Vedlegg 1: Brev fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet v/statsråden til arbeids- og sosialkomiteen, datert 22. februar 2006
Jeg viser til brev av 10. februar d.å. vedlagt privat forslag fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, Sonja Sørli, Inge Lønning og Martin Engeset om endringer i regelverket for pleiepenger for å sikre like rettigheter for begge foreldre ved omsorg for tidlig fødte og syke barn.
Folketrygdloven § 9-11 gir rett til pleiepenger når barn under 18 år har en livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade. Rikstrygdeverket har i samarbeid med Rikshospitalets barneklinikk kommet frem til en liste over sykdommer og retningslinjer for anvendelsen av bestemmelsen. Bestemmelsen åpner for bruk av skjønn, og listen er derfor ikke uttømmende. Når det gjelder for tidlig fødte barn, er slike tilfeller nevnt særskilt. Lovens krav om at situasjonen skal være livstruende eller svært alvorlig medfører imidlertid at ikke alle tilfelle med for tidlige fødsler vil kunne dekkes etter denne bestemmelsen. Jeg har forelagt saken for Rikstrygdeverket som uttaler at det må foretas en individuell vurdering basert på medisinske råd. Jeg har forståelse for at det i enkelte tilfeller kan være vanskelig for legene å fastslå alvorlighetsgraden. Slike vurderinger er imidlertid av medisinsk karakter og kan vanskelig reguleres i lov. Dersom de medisinske opplysningene i saken tilsier at barnets tilstand er alvorlig, vil trygdeetaten normalt legge denne vurderingen til grunn. Jeg vil for ordens skyld opplyse om at det ikke stilles krav til at sykdommen er varig og at mor og far har like rettigheter.
Dersom situasjonen for den nyfødte ikke er alvorlig nok til å omfattes av § 9-11, vil det vanligvis foreligge rett til pleiepenger etter § 9-10. Forskjellen for foreldrene vil være at det kun er førstnevnte bestemmelse som gir rett til pleiepenger til begge under sykehusoppholdet.
Ved innvilgelse av pleiepenger etter § 9-11 fremgår det klart av lovtekst og retningslinjer at ytelsen kan gis til begge foreldre ved sykehusinnleggelse. Rikstrygdeverket uttaler at situasjonen i slike tilfeller som regel er så alvorlig at det kan gis pleiepenger til begge uten ytterligere dokumentasjon av pleiebehov.
I familier hvor en av foreldrene er hjemmeværende ser jeg at det kan oppstå problemer mht tilsyn av søsken når far eller mor må oppholde seg på sykehuset over lengre tid. Pleiepengeordningen er imidlertid knyttet til det syke barnet, og kan derfor ikke benyttes til å dra omsorg for andre barn. Omsorgspengeordningen gir i slike saker mulighet for omsorgspenger for den andre forelderen i inntil 10 dager (eller 15 hvis man har mer enn to barn). I løpet av denne tiden må man forsøke å etablere en alternativ tilsynsordning. Som regel vil familier med store sykdomsbelastninger gis prioritet ved tildeling av barnehageplass.
Forøvrig viser jeg til at det fra l. januar 2006 ble innført en mulighet til graderte pleiepenger i begge ordningene, jf. ny § 9-11 a. Dersom det foreligger en situasjon som gir rett til pleiepenger, kan ytelsen graderes der andre ivaretar pleie- og tilsynsbehovet deler av dagen eller noen dager i uken. Dette vil blant annet måtte gjelde der barnet er innlagt i sykehus og vil være uavhengig av i hvilken fase av sykehusinnleggelsen man er.
Etter min vurdering dekkes de foreslåtte endringene av dagens regelverk, særlig etter den siste lovendringen som nevnt ovenfor. Jeg ser derfor heller ikke behov for å vurdere dagens sykdomsdefinisjon, da bestemmelsen åpner for bruk av skjønn og vurderingen må baseres på en medisinsk vurdering i den enkelte situasjon.