Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Svein Roald Hansen og Tone Merete Sønsterud, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og lederen Lodve Solholm, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Dagfinn Høybråten, og fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, viser til Dokument nr. 3:15 (2004-2005).

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonens undersøkelse av effektiviteten i straffesakskjeden, som er gjennomført på bakgrunn av 311 utvalgte straffesaker hvor det falt dom i 2003, avdekker betydelige mang­ler når det gjelder å overholde tidsfristene som lovgiver har satt til politi- og påtalemyndighet, domstoler og kriminalomsorg. I mange tilfeller overskrides tidsfristene i en og samme sak av flere aktører i straffesakskjeden, og forsinkelsen kan følgelig bli betydelig for dem saken gjelder. Komiteen mener dette er svært uheldig. Komiteen vil like fullt bemerke at rettsstatens krav til rettssikkerhet og forsvarlighet i enkelte tilfeller kan begrunne at fastsatte saksbehandlingsfrister overskrides.

Både Riksrevisjonen og Justisdepartementet stiller spørsmål ved om funnene i undersøkelsen fullt ut er representative for saksbehandlingen i straffesakskjeden, og komiteen har merket seg dette. Til tross for at man i 2003 gjennomførte Politireformen fase I, et nytt saksbehandlingssystem i domstolene, og hadde betydelige driftsproblemer med politiets saksbehandlingssystem, mener komiteen funnene i undersøkelsen er bekymringsfulle. Komiteen ser derfor svært positivt på at departementet har iverksatt flere tiltak for å sikre en mer effektiv saksbehandling i straffesakskjeden.

Etter komiteens mening er det nødvendig at samtlige aktører i straffesakskjeden søker å overholde de lovfestede saksbehandlingsfrister. Det er i den forbindelse positivt at det vil bli utviklet IKT-systemer som gjør at man lettere kan avdekke fristoverskridelser i den enkelte sak og følge dette opp, og at man arbeider med å forbedre styrings- og rapporteringsrutinene. Komiteenber departementet påse at arbeidet med å redusere saksbehandlingstiden i straffesakskjeden følges opp. Etter komiteens mening vil det være behov for å gjennomføre nye undersøkelser i nær fremtid for å vurdere resultatene av tiltakene som er og vil bli iverksatt.

Komiteen tar Dokument nr. 3:15 (2004-2005) til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet tar til etterretning at straffesakskjeden står overfor store utfordringer. Slik disse medlemmer ser det, er funksjonalitet i straffesakskjeden delvis synonymt med rettssikkerhet. Det er således behov for å utbedre de mangler og utfordringer Riksrevisjonens Dokument nr. 3:15 (2004-2005) viser til.

Disse medlemmer vil blant annet vise til at noe av det mest presserende er at store fristoverskridelser kan føre til en svekket tillit hos allmennheten og således stille spørsmål ved om den ønskede preventive effekt i straffesakskjeden oppnås.

Disse medlemmerslutter seg til Riksrevisjonens vurdering av følgende forhold: "Riksrevisjonen vil imidlertid peke på at en hurtig reaksjon på voldshandlinger vil være riktig reaksjon i de fleste straffesaker både for offer, gjerningsperson og samfunnet for øvrig".

Likeledes støtter disse medlemmer vurderingen av at det er grunnlag for å se om helheten i straffesaks­kjeden er ivaretatt og om tilstrekkelige tiltak er innført.

Videre vil disse medlemmer påpeke at det ikke er innført nødvendige systemer for å kunne følge opp Stortingets frister. Disse medlemmermener at slikt ikke er akseptabelt og undergraver Stortingets forventninger.

Disse medlemmer er betenkt over utsagn fra enkelte politidistrikt som hevder at manglende prioriteringer og rutiner medfører at frister ikke overholdes. Dersom dette sees opp mot det faktum at det ikke er mulig å hente ut sentral statistikk for å se om fristene for straffesaker hvor gjerningsmannen er under 18 år overholdes, vil dette bidra til å svekke mulighetene for å redusere kriminaliteten hos unge lovbrytere. Det er for å unngå nettopp dette at Stortinget har satt særlige frister for denne gruppen.

Disse medlemmer tar inn over seg at domstolene påpeker at det er et vanskelig puslespill å finne tidspunkt hvor alle aktører kan stille samtidig. Ett av flere forhold som i denne saken er relevante, er det frie forsvarervalg. Siden dette også kan være med på å utsette/endre avtalt dato for gjennomføring av straffesak, vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gjennomgå ordningen med fritt advokatvalg. Det bes herunder om at man vurderer en ordning hvor den tiltalte må benytte seg av den/de forsvarere som er ledige når rettssaken skal avholdes."

Disse medlemmer er videre bekymret for den lange tiden det tar før den domfelte blir innkalt til soning. Også dette er, slik disse medlemmer ser det, med på å svekke tilliten til rettssystemet, og det vil videre kunne oppfattes som svært negativt av offer for kriminalitet.

Disse medlemmer vil avslutningsvis vise til at straffesakskjeden samlet sett står overfor store utfordringer. Av hensyn til forutsigbarhet og en mer tydelig politikk på området vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme en stortingsmelding om en helhetlig og forbedret straffesakskjede."