Vedlegg: Brev fra Samferdselsdepartementet v/statsråden til transport- og kommunikasjonskomiteen, datert 10. mai 2006
Jeg viser til Transport- og kommunikasjonskomiteens brev av 14. mars 2006 med vedlegg.
Det foreslås i Dokument 8:43 (2005-2006) å etablere en tiltakspakke for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegene basert på statlige tilskudd og låneordning til fylkeskommunene. Forslaget baseres på at kostnadene fordeles med 1/3 statlig tilskudd, 1/3 statlig lån med rentekompensasjon over 5 år og 1/3 egenfinansiering fra fylkeskommunene. Vedlikeholdspakken forutsettes å ha en ramme på inntil 10 mrd. kr fordelt over fem år som vurderes opp mot hvor stor andel av etterslepet som kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt å ta igjen.
Jeg er klar over vedlikeholdsetterslepet på både riksvegene og fylkesvegene, og sammen med Statens vegvesen arbeider Samferdselsdepartementet kontinuerlig for utbedring av vegnettet. Vegvesenet har beregnet etterslepet for riksveger til å bli 14,5 mrd. 2006-kr pr. 1. januar 2007. Etterslepet har utviklet seg over mange år. Det er et klart mål å redusere etterslepet. Regjeringen økte derfor midlene til vegvedlikehold med 70 mill. kr i forhold til den forrige regjeringen sitt forslag i budsjettet for 2006. For fylkesvegene er etterslepet noe lavere. Med dagens bevilgningstakt vil etterslepet øke både for riksveger og fylkesveger.
Det økende etterslepet på vegnettet medfører ulemper for trafikantene, både i form av flere ulykker, økt reisetid og høyere transportkostnader for øvrig. Dersom vedlikeholdet ikke utføres til rett tid, viser erfaringer at skadene blir mer omfattende og kostnadskrevende å reparere på et senere tidspunkt. Dersom utviklingen fortsetter kan det i verste fall bli aktuelt med restriksjoner for trafikken i form av redusert tillatt aksellast og/eller telerestriksjoner, eller det må brukes store beløp til vedlikehold på korte strekninger.
Fylkesvegenes bæreevne og geometri er ofte langt under det som kreves for tungtrafikk. Følgene av dette blir at vegdekkene fort blir ujevne og med betydelige telehiv i perioder av året. Andelen med tillatt aksellast på 10 tonn er nå om lag 55 pst. på fylkesvegnettet. Tilsvarende andel for riksvegnettet er om lag 96 pst. Dette kan medføre at fylkesvegnettet som ikke er åpnet for 10 tonn, blir mer belastet enn de er tillatt for.
Fylkeskommunene har i dag kostnadsansvaret for investeringer, vedlikehold og drift av fylkesvegnettet, og har brukt om lag 1 400 mill. kr pr. år som et gjennomsnitt i femårsperioden 2000-2004 til drift og vedlikehold.
Forslaget om tredeling av pakken på inntil 10 mrd. kr hvor 1/3 gis som tilskudd, 1/3 som statlig lån over fem år og 1/3 egenfinansieres av fylkeskommunene, innebærer at fylkeskommunene må binde opp til sammen 666 mill. kr årlig over en periode på fem år ut over det som nyttes i dag. Det er således et betydelig løft i forhold til dagens forbruk (øking på nesten 50 pst.) fylkeskommunene her inviteres til å bli med på over en femårsperiode, og som vil måtte prioriteres opp mot andre tiltak som fylkeskommunene har ansvaret for.
Det har tidligere vært statlige tilskuddsprogram for forsterkninger av fylkesveger, store fylkesvegprosjekt, trafikksikkerhetstiltak og tilskudd for økt slitasje når det ikke innføres begrensninger i tillatt aksellast i teleløsningen. Alle tidligere tilskuddsordninger er avviklet enten fordi behovet de var ment å dekke ikke lenger er til stede, eller at midlene nå inngår i de rammer fylkeskommunene får som bl.a. skal benyttes på fylkesvegnettet. Ingen av disse midlene er imidlertid øremerket til fylkesvegnettet.
Regjeringen prioriterer å styrke økonomien for kommunene/fylkeskommunene. Dette har Regjeringen allerede vist gjennom statsbudsjettet for 2006 hvor kommunesektoren fikk et betydelig økonomisk løft på flere milliarder kroner. Gjennom dagens budsjettsystem med store økninger i midlene til kommunesektoren ønsker Regjeringen at også fylkesvegnettet skal styrkes. Det er imidlertid opp til fylkeskommunene å priortiere midler til fylkesvegnettet ut fra de totale midlene som er til disposisjon.