Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Svein Roald Hansen og Ivar Skulstad, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og lederen Lodve Solholm, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Dagfinn Høybråten, og fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, viser til Riksrevisjonens undersøkelse om realisering av nytteeffekter fra IT-prosjekter i trygdeetaten. Formålet med undersøkelsen har vært å belyse trygdeetatens arbeid med å realisere nytteeffekter fra IT-prosjekter.

Komiteen viser til at de fire prosjektene som ble undersøkt, ble valgt fordi Rikstrygdeverket ved oppstarten hadde forventet store økonomiske nytteeffekter av disse, knyttet til automatisering, forenkling, endring av arbeidsprosesser og ressursdisponeringer i ytre etat. I tillegg var det forventninger om økt kvalitet i form av bedre datafangst, saksbehandling og økonomistyring.

Komiteen mener det er bekymringsfullt at det ikke var utarbeidet gevinstrealiseringsplaner, at ansvaret for å realisere nytteeffektene i betydelig grad er overlatt til ytre etat, og at det for årene 2002-2004 er rapportert på formen "målene er nådd/målene er delvis nådd" og om generell god måloppnåelse, når undersøkelsen viser at det ikke foreligger dokumentasjon som viser på hvilket grunnlag rapporteringen ble gjort.

Komiteen har merket seg at departementet presiserer at etaten framover skal arbeide med konkretisering av gevinstmål, målemetoder, dokumentasjon av faktiske gevinster, klargjøring av hvem som har ansvaret for å ta ut gevinstene, og rapporteringen til departementet.

Komiteen mener det er bekymringsfullt at effektiviseringsgevinstene ikke er realisert i noen av prosjektene og vil understreke Riksrevisjonens framheving av nødvendighetene av at IT-prosjekter har realistiske og oppdaterte mål for å sikre riktig valg av IT-løsning og hensiktsmessig planlegging.

Komiteen viser til at departementet mener Riksrevisjonens undersøkelse for ensidig konsentrerer seg om de økonomiske effektene av IT-prosjektene, og at det også bør vurderes om prosjektene gir kvalitative effekter. Komiteen er enig i at resultatet av IT-prosjektene må vurderes ut fra en helhet, men at en eventuell god oppnåelse av de kvalitative målsettingene ikke endrer det bekymringsfulle i at de til dels betydelige økonomiske gevinstene som ble forespeilet, i stor grad uteble.

Komiteen har merket seg at departementet vil ta hensyn til Riksrevisjonens bemerkninger ved gjennomføringen av fremtidige IT-prosjekter og at det allerede er tatt konkrete initiativ overfor Rikstrygdeverket.

Komiteen vil videre peke på de store utfordringene på IT-området som vil oppstå i forbindelse med innføring og igangsetting av NAV, Ny arbeids- og velferdsforvaltning, der den nye etaten skal videreutvikle IT-systemene fra de to tidligere etatene.

Komiteen viser til St.meld. nr. 14 (2002-2003) der det i pkt. 9.8.6 Særlig om IKT påpekes at store datasystemer innebærer betydelig risiko og at de nye etatene i en overgangsfase vil møte spesielle utfordringer på IKT-siden. Det må, ifølge St.meld. nr. 14 (2002-2003), gjennomføres utredninger for å vurdere hvordan systemene i de to nye etatene bør utvikles videre:

"Det må gjennomføres utredninger for å vurdere hvordan systemene i de to nye etatene bør utvikles videre, hvor det tas høyde for at samme data bør lagres bare ett sted, at webløsninger for borgere og førstelinjen bør prioriteres, og at systemene må omfatte registrering av samtykke der dette er nødvendig. Det bør lages en felles kravspesifikasjon som definerer grensesnittene mellom de to etatenes datasystemer og sosialtjenesten."

Komiteen vil understreke viktigheten av at Riksrevisjonens konklusjoner i Dokument nr. 3:2 (2005-2006) tas til følge og legges til grunn også når det gjelder arbeidet med videreutviklingen som en følge av innføringen av NAV.