7. Politiets fremtidige oppgaver og oppgaveløsning
I meldingens kapittel 7 omtales politi- og lensmannsetatens overordnede mål og hvilke oppgaver og funksjoner etaten må ivareta for å nå målene. Videre drøftes om politiet bør tilføres nye eller avlastes for oppgaver. Det vurderes strategier og tilnærminger for bedre oppgaveløsning, og presenteres enkelte tiltak som vil bidra til en mer effektiv straffesaksbehandling innenfor politiets område. Departementet har som en gjennomgående tråd pekt på at en rekke av de samfunnsoppgavene som er tillagt politiet, må ivaretas i samvirke med andre aktører.
Selv om en reduksjon av politiets oppgaver vil kunne bety en tydeligere politirolle og et mindre kontrollspenn, er Regjeringens vurdering at etatens oppgaveportefølje for tiden er hensiktsmessig. Det vektlegges i denne sammenheng at oppgaveporteføljen bidrar til å sikre politiet et sivilt preg, er samfunnsøkonomisk hensiktsmessig og en forutsetning for å opprettholde et lokalt forankret politi. På bakgrunn av stortingets behandling av meldingen vil departementet arbeide videre med en gjennomgang av politi- og lensmannsetatens samlede forvaltningsoppgaver for å vurdere mulig overføring av noen av oppgavene til andre deler av forvaltningen.
Justisdepartementet har gitt Politidirektoratet i oppdrag å utarbeide et system for systematiske referansemålinger i politi- og lensmannsetaten. Styrings- og rapporteringssystemet med nøkkeltall skal tas i bruk i alle politidistrikt innen 31. desember 2005. Politidirektoratet ser for seg ett års prøvedrift, slik at evaluering først vil kunne finne sted i 2007.
På grunnlag av økt kunnskap om unge menneskers utvikling av kriminelle løpebaner, de sosiale forholds betydning for utvikling av gjeng- og gjengangerkriminalitet, og ikke minst økt kunnskap om kriminalitetens utvikling og samlede kostnader i samfunnet, ønsker Regjeringen i sterkere grad å satse på forebygging av kriminalitet. En effektiv forebyggende virksomhet må bygge på noen grunnforutsetninger. Disse er problemorientert politiarbeid, de to hovedtilnærmingene personorientert og situasjonsorientert forebygging og SLT-modellen som basismodell for samvirke med andre aktører lokalt.
Problemorientert politiarbeid (POP) er en metode som har problemanalysen som grunnleggende verktøy. Denne metoden skal innarbeides i hele politiorganisasjonen og legges til grunn i politiets samarbeid med andre aktører. Hensikten er å oppnå en mer analytisk og målrettet arbeidsform for å forebygge og redusere kriminalitet med utgangspunkt i en analyse av kriminalitetsbildet med vekt på tid, sted og årsaker.
Regjeringen vil at Norge og norske politimyndigheter i årene som kommer skal være aktiv deltaker i det internasjonale samarbeidet for å forebygge og bekjempe den grensekryssende kriminaliteten. Særlig den internasjonale terrorismen, narkotikatrafikken, menneskesmugling og handel med kvinner og barn over landegrensene.
Departementet ønsker en total kompetansegjennomgang i etaten, for å sikre at vi i fremtiden har en etat som mestrer de faglige og styringsmessige utfordringer. Med bakgrunn i ønsket om å utnytte politikompetansen primært til kjerneoppgavene, vurderes i meldingen spørsmålet om overføring av oppgaver internt i politiet til personell uten treårig høgskoleutdanning.
Forutsatt at hensynet til kvalitet og rettssikkerhet blir tilstrekkelig ivaretatt, bør straffesaker avgjøres raskt og effektivt på lavest mulig nivå. I lang tid har departementet prioritert arbeidet med å effektivisere straffesakskjeden. I meldingen skisseres tre tiltak med sikte på rask og effektiv avgjørelse i mindre alvorlige og kurante saker. Disse tiltakene anses særlig viktige da det er en målsetting at størst mulig andel av hverdagskriminaliteten bør avgjøres raskt. Tiltakene vil også bidra til at bare de sakene som krever det, vil bli henvist til videre behandling i straffesakskjeden.
Komiteen vil fremholde at den sannsynligvis viktigste endringen i kriminalitetsbildet de siste årene, er globaliseringen og internasjonaliseringen som også Norge er en del av. En globalisert verden preges av rask og omfattende flyt av varer, kapital, personer, informasjon - og følgelig også kriminalitet. Dette gjenspeiles også i kriminalitetsstatistikkene der vi ser en urovekkende utvikling innenfor særlig økonomisk og organisert kriminalitet, menneskesmugling og menneskehandel. Vi ser dessuten stadig nye kriminelle aktører og nettverk. Derfor er det viktig at politiet gis metoder, teknologi, ressurser og kompetanse til å kunne bekjempe denne type kriminalitet.
Komiteen vil be om at det fremover satses mer på bruk av lyd- og videoopptak av avhør. Bruk av slike opptak vil være positivt på mange måter. Personer som har blitt utsatt for en kriminell handling kan bli avhørt mens minnene fortsatt er klare, og kan på denne måten kanskje slippe å måtte rippe opp i vonde opplevelser lenge etter at handlingen fant sted.
Komiteen vil også understreke viktigheten av at politiet i sterkere grad må samarbeide på tvers av landegrensene. I denne sammenheng er det særlig viktig å se på mulighetene for et tettere nordisk politi- og påtalemessig samarbeid. Komiteen vil samtidig understreke viktigheten av å utvikle internasjonale politi- og påtalemessige samarbeidsstrukturer, som for eksempel Eurojust. Deler av den organiserte kriminaliteten som har vært utført i Norge de senere år, har vært av nasjonal karakter, men det er en økning i kriminelle handlinger som utøves av grupperinger som har helt eller delvis tilhold i utlandet. Komiteen mener det er viktig at politiet prioriterer bekjempelse av den organiserte kriminaliteten. Innsatsen mot økonomisk kriminalitet må intensiveres og det etterforsknings- og forvaltningsmessige arbeidet for å avdekke svart økonomi, blant annet hvitvasking, må styrkes. Det må arbeides for å begrense virkninger av hindringer for internasjonal kriminalitetsbekjempelse, som forskjeller i rettssystem, lovgivning og manglende utleveringsavtaler.
Komiteen er særlig opptatt av å intensivere innsatsen mot økonomisk kriminalitet og styrke det etterforsknings- og forvaltningsmessige arbeidet for å avdekke svart økonomi, deriblant hvitvasking. Kompetanse hos lokale politimyndigheter, og samarbeidet med skattemyndigheter, trygdeetat og sosialmyndigheter skal prioriteres. Komiteen vil understreke at Økokrim og øko-teamene i det enkelte politidistrikt skal settes bedre i stand til å avdekke og straffeforfølge aktører som har økonomiske ressurser til å skjule sin kriminalitet.
Komiteen viser til at Norges deltakelse i internasjonale operasjoner, engasjement i internasjonale konflikter og sterke rolle i forhold til energiforsyning er faktorer som kan bidra til at Norge blir mer utsatt for terror- og sabotasjeaksjoner. Antiterrorstrategien i fredstid skal bygge på justispolitiske prinsipper og virkemidlene følge av det. Komiteen vil understreke at vår nasjonale strategi mot internasjonal terror forutsetter i særlig grad et godt samarbeid mellom Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og andre lands sikkerhetstjeneste, samt Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Forsvarets etterretningstjeneste.
Komiteen vil fremheve at organiseringen av PST og politiet - med PST-kontorer i alle politidistrikt og et nært og godt samarbeid mellom det lokale politiet og det lokale PST-kontor, gir et godt utgangspunkt for å kunne forebygge og bidra til å avdekke eventuelle terrorforsøk over hele landet. PST er også tilført nytt teknologisk utstyr og nye metoder som skal bidra til en mer effektiv bekjempelse av alvorlig organisert kriminalitet og terrorisme. Bruken av de nye metodene og effekten av disse vil bli nærmere evaluert etter forutsetningene i behandlingen av Innst. O. nr. 113 (2004-2005) om lov om endringer i straffeprosessloven og politiloven.
Komiteen viser til at en stadig mer globalisert verden og bedret kommunikasjon også medfører en sterk vekst av migrasjon over landegrensene.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, vil understreke at det kulturelle og menneskelige mangfoldet som vi dermed blir en del av, er en berikelse av det norske samfunnet.
Komiteen vil påpeke at økt immigrasjon medfører nye utfordringer for politiet. Det er viktig at politiet får kompetanse og metoder som ikke bidrar til eskalering, men demping av konfliktnivået som kan oppstå, ofte bunnet i misforståelser og manglende kunnskap, når offer og/eller gjerningsmann har bakgrunn i en annen kultur eller religion. Det er også et alvorlig problem at politiet ikke har tillit i enkelte minoritetsmiljøer. Det er derfor viktig at rekrutteringa av politifolk med minoritetsbakgrunn styrkes, og at politiet må tilføres kunnskap og kompetanse om minoriteter, deres bakgrunn og nåsituasjon. I løpet av de siste tiårene har vi opplevd store demografiske endringer i Norge. Siden 1985 har en økende andel av befolkningen bodd i de mest sentrale kommunene, og sentraliseringen var særlig rask på slutten av 1980- og 1990-tallet. SSB forventer at denne utviklingen vil fortsette. I tillegg får den økte innvandringen særlige konsekvenser for Oslo og de største byene. Dette medfører utfordringer knyttet både til tettstedene og i distriktene. Den organiserte kriminaliteten har rotfeste i hovedsak i de store byene. Særlig medfører narkotikakriminalitet, prostitusjon og økonomisk kriminalitet bedrevet av godt organiserte nettverk store utfordringer. Dette krever etter hvert en høy grad av spesialisering, og kan svekke grunnprinsippet om at politikvinnen skal være generalist. Komiteen viser til at politiet de siste år har fått tilgang til nye metoder, nettopp i den hensikt å kunne møte denne type alvorlig og ofte organiserte kriminalitet, og vil vurdere effekten av disse metodene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at flertallet fremhever at immigrasjon og kulturelt mangfold er en berikelse for det norske samfunn. Disse medlemmer ser også den "berikelsen" disse utgjør på kriminalstatistikken. Blant annet ser disse medlemmer at enkelte grupper med utenlandske statsborgere eller med utenlandsk opprinnelse, er sterkt overrepresentert i forhold til andelen av befolkning, blant annet når det gjelder vold og sedelighet.
Komiteen vil understreke at Oslo som hovedstad og storby står overfor spesielle utfordringer. Mye av den alvorlige organiserte kriminaliteten er knyttet til landets hovedstad, og en effektiv bekjempelse av kriminalitet i hovedstaden får ringvirkninger for kriminalitetsutviklingen i andre deler av landet. Komiteen fremhever at det er av avgjørende betyding at det gode samarbeidet mellom politiet ute i distriktene og hovedstadspolitiet videreføres enten det gjelder utveksling av etterretningsinformasjon og lokalkunnskap, eller opplæring i bruk av nye metoder eller annen bistand knyttet til spesialistkompetanse. Komiteen vil generelt påpeke viktigheten av å videreutvikle samarbeidet mellom de ulike politidistriktene for bedre å bekjempe kriminelle nettverk som har en virksomhet som rammer innbyggerne i ulike politidistrikter. Komiteen vil også påpeke at sentraliseringen medfører utfordringer knyttet til distriktene. Lange avstander og rekrutteringsproblemer til mindre lensmannskontor er to utfordringer. Komiteen vil særlig understreke viktigheten av et nært og sterkt politi med lensmannskontorer og tjenestesteder over hele landet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er opptatt av å sikre Oslopolitiets evne til å ivareta det brede spekter av oppgaver som følger av hovedstadsfunksjonen. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at Oslo som landets ansikt utad, fremstår som en trygg by å oppholde seg i. Økt fokus på antiterrortiltak må ikke gå på bekostning av politioppgaver knyttet til forebygging, kampen mot hverdagskriminalitet og organisert kriminalitet med Oslo som innfallsport.
Komiteen viser til at ordningen med familievoldskoordinatorer ved hvert av landets 27 politidistrikt, ble etablert 1. juli 2002. Koordinatoren skal bidra til at terskelen for å kontakte politiet skal senkes, og dermed bidra til anmeldelsen av flere familievoldssaker. Komiteen vil fremheve viktigheten av at politiet prioriterer bekjempelse av vold i nære relasjoner. Familievoldskoordinatorene må tilføres tilstrekkelig kompetanse og myndighet slik at de har en reell posisjon, og at arbeidet med å bekjempe familievold dermed prioriteres i større grad, slik hensikten med ordningen er. Komiteen vil også be Justisdepartementet se nærmere på hvilke betegnelser som brukes av politiet i familievoldssaker, slik at alvorlighetsgraden i denne typen saker klart slåes fast. Her har ikke minst politiet en viktig rolle i forhold til media.
Komiteen vil også be Justisdepartementet om å kartlegge situasjonen for familievoldskoordinatorer i de ulike politidistriktene, og vurderer tiltak for å forsterke ordningen der den ikke fungere tilfredsstillende.
Komiteen vil vise til den såkalte "Vestfold-modellen" for arbeid mot familievold, og fremheve denne som et godt eksempel på vellykket organisering av ulike grupper som arbeider med dette. Komiteen vil peke på at det er viktig at politidistriktene samarbeider og utveksler positive erfaringer og eksempler på områder som forebygging av kriminalitet og familievold. Vestfold-modellen for arbeid mot familievold er et slikt eksempel, og også politiets arbeid blant ungdom og flyktninger i Drammen-området.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er tilfreds med at de andre partiene ser at den såkalte "Vestfold-modellen" som Fremskrittspartiet fikk gjennomslag for i budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, jf. Budsjett-innst. S. nr. 4 (2004-2005), har vært vellykket. Disse medlemmer håper regjeringen Stoltenberg ønsker å videreføre dette og lignende prosjekter for bekjempelse av familievold, til tross for at man ikke den gang støttet dette prosjektet.
Komiteen vil påpeke at det er i dag en svært lav oppklaringsprosent når det gjelder voldtektssaker. En undersøkelse gjennomført av SSB, viser at siden 1994 har oppklaringsprosenten for voldtekter sunket med en tredjedel, fra om lag 30 til 20 pst. Av alle voldtekter anmeldt i 1997, finner vi at hele 75 pst. var henlagt, 7 pst. var ikke avgjort, 5 pst. endte med frifinnelse og i underkant av 13 pst. endte med en eller flere straffede gjerningsmenn - etter 4 til 5 år (per 1. januar 2002) i rettssystemet. Trolig bidrar den lave oppklaringsprosenten også til at det er svært store mørketall på dette feltet. Tall fra Krisesentersekretariatet tyder på at bare én av 12 voldtatte kvinner og menn anmelder forholdet. Komiteen mener derfor at politiet må styrke sitt arbeid med å oppklare flere voldtektssaker. Komiteen vil også understreke at politiet må intensivere innsatsen mot overgrep mot barn. Den teknologiske utviklingen skaper nye muligheter og utfordringer på mange plan i politiet. Teknologien kan gi politiet nye metoder både i forhold til kriminalitetsoppgaver og forvaltningsoppgaver, men gir også dem som ønsker å begå kriminalitet ved hjelp av eller i det virtuelle rom nye og gode muligheter.
Komiteen viser til at nye kommunikasjonsformer og tilgjengelighet har åpnet for bruk av nye verktøy for den som ønsker å skade, trakassere eller true andre. På mange måter kan man si at Internett er blitt et nytt, offentlig rom, og virksomhet som foregår på Internett, har konsekvenser for det som skjer i det offentlige rom. Misbruk av person- og kredittkortopplysninger, spredning av overgrepsbilder av barn, "grooming" og lettere tilgjengelighet til narkotika eller ulovlige medisinske preparater er enkelte konsekvenser av internettutviklingen. Organiserte kriminelle bruker også Internett som kommunikasjonskanal for sine nettverk. Den teknologiske utviklingen stiller derfor politiet overfor helt nye utfordringer og oppgaver. Komiteen mener at det er viktig at politiet gis kompetanse og metoder som gjør det mulig å overvåke og gripe inn i forhold til ulovlig aktivitet på Internett. Komiteen ser det som viktig at politiet utvikler metoder og strategier for å bekjempe kriminalitet knyttet til nye kanaler og arenaer for kriminell virksomhet. Politiets muligheter for å forbygge og bekjempe kriminalitet ved kontroll og tilstedeværelse på Internett bør utredes og videreutvikles. En form for patruljering både som ledd i forebyggende arbeid og i etterforskning vil være en naturlig politioppgave på nasjonalt nivå hos Kripos, og lokalt i politidistriktene.
Komiteen vil understreke at misbruk av rusmidler utgjør et stort samfunnsproblem. Over 60 pst. av voldskriminaliteten begås i alkoholrus. Tilsvarende har over 60 pst. av innsatte i norske fengsler alvorlige narkotikaproblemer.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, er derfor av den oppfatning at det er viktig å fastholde en restriktiv ruspolitikk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener for det første at flertallet viser manglende evne til å se forskjell på lovlige og ulovlige rusmidler. Om dette er bevisst eller ubevisst vil ikke disse medlemmer spekulere nærmere i. Narkotika som det vises til i forhold til overrepresentasjon i fengsel, er ulovlige og uønskede rusmidler. At det sitter en rekke personer i fengsel blant annet på bakgrunn av straffbare handlinger som bruk av narkotika, eller for å finansiere slik ulovlig bruk, finner ikke disse medlemmer unaturlig. Tvert imot er det vanlig i de fleste rettsstater at personer som begår kriminelle handlinger sitter kortere eller lengre tid i fengsel.
Når det gjelder alkoholbruk og voldskriminalitet erkjenner disse medlemmer at man har en utfordringer. Disse medlemmer mener likevel man kan bekjempe dette på andre måter enn å ensidig knytte dette til restriktive skjenkeregler. Disse medlemmer anser alkohol som et lovlig nytelsesmiddel, men vil fremheve den enkeltes ansvar også for handlinger begått i rus. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet generelt ønsker et strengere straffenivå for vold i motsetning til Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti som i større grad ønsker å bruke samfunnsstraff mot unge lovbrytere også i forhold til grov vold og sedelighetsforbrytelser. Disse medlemmer mener det er viktig at ungdom som ferdes ute i helgen skal vite at man vil kunne få strenge straffer dersom man begår voldshandlinger. Disse medlemmer vil også fremheve at mye av kriminaliteten skjer fordi i de fleste kommuner har skjenkeregler som medfører at de fleste utesteder i sentrumsnære områder stenger samtidig. Dette er uheldig og fører blant annet til lange drosjekøer mv. hvor slik vold gjerne skjer i helger. Disse medlemmer mener man kanskje også i den sammenheng bør legge til rette for mer differensiert skjenking, samt en drosjenæring som i helgene er dimensjonert i forhold til kundenes behov for hjemtransport.
Komiteen vil fremheve at selv om politiet og politirollen er stilt overfor både nye og store utfordringer, er det positivt å registrere at kriminaliteten innenfor enkelte områder er på vei tilbake. Politiets STRASAK-tall fanger selvsagt ikke opp mørketall, men statistikkene viser at antall anmeldelser har gått ned de siste år. Spesielt gjelder dette vinningsforbrytelser og voldskriminalitet. Også antallet narkotikaanmeldelser har gått ned, men dette har trolig sammenheng med at politiet prioriterer de mest alvorlige arbeidskrevende sakene framfor stadig flere anmeldelser for bruk og besittelse av små mengder narkotika.
Likevel er det mange som føler utrygghet, noe ikke minst levekårsundersøkelser viser. Komiteen understreker derfor at det er viktig at politiet også må prioritere vinningskriminaliteten, som er den vanligste typen "hverdagskriminalitet". Oppklaringsprosenten i forhold til vinningsforbrytelser er gjennomgående lav over hele landet, og komiteen vil derfor fremheve betydningen av at politiet i større grad kan ta i bruk for eksempel DNA-bevis for å kunne løse flere slike saker.
Komiteen vil at politiet skal gis mulighet til økt bruk av DNA som bevis når dette er hensiktsmessig. Komiteen ønsker sentral finansiering av DNA-analyser, og vil utvide DNA-registeret. Dette må følges opp med en videre debatt om politimetoder, kompetanseutvikling og utstyr. Det er viktig å ivareta sent-rale rettssikkerhetsprinsipper og personvernhensyn. Komiteen viser til at Stortinget vil få seg forelagt egen sak om dette senere i år.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til at Fremskrittspartiet allerede forslo økt bruk av DNA i Dokument nr. 8:41 (2002-2003) Forslag fra stortingsrepresentantene Jan Arild Ellingsen og André Kvakkestad om endringer i straffeprosessloven for å gi utvidet adgang til bruk av DNA-bevis i straffesaker.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser videre til Budsjett-innst. S. nr. 4 (2005-2006) forslag 3 fra Fremskrittspartiet og Høyre som lyder:
"Stortinget ber Regjeringen innføre et system med sentral finansiering av rettsmedisinske tjenester og DNA-analyser. Dette innføres fra 1. januar 2007."
Disse medlemmer er tilfreds med at de øvrige partier nå ser behovet for dette, selv om man ikke ville støtte dette for cirka et halvt år siden.
Komiteens medlemmer fra Høyre konstaterer at behovet for analysekapasitet vil øke som følge av en utvidet adgang til å oppta DNA-bevis. Disse medlemmer mener også private aktører skal kunne utføre slike tjenester etter godkjenning fra det offentlige.
Komiteen er opptatt av at politiet som samfunnets maktapparat må gå inn i farlige situasjoner for å trygge enkeltmennesker og samfunnet. Komiteen vil vise til viktigheten av at de ulike politidistriktene arbeider med å sikre politipersonell hensiktsmessig utstyr. Komiteen vil vise til viktigheten av at Politidirektoratet følger opp politidistriktene knyttet til investeringer i verneutstyr og siktemidler for å sørge for trygghet for politipersonell i skarpe oppdrag.
Komiteen understreker at også de politioppgaver som i dag er overlatt til andre enn politiet, må vurderes knyttet til om rettssikkerheten er ivaretatt på en tilstrekkelig måte. Det bør være en kontroll på hvordan ordningen med begrenset politimyndighet fungerer i de forskjellige politidistrikt, i særlig grad i forbindelse med naturoppsyn hvor over 1 000 mennesker har fått begrenset politimyndighet.
Komiteen mener at politiets tilstedeværelse er avgjørende både for å forebygge lovbrudd, og for å bidra til oppklaring når lovbrudd har funnet sted. Politiet vil også, gjennom sin stedlige myndighetsutøvelse, kunne bidra til å hindre at det ved alvorlige ulykker skjer ytterligere skade ved at skadestedet sikres.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at en vesentlig forutsetning for at politiet skal kunne utføre sitt arbeid på en måte som tilfredsstiller befolkningens behov er at responstiden fra politiet tilkalles og til de er på stedet står i et rimelig forhold til den hendelsen som har funnet sted. Flertallet vil påpeke at i tett befolkede områder må denne responstiden forventes å være kort, mens det i områder uten fast bosetning ikke kan forventes at politiet kan nå fram like raskt. Det framstår derfor etter flertallets syn ikke som hensiktsmessig å stille krav til en felles responstid for alle politidistrikter.
Derimot mener komiteen at det, med utgangspunkt i en differensiering ut fra bosetning, geografi og hendelsens alvorlighetsgrad, er rimelig å foreta en gjennomgang av hvilke krav det bør stilles til politiets responstid, og hvordan en slik differensiert responstid best vil kunne oppnås gjennom den geografiske fordelingen av politiressurser. Komiteen vil be om at departementet foretar en slik gjennomgang, hvorpå denne legges fram for Stortinget på egnet måte i løpet av inneværende stortingsperiode.
Komiteen viser til at politiressurser også settes inn i forbindelse med behandlingstiltak innenfor det psykiske helsevernet, og da særlig i situasjoner der helsepersonell må gjennomføre tiltak etter lov om psykisk helsevern mot den sykes vilje. Komiteen erkjenner at det i gitte situasjoner kan være behov for assistanse fra politiet for at diagnostikk og/eller behandling skal kunne finne sted. Komiteen vil imidlertid påpeke at det ikke er en politioppgave å foreta selve den faglige vurderingen av den sykes mentale tilstand, og at selve transporten av den syke når innleggelse skal finne sted også i utgangspunktet er en helsetjeneste – ikke en politioppgave. Politiets oppgave vil dermed kun være å bistå ved behov for det, ikke å overta oppgaver som helsetjenesten selv er satt til å utføre. Det er etter komiteens syn, både av ressursmessige og politifaglige grunner, viktig å ha klare retningslinjer for kriteriene for bruk av politiets ressurser til denne typen oppgaver. Komiteen finner det hensiktsmessig med en gjennomgang av retningslinjene for politiets og helsepersonells oppgaver innenfor det psykiske helsevernet ut fra målsetningen om at de samlede ressursene skal brukes på en mest mulig målrettet og faglig relevant måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til Dokument nr. 8:47 (2005-2006) Forslag fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson, Harald T. Nesvik, Vigdis Giltun og Jan Arild Ellingsen om å opprette psykiatrisk ambulansetjeneste i samtlige regionale helseforetak etter modell fra Helse Bergen. Disse medlemmer synes det er beklagelig at Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre ikke ville støtte dette forlaget. Disse medlemmer mener en slik ordning hadde vært meget gunstig også sett i forhold til den andel slike tjenester utgjør for politiet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil vise til planene om å opprette en godt utdannet og utrustet nasjonal politireservestyrke på to tusen mannskaper. Disse medlemmer er enig i dette og vil påpeke den ressursen en slik politireserve kan utgjøre og mener departementet må vurdere hvordan denne politistyrken kan brukes til å forsterke politiet i visse situasjoner. Disse med-lemmer mener slik aktivisering vil kunne gi politireserven nødvendig og realistisk samtrening med det ordinære politiet samtidig som politiets totale bemanning kan styrkes når situasjonen krever det.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil for øvrig vise til sine merknader foran.