Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Thor Erik Forsberg og Ivar Skulstad, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og lederen Lodve Solholm, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Dagfinn Høybråten, og fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, viser til årsmeldingen for 2005 fra Stortingets ombudsmann for forvaltningen, Dokument nr. 4 (2005-2006). Komiteen vil påpeke ombudsmannens viktige funksjon i et åpent og pluralistisk demokratisk samfunn.

Komiteen merker seg at antall saker som ombudsmannen har tatt opp gjennom eget initiativ er økende. Det gir funksjonen et sterkere element av dynamikk. Komiteen har ellers inntrykk av at ombudsmannen også i 2005 har ivaretatt sine kontrollfunksjoner på en tilfredsstillende måte.

Komiteen har merket seg at heller ikke i 2005 fulgte alle forvaltningsorganer opp ombudsmannens anbefalinger. Komiteen viser blant annet til en sak omtalt i årsmeldingene for 2003 og 2004 og under kapitlene II og V i årsmeldingen for 2005. Saken gjaldt en kommunalt tilsatt som ble ilagt tjenestepåtale på bakgrunn av ytringer til radio. Til tross for at ombudsmannen i flere omganger har opprettholdt sin kritikk i saken, har klagenemnda avvist anmodningen om ny behandling.

Komiteen har i brev av 16. mai 2006 til Stortingets ombudsmann for forvaltningen bedt om et anslag på hvor mange prosent av de sakene som ble avsluttet med kritikk i 2005, offentlige myndigheter ikke har rettet seg etter ombudsmannens henstillinger. Ombudsmannens svarbrev av 22. mai 2006 følger som vedlegg til innstillingen.

Komiteen ser ellers at antallet saker ombudsmannen mottar fra eksterne aktører er relativt stabilt, 1 956 i 2005, mot 1 932 i 2004.

Komiteen viser til at ett av helseforetakene i to klagesaker anførte at det ikke var forpliktet til å imøtekomme ombudsmannens henstilling om innsyn. Komiteen støtter ombudsmannens forståelse av at helseforetakene må karakteriseres som "den offentlige forvaltning".

Komiteen har videre merket seg at det er et relativt stort antall klager (870 i 2005), som blir avvist uten realitetsbehandling. For 40 pst. av disse sakene var begrunnelsen for avvisningen at saken fortsatt var til behandling i forvaltningen, eller at klageren ikke hadde utnyttet alle klagemuligheter. Denne begrunnelsen må anses som fullt ut akseptabel ut fra gjeldende praksis, men da gjenstår det likevel 60 prosent avviste saker. I antall skulle dette utgjøre anslagsvis 520 klager. På side 40 i Dokument nr. 4 (2005-2006) er det redegjort for en rekke ulike avvisningsgrunner, og det relative antall klager som faller i denne kategorien. Komiteen vil bemerke at med et så stort antall avviste saker, så må avvisningene være godt begrunnet og avvisningsårsakene klart formulert overfor klagerne. Dette må særlig gjelde i tvilstilfeller. Komiteen har dog merket seg at antall realitetsbehandlete saker relativt er økende i forhold til antall avviste saker.

Komiteenser positivt på at ombudsmannen satser sterkere på å ta opp saker av eget tiltak og at denne ordningen er blitt videreført og styrket i 2005, i tråd med tidligere signaler fra komiteen. Det er et relativt stort sprang fra 18 saker i 2004 til 64 saker i 2005.

Komiteen ser at saksbehandlingen nødvendigvis må bli omstendelig og derfor ta relativt lang tid, med innhenting av dokumenter og uttalelser fra berørte parter for å få sakene best mulig belyst. Komiteen vil likevel påpeke viktigheten av at den enkelte sak blir behandlet så raskt som mulig.

Komiteen mener at det bør komme noe klarere frem i Dokument nr. 4 (2005-2006) gjennomsnittlig saksbehandlingstid for klager fra den enkelte borger eller utlending, og saker ombudsmannen tar opp ved eget tiltak.

Komiteen ser positivt på at ombudsmannen viderefører sitt arbeid med å påvise svakheter ved lover, forskrifter og håndhevelse. Regelverk og håndhevelse bør være under kontinuerlig oppdatering. Særlig vil komiteenpåpeke behovet for å forenkle regelverk i de tilfeller det fremstår som unødig komplisert og lite hensiktsmessig.

Offentlig virksomhet er regulert av en rekke forskjellige lover, og det er svært viktig at de som arbeider i de forskjellige forvaltningsorganer har kunnskap om disse lovene og et bevisst forhold til dem. Komiteen viser til at ombudsmannen gjennom sin virksomhet avdekker feil ved enkeltsaker og svakheter ved praktiseringen. Komiteen vil påpeke at ombudsmannens funksjon som veileder overfor offentlig virksomhet må anses som særdeles viktig.