Dokument nr. 8:46 (2005-2006) fra stortingsrepresentantene Dagfinn Høybråten, Åse Gunhild Woie Duesund og Bjørg Tørresdal om tiltak for å sikre personer med minoritetsbakgrunn mulighet til deltakelse i arbeidslivet

Jeg viser til brev fra kommunal- og forvaltningskomiteen av 17. mars 2006, med forslag om tiltak for å sikre personer med minoritetsbakgrunn mulighet til deltakelse i arbeidslivet Jeg vil i svaret nedenfor ta utgangspunkt i de konkrete forslag til tiltak som representantene har kommet med.

Forslag 1 ang. aktivitetsplikt i diskrimineringsloven

Når det gjelder innføring av en aktivitetsplikt, vil jeg gjøre oppmerksom på at Bondevik II-regjeringen valgte å ikke innføre aktivitetsplikt i lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv (diskrimineringsloven), mens de partiene som i dag sitter i regjeringen gikk inn for en slik plikt i forbindelse med stortingsbehandlingen av lovforslaget (Ot.prp. nr. 33 (2004-2005).

Det er ønskelig at offentlige og private virksomheter legger til rette for like muligheter for alle i sin ansettelsespolitikk. Jeg har i flere sammenhenger tatt til orde for at alle må ta et ansvar for å sikre en bedre rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn, og at dette best kan oppnås gjennom målrettede tiltak. Regjeringen vil forsterke samarbeidet med flere sentrale aktører, inkludert arbeidslivets organisasjoner, for å utvikle virkemidler for å bekjempe diskriminering og rekruttere flere innvandrere til stillinger i privat og offentlig sektor. Vi vil vurdere effekten av de frivillige tiltakene i arbeidslivet sammen med effekten av den nye diskrimineringsloven. Dersom resultatene tilsier behov for endring av diskrimineringsloven, vil innføring av aktivitetsplikt bfi vurdert senere.

Forslag 2. Utvidet bruk av lønnstilskudd

Aetat har i dag et bredt spekter av tiltak som kan benyttes av arbeidssøkere som har problemer med å komme i jobb på egenhånd. Flere av tiltakene retter seg primært mot arbeidssøkerne, og skal bidra til å styrke deres muligheter for deltakelse i arbeidslivet blant annet gjennom målrettet kvalifisering og arbeidspraksis. Andre tiltak retter seg mot arbeidsgivere, og skal blant annet stimulere til at virksomheter åpner for å ansette personer som tilhører Aetats målgrupper. Lønnstilskudd er et tiltak som innebærer en prosentvis lønnsrefusjon til arbeidsgiver i en begrenset del av ansettelsestiden, og som skal bidra til at utsatte grupper arbeidssøkere ansettes på ordinære lønns- og arbeidsvilkår.

Om lag 31 prosent av alle ordinære tiltaksdeltakere er innvandrere (SSB, 4. kvartal 2005). Om lag 8 prosent av innvandrerne som deltar på tiltak er registrert med lønnstilskudd. I forbindelse med etablering av ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV) i 2. halvår 2006, arbeider Arbeids- og inkluderingsdepartementet nå med en gjennomgang av virkemidler i den nye etaten. Økt bruk av lønnstilskudd er blant de tiltak som er under vurdering. Resultatene fra virkemiddelgjennomgangen vil presenteres i en stortingsmelding om arbeid, velferd og inkludering høsten 2006.

Jeg vil på bakgrunn av dette ikke fremme forslag om utvidet bruk av lønnstilskudd nå.

Forslag 3. Forslag om voksenopplæringstiltak

Introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere skal iht. introduksjonslovens krav tilpasses den enkeltes opplæringsbehov, og inneholde tiltak vedkommende kan nyttiggjøre seg på bakgrunn av en kartlegging av vedkommendes behov og muligheter. Introduksjonsprogrammet skal minst inneholde opplæring i norsk og samfunnskunnskap, og tiltak som forbereder den enkelte til videre yrkes- og samfunnsdeltakelse. Når en deltaker har fullført introduksjons-programmet, er målsetningen at vedkommende skal gå over i videre utdanning eller i ordinært arbeid og være i stand til å delta i samfunnslivet for øvrig. Dersom vedkommende, etter fullført program, ikke kommer over i utdanning eller arbeid, vil vedkommende fanges opp av Aetats ordinære tilbud. Det legges opp til et tett samarbeid mellom kommunen som koordinerer den enkeltes program, og Aetat lokal.

Innvandrere er en sentral målgruppe i arbeidsmarkedspolitikken, og skal prioriteres ved inntak til ordinære arbeidsmarkedstiltak. Aetat kan, ved behov, tilby opplæring som arbeidsmarkedskurs. Opplæring skal bidra til at yrkeshemmede og ordinære arbeidssøkere kvalifiseres til ledige jobber. Innholdet i kursene vil variere avhengig av arbeidssøkernes forutsetninger og behov samt den lokale arbeidsmarkedssituasjonen. Tilpassede opplæringsløp og kombinasjoner av teoretisk og praktisk læring kan være hensiktsmessig for innvandrere med lav eller ingen formell utdannelse.

Realkompetansevurdering kan være et viktig virkemiddel for denne gruppen med tanke på videre utdanning og arbeid.

Voksne som trenger det har, etter opplæringsloven, rett til gratis og tilpasset opplæring på grunnskolenivå. Voksne født før 1978 har rett til videregående opplæring dersom de ikke har fullført slik utdanning tidligere.

Som en ytterligere satsing har Kunnskapsdepartementet i 2006 avsatt 24,5 mill. kroner til et nytt program for basiskompetanse. Programmet skal sørge for at flere voksne kan skaffe seg grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og IKT som de trenger for å mestre krav og utfordringer i arbeids- og samfunnsliv. VOX og Aetat samarbeider om deler av programmet som omfatter tilbud til arbeidssøkere. Det forventes at flere innvandrere vil kunne dra nytte av dette.

Forslag 4. Evaluering av opplæringstiltak

I løpet av våren skal det settes i gang en omfattende evaluering av introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere. Denne vil rette fokus mot både kommunenes implementering av introduksjonsloven, dens virkemidler samt effekten av ordningen.

Innvandrere har i henhold til introduksjonsloven hatt rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap siden 1. september 2005. Når denne nye ordningen med rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap har virket en tid, vil også den bli evaluert.

Arbeidsmarkedstiltakene evalueres jevnlig, blant annet for å kartlegge hvilken nytte ulike målgrupper har av de forskjellige tiltakene. Ved planlegging av nye evalueringsprosjekter for 2007, vil departementet også vurdere prosjekter som kartlegger innvandrernes nytte av tiltakene.

Forslag 5. Regionale fora for økt sysselsetting av personer med minoritetsbakgrunn

Aetat opplyser at de tar sikte på å etablere et kontaktnett med aktuelle samarbeidsparter sentralt og lokalt. Målet er å få flere innvandrere i varige ansettelsesforhold gjennom mer helhetlig innsats og forpliktende samarbeid mellom sentrale aktører på arbeidsmarkedet. Partene i arbeidslivet, VOX og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet er eksempler på aktuelle samarbeidsparter.

Jeg vil også føye til at Aetat i dag har etablert brukerforum både på nasjonalt plan og i alle fylker. Representasjon og deltakelse varierer noe fra sted til sted, men i enkelte fylker deltar blant annet arbeidsgiverorganisasjonene. I brukerforumet på nasjonalt nivå deltar Funksjonshemmedes fellesorganisasjon, Samarbeidsforum for funksjonshemmedes organisasjoner, Antirasistisk senter, Senter for seniorpolitikk og Velferdsalliansen. Inntil årsskiftet deltok også Senter mot etnisk diskriminering.

Forslag 6. Årlig antidiskrimineringspris

I den forrige regjeringens handlingsplan mot rasisme og diskriminering (2002-2006) var ett av de lanserte tiltakene en årlig utdeling av pris for etnisk mangfold i arbeidslivet. Jeg fikk selv gleden av å dele ut den første mangfoldsprisen i desember 2005, til Posten Norge AS. Hensikten med mangfoldsprisen var å premiere innsats som fremmer etnisk mangfold på arbeidsplassen, formidle kunnskap om tiltak som fungerer, samt å spre engasjement og inspirasjon til andre virksomheter om å iverksette lignende innsats på egen arbeidsplass. Økt fokus på de gode eksemplene på integrering er viktig for å forebygge rasisme og diskriminering.

Jeg ønsker å videreføre prisen for etnisk mangfold i arbeidslivet i årene fremover, og mener at dette langt på vei imøtekommer forslaget om en årlig antidiskrimineringspris.

Forslag 7. Erfaringer med godkjenning av utenlandsk utdanning

Regjeringspartiene ga i Soria Moria- erklæringen uttrykk for et ønske om at vi vil gjøre det enklere og raskere å få godkjent utdanning tatt i andre land.

På bakgrunn av dette har Kunnskapsdepartementet nylig oppnevnt et utvalg som skal utrede problemstillinger knyttet til dagens system for godkjenning og godskriving av høyere utdanning i Norge. Utvalget skal blant annet foreslå tiltak som kan gjøre saksbehandlingen av søknader om godkjenning av utenlandsk høyere utdanning enklere, raskere og mer brukervennlig, og samtidig sikre at den er rettferdig. Utvalget skal spesielt vurdere behov for endringer som kan bidra til bedre integrasjon av innvandrere i det norske arbeidsmarkedet.

Utvalget skal avgi en innstilling til Kunnskapsdepartementet 1. desember 2006. Kunnskapsdepartementet tar imidlertid sikte på å sende utvalgets innstilling på bred høring, og vil vurdere mulige tiltak i oppfølgingen av høringsrunden.

Helt til slutt vil jeg understreke at jeg deler forslagsstillernes ønske om å skape like muligheter for deltakelse i arbeidslivet flere av de prosessene som nå er satt i gang, ikke minst i forhold til NAV, vil understøtte dette.