Vedr. Dok 8:16 (2005-2006) om evaluering av nasjonale laksefjorder og laksevassdrag, og opphevelse av båndlegging av tidligere midlertidige sikrings­soner for oppdrett av laksefisk

Jeg viser til brev av 25. april 2006 fra Energi og miljøkomiteen med fire spørsmål om lakselus og rømminger.

I brevet vises det flere steder til "fjorder som er foreslått vernet", og jeg har lagt til grunn at det da siktes til de ti fjordområdene som Direktoratet for naturforvaltning har anbefalt som nye nasjonale laksefjorder. Jeg vil også presisere at spørsmålene fra komiteen i stor grad berører fiskeri- og kystministerens ansvarsområde, og svaret her er derfor utformet i samråd med Fiskeri- og kystdepartementet.

Lusenivåer i laksefjorder

Det foreligger ikke data som gir faglig dekning for å hevde at det er et uakseptabelt høyt antall lakselus i de etablerte nasjonale laksefjordene eller i de ti fjordområdene som Direktoratet for naturforvaltning har anbefalt som nye laksefjorder. Det foreligger heller ikke data som gir grunnlag for å sammenlikne omfanget av kjønnsmoden lus på voksen fisk i disse områdene med andre områder. Programmet for overvåking av ordningen vil imidlertid på sikt gi oss et bedre grunnlag for å sammenlikne nivåene av lakselus i laksefjordene med andre sjøområder.

Dagens kunnskap viser generelt at nivåene av lakselus - både i og utenfor nasjonale laksefjorder - vil variere med innslag av ferskvann i fjordområdene, temperatur, vind- og strømforhold, fjordenes utforming, tetthet og lokalisering av oppdrettsanlegg og effektiviteten i arbeidet med avlusing. Jeg viser også til mitt brev av 24. april, der jeg presiserer at forekomstene av lakselus på villfisk har sammenheng med tettheten av oppdrettsanlegg og med anleggenes nærhet til elver og vandringsruter.

Rømminger fra anbefalte nye laksefjorder

Det foreligger ikke data som gir grunnlag for å avgjøre om det rømmer mer laks per produsert kilo fra de ti fjordene som Direktoratet for naturforvaltning har anbefalt som nye nasjonale laksefjorder enn fra de anleggene som ligger langs kysten. Direktoratets anbefalinger tar for øvrig ikke hensyn til rømmingssituasjonen i de aktuelle områdene, men er basert på faglige vurderinger av de enkelte laksebestandenes verdi og hensynet til en god geografisk fordeling av de vassdragene som skal være med i ordningen.

Rømming som trussel mot villaksen

Det er i første rekke omfanget av rømt oppdrettlaks i vassdragene, og spesielt andelen i gytebestandene, som utgjør en trussel for villaksen. Disse forholdene har både sammenheng med det totale antallet rømt laks, lokalitetene laksen rømmer fra, rømmingens tidspunkt på året og størrelsen og livsstadium på den fisken som rømmer. Undersøkelser viser videre at fisk som rømmer på smoltstadiet eller på senvinteren/tidlig vår det året den skal gyte har størst potensial for å blande seg med de ville bestandene og dermed utgjør en særlig trussel. På denne bakgrunn kan det vanskelig avgjøres om det er det totale antallet rømt laks eller lokaliteten laksen rømmer fra som utgjør den største trusselen.