1. Sammendrag
- 1.1 Innledning
- 1.2 Programkategori 13.20 Innvandring
- 1.2.1 Kap. 520 Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 3520)
- 1.2.2 Kap. 3520 Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 520)
- 1.2.3 Kap. 521 Bosetting av flyktninger og tiltak for
innvandrere (jf. kap. 3521)
- Post 60 Integreringstilskudd, kan overføres
- Post 61 Norskopplæring for voksne innvandrere
- Post 62 Kommunale innvandrertiltak, kan overføres
- Post 73 Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet, kan overføres
- Post 75 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres
- 1.2.4 Kap. 3521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 521)
- 1.2.5 Kap. 524 Utlendingsnemnda (jf. kap. 3524)
- 1.3 Programkategori 13.40 Samiske formål
- 1.4 Programkategori 13.50 Regional- og distriktspolitikk
- 1.5 Programkategori 13.70 Overføringer gjennom inntektssystemet til kommuner og fylkeskommuner
- 1.6 Programkategori 13.80 Bolig og bomiljø
Kommunal- og regionaldepartementet legger i proposisjonen fram forslag til omprioriteringer og tilleggsbevilgninger i statsbudsjettet for 2005.
Som en følge av at prognosen for antall asylsøkere endres fra 6 000 til 5 600, reduseres bevilgningsbehovet på posten. Det foreslås at bevilgningen på kap. 520 post 22 reduseres med 2,1 mill. kroner.
Som følge av endringen i andel beboere som kommer fra ODA-land og som har vært i mottak mindre enn ett år, foreslås det at bevilgningen på kap. 3520 post 4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter reduseres med 120 mill. kroner i 2005.
Lavere utgifter skyldes i hovedsak at nye prognoser tilsier 200 færre bosatte enn forutsatt i Revidert nasjonalbudsjett 2005, og at det er en mindre forskyvning i fordelingen mellom barn og voksne som det utbetales integreringstilskudd for. Andelen bosatte barn har økt litt, mot en reduksjon i andelen bosatte voksne. Tilskuddssatsen år 1 for barn er 20 000 kroner lavere enn for voksne.
Bevilgningen på post 60 foreslås redusert med 20 mill. kroner.
Lavere utgifter enn forutsatt i Revidert nasjonalbudsjett for 2005 skyldes at kommunene har søkt om refusjon for færre undervisningstimer og deltakertimer i forhold til overgangsordningen enn tidligere anslått. Videre skyldes mindrebehovet at nye prognoser tilsier at det vil bli om lag 1 050 færre personer enn forutsatt i Revidert nasjonalbudsjett for 2005, som vil inngå i den nye ordningen for opplæring i norsk og samfunnskunnskap, og som kommunene vil få tilskudd for. Videre anslås det nå utbetalt år -1 tilskudd for noen færre personer enn tidligere forutsatt.
Bevilgningen på post 61 foreslås redusert med 35 mill. kroner.
På bakgrunn av forsinket framdrift for mange av prosjektene som finansieres av posten, og dermed lavere aktivitet enn det ville ha vært dersom prosjektene hadde startet tidligere, foreslås det at posten får stikkordet "kan overføres" i 2005, slik at midlene også kan benyttes i 2006.
På bakgrunn av forsinket framdrift hos en av fylkeskommunene som fører til at noen av midlene først vil kunne bli utbetalt i 2006, foreslås det at posten får stikkordet "kan overføres" i 2005.
Med utgangspunkt i den totale bevilgningen for 2005 på 22,2 mill. kroner, ligger det nå an til et mindreforbruk på posten. Anslaget er forbundet med noe usikkerhet både pga. volumforutsetninger og usikkerhet i forhold til IOMs (International Organization for Migration) innsendelse av refusjonskrav.
På bakgrunn av dette foreslås det at post 75 reduseres med 8,6 mill. kroner i 2005.
Som følge av forslaget om å redusere bevilgningen knyttet til reiseutgifter for flyktninger, jf. kap. 521 post 75 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, foreslås det at inntektene på kap. 3521 post 3 reduseres med 8,4 mill. kroner.
Bevilgningen på posten er på 6,45 mill. kroner. Forbruk hittil i år og nye beregninger for resten av året viser at antallet saker som går i nemnd øker noe, men at gjennomsnittlig utgift har vært for høyt anslått.
Som følge av dette foreslås det at kap. 524 post 21 reduseres med kroner 810 000.
Et prosjekt om utvikling av informasjonsmateriell om samer i Norge, til bruk i Norge og internasjonalt, er forsinket i forhold til opprinnelige planer. Som følge av dette vil enkelte utbetalinger først bli foretatt i 2006. Det foreslås derfor at posten får stikkordet "kan overføres".
For at tapsfondet for distriktsrettede risikolån skal gjenspeile risikoen i porteføljen, foreslås det å styrke tapsfondet tilknyttet distriktsrettede risikolån med 65 mill. kroner i 2005.
Det er budsjettert med tilbakeføring av tilskudd på 70 mill. kroner. På bakgrunn av faktiske tilbakeføringer foreslås posten økt med 15 mill. kroner til 85 mill. kroner.
Det er budsjettert med tilbakeføring av tapsfond på 20 mill. kroner. På bakgrunn av faktiske tilbakeføringer foreslås posten redusert med 8 mill. kroner til 12 mill. kroner. Det vises for øvrig til omtalen under post 50.
Det vil bli mindre forskyvninger i framdriften av enkelte av forskningsprosjektene som finansieres under denne posten. Det foreslås derfor at posten tilføyes stikkordet "kan overføres".
En vesentlig del av det øremerkede tilskuddet til driften av Conrad Svendsen Senter (kap. 673 post 60) ble innlemmet i rammetilskuddet fra 2003.
Ved en feil ble midlene ikke lagt inn i rammetilskuddet i St.prp. nr. 1 for 2005. Det foreslås nå at midlene bevilges for 2005.
Det foreslås en økning på 236,135 mill. kroner.
Da ordningen med generell momskompensasjon for kommuner og fylkeskommuner ble innført 1. januar 2004, var det under forutsetning av at omleggingen ikke skulle endre de økonomiske rammene verken for kommunesektoren, private kompensasjonsberettigede eller staten, men finansieres av kommunesektoren selv. Tallene fra Skattedirektoratet viste at samlede krav i 2004 stemte overens med beregningsgrunnlaget for uttrekket. Forutsetningen om at reformen ikke skulle være en utgift for kommunesektoren som helhet, må dermed sies å være oppfylt.
Det har i tillegg vært et siktemål at ordningen i minst mulig grad skal gi større omfordeling mellom kommunene. Ved behandlingen av kommuneproposisjonen for 2006 vedtok Stortinget følgende anmodning til regjeringen:
"Stortinget ber Regjeringen ved salderingen av statsbudsjettet for 2005 påse at det skjer en eventuell refordeling av uttrekk og kompensasjon i ordningen med momskompensasjon."
Departementet har gått gjennom tallene for alle kommuner og fylkeskommuner og sett på hvordan ordningen har slått ut for den enkelte kommune og fylkeskommune. Departementet har beregnet hva det kortsiktige uttrekket for den enkelte ville ha vært dersom man hadde basert seg på den informasjonen for 2004 som nå er tilgjengelig. På bakgrunn av dette er overgangsordningen i inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner justert fra og med 2005.
Kommuner og fylkeskommuner som i utgangspunktet fikk et for stort uttrekk, vil i tillegg bli kompensert for de utslagene dette ga i 2004 gjennom en engangsutbetaling. Også når det gjelder kompensasjonen for 2004 er denne begrenset til forhold på driftssiden. Ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2005 ga Stortinget tilslutning til at 100 mill. kroner skulle fordeles som engangskompensasjon til de kommunene og fylkeskommunene hvor dette ga størst utslag i 2004. Basert på ny informasjon foreslås det at engangskompensasjonen økes med ytterligere 366,707 mill. kroner, slik at samlet kompensasjon blir 466,707 mill. kroner. Kompensasjonen fordeles med 363,942 mill. kroner på kommunene og 102,765 mill. kroner på fylkeskommunene.
Det foreslås en tilleggsbevilgning på 300 mill. kroner, som fordeles med 102,765 mill. kroner til fylkeskommunene (jf. kap. 572 post 64) og 197,235 mill. kroner til kommunene. Resterende kompensasjon til kommunene (166,707 mill. kroner) finansieres innenfor rammen av skjønnsbevilgningen.
Dette opplegget innebærer at kommuner og fylkeskommuner som mottok mindre refusjon i 2004 enn det som lå til grunn for den enkeltes uttrekk, i all hovedsak vil få dette kompensert. Kommuner og fylkeskommuner som mottok et større beløp fra ordningen i 2004 enn det som lå til grunn for uttrekket, vil på sin side få beholde det overskytende. Samlet vil dermed kommunesektoren i 2004 ha tjent på innføringen av den generelle momskompensasjonsordningen.
Departementet er kjent med at kommunene i avgiftssone 3 og 4 ikke har fått full bagatellmessig støtte for årene 2004 og 2005. Det foreslås derfor at kommunene kompenseres for manglende bagatellmessig støtte på i alt 38,9 mill. kroner i 2004 og 2005.
Det foreslås en økning på 102,765 mill. kroner knyttet til momskompensasjonsordningen, jf. nærmere omtale under kap. 571 post 64.
Faktisk utbetaling av forskudd på rammetilskudd i 2004 ble 149,542 mill. kroner. Utbetalte forskudd i 2004 skal tilbakeføres til staten i 2005. Det foreslås derfor at post 90 økes med 145,542 mill. kroner til 149,542 mill. kroner.
Grunnen til mindreforbruk er at flere mottakere av bostøtte enn forutsatt har meldt fra om inntektsøkninger over 10 000 kroner, og at noen færre enn opprinnelig anslått søkte om bostøtte.
Bevilgningen foreslås derfor satt ned med 30,5 mill. kroner til 2 063,1 mill. kroner.
En gjennomgang av tidligere gitte tilsagn viser at mange prosjekter vil komme senere til utbetaling enn opprinnelig antatt. På bakgrunn av dette foreslås det å nedjustere bevilgningen med 100 mill. kroner fra 586 mill. kroner til 486 mill. kroner. Dette er en teknisk justering som innebærer at aktivitetsnivået på posten, dvs. summen av nye tilsagn som kan gis, ikke berøres.
Årsaken til mindreforbruk er lavere renteforutsetninger enn det som er lagt til grunn, samt at en del av prosjektene under ordningen kommer til å bli fullført senere enn forutsatt. Bevilgningen foreslås derfor nedjustert med 4,8 mill. kroner til 3 mill. kroner.
En gjennomgang av ferdigstillelser nå og fram til 2007 viser at prosjekter med tilsagn for 50 mill. kroner ikke vil komme til utbetaling på grunn av annullering eller omprosjektering. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 50 mill. kroner fra 1 313,8 mill. kroner til 1 263,8 mill. kroner.
Bevilgningen på posten for 2005 er på 11 650 mill. kroner. Per 30. september 2005 var det utbetalt 7 434 mill. kroner. Dette er lavere enn opprinnelig anslått og kan skyldes økt konkurranse i markedet for boliglån. Videre forventes ingen utbetaling av midler fra lånerammen på 500 mill. kroner øremerket sykehjemsplasser, omsorgsboliger og rehabiliteringsplasser i utlandet. Utbetalinger for startlån er også lavere enn opprinnelig anslått. Dette kan ha sammenheng med at kommunene fortsatt har stor beholdning med startlån.
Bevilgningen foreslås derfor satt ned med 1 150 mill. kroner til 10 500 mill. kroner.