Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Svein Roald Hansen og Ivar Skulstad, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og lederen Lodve Solholm, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Dagfinn Høybråten, og fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, viser til Riksrevisjonens undersøkelse av forvaltningen av gjeldsordningsloven, som er en oppfølging av Dokument nr. 3:13 (1996-1997). Hovedformålet med undersøkelsen har vært å vurdere om namsmyndighetene behandler gjeldsordningssakene innenfor de tidsfrister som framgår av lov og internt regelverk, og om det rapporteres i henhold til dette.

Komiteen viser til at Justisdepartementet tidligere har informert Stortinget om at målsetningen er at den forberedende saksbehandlingen hos namsmannen skal skje innen 90 dager. Dette målet har vært uendret fra forrige undersøkelse. Komiteen har merket seg at det har vært en viss nedgang i antall saksbehandlingsdager siden forrige undersøkelse. Det er positivt. Samtidig ser komiteen med bekymring på at 8 av 14 undersøkte namsmannskontorer overskrider fristen på 90 dager, og at gjennomsnittlig saksbehandlingstid for gjeldsordningssaker fortsatt er alt for lang. Komiteen vil be Regjeringen om å treffe de nødvendige tiltak for å sikre at saksbehandlingstiden ikke overstiger 90 dager.

Komiteen har merket seg at undersøkelsen avdekker at namsmannskontorene prioriterer de lovbestemte fristene, og i liten grad har oppmerksomhet på den forberedende delen av saksbehandlingen. Komiteen vil understreke Riksrevisjonens fremheving av at dette kan være uheldig fordi søkeren etter åpning har bedre rettsvern i forhold til kreditorene.

Komiteenviser til at undersøkelsen viser at 10 av 14 undersøkte namsmannskontorer ikke har skriftlige saksbehandlingsrutiner for behandlingen av gjeldsordningssaker, tolv av kontorene har ingen form for kvalitetssikring av utført saksbehandling og at det ved syv av kontorene er kun én person som arbeider med denne type saker. Komiteen mener dette er kritikkverdig og viser et behov for bedre rutiner. Komiteen vil be Regjeringen om å iverksette tiltak for å sikre gode rutiner for saksbehandlingen og effektiv kvalitetssikring, som kan gi bedre trygghet for en riktig og likeverdig behandling av søknadene om gjeldsordning.

Komiteen har merket seg at undersøkelsen avdekker at informasjonsmaterialet om gjeldsordningsinstituttet oppfattes som utilstrekkelig og utdatert ved de undersøkte namsmannskontorene. Komiteen vil understreke betydningen av forståelig informasjon som er tilgjengelig for alle brukere, og at det også settes av tid til individuell oppfølging slik at ikke manglende informasjon om gjeldsordningsinstituttet blir et hinder for å komme ut av gjeldsproblemer. Komiteen vil be Regjeringen om å vurdere tiltak for å sikre at skjema og informasjon vedrørende gjeldsordningssaker er bedre og mer hensiktsmessig tilrettelagt til beste for bruker. Komiteen mener det er positivt at departementet har opprettet en egen "gjeldsordningsbase", med informasjon om gjeldsordningsloven.

Komiteen viser til at saksfeltet er komplisert og forutsetter inngående juridiske og økonomiske kunnskaper samt evne til å behandle mennesker i en sårbar livssituasjon. Komiteen ber derfor Regjeringen vurdere om det bør defineres krav til kompetanse for saksbehandlere av gjeldsordningssaker. Komiteen ber også Regjeringen vurdere hvordan kompetansesentrene kan brukes mer effektivt til opplæring og kursing av saksbehandlere på dette feltet.

Komiteenhar merket seg at det har vært en mangelfull rapportering i forhold til saksbehandlingstider, og at namsmennenes saksbehandlingsverktøy (Namsak) har vært et hinder for god rapportering. Komiteen noterer at departementet innfører et nytt saksbehandlingssystem (SIAN) som alle saker som kommer inn etter 1. januar 2006, vil bli registrert i. Komiteen forutsetter at Regjeringen sørger for at kravene til mål- og resultatstyring i bevilgningsreglementet §§ 2 og 13 og økonomireglementet for staten overholdes.

Komiteen viser til at et flertall i Stortinget under behandlingen av Dokument nr. 8:66 (2003-2004) ba Regjeringen utrede en ordning med personlig konkurs, samt fremme forslag om en frarådningsplikt for kredittyter i kredittkjøpsloven. Komiteen ser frem til å få seg forelagt saker som følger opp dette. Det er etter komiteens vurdering også behov for å styrke kontrollen av form og innhold i markedsføringen av usikret kreditt, og komiteen ber Regjeringen fremme sak for Stortinget som følger opp dette.

Komiteen er svært opptatt av at enkeltpersoners pådratte gjeldsforpliktelser ikke skal oppleves å bli en livslang fattigdomsfelle, men et forhold som kan håndteres innenfor en begrenset tidsperiode. På denne bakgrunn forutsetter komiteen at Regjeringen løpende vurderer om det bør gjøres endringer i regelverk og praksis for å sikre at de overordnende målene med gjeldsordningsloven blir ivaretatt. Komiteen vil i den forbindelse særlig peke på viktigheten av at offentlige kreditorer konstruktivt bidrar til gjeldsordning når dette er hensiktsmessig. Komiteen ber Regjeringen utarbeide klare retningslinjer både for hvordan det offentlige skal forholde seg til henvendelser vedrørende gjeldssanering/gjeldsordning og for når utestående fordringer bør inngå i en gjeldsordning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer i Innst. O. nr. 90 (2003-2004) om organiseringen av den sivile rettspleie på grunnplanet, foreslo at man skulle vurdere andre måter å organisere namsmyndigheten på.

Disse medlemmer mener Riksrevisjonens gjennomgang viser at Barne- og familiedepartementet ikke i tilstrekkelig grad har ivaretatt sitt informasjonsansvar. Søknadsmaterialet er ikke godt nok tilrettelagt og disse medlemmer mener dette snarest må utbedres dersom dette ikke allerede er gjort.

Disse medlemmer mener videre det bør defineres kompetansekrav til saksbehandlere hos namsmannen, og at det bør settes høyere kvalifikasjonskrav ved ansettelse, samt sørges for tilstrekkelig etterutdanning. Etter disse medlemmer syn er opprettelse av en "Gjeldsordningsbase" ikke et tilstrekkelig tiltak.

Disse medlemmer mener Riksrevisjonens gjennomgang tyder på at dagens saksbehandling hos namsmannen ikke fungerer tilfredsstillende, og mener derfor at det burde vurderes om saksbehandlingstjenesten kan settes ut på anbud.

Disse medlemmer viser til viktigheten av å vurdere forebyggende tiltak for å begrense antall gjeldssaker. Offentlige kreditorer fremstår ofte som harde og kompromissløse, samtidig som gebyrene som ilegges av namsmannen kan være særlig tyngende for debitor. I utgangspunktet relativt små krav kan vokse til en stor gjeldsbyrde. Disse medlemmer mener i denne sammenheng det ville være fornuftig med en gjennomgang med sikte på å begrense antall gjeldsoffer og dermed saker hos namsmannen.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gjennomgå kompetansebehovet hos saksbehandlere engasjert av namsmannen, med sikte på å stille kompetansekrav som sikrer brukere best mulig og likest mulig saksbehandling."

"Stortinget ber Regjeringen gjennomgå gebyr som ilegges av namsmannen og antall ganger gebyr kan ilegges samme hovedkrav. Det skal videre gjennomgås i hvilken grad en reduksjon av gebyrbelastningen kan bidra til å redusere antallet gjeldsoffer, og det skal legges frem forslag om nødvendige endringer på bakgrunn gjennomgangen."

"Stortinget ber Regjeringen sette i verk nødvendige tiltak for å sørge for at offentlige kreditorer i større grad viser fleksibilitet og bidrar konstruktivt til gjeldsordning på linje med kreditorer i det private næringsliv."