Vedlegg 4
Jeg er kjent med den kritikk som Sivilombudsmannen og Riksadvokaten har gitt utrykk for i anledning saken og tar denne til etterretning.
Justisdepartementet mottok i april 2000 en klage fra anmeldte og senere klager i sakskomplekset, over politi og påtalemyndighetens behandling av straffesaken mot han. Klagen ble oversendt riksadvokaten som overordnet påtalemyndighet, og klager ble underrettet om at verken Justisdepartementet eller Justisministeren kan ikke gripe inn i avgjørelser som er truffet av påtalemyndigheten. Klager rettet på ny kritikk mot politiet og påtalemyndighetens håndtering av saken i en henvendelse til Justisdepartementet i mars 2001. Kritikken var en av slik karakter at departementet fant grunn til å be om en redegjørelse fra riksadvokaten. I sitt svarbrev beklager riksadvokaten den behandling saken har fått i politiet og påtalemyndigheten. Avgjørelsen i klagesaken resulterer, som De er kjent med, i et skriv til samtlige statsadvokatembeter der riksadvokaten innskjerper regler og rutiner i straffesaksbehandlingen.
Etter dette fremmer klager krav om erstatning for uberettiget forfølging etter reglene i straffeprosessloven, og departementet mottar i februar 2002 en henvendelse fra Torstein Dahle på vegne av klager, hvor det bes om at det iverksettes en offentlig granskning av saken. Departementet viser i sin tilbakemelding til Dahle at det ikke vil være riktig å iverksette en gransking av saken så lenge deler av den verserer for domstolene. Det ble også vist til at det er foretatt en intern evaluering av saken i politidistriktet og at riksadvokaten har sluttet seg til den kritikken som er rettet mot behandlingen av saken. Dette standpunkt ble også formidlet til Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomite. I brev av 14. mai 2002 fra Stortinget Kontroll og konstitusjonskomite ble departementet bedt om å vurdere mulighetene for å inngå forlik med hensyn til erstatning. Dette spørsmålet ble umiddelbart tatt opp med riksadvokaten, som opplyste at påtalemyndigheten var innstilt på å bidra til at erstatningsspørsmålet skulle få en rask og tilfredsstillende løsning. Forliksforhandlinger ført imidlertid ikke frem og erstatningskravet ble avvist ved kjennelse av Gulating lagmannsrett 3. oktober 2003 og kjennelse fra høyesteretts kjæremålsutvalg 3. februar 2004. Kravet om erstatning for uberettiget forføyning ble behandlet etter da gjeldene bestemmelser i straffeprosessloven. Det var påtalemyndigheten som var partsrepresentant i sakene og justisministeren har ikke instruksjonsmyndighet overfor påtalemyndigheten i konkrete straffesaker og kan heller ikke gripe inn i saker som behandles av påtalemyndigheten etter straffeprosessloven.
Klager fremmet, sammen med sin kone, 7. mai 2004 sivilt søksmål mot staten ved Justisdepartementet med krav om erstatning. Søksmålet omhandlet i stor grad de samme forhold som har vært brakt inn for Sivilombudsmannen. Jeg har gitt uttrykk for at saken burde forlikes på grunn av de kritikkverdige forhold som er avdekket, og at klager burde delvis imøtekommes. Staten ved Justisdepartementet inngikk 26. januar d.å forlik i saken.
Forliket innebærer at staten betaler kr. l 200 000 til dekning av kostnader saksøkerne er blitt påført i perioden 1994 - 2006. Betalingen er knyttet opp til de kritikkverdige manglende ved politiet og påtalemyndighetens saksbehandling som er påtalt av riksadvokaten og Sivilombudsmannen i anledning saken, og som er fulgt opp av tidligere statsråd Dørum i brev av 14. mars 2002 til Stortinget. Videre påpekes det i forliket at enkelte anførsler som ble fremsatt av statens prosessfullmektig i anledning erstatningssak ved Gulating lagmannsrett 31-10-2003 ikke representerer staten ved Justisdepartementets syn. Det siktes her konkret til påstand fra klager om at staten i den nevnte saken for Gulating lagmannsrett trakk i tvil riksadvokatens omgjøring av henleggelsesgrunnlaget fra "bevisets stilling " til "intet straffbart forhold bevist". I tillegg siktes det til en anførsel fra statens prosessfullmektig om at sakens "store og tragiske betydnings for sakens parter.... i stor grad kan henføres til As personlighet, og til at han har hatt dårlige rådgivere".
Forliket regulerer ikke klagers sak for Stortingets kontroll og konstitusjonskomite eller hans sak for Den europeiske menneskerettighets domstolen. Denne saken omhandler forståelsen av begrepet "siktet" som Høyesterrett har lagt til grunn i sin kjennelse av 3. februar 2004 i forbindelse med klagers søksmål om erstatning for uberettiget forføyning.
Justisdepartementet har forelagt Dokument 4:1 (2005-2006) - Særskilt melding fra Stortingets ombudsmann for riksadvokaten. Riksadvokatens uttalelse følger vedlagt.
Jeg konstaterer de kritikkverdige forhold som på uheldig måte har rammet enkeltpersoner i denne saken, og legger til grunn at riksadvokatens oppfølging av saken vil forhindre at politi og påtalemyndighet gjennom sin saksbehandling i fremtiden opptrer på en måte som gir grunn for lignende kritikk.
Undervedlegg 1
Forlik av 26. januar 2006
Mellom Staten v/Justisdepartementet og A/B er i anledning verserende tvist ved Bergen tingrett i Sak XXXXX inngått slikt utenrettslig
FORLIK:
1. Staten v/Justisdepartementet betaler kr l 200 000 i kostnadsdekning til A og B for utgifter påført i perioden 1994-2006 som følge av de kritikkverdige manglene ved politiets og påtalemyndighetens formelle saksbehandling, jfr Riksadvokatens påtegning av 7. mai 2001 punkt IV og de forhold som påpekes i Sivilombudsmannens særmelding til Stortinget av 9. september 2005. Staten v/Justisdepartementet erkjenner at de anførsler som ble fremsatt av Staten i anledning erstatningssak ved Gulating lagmannsrett 31-10-2003 etter strpl kap 31 ikke representerer statens syn. Det legges således til grunn at straffesaken ble endelig avgjort ved Riksadvokatens vedtak av 7. mai 2001 som intet straffbart forhold funnet bevist, og at dette innebærer en renvaskelse for de straffbare anklager. Staten fastholder statsråd Odd Einar Dørums brev til Stortinget av 14. mars 2002.
2. Beløpet forfaller til betaling tre uker etter underskrift, og overføres via advokat Sjødins klientkonto xxxxxxxxxxx.
3. Dette forlik berører ikke A/Bs rett til å forfølge videre saker etter strpl kap 31, klagesaken mot EMD, eventuell erstatningsutbetaling fra Stortinget eller Stortingets organer eller den pågående behandling i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite.
4. A/B frafaller sine påståtte erstatningskrav mot de enkelte embeds- og tjenestemenn som har handlet på statens vegne i straffesakskomplekset, herunder … . Embeds- og tjenestemennene kan på selvstendig grunnlag påberope seg at erstatningskravene er frafalt.
5. Saken for Bergen tingrett mellom partene heves som forlikt. Det forutsettes at tingretten samtykker i at det ikke nedlegges krav fra A/B om tilkjennelse av saksomkostninger i henhold til rettshjelpslovens § 25. Samtidig frafalles stevningen mot …, hvoretter det for hans vedkommende i medhold av tvml § 67 jf § 305 vil bli avsagt formelt frifinnende dom.