Til Stortinget

Sammendrag

Innledning

Stortingets delegasjon til Europarådets parla­mentariske forsamling for valgperioden 2001-2005 bestod av følgende representanter:

Etter stortingsvalget ble ny delegasjon valgt av Stortinget 10. november 2005 for valgperioden 2005-2009:

Europarådets parlamentariske forsamling (PA­CE) har i dag 46 medlemsland. Europarådet har en sentral stilling hva gjelder arbeid for å fremme sam­arbeid, demokrati og menneskerettigheter. Organisa­sjonen spiller også en viktig rolle i forbindelse med valgobservasjoner og overvåker medlemskapsfor­pliktelsene til de nye medlemslandene.

Det er etablert ti faste komiteer: for politiske sa­ker, for økonomiske saker og utvikling, for juridiske saker og menneskerettigheter, for sosial -, helse- og familiespørsmål, for migrasjon, flyktninger og befolkningsspørsmål, for kultur, vitenskap og utdan­ning, for miljø, landbruk og lokal- og regionalspørs­mål, for likestillingsspørsmål, for reglements- og immunitetsspørsmål, og for overvåking av medlems­lands forpliktelser.

I 2005 valgte forsamlingen svenske Thomas Ham­marberg som ny menneskerettighetskommissær etter Alvaro Gil-Robles.

René van der Linden fra Nederland ble valgt til ny president for forsamlingen etter østerrike­ren Peter Schieder. Delegasjonen deltok på de fire delsesjonene i Strasbourg, og delegasjonsmedlem­mene deltok jevnlig på ulike komitémøter og i valgobservasjoner.

Hovedspørsmål i 2005

2005 var preget av flere dagsaktuelle temaer, og det ble vedtatt en rekke resolusjoner bl.a. om menneske­rettighetenes plass i kampen mot terrorisme, transatlantiske forbindelser, demokratiutviklingen i ulike medlemsland, herunder Georgia, Russland, Ukraina, Armenia og Aserbadsjan. Debattene om henholdsvis genmodifiserte organismer, religion og kvinners stil­ling i samfunnet og dødshjelp viste at PACE er et fo­rum for debatt og konsensusbygging rundt kontro­versielle temaer. I arbeidet med valgobservasjon og overvåking av situasjonen i Moldova spilte stortingsrepresentant André Kvakkestad en sentral rolle. Man hadde dess­uten en verdig markering av 60-årsjubileet for frigjøringen av Auschwitz. Hastedebatter fant sted bl.a. om konflikten i Midtøsten og tsunamika­tastrofen.

Forsamlingen spiller en viktig rolle i å gi innspill til Ministerkomiteen i forbindelse med utarbeidelsen av nye, rettslig bindende instrumenter. I 2005 fikk PACE tre viktige konvensjonsutkast til drøfting og uttalelse: en konvensjon om menneskehandel, en om hvitvasking av penger og en om forebygging av ter­rorisme.

Særlig konvensjonen om menneskehandel ble debattert over flere sesjoner, og en rekke forslag til vidtgående endringer ble vedtatt for oversendelse og videre behandling i Ministerkomiteen. Forsamlingen fremhevet at det utkastet som var blitt oversendt fra Ministerkomiteens arbeidsgruppe, ikke svarte til for­ventningene. Utkastet fokuserte ikke nok på ofrene og deres behov for beskyttelse. Dette innspillet satte sitt preg på den endelige konvensjonen.

Forsamlingen ga også sterk støtte til arbeidet med utkastet til konvensjon om forebygging av terroris­me. Forsamlingen viste til Europarådets retningslin­jer om menneskerettigheter i kampen mot terrorisme og understreket igjen at kampen mot terrorisme, også slik den nye konvensjonen nedfelles, må føres i full overensstemmelse med menneskerettighetene.

Når det gjaldt utkastet til konvensjon om hvitvas­king (laundering), betegnet PACE utkastet som et viktig og verdifullt bidrag i den internasjonale innsat­sen på feltet. Forsamlingen mente imidlertid at enkel­te av de nye bestemmelsene ville kunne få konse­kvenser som ikke ville være i overensstemmelse med eksisterende menneskerettslige forpliktelser og fore­slo endringsforslag som skulle utbedre dette.

Under aprilsesjonen debatterte forsamlingen spørsmålet om eutanasi/dødshjelp. Dette var en kontroversiell debatt som involverte flere av de norske delegasjonsmedlemmene. Forsamlingen av­viste etter en lang debatt rapportens relativt liberale holdning til dette spørsmålet. En annen sentral sak var situasjonen på Guantánamo-basen på Cuba. Forsamlingen fastslo i sin resolusjon, som ble vedtatt med et over­veldende flertall, at behandlingen av fanger på Guan­tánamo strider imot menneskerettighetene og rettsstatsprinsippene. Resolusjonen ble oversendt den amerikanske regjering via Ministerkomiteen.

Av andre saker som ble behandlet i 2005 kan nevnes: behandling av en rapport om Russlands overholdelse av sine medlemskapsforpliktelser, de­batter om situasjonen i hhv. Midtøsten og Kosovo, oppfølging av Europarådets nylig avholdte toppmøte og debatt om demokratiske institusjoner i Aserbad­sjan. Det ble også avholdt en hastedebatt om konsti­tusjonell reform i Armenia. Vestunionens parlamen­tariske forsamling markerte sitt 50-årsjubileum i et fellesarrangement med PACE, der bl.a. NATOs ge­neralsekretær Jaap de Hoop Scheffer deltok.

Debattene bar ellers preg av de nylig avholdte folkeavstemningene om EUs forfatningstraktat i Frankrike og Nederland. De fleste uttrykte skuffelse over resultatet, og det ble pekt på at EU befant seg i en vanskelig situasjon, den dypeste krise i sin historie, mente enkelte. Forsamlingens president, René van der Linden, delte dette syn og mente at Eu­ropa igjen kunne være på vei mot nasjo­nalisme. Forsamlingen diskuterte, ikke minst i for­bindelse med forberedelsene til toppmøtet, utviklin­gen av forholdet mellom EU og Europarådet.

En omfattende overvåkingsrapport om Russland fikk oppmerksomhet. Både resolusjo­nen og rekommandasjonen ble vedtatt med stort fler­tall. Forsamlingen la vekt på at demokratiet i Russland må styrkes. Blant annet må mer makt over­føres til de folkevalgte.

Flere møter i underkomiteen for Hviterussland, der delegasjonens leder Haakon Blankenborg deltok, fant sted. Her var det imidlertid liten fremdrift i 2005, og det hersket usikkerhet om veien fremover og om på hvilken måte Europarådet best kunne bidra til en positiv utvikling.

Europarådets tredje toppmøte fant sted i War­szawa 16.-17. mai 2005. Parlamentarikerforsamlin­gen deltok i forberedelsene til toppmøtet. I den vedtatte anbefalingen fra forsamlingens møte i juni forutsettes en fremtredende plass for PACE i gjennomføringen av handlingsplanen. Forsamlingen foreslo bl.a. at Minister-komiteen og PACE skulle nedsette et fellesutvalg for oppfølging. Representantene for medlemslandene tok avstand fra dette og viste til at det var regjeringenes ansvar å gjennomføre hand­lingsplanen. Kontakt og dialog med forsamlin­gen var imidlertid nødvendig.

Ukrainas nyvalgte president Viktor Jusjt­sjenko talte til PACE som sin første internasjonale opptreden i januar 2005. Georgias president deltok i forbindelse med eksaminasjonen av medlemskaps­forpliktelsene til Georgia. Generalsekretæren i Organisasjonen av islamske land (OIC) talte for før­ste gang i Europarådet og uttrykte ønske om nærmere dialog.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Olav Akselsen, Vidar Bjørnstad, Marit Nybakk, Hill-Marta Solberg og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, Morten Høglund, Siv Jensen og Øyvind Vaksdal, fra Høyre, Erna Solberg og Finn Martin Vallersnes, fra Sosialistisk Venstreparti, Ågot Valle, fra Kristelig Folkeparti, Jon Lilletun, fra Senterpartiet, Alf Ivar Samuelsen, og fra Venstre, Anne Margrethe Larsen, vil understreke betydningen av deltagelsen i den parlamentariske forsamlingen i Europarådet (PACE) for å skape dialog og samarbeid i Europa og å fremme grunnleggende verdier som menneskerettigheter og rettsstatens prinsipper.

Komiteen merker seg den viktige rolle PACE har med å påse at menneskerettighetsforpliktelsene blir ivaretatt ved utarbeidelsen av nye konvensjoner, som i 2005 for konvensjonene om terrorisme, menneskehandel og hvitvasking av penger.

Komiteen merker seg også drøftingene om forholdet mellom Europarådet og EU og vil her vektlegge at det sikres et godt samarbeid, at en unngår overlapping i arbeidsoppgaver, og at det må være en felles standard for menneskerettighetene i Europa basert på Den europeiske menneskerettighetskonvensjon.

Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Dokument nr. 14 (2005-2006) - årsrapport fra Stortingets delegasjon til Europarådets parlamentariske forsamling for 2005 - vedlegges protokollen.

Oslo, i utenrikskomiteen, den 24. mai 2006