Vedlegg 2: Brev fra Kultur- og kirkedepartementet v/statsråden til kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, datert 9. mars 2006
Jeg viser til komiteens brev av 2. mars 2006, der det er stilt flere spørsmål i forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen om kirkeøkonomien, jf. komiteens brev 15. februar og mitt svar 28. februar d.å. Spørsmålene er gjengitt nedenfor med mitt svar under hvert spørsmål.
Hva vil Opplysningsvesenets fond få av reduserte årlige inntekter ved endring av festeavgiften og innløsningsretten i tråd med Soria Moria-erklæringen?
Av Soria Moria-erklæringen framgår det at regjeringen vil innrømme innløsningsrett annet hvert år til 30 ganger konsumprisregulert leie, og at festere som ikke ønsker innløsning, skal tilbys videre leie regulert med konsumprisindeks.
Ved en gjennomføring av det refererte punktet i Soria Moria-erklæringen, har fondet beregnet de økonomiske virkningene.
Til grunn for disse beregningene ligger visse forutsetninger, noe som bl.a. innebærer at det vil hefte en grad av usikkerhet ved beregningene. Bl.a. vil reglene om innløsning påvirke innløsningstakten og dermed også de framtidige inntektene fra festeavgiftene.
Med slike forbehold mener fondet at de beregninger som er gjort, gir et reelt bilde av de økonomiske virkningene. Den årlige reduksjonen i festeavgiftene til bolig- og fritidsformål er av fondet beregnet til 25 - 35 mill. kroner.
Det er da lagt til grunn at dagens festeavgift reguleres etter konsumprisindeksen ved første reguleringstidspunkt og at regulering skjer hvert 25. år, som er det vanlige reguleringsintervall i fondets kontrakter. Dersom de samme bestemmelser gjøres gjeldende også for festeavgifter til næringsformål og offentlige formål, vil reduksjonene i fondets festeavgifter reduseres med ytterligere 25 - 35 mill. kroner pr. år.
Disse beregningene er basert bl.a. på en oppregulering over ca. 20 år og med en maksimal oppregulering i forhold til gjeldende tomtefestelov.
I 2005 var fondets inntekter fra festeavgiftene på 42 mill. kroner. Gjennomsnittlig avgift pr. festetomt lå da på i overkant av kr. 2000,-. Etter dagens tomtefestelov og med bakgrunn i reguleringsbestemmelsene i fondets kontrakter (markedsverdiklausul) vil disse inntektene øke kraftig i årene framover, så fremt innløsningstakten ikke endres. Vi kan opplyse at i 2004 ble det innløst 1000 festekontrakter og i 2005 var antallet 505.
I mitt brev 28. februar til komiteen redegjorde jeg for at realisasjonsverdien for fondets festetomter var 1,8 mrd. kroner, basert på tomtefestelovens regler. De økonomiske konsekvenser for fondet ved at innløsninger skjer til 30 ganger konsumprisregulert, er av fondet beregnet å medføre reduserte salgsinntekter (over en viss tid) i størrelsesorden 500-630 mill. kroner for alle tomtene til bolig- og fritidsformål. Dersom innløsningsreglene også gjøres gjeldende for tomter til nærings- og offentlige formål, er salgsinntektene beregnet til å redusere inntektene ytterligere med beløp fra 470 mill. kroner til 570 mill. kroner.
For helhetens skyld, vil jeg peke på at salg av festetomter frigjør kapital som forutsetter plassert i finansmarkedene. Med god forvaltning og god avkastning vil det totale overskuddet fra fondet kunne bli større ved at den kapital som er bundet i festetomter frigjøres til finanskapital. Det er m.a.o. ikke bare størrelsen på innløsningssummer og festeavgifter som avgjør fondets framtidige inntekter knyttet til den delen av kapitalen som i dag er bundet til festetomtene.
Hva er fondets driftsbudsjett for 2006?
Inntektene fra fondets eiendommer er for 2006 budsjettert med 231 mill. kroner, hvorav salg av eiendom utgjør 105 mill. kroner. Driftsresultatet for eiendommene, inklusive eiendomssalg, er budsjettert til 100 mill. kroner. Driftsesultatet, eksklusive salg av eiendom, er budsjettert negativt med 5 mill. kroner.
Netto finansinntekter for fondet, som er renteinntekter av finansplasseringer, aksjeutbytte, gevinst ved salg av verdipapirer, annen finanskostnad m.m., er budsjettert med 70 mill. kroner for 2006.
Årsresultatet for fondet i 2006 er budsjettert til 170 mill. kroner, inklusive salg av eiendommer med 105 mill. kroner som er lovbestemt avsetning til kapitalfondet som bundet egenkapital. I det budsjetterte årsresultatet inngår også andre bundne avsetninger.
I meldingen er det understreket behov for forsøks- og utviklingsarbeid som kan bidra til en mer funksjonsdyktig kirkeforvaltning i de minste kommunene.
Hvilke erfaringer i forhold til innsparing har man gjort på de steder der dette allerede er gjennomført?
Det er Kirkerådet og KA som har rådgivnings- og oppfølgingsansvar overfor de kirkelige forsøks- og utviklingsprosjektene som er igangsatt. Som nevnt i stortingsmeldingen, jf. side 26, er det ikke ennå foretatt noen bred evaluering av forsøks- og utviklingsprosjektene. Det er ellers en mindre andel av disse som i dag retter seg mot kirkeforvaltningen i de minste kommunene, og ingen er avsluttet pr. 1. mars 2006. Kirkerådet og KA har imidlertid opplyst at erfaringene fra utviklingsprosjektene i de minste kommunene så langt tilsier at muligheten for kostnadsbesparelser (i form av økt kostnadseffektivitet eller økt kvalitet til samme kostnad), i første rekke knytter seg til samarbeid og felles oppgaveløsninger mellom flere fellesråd. Ved slike samarbeidsløsninger vil det kunne oppnås kostnadsbesparelser på det administrative området (innen økonomiforvaltningen, IT m.m.). Dessuten vil det ved slike samarbeidsløsninger ligge bedre til rette for å sikre kirkeforvaltningen den nødvendige faglige kompetanse til samme eller lavere kostnad (innen kirkebygg- og kirkegårdsforvaltningen, kirkemusikk m.m.).
I statsrådens svarbrev 28.02.06 vedrørende spørsmål 2 i brev fra komiteen 15.02.06 går det frem at undersøkelsen utført av KA ikke gir noe svar på hvor stor del av den samlede veksten i de kommunale overføringene til kirken som kan henføres til økningen i kommunenes frie inntekter i 2006. Samtidig sies det at det hefter stor usikkerhet ved slike spørreundersøkelser om veksten i de kommunale overføringene til kirken ved inngangen til et budsjettår.
Ifølge KAs undersøkelse (jf. oppslag i Vårt Land) har imidlertid halvparten av de fellesråd som har svart (106 av 210), meddelt at kommunenes bevilgning til kirken ikke er blitt høyere som følge av økningen i kommunenes frie midler. Langt færre (63) har svart at bevilgningen er blitt høyere. Mens en del (41) har svart "vet ikke".
Hva er departementets vurdering av de konkrete tallene? Hvis man eventuelt mener tallene er for usikre, hva bygger man i tilfelle det på?
I den omtalte spørreundersøkelsen var det ca. 50 pst. av fellesrådene som svarte. Ca. 20 pst. av de fellesrådene som inngikk i undersøkelsen, kunne ikke svare på spørsmålet om kirken er tildelt mer i 2006 som følge av at kommunenes frie midler økte i 2006. Ca. en tredjedel svarte positivt, mens ca. halvparten svarte negativt, dvs. at kirken ikke har fått økte overføringer som følge av økningen i kommunenes frie midler.
Det framgår av materialet til undersøkelsen at fellesrådene har ulike referanser eller begrunnelser for sine svar. Noen viser til utsagn fra kommunen, andre til de faktiske endringene i de kommunale bevilgningene fra 2005 til 2006 m.m. Svarene er basert på et ikke ubetydelig innslag av skjønnsmessige vurderinger. Det er da naturlig å være varsom med å trekke sikre konklusjoner ut fra undersøkelsen.
KA gjennomførte ellers en liknende spørreundersøkelse ved inngangen til 2003. På bakgrunn av undersøkelsen den gang anslo KA at veksten i de kommunale overføringene fra 2002 til 2003 ville vært på rundt 2 pst. Da de endelige regnskapstallene forelå for 2003, var den faktiske veksten 3,6 % når det korrigeres for at kommunene i 2003 ble avlastet for utgiftene til prestenes reise- og boligtelefonutgifter, jf. stortingsmeldingen side 13. Det er naturlig at det hefter usikkerhet om slike spørreundersøkelser i starten av et budsjettår, gir et korrekt bilde av veksten og resultatet i de kommunale overføringene til kirken fra det ene året til det neste. Bl.a. vil budsjettendringer (bl.a. justert for lønns- og prisvekst) i løpet av året bidra til dette.
I forbindelse med Stortingets behandling av trosopplæringsreformen, jf. Innst. S. nr. 200 (2002-2003), ble det uttrykt at en så behov for utvikling av faglige sentra rundt i landet knyttet opp mot eksisterende fag-/utdanningsmiljøer ulike steder i landet.
Hva er gjort for å realisere slike faglige sentra, og hvor langt er man eventuelt kommet i arbeidet med dette?
I regi av prosjektledelsen for reformen er det de første to årene gjennomført en rekke kurs og konferanser for nær alle tilsatte i Den norske kirke. En stor del av disse er gjennomført på regionalt nivå i samarbeid med lokale/regionale faginstitusjoner. Overfor prosjektmenighetene er det arrangert regionale erfaringskonferanser, også disse i samarbeid med regionale/lokale faginstitusjoner. I flere bispedømmer er det etablert et nært samarbeid med utdanningsinstitusjoner med sikte på regional kompetanseoppbygging. Eksempler på dette er Vestnorsk kompetansesenter for trosopplæring, som er kommet i stand i samarbeid mellom Norsk Lærerakademi og Bjørgvin bispedømme,og Kirkelig utdanningssenteri nord.
Et nasjonalt kompetansenettverk for trosopplæring er under oppbygging. Nettverket involverer flere faginstitusjoner og fagpersoner, med årlige nettverksmøter og fagkonferanser. Den første fagkonferansen avholdes 22. og 23. mars i år. Innenfor nettverket vil det bli etablert tidsavgrensede nettverksgrupper, sammensatt av fagfolk fra det lokale utviklingsarbeidet og fagfolk fra utdannings/kompetanseinstitusjoner.
Overfor prosjektmenighetene er det igangsatt en mentortjeneste. Mentorene, som følger det enkelte forsøksprosjekt ut fra et faglig-kritisk perspektiv, er rekruttert bl.a. fra regionale utdanningssentra.
I 2005 og 2006 har prosjektledelsen for reformen utlyst midler for nasjonale og regionale utviklingsprosjekter (prosjekter med varierende innhold og innretning som skal virke støttende for de lokale forsøksprosjektene). I søknadsrunden for 2005 ble flere kompetansemiljøer tildelt slike utviklingsmidler. Bl.a. ble Nord-Norges diakonistiftelse tildelt midler for å betjene de nord-norske forsøksmenighetene med kompetanse vedrørende trosopplæring for barn og unge med psykisk utviklingshemming. Tildelingen for 2006 er ikke ferdig.
Evalueringen av trosopplæringsreformen er etter konkurranse tildelt en faggruppe som representerer en bredt sammensatt forskningsgruppe. Denne omfatter samfunnsvitenskapelige, pedagogiske og teologiske fagpersoner og miljøer.
Som det framgår, er lokale og regionale fagmiljøer bredt involvert i reformarbeidet. Prosjektledelsen for reformen har understreket at den vil fortsette å utvikle den nære kontakten med nasjonale og regionale fagmiljøer, ikke minst ved å legge til rette for god flyt av kompetanse i det nasjonale kompetansenettverket og god samhandling mellom lokale prosjekter og fagmiljøer.
Tjenesteordning for prost ble gjort gjeldende fra 1. juli 2004, mens implementeringen av tjenesteordningene for menighetsprest ikke er gjennomført. Det vises i denne forbindelse til at departementet i St.prp. nr. 1 skriver: "Den pågående omstilling er blant de mest betydningsfulle som er gjennomført overfor prestetjenesten i nyere tid." Ved større omorganiseringer i staten blir det alltid stilt omstillingsmidler til disposisjon.
Vil den nevnte omstillingen i praksis kunne gjennomføres uten at det blir stilt tilsvarende omstillingsmidler til disposisjon?
Hvilken plan har departementet for en opptrapping av antallet menighetspreststillinger?
De motiver, mål og forutsetninger som ligger til grunn for omstillingsarbeidet innen prestetjenesten, er omtalt i stortingsmeldingen og jeg viser til omtalen der.
Omstillingsarbeid vil i mange tilfeller kunne ha som forutsetning at den aktuelle virksomheten tilføres økte ressurser. I andre tilfeller kan det være et vilkår at omstillingen gjennomføres innenfor rammen av eksisterende budsjetter. Når det spesielt gjelder prestetjenesten, har det fra tjenestemannsorganisasjonene vært framholdt at de nye tjenesteordningene tilsier at den enkelte prest bør gis høyere lønn, at behovet for nye prestestillinger forsterkes m.m. Biskopene har tilsvarende framholdt at det vil være til gunst for implementeringen av de nye tjenesteordningene at bevilgningene til prestetjenesten økes. Det er et faktum at forventninger om økte ressurser ofte kommer opp i forbindelse med omstillingsarbeidet.
Departementet har lagt til grunn at den nye tjenesteordningen for menighetsprestene skal kunne gjennomføres innenfor de til enhver tid gjeldende budsjettrammer. Denne generelle forutsetningen ble nøye overveiet da tjenesteordningene ble iverksatt fra 1. juli 2004. Jeg vil ikke dermed avvise at det er ønskelig eller at det kan være behov for økte ressurser til prestetjenesten i tilknytning til denne saken. Jeg viser her til mitt brev 28. februar, der jeg i mitt svar under spørsmål 3 framholdt følgende: "Ikke minst i lys av den omstilling og omorganisering av prestetjenesten som nå er iverksatt, vil styrking av prestetjenesten bli vurdert i sammenheng med de årlige budsjettene". Den økte ressurstilførselen til prosteembetene med 10 mill. kroner de senere år, er ellers begrunnet i den omstilling som prestetjenesten nå er inne i.
Når det gjelder spørsmålet om departementet har en plan for opptrapping av antallet menighetspreststillinger, viser jeg til mitt brev 28. februar. Som det der framgår av mitt svar, jf. spørsmål 8, vurderes nye prestestillinger i en budsjettsammenheng, med bakgrunn bl.a. i samlende prioriteringer fra Kirkemøtet/Kirkerådet. Departementet har på denne bakgrunn ikke sett det som hensiktsmessig å utarbeide en konkret plan for nye menighetspreststillinger.