningsdomstol. Skjønnsutøvelse bør helt og holdent overlates til kommunepolitikerne.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er skuffet over at Kommuneproposisjonen ikke nevner utfordringsrett - et velegnet virkemiddel for konkurranseutsetting i kommunal sektor. Disse medlemmer viser til at kommunene fortsatt har mulighet til å innføre utfordringsrett lokalt, og ønsker at Regjeringen utarbeider klare planer for veiledning til de kommuner som ønsker å sette i gang slike tiltak.

Disse medlemmer mener ikke at konkurranseutsetting er privatiseringsverktøy, men et virkemiddel for å optimalisere tilbudet til kommunenes innbyggere. For disse medlemmer er det likegyldig om et privat eller et offentlig selskap vinner en anbudsrunde, fordi det avgjørende er kvaliteten på og omfanget av tjenestene til brukerne.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen iverksette en informasjonskampanje overfor kommunene som forteller om mulighetene knyttet til utfordringsrett."

Disse medlemmer mener at krav om effektivisering må kunne stilles til kommunesektoren på samme måte som til det private næringsliv. Det bør ikke være slik at kommunesektoren skal kunne drive sin virksomhet skjermet fra krav om effektiv og rasjonell drift, og sektoren bør heller ikke være skjermet fra ordinær konkurranse fra det private næringsliv. I mange kommuner er det ideologisk motstand mot å konkurranseutsette kommunale tjenester, men det bør ikke være til hinder for at Stortinget stiller krav til at den kommunale tjenesteproduksjonen skal foregå på en mest mulig effektiv måte.

Disse medlemmer mener det er uakseptabelt at ideologisk begrunnet skjerming av kommunal tjenesteproduksjon skal føre til dyrere og dårligere kommunal service, og at det generelle skatte- og avgiftsnivået skal økes som en følge av denne ideologiske forankringen. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av konkurranseutsetting for å møte morgendagens krav fra innbyggerne.

1.3 Gjennomgang av inntektssystemet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, registrerer at Regjeringen som en oppfølging av Borge-utvalget har besluttet å foreta en egen gjennomgang av inntektssystemet. I den sammenheng vil også selskapsskatten som kommunal skatt bli vurdert. Flertallet viser videre til at Regjeringen legger opp til å fremme forslag til endringer i inntektssystemet for kommunene i Kommuneproposisjonen for 2009.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Borge-utvalgets faglige utredning av inntektssystemet for kommunene og fylkeskommunene og til at NOU 2005:18 Fordeling, forenkling, forbedring har vært på bred, offentlig høring. Disse medlemmer registrerer at Regjeringen ikke legger frem forslag til endringer i inntektssystemet i kommuneproposisjonen for 2007, men i stedet har besluttet å foreta en egen gjennomgang av inntektssystemet. Disse medlemmer viser til at det ikke legges opp til å fremme forslag til endringer for kommunene før i Kommuneproposisjonen for 2009. Disse medlemmer viser til at det faglige grunnlaget for å begynne arbeidet med et nytt og rettferdig inntektssystem var klart i 2005. Det var gitt tydelige politiske signaler fra alle politiske partier om at det ikke var ønskelig å gjennomføre Borge-utvalgets innstilling. Disse medlemmer er derfor forundret over at Regjeringen ikke nedsatte et politisk utvalg umiddelbart, men isteden valgte å trenere et arbeid som haster for kommunesektoren. Disse medlemmer er spesielt bekymret for vekstkommunenes situasjon. For mange av disse kommunene, som stadig får flere innbyggere, er det spesielt viktig at arbeidet med å innføre et rettferdig inntektssystem ikke treneres. Disse medlemmer viser til at dersom Regjeringen hadde satt ned et politisk utvalg umiddelbart, kunne et nytt inntektssystem vært gjennomført allerede i 2008.

Disse medlemmer er kjent med at Regjeringen vil nedsette et utvalg som kun består av representanter for regjeringspartiene. Dette vil ikke være et bredt sammensatt og demokratisk utvalg, og disse medlemmer mener derfor at det regjeringsnedsatte utvalget må bestå av representanter fra alle partier. I tillegg mener disse medlemmer at Kommunenes Sentralforbund bør være representert.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå følgende:

"Stortinget ber Regjeringen nedsette et bredt politisk og partssammensatt utvalg for å utarbeide et nytt og rettferdig inntektssystem for kommunesektoren."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet påpeker at dagens ordninger overfor kommunene på mange områder er ineffektive og uhensiktsmessige, og at de gir incentiver til suboptimale lokale løsninger. Disse medlemmer tror ikke dette skyldes en bevisst politikk fra de andre politiske partienes side, men at man altfor lenge har lappet på et utdatert system fremfor å erstatte det med noe nytt og bedre.

Disse medlemmer mener at dagens inntektssystem er unødvendig komplisert, og viser til at bare noen ganske få vet hvordan inntektsutjevningen, innbyggertilskuddet, regionaltilskuddet, nordnorgetilskuddet, momskompensasjonsordningen og fordelingen av selskapsskatten egentlig fungerer.

Disse medlemmer ser at kommunene pålegges oppgaver fra staten, uten at staten nødvendigvis følger opp med de nødvendige bevilgningene. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ønsker å overføre finansieringsansvaret for primæroppgavene skole, helse og omsorg til staten gjennom en differensiert stykkprisfinansiering. Dette har til hensikt å gi en jevnere standard på de grunnleggende velferdstjenestene landet over, uavhengig av kommunenes ulike politiske prioriteringer. Et slikt statlig finansiert stykkprissystem vil også skjerme tjenester mot tilfeldige svingninger i kommunenes økonomi, slik vi blant annet er vitne til ved fallende skatteinntekter. Disse medlemmer viser til at stykkprissystemet ikke fratar kommunene rollen som formelt og reelt ansvarlig for at det tilbys et godt og tilstrekkelig tjenestetilbud, og at den praktiske forskjellen for kommuneadministrasjonen i de kommuner som i dag har skilt ut sine tjenesteoppgaver som selvstendige enheter, vil være minimal utover økt forutsigbarhet.

Disse medlemmer viser til at Statistisk sentralbyrå (SSB) i analysen "Inntektselastisiteter for kommunale tjenester" (2006) dokumenterer at nasjonalt prioriterte velferdstjenester som utdanning, pleie og omsorg, sosialhjelp og barnevern prioriteres forholdsvis lavt når kommunene får ekstra frie inntekter. Disse medlemmer deler derfor ikke Regjeringens syn om at økte generelle overføringer automatisk vil føre til styrking av de sektorene man ønsker å styrke, men at mye av pengene isteden vil gå til større administrasjon og ikke-lovpålagte oppgaver. Disse medlemmer peker på at dette problemet ikke hadde eksistert i et system med stykkprisfinansiering, og disse medlemmer ønsker derfor i større grad enn Regjeringen å øremerke penger som overføres til kommunene inntil man har fått innført stykkprisfinansiering.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen avvikle dagens rammefinansieringssystem og erstatte dette med et nytt system for direkte statlig stykkprisfinansiering av grunnleggende velferdstjenester som helse, omsorg, grunnskole, videregående utdanning samt sosiale tjenester."

Disse medlemmer viser til at kommunene i dag bare har kontroll over kostnadssiden i sine budsjetter, og at dette bidrar til å redusere kommunepolitikerne til rene administratorer. I dagens finansieringsmodell er faktisk kommunene prisgitt Stortingets behandling av statsbudsjettet i forhold til hvilke inntekter som skal komme kommunen til gode i det kommende året. Dette opplever disse medlemmer som en dårlig og lite demokratisk ordning, som i stor grad ødelegger for et levende lokaldemokrati. Disse medlemmer ønsker å gi kommunene mulighet til å justere egne inntekter, men ser at dette forutsetter radikale endringer i dagens system. Disse medlemmer peker på at dette ikke er mulig å gjennomføre innenfor dagens inntektssystem før stykkprisfinansiering av primære velferdstjenester er innført.

1.4 Eiendomsskatt

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser videre til at Regjeringen i Ot.prp. nr. 77 (2005-2006) foreslår endringer i lov om eiendomsskatt. Dagens regler om avgrensning til "områder utbygd på byvis" og "verk og bruk" foreslås videreført kombinert med en alternativ adgang til å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen. Kommunene vil med dette forslaget få økt handlingsrom i utformingen av en eventuell eiendomsskatt. Forslaget vil kunne minske avgrensningsproblemene ved utskriving av eiendomsskatt, og gi mulighet til skattemessig likebehandling av eiendom innenfor kommunen. For øvrig videreføres i all hovedsak gjeldende regler. Det frivillige unntaket for jord- og skogbrukseiendom gjøres imidlertid obligatorisk. Unntaket omfatter bare næringsdelen av slik eiendom.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre går imot Regjeringens forslag i Ot.prp. nr. 77 (2005-2006) om å endre begrensningen i eiendomsskatteloven. Disse medlemmer mener den foreslåtte endringen vil gi økt skattebyrde for en rekke eiendomsbesittere, og innebære en merbelastning for mange hytteeiere uten at man påviselig får noe mer igjen av det offentlige for en slik økt skattelegging. Disse medlemmer vil samtidig understreke at hytteeiere sjelden har stemmerett ved lokalvalg i de kommunene der de har hytter.

Disse medlemmer støtter heller ikke Regjeringen forslag om at dagens frivillige fritak for jord- og skogbrukseiendom gjøres om til et obligatorisk fritak.

Disse medlemmer mener at eiendomsskatt er en uheldig dobbeltbeskatning, og disse medlemmer går derfor sterkt mot forslaget om å utvide denne skatten til også å gjelde hus og hytter som ligger i områder som ikke er "utbygd på byvis".

Disse medlemmer vil derfor stemme mot lovendringen som vil gjøre det mulig å utvide det geografiske området for eiendomsskatt. Disse medlemmer viser ellers til sine respektive partiers merknader i Innst. O. nr. 65 (2005-2006).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet arbeider for at eiendomsskatteloven avvikles, slik at det i fremtiden ikke gis mulighet for kommuner til å utskrive denne usosiale og urettferdige skatten. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til Fremskrittspartiets forslag i Innst. O. nr. 65 (2005-2006) om å avvikle eiendomsskatten fra og med 2007.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre vil innledningsvis gi sin tilslutning til at eiendomsskatten skal være en frivillig kommunal skatt. Disse medlemmer viser til at spørsmålet om virkeområde til eiendomsskatteloven har vært vurdert i ulike sammenhenger og at særlig spørsmålet om hva som inngår i områder "utbygd på byvis" har gitt vanskelige avgrensninger. Disse medlemmer vil peke på at det også lokalt må være et visst samsvar mellom de skatter/avgifter som innbetales og de tjenester av teknisk karakter som kommunen yter. I mange kommuner kan det være betydelige forskjeller mellom tjenester i tettbygde kontra grisgrendte strøk. Disse medlemmer savner en nærmere vurdering av dette i det fremsatte lovforslaget og vil understreke at dette er forhold som har betydning for om eiendomsskatten fremstår som rimelig for befolkningen.

Inntil slik vurdering foreligger, vil disse medlemmer avvente de fremsatte forslag fra Regjeringen. Disse medlemmer viser til at Regjeringen vil fremme ytterligere endringer i loven på et senere tidspunkt og vil be om at en vurdering av eiendomsskatt kontra tjenestenivå legges frem i en slik sammenheng. På denne bakgrunn vil disse medlemmer nå avvise Regjeringens forslag i Ot.prp. nr. 77 (2005-2006).

Disse medlemmer gir sin tilslutning til at dagens frivillige fritak for jord- og skogbrukseiendom gjøres obligatorisk.

1.5 Forvaltningsreformen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, registrerer at Regjeringen arbeider med en forvaltningsreform knyttet til regionnivået. Flertallet imøteser Regjeringens framlegg til Stortinget inneværende år. Flertallet vil understreke behovet for reell desentralisering av makt, og at regionene gis en oppgaveportefølje innenfor sentrale samfunnsområder som bidrar til økt legitimitet, styrket demokratisk kontroll og mulighet for reelle politiske prioriteringer på regionalt nivå.

Komiteens medlem fra Venstre forutsetter at Regjeringen vil foreslå å flytte styringen av sykehusene til det regionale nivået.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Norge er et lite land med 4,5 millioner innbyggere, og at fylkeskommunene er et unødvendig og fordyrende forvaltningsnivå. Disse medlemmer registrerer at stadig flere ser at dagens fylkeskommuner ikke lenger har noe eksistensgrunnlag, men er skuffet over at Regjeringen ønsker å gi dette nivået nye oppgaver gjennom en forvaltningsreform fremfor å fjerne det helt. Det mest fornuftige hadde etter disse medlemmers mening vært å legge ned fylkene, fordele oppgavene mellom kommunene og staten, og derved redusere unødvendig byråkrati og ressursbruk.

Disse medlemmer peker på at forvaltningsreformen kan bli dyr for landet hvis vi ender opp med et utall små byråkratiske regioner, og en rekke ordførere rundt omkring i landet er bekymret for at regionene skal gis et eksistensgrunnlag på bekostning av lokaldemokratiet og kommunenes handlefrihet.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme forslag om å etablere en ny forvaltningsstruktur med bare to folkevalgte nivåer, stat og kommune."

1.6 Momskompensasjonsordningen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at Regjeringen har momskompensasjonsordningen for kommunene til fortsatt vurdering, og vil komme tilbake til Stortinget med dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2007.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener det er behov for en grundig vurdering av denne ordningen av flere grunner, også det betydelige administrative merarbeidet ordningen påfører sektoren.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at momskompensasjonsordningen var ment å gi private og kommunale tjenestetilbydere like rammevilkår, og at dette skulle gjøre det lettere for kommunene å konkurranseutsette egnede tjenesteområder.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet påpeker at ordningen i dag belønner kommuner som kjøper mindre tjenester eksternt enn gjennomsnittet, fordi kompensasjon gis etter sjablong, og ikke etter hvor mye merverdiavgift som faktisk er betalt. Disse medlemmer mener dette er svært uheldig, og ønsker en nøytral ordning som gir private og kommunale tjenestetilbydere like rammevilkår. Disse medlemmer vil samtidig påpeke at dagens ordning er dyr og ressurskrevende, og viser til at mange kommuner har egne ansatte som utelukkende jobber med maksimering av kommunens inntekter ut ifra momskompensasjonsordningen.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede konsekvensene av å la kommunale virksomheter omfattes av det ordinære merverdiavgiftsregelverket som gjelder for private virksomheter, og legge frem forslag om å erstatte dagens momskompensasjonsordning med en bedre og mer effektiv løsning."