Innledning
Stortingets forretningsorden § 12 annet ledd nr. 10 b forutsetter at regjeringen legger fram en årlig melding om oppfølging av stortingsvedtak som inneholder en anmodning til regjeringen (anmodningsvedtak) og om behandlingen av private forslag som er vedtatt oversendt regjeringen til utredning og uttalelse (utredningsvedtak). Ordningen ble innført for at Stortinget skal kunne føre en bedre kontroll med regjeringens oppfølging av slike vedtak, jf. Innst. S. nr. 168 (1998-1999).
De siste årene har antallet anmodningsvedtak økt sterkt. Går en 20-30 år tilbake i tid, lå antallet på 0-4 i året, og så sent som på slutten av 1980-tallet var det fremdeles beskjedent. På slutten av 1990-tallet endret dette seg og det årlige antallet vedtak etter århundreskiftet har vært meget stort.
I henhold til stortingsmeldingen har utviklingen i antall anmodningsvedtak de siste seks stortingssesjonene vært som følger: 127 vedtak i 1999-2000, 183 vedtak i 2000-2001, 141 vedtak i 2001-2002, 242 vedtak i 2002-2003, 182 vedtak i 2003-2004 og 171 vedtak i stortingssesjonen 2004-2005.
Reduksjonen av anmodningsvedtak i de siste stortingssesjonene er i tråd med Stortingets ønske, jf. Dokument nr. 14 (2002-2003) sidene 90-92 og Innst. S. nr. 142 (2003-2004). Antallet vedtak ligger likevel fremdeles høyt i forhold til nivået på 1990-tallet.
Statsministerens kontor har innhentet uttalelser fra de respektive departementer om oppfølging og behandling av vedtakene fra stortingssesjonen 2004-2005. Svarene er inntatt i stortingsmeldingens kapittel 2.
I Innst. S. nr. 156 (2000-2001) ga kontroll- og konstitusjonskomiteen uttrykk for at dersom det i den første meldingen som fremmes etter at vedtak er gjort, opplyses at regjeringen senere vil følge opp vedtaket, må det i den neste meldingen gis nærmere opplysninger om dette. Slike opplysninger er inntatt i meldingens kapittel 3.
Ved behandlingen av St.meld. nr. 4 (2004-2005) ga kontroll- og konstitusjonskomiteen uttrykk for at det ikke alltid blir gitt tilstrekkelig redegjørelse for regjeringens oppfølging av vedtakene. Saksordfører ga i debatten utrykk for at
"… når Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en bestemt problemstilling i en bestemt sak, bør dette fortrinnsvis skje i en bestemt sak. Men komiteen innser også at det fra tid til annen kan være hensiktsmessig å vurdere de ulike problemstillinger i relasjon til andre problemstillinger, og at det kan være en fordel å bake dette inn i større vurderinger og i andre saker. Det komiteen har understreket, er at hvis det er det mest hensiktsmessig, må Regjeringen synliggjøre i dokumentet at dette er en oppfølging og et svar på de anmodningsvedtak som Stortinget har gjort."
Regjeringen legger vekt på at Stortinget alltid skal få en tydelig tilbakemelding om regjeringens oppfølging av de enkelte anmodningsvedtak. Tilbakemeldingen gis i proposisjoner eller meldinger. Det skal alltid framgå tydelig når et dokument fra regjeringen til Stortinget inneholder en oppfølgning av og et svar på et anmodningsvedtak som Stortinget har gjort. Gis tilbakemeldingen i ordinære stortingsproposisjoner eller meldinger, skal vedtaksnummer, vedtaksdato og teksten i anmodningsvedtaket gjengis før det redegjøres for regjeringens oppfølgning. Det bør også vises til i hvilken sammenheng anmodningsvedtaket er kommet opp med henvisning til hvilke stortingsdokumenter som ligger til grunn for vedtaket.
Mange av anmodningsvedtakene vil det bli gitt tilbakemelding på i de årlige budsjettproposisjonene. Ofte forutsetter anmodningsvedtakene økte bevilgninger for å kunne gjennomføres. I så fall er det naturlig å vurdere gjennomføringen av vedtakene i budsjettet. For å bedre oversikten er det i fagproposisjonene laget en samlet framstilling av slike anmodningsvedtak som departementet gir tilbakemelding på i budsjettproposisjonen.
Dersom regjeringen i budsjettframlegget ikke har funnet rom for å foreslå de nødvendige bevilgninger til tiltaket vil dette klart framgå. Stortinget kan ved budsjettbehandlingen derved ta standpunkt til behovet for, og eventuelt vedta, endringer i budsjettet.
Det er ikke fattet noen utredningsvedtak i stortingssesjonen 2004-2005.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Svein Roald Hansen og Ivar Skulstad, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og lederen Lodve Solholm, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Dagfinn Høybråten, og fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, viser til stortingsmeldingen om regjeringens oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak fattet av Stortinget i stortingssesjonen 2004-2005. Komiteen har merket seg at antallet anmodningsvedtak har gått noe ned de to siste sesjonene. En slik utvikling er i tråd med Stortingets eget ønske som blant annet kom til uttrykk i forbindelse med behandlingen av Dokument nr. 14 (2002-2003) Rapport til Stortinget fra utvalget som har utredet Stortingets kontrollfunksjon. Utvalget ga uttrykk for bekymring for omfanget av anmodningsvedtak og pekte på flere uheldige sider ved for utstrakt bruk av Stortingets instruksjonsmyndighet.
Komiteen viser til Innst. S. nr. 127 (2004-2005) hvor antall anmodningsvedtak i perioden 2003-2004 ble korrigert fra 182 til 180. Denne korreksjonen var korrekt i forhold til fremlagt melding. I ettertid har det kommet frem at ett av vedtakene; vedtak nr. 586 av 30. september 2004, ikke var kommet med i St.meld. nr. 4 (2004-2005). Vedtaket er imidlertid kommentert i St.meld. nr. 4 (2005-2006), men da i kapittel 3 som gjelder oppfølging av anmodningsvedtak fra tidligere sesjoner. Stortinget er ikke særskilt gjort oppmerksom på forholdet. Komiteen konstaterer at det har tatt mer enn ett år å få en foreløpig tilbakemelding på vedtaket. Komiteen forutsetter at regjeringen for fremtiden umiddelbart informerer Stortinget dersom feil skulle oppstå.
Komiteen har merket seg at det heller ikke i siste stortingssesjon ble fattet noen utredningsvedtak.
Etter komiteens oppfatning er ordningen med en egen stortingsmelding om regjeringens oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak en hensiktsmessig arbeidsform på dette området. Komiteen har merket seg at regjeringen legger vekt på at Stortinget alltid skal få en tydelig tilbakemelding om oppfølgingen av de enkelte anmodningsvedtak.
Komiteen vil imidlertid bemerke at det ikke alltid fremgår like tydelig av stortingsmeldingen hvordan oppfølgingen av de enkelte vedtak er gjennomført. Komiteen vil derfor også denne gangen minne om at opplysninger om gjennomføringen av det enkelte vedtak skal fremgå av stortingsmeldingen. Det skal dermed ikke være nødvendig å lete i andre dokumenter, slik tilfellet har vært for enkelte av vedtakene som ble fattet i stortingssesjonen 2004-2005.
Komiteen vil for øvrig uttrykke tilfredshet med at tilbakemeldinger på anmodningsvedtak som behandles i budsjettproposisjonene er samlet, og utkvittert særskilt i de fleste fagproposisjonene. Dette er en klar forbedring i forhold til tidligere, og komiteen vil be om at samtlige departement følger dette opplegget.
Komiteen har også merket seg at Regjeringen har fulgt opp kontroll- og konstitusjonskomiteens anmodning om å ta inn informasjon om status for de vedtak som Regjeringen opplyser at den vil følge opp på et senere tidspunkt, jf. meldingens kapittel 3.
Komiteen viser videre til kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader i Innst. S. nr. 142 (2003-2004) hvor det heter at
"Respekt for Stortingets vedtak er en nødvendig forutsetning for vårt demokratiske systems legitimitet. Dersom et vedtak av en eller annen grunn ikke lar seg realisere, skal Regjeringen uten ugrunnet opphold komme tilbake til Stortinget."
I St.meld. nr. 4 (2005-2006) er det eksempler på at Stortinget relativt lenge etter at vedtak er fattet, og først gjennom behandlingen av St.meld. nr. 4 (2005-2006), blir meddelt at vedtak ikke vil bli gjennomført. Dette er en lite tilfredsstillende måte å utkvittere Stortingets vedtak på og komiteen forutsetter at regjeringen for fremtiden kommer tilbake til Stortinget umiddelbart når det er klart at et vedtak ikke vil bli fulgt opp.
Som et ledd i komiteens behandling av meldingen ble det i møte 8. november 2005 besluttet å be om eventuelle uttalelser fra de ulike fagkomiteene på de anmodningsvedtak som omtalt i meldingen.
Komiteen har merknader til oppfølgingen av i alt 18 anmodningsvedtak. For øvrig viser komiteen til at anmodningsvedtak som anses fulgt opp på en tilfredsstillende måte, ikke blir kommentert i innstillingen.